Kristin Rajala

24. september 202326. september 2023

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer Vini Veri hjem til deg ;)

Her helt nord i landet ser vi ikke noe til vinmesser og har også et svært, svært begrenset utvalg av vinbarer – for å si det mildt…..

Det kan derfor bli vanskelig å få mengdetrening, noe man trenger uansett hva man vil bli god på. Så vil nok mange si at mengdetrening med å smake vin, neppe kan være det verste man blir utsatt for…. Vi blir riktignok utsatt for «mengdetrening» når vi ser alle bildene på Instagram av alle andre vinkontoer som er på diverse vinmesser, men det blir liksom ikke helt det samme…..

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer vinmessen hjem til deg…. 15 viner fra importør Vini Veri AS skulle smakes, og notater skulle lages.

Det var strenge krav for å få delta fra Polmak Vinklubb, så kun de med WSET eksamen fikk være med – det er nøyaktig to stykker – meg selv og Ragnhild Lautz.

Vi ga «streng» beskjed om at vi kan til å være brutalt ærlige, og med vinene i hus gikk vi i gang.

Det var fem hvitviner, seks rødviner, to musserende og to dessertviner som skulle smakes.

Dette er hvitvinene vi smakte.

Dette er rødvinene vi smakte.

Dette er de to musserende vi smakte.

Dette var de to dessertvinene vi smakte.

For at ikke blogginnlegget skal bli milelangt, så skal jeg skrive litt om de vinene vi så absolutt kan anbefale og hvorfor.

Vigneti Massa Terra Piccolo Derthona 2021

Dette er en hvitvin fra Italia, laget på den for meg ukjente druen Timorasso. Spennende! Vinen har aroma av sitron, gule epler, litt fersken, grønn urt og brøddeig med M+ intensitet. I munnen finner vi sitron, gule epler, honningmelon, litt sitrusskall, gul grapefrukt, litt grønne epler og ananas. M+ intensitet.
Den er tørr, har M+ syre, lengde og kropp og 13% alkohol.
Vinen har veldig god balanse og vil passe godt til stekt kylling, laks, rød fisk generelt og kveite med urter. Et meget godt og allsidig kjøp! I tillegg blir mest sannsynlig du også kjent med en ny drue 🙂

Manincor Réserve della Contessa 2022

Her snakker vi italiensk hvitvin med stor H!
Den har en nydelig aroma av sitron, fersken, eple, krem, litt brent smør, ananas, mango, litt nøtt og urt. Høy intensitet.
Munnen følger nesten, men litt mer utpreget solmoden sitron i munnen. Høy intensitet her også.
Vinen er tørr, meget godt balansert og med lang ettersmak. Den har høy syre og 13% alkohol, begge meget godt integrert.
En svært god vin som har mange lag av frukt med høy konsentrasjon, samtidig som den er kremete og behagelig å drikke. Den passer derfor som aperitiff i tillegg til mat som laks, stekt kylling og skalldyr. Vinen er en blend av 60% Pinot Bianco, 30% Chardonnay og 10% Sauvignon Blanc. Og det er nok en genistrek og blende inn litt Sauvignon Blanc her for å få litt grønn og crispy touch!

Har du ikke prøvd denne vinen, så er det jammen på tide!

Briziarelli Montefalco Rosso 2020

En god italiensk rødvin med aroma av mørke bær, krydder, lakris og med hint av kanel. Smak av mørke bær, blåbær og litt lakris.
Den er tørr med medium syre, høye tanniner og medium lengde. Høy alkohol med 14%, men denne er godt integrert.
Uten mat og drikke duger helten ikke, så etter smakingen hadde vi lammestek som vi testet alle rødvinene mot. Denne var den beste til lammesteken.
Et trygt valg, som nok vil falle i smak hos mange.

Rosa saftig lammestek med ovnsbakte rotgrønnsaker, helstekte poteter, nyrørte tyttebær og en saus med løk, rødvin, sjyen fra steken og en liten dæsj portvin. Nam! Stek steken til den har en kjernetemperatur på 55 grader, og la den hvile på benken innpakket i folie, i litt over 1 time – da blir den saftig!

Manincor Réserve del Conte 2020

Her har vi en god italiensk rødvin med nydelige røde frukter. Aroma av bringebær, jordbær, morell, blåbær med hint av vanilje.
Smak av godt solmodne bringebær og jordbær, blåbær, noen krydder, vanilje, nellik og paprika. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med medium syre, alkohol (13%) og kropp. M+ lengde. Den har veldig god balanse og kompleksitet.
En nydelig rødvin som passer til svin, kylling og kanskje også kokt torsk.

Linaje Garsea Selected Harvest 2021

Her får vi en nydelig spansk rødvin fra Ribera del Duero til en meget bra pris.
Den har aroma av mørke skogsbær, blåbær, vanilje, bjørnebær og pepper. I munnen følger den nesen med ettersmak av vanilje. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med høy syre, M+ tanniner og lengde. Alkoholen er høy med 14%. Både syre, fat og tanniner er godt integrert.
Denne passer nesten til alle typer kjøtt, men kanskje spesielt storfe. Den passet helt greit til lammesteken også, men var kanskje i kraftigste laget.

«Champagne, champagne. I love those little bubbles» – Jeg elsker champagne! Og denne ble en favoritt.

Fam. Delouvin Meunier Perpetuel

Deilig aroma av røde epler, sitron, brioche, Cognac, kalk og litt rips. Høy intensitet.
Smaken følger nesa, men mindre Cognac i smak. M+ intensitet.
M+ syre, medium alkohol med 12%. Lang ettersmak.

Denne champagnen er laget på Solera metoden, der man blander flere årganger. Soleraen ble startet i 1992 og vinen inneholder mer enn 20 årganger. 5 år i kjeller. Dette er en meget god champagne til denne prisen, fordi champagne er blitt dyrt. Det er også veldig artig at denne er laget av 100% Pinot Meunier. De fleste champagner er en blend av Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay, der Meunier ofte spiller siste fiolin. Jeg har smakt noen champagner av Pinot Meunier nå, og jeg må si at jeg liker det godt! Dette blir uten tvil den nye huschampagnen!

Denne vil nok også de som mener champagne er for skarpt, like godt!
Den er såpass kraftig i smak at den nok kan tåle både kokt reinkjøtt, røkt reinkjøtt og selvsagt fårikål! Passer nok også godt til diverse sjømat.
Jeg foreslår at du river i og serverer fårikål med champagne neste søndag 😉

Sist, men ikke minst så skal vi til en dessertvin! Å for en vin!!!

Manincor Le Petit 2019

Bare den gylne fargen gjør meg lykkelig!
Aroma av tørket aprikos, fersken, honning og mango. Smaken følger nesen, men smaker enda mer enn den lukter. Og den lukter mye! Den har en fantastisk kompleksitet og balanse mellom M+ syre, lav alkohol med 8,5% og fruktkonsentrasjon. Det er vel egentlig unødvendig å si det, men lengden er laaaaaang. Dette er en helt fantastisk vin som har likheter med både isvin og Sauternes/Tokaji, og smaker som en blanding. Den er laget av botrytisinfiserte druer (råtne druer på godt norsk 😉 ), noe som tørker druene ut, slik at sukkerinnholdet er høyt og druesaften svært konsentrert.
2019 var et meget godt år for denne vinen, men volumet var lavt, så derav prisen på hele 643,40 for 37,5 cl. Det er dyre dråper, men til en spesiell anledning, så er det så verdt det! En opplevelse!

Den passet utmerket til dessert med multer med krem av fløte og Sæterrømme (selvsagt fra TINE). Kremen er smakt til med limeskall og saft. Den passet også godt til ost!

Samlet sett må vi si at Vini Veri AS har mange gode viner. De har også et bredt utvalg!

Vi må også trekke frem Manincor som imponerer som produsent, og anbefaler vinene deres på det sterkeste. Vingården ligger i Alto Adige/Südtirol på grensen mot Østerrike og har en 400 år lang historie. Biodynamisk vinproduksjon.

Vinmesse hjemme er absolutt å anbefale! Så får du sjansen – grip den! Eneste ulempen er alle glassene som må vaskes etterpå…..

Som vanlig har jeg litt glass å vaske – begynner å bli profesjonell 😉

Etter en fin lørdag med privat vinmesse, så kan man gå ut dagen derpå og ta bilder av fargene høsten gir oss.

Vi har skrevet fullstendige smaksnotater av alle vinene vi smakte. Vil du ha de tilsendt, så send en e-post til kristin_rajala@hotmail.com – deler gjerne!

27. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 5: Kjøreturen hjem

Det har tatt litt tid å skrive denne siste bloggen fra ferieturen vår. Merkelig nok så kan man bli veldig sliten av ferie kombinert med litt lang kjørevei. Ikke veldig lang kjørevei, men litt. Vi er da ikke søringer……

I dag er det også slik at vi må advare om at denne episoden av bloggen har 18 års aldersgrense. Det måtte bare bli slik…. Derfor – er du under 18 år, så slutt å lese umiddelbart!

Fikk klage fra dama mi om at jeg hadde glemt å ta med disse bildene fra Buktafestivalen. Som den HMS-elskede risikodemperen dama mi er, så holdt hun seg alltid i nærheten av enten Røde Kors, godt merkede nødutganger og også politiet – bare sånn i tilfelle hun skulle trenge hjelp eller håndjern… Man vet aldri når man kan få bruk for det 😉

Uansett så begynte vi dagen med frokost. Jeg var litt sen ned til frokost, så dama mi rakk akkurat klage på at hun måtte spise alene igjen. Hun fant et hjerte i kaffekoppen sin, og ble raskt glad igjen. Under frokosten rakk hun også angre på at hun ikke hadde rukket å prøve Husholdningsvodka på Delicatessen på fredagen…. Mest sannsynlig kommer hun til å insistere på en tur tilbake til Tromsø kun for dette…..

Vi tok en taxi til Trine og Jan Ove som hadde passet på bilen min. Taxisjåføren var opprinnelig fra Tana, så det ble en fin taxitur.

Bilen ble pakket. Som vanlig, så reiser vi lett………

Vi sa hadet til Trine og Jan Ove, og kjørte avgårde. Klokkeslettene stemmer virkelig ikke på bildene. Klokka var sånn ca. 1 da vi kjørte.

I løpet av kjøreturen så fant dama mi ut at hun som vanlig skulle holde et par foredrag. Først fikk jeg vite navn på alle stort sett alle fjell vi kjørte forbi… Husker jeg noen? Nei……

Vi kjørte ofte forbi et skilt som så ut som en vaffel. Dama mi måtte bare finne ut hva det betydde og googlet og googlet. Stor ble gleden da hun fant det ut. Ja, ja da lærte vi noe nytt i dag også. Som jeg faktisk husker….

På veien var det også antydning til trafikkork og dama mi skulle ha meg til å kjøre forbi og på rødt lys…….. Det gjorde jeg ikke! Hvor er de risikoaverse tankene når man virkelig trenger dem??

Vi gjorde et stopp i Skibotn, og fikk da et bilde av tomme flasker fra Tor Arne som takket for besøket på fredagen. Det var da et merkelig bilde å sende, og enda til oss….. Vi som ikke rakk smake Husholdningsvodka…. 😉 Men det var hyggelig å være på besøk, så høflig som vi er, så takket vi.

Dama mi sov stort sett hele veien fra Skibotn til Karesuando, så jeg fikk høre på litt countrymusikk og slapp høre på flere foredrag. Ganske så fredelig egentlig.

I Karesuando var vi sultne og fant frem til deres beste restaurant. Maten var god og vi ble mette. Etter Karesuando var det min tur til å sove, mens dama mi hørte på erotiske podcaster……… Mer om det senere…..

Heldigvis fant vi også bygave til felleskjæresten på den fine restauranten…..

Fin innpakning fikk gaven også…..

Vel fremme i Kautokeino, så stoppet vi for å fylle bensin, og jammen kom ikke dama mi ut med en hel dunk med spylevæske til bilen min. Den hadde jo bare vært nesten helt tom hele turen. I følge henne hadde jeg oppført meg så bra at jeg fortjente påfyll av spylevæske. Jeg fant faktisk ut hvordan man åpnet panseret, og var fornøyd med egen innsats. I følge dama mi var det bare flaks. Dama mi prøvde på en pedagogisk måte å forklare meg hvordan jeg skulle fylle spylevæske selv neste gang. Heldigvis husker jeg ikke noen ting av det…..

Er litt usikker på om jeg ble lurt og fikk grønnsåpe istedenfor….

Vi kjørte videre og da kommer vi tilbake til de erotiske novellene. De dama mi hadde hørt på var veldig dårlige, og hun bestemte derfor raskt at her var vårt snitt til å redde verden, så vi skulle skrive bedre selv.

Vi har en stund også vurdert å skrive en kokebok, basert på alle middagene til Tana Event, der vi lager ganske mye god mat basert på lokale råvarer. Kokebok skal vi faktisk skrive, sa jeg til dama mi. Da kom hun med det geniale forslaget om at vi kombinerer kokebok med erotiske noveller…. Fellesnevneren her er krydder….

Så hva mener folket der ute – er kokebok krydret med både erotiske noveller og annet krydder noe vi bør satse på?? Vi skal jo tross alt selge et par millioner bøker….

Vi kjørte videre og etter at dama mi fornøyd hadde landet på erotikk og oppskrifter på annen hver side, så begynte hun å fabulere om alt vi skulle gjøre resten av sommeren.

Det blir oppsummert sånn omtrent dette: Padle ned Iešjohka, dra på hyttetur på hytta til mora hennes i Karasjok, hjelpe tanta med å selge hytta i Karasjok, overnatte på Engholm husky, overnatte i Levajok, dra på ishotellet i Kirkenes, kjøre til Havøysund og sikkert et par tusen ting til jeg har glemt…. Ikke spesielt realistiske planer, men greit å ha dem klare hvis sjansen byr seg….. Inni mellom dette skal vi da også ha tid til å skrive erotisk kokebok….

Sendte melding hjem om at vi nærmet oss, og fikk da snap fra ungen min, dvs. dama mi sin stesønn, holdt på å flytte hjem igjen, etter å ha vært på hotell Besto i fire netter… Servicen var visstnok upåklagelig der denne gangen også… Nussi og Sussi hadde også nytt godt av servicen.

Sånn ca. kl.23 kjørte vi opp bakken til huset mitt. Det er mao. helt slutt på Buktafestivalen, kjøretur, diverse foredrag og planlegging av fremtidige bøker.

Det var godt å komme hjem, selv om jeg måtte fyre i ovnen fordi det var kaldt…… Det var en smule godt å få hvilt hodet også….

Man jammen sliten av å være på ferietur med dama si….. Man bør nok tenke seg om før man går til anskaffelse av en dame, det er nå mitt råd i alle fall…..

Med dette avslutter jeg årets ferieblogg, og mange av dere stiller dere nok en rekke spørsmål…

Blir det ny ferieblogg neste sommer?

Blir det ferie med dama eller ex-dama da? Får kanskje noen andre også være med? Vil de være ex’er eller nåværende?? Er den erotiske kokeboka ferdig til da? Har vi rukket å padle ned Iešjohka?? Enn Havøysund – kom vi oss dit?

Dette og mange andre spørsmål får den som følger med fremover, kanskje eller kanskje ikke svar på. Hvem vet…..

Takk for turen 🙂

23. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 4: Tredje og siste festivaldag

Når jeg skriver dette, så er Buktafestivalen 2023 historie. Det har vært en fin, men slitsom festival. Når jeg skriver dette, så ligger også dama mi og sover, mens jeg må blogge….

Det skal innrømmes at vi begge, og i hvert fall jeg var en smule redusert etter gårsdagen med alle hyggelige hendelser. Det ble derfor en særdeles treg start på dagen for mitt vedkommende.

Bingo frista dama mi mer, enn fest og festival, og jeg må si meg delvis enig. Har bare spilt bingo engang de siste 20 årene, og da var jeg så stresset som jeg aldri har vært før, så tror ikke jeg hadde klart noe bingo i dag heller….

Heldigvis har hotellet en god seng, så den fikk jeg virkelig testet i dag. Dama mi måtte igjen spise frokost alene. I 12 tiden kreket jeg meg i dusjen, og kom meg ut for å kjøpe litt mat. Så var det bare å hive seg i blogginga for andre festivaldag, som dessverre var kraftig forsinket.

Har disse torskene under skjegg eller ikke? En diskusjon jeg og dama mi har hatt…

Fikk også studert utsikten fra hotellrommet.

Igjen gjorde jeg den store ultratabben… Dama mi som enda ikke har fått fratatt kortene sine, dro ut på handletur alene, og kom hjem med sjokolade for over tusen kroner…. Det haster virkelig å iverksette «frivillig» forvaltning.

Etter bloggingen måtte jeg legge meg litt igjen, så dama mi måtte spise middag også alene.

Jeg kom meg endelig opp, og jeg og dama mi inntok en bedre cappuccino på Tøllefsen hjørnet.

Deretter gikk vi en tur på Helmersen og bestilte noen småretter. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å legge vinkarrieren på hylla, og kanskje bli brusekspert istedenfor, men det fristet veldig med et glass champagne på Helmersen. Dama mi var derimot mer på brusekspert kjøret, og bestilte noe brus med bergamott. Dette resulterte i et dertil tilhørende foredrag om bergamottens helsefremmende effekt……

Champagnen var god, det var også kamskjellene og fiskekrokettene.

Dama mi bestilte et ostefat, til bergamottbrusen sin….

Mens vi gikk fra Helmersen til bussen som skulle ta oss til Buktafestivalen, så ble jeg observert vandrende…. Overalt er det øyne som ser deg.

Denne gangen hadde vi tid til å fotografere litt på Bukta. Området er veldig fint, med mange større og mindre detaljer.

Dama mi sjekket selvsagt hvor nærmeste nødutgang var, og kunne fornøyd konstatere at sikkerheten var vektlagt. Hun måtte derfor ta noen bilder for å dokumentere.

I denne båten fikk man kjøpt fiskekaker.

Masse folk og liv i Bukta i år også.

Jammen meg hadde de flere miljøstasjoner også her, noe dama mi også var veldig fornøyd med. Man får kanskje litt sære interesser når man jobber i avfallsbransjen.

Pynt i trærne også.

Vi fikk med oss litt av Shame og deres sceneantrekk.

Dama mi var raskt på pletten da det eventuelt kunne være branntilløp på en av scenene…..

Vi fikk med oss Honningbarna også.

For å finne hverandre, sto vi alltid ved denne gule stripa.

Så var det klart for kveldens headliner Madrugada.

Yrende folkeliv i Bukta under Magrudaga.

Dama mi holdt seg av sikkerhetsmessige hensyn litt i bakgrunnen…..

Tilbake på hotellet spiste dama mi litt av den dyre sjokoladen hun ikke burde ha kjøpt. Jeg ventet på de andre og dro ut på byen med dem.

Thomas og Jonny diskuterer viktige ting på Amtmandens. Selvsagt over noe godt å drikke.

Nydelig sol da jeg endelig gikk tilbake på hotellet.

I morgen har jeg lovt dama mi at jeg faktisk skal dukke opp til frokost. Etter det må vi pakke ned alle de tusen antrekkene vi hadde med oss, de fleste er ubrukte og starte hjemover.

Det kommer til å bli nok en hard dag, men heldigvis har jeg ferie en stund til.

Tromsø er en fin by. Buktafestivalen er en utrolig fin og velorganisert festival, så disse dagene har vært verdt alt slitet…. Det anbefales å ta seg en tur, både for å oppleve festivalliv, men også bylivet i Tromsø.

Det gjenstår med dette kun en blogg igjen. Siden vi har en lang kjøretur foran oss i morgen, så er det mulig at dette blogginnlegget blir noe forsinket det også. Håper jeg kan tilgis for det. Uansett – lettere å tilgivelse enn tillatelse.

Nå er det natt, før frokost med dama mi. Ikke i morgen, men senere i dag…..

22. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 3: Andre festivaldag

Jeg beklager på det sterkeste at bloggen er særdeles sen med rapport fra dag 3 av ferien og andre festivaldag. Det ble så mange bilder som bare måtte med, så hele appen på mobilen gikk amok, og alt var ikke synkronisert på iCloud. I tillegg kom jeg ganske sent på rommet, og var veldig, veldig sliten og trøtt. Selv om man kun er i 40 årene så merker man dette kjøret – ferie tar virkelig på!

Dama mi våknet som vanlig før meg, og siden jeg måtte spise en uromantisk middag alene i går, så hadde jeg ingen dårlig samvittighet når jeg hoppet over frokosten, og lot henne spise alene. Dama mi har rom på en annen side av hotellet enn meg, vi er jo ikke gift, så da kan vi selvsagt ikke dele rom! Under hennes rom er det et diskotek, så skrittelleren på klokka visste 563 skritt da hun våknet…. Er jo ingen sak å trene da.

Når jeg endelig våknet i 12 tiden, så fant jeg ut at det hadde vært hyggelig å ta en kaffe med Robert. Han er en sosialtype, og hadde heldigvis tid, så vi møttes på Stortorget for en kaffe og en veldig hyggelig prat. Det er en av de tingene som er så fint med Tromsø, alltid veldig mange hyggelige folk som enten bor her, eller er her, som man kan møte, og slå av en prat med.

Mens vi satt der å drakk kaffe, så kom det inn en melding fra en ordfører som vil være anonym. Hun ville ha tips til en god vin til en samler. Sånn uten å tenke meg om, måtte jeg bare anbefale en Ch. Musar. Så får håpe den vil falle i smak, det er i hvert fall en av mine absolutt favorittviner!

Vi fikk løst noen verdensproblemer i dag også, og Robert var smart og hadde på mørke solbriller… så smart var ikke jeg, enda det er jeg som er på 3 dagers festival….

Etter den hyggelige kaffepraten, så vandret jeg over til Vervet bydel. Skulle møte dama mi og resten av Buktajentene på Delicatessen for tapas kl.15:30. Det var mao. akkurat tid til et lite glass Burgund på Vinsmak før tapas. Drakk et nydelig glass Pommard 1er Cru, en litt mørkere Burgund enn andre, men veldig god! Vinsmak er en utrolig bra vinbar, men bra utvalg og flinke ansatte. I tillegg har de en veldig fin uteservering. I forfjamselsen så glemte jeg å betale vinglasset mitt, så han som jobbet der måtte løpe etter meg…. ikke helt bra for en økonomisk rådgiver…. Men jeg fikk gjort opp for meg, og skal skjerpe meg kraftig til neste besøk!
Tapasen på Delicatessen var god, og selskapet var selvsagt hyggelig. Jeg drakk et glass Cava og et glass Albarino. Dama mi drakk en del drinker. Vi vet å kose oss på byen.

Tromsø har som sagt mange kjentfolk, så etter tapas gikk turen til Juldagan, der Tor Arne hadde invitert på vin. Sånt kan man jo ikke si nei til.

Ferden gikk helt opp til øverste etasje, nemlig 10.ende. Dama mi som har litt høydeskrekk, nektet først å gå inn i heisen, men fikk hun med meg, og hun turte tom. å gå en tur ut på balkongen for å nyte den fine utsikta. Å det enda hun ikke hadde en 100 meter strømledning seg, som hun mener passer fint å bruke til branntau….

Det var selvbetjening hos Tor Arne, så jeg åpnet en Chenin Blanc dra Sør-Afrika. Veldig god!

Engelsk musserende er jo populært for tiden, så da jeg fant denne Blanc de Noirs flaska på polet på Langnes, så måtte jeg ta den med. Den ble da med til Tor Arne og drukket der.

Det visste seg fort at Tor Arne er en skikkelig nerd på duppeditter. Han har blant annet kamera i kjøleskapet, som han støtt og stadig titter på. I tillegg har han en fancy badevekt, som måler fettprosent og mer til. I tillegg sender den beskjed om vekta til alle som veier seg… Bare en liten advarsel hvis du er på besøk der, og får lyst å veie deg 😉

Mens vi var der, så sendte Odne hilsen fra Bukta.

Tor Arnes venninne, Birgitte, har en hund som heter Håkon. Han skulle egentlig hete Håkan, men det ble Håkon etter protester fra Birgittes mor. Håkon sliter litt med å skille mellom mennesker og koteletter, og tok derfor en bit av fingeren til Birgitte, da hun holdt i en kotelett. Heldigvis er kjæresten til Birgitte operasjonssykepleier, så han lappet henne profesjonelt sammen….. Så møter du Birgitte og Håkon, så er det best å være forsiktig med hvor du setter hendene dine….. Mange sikkerhetshensyn å ta i verden i dag!

Siden det var selvbetjening, tok jeg en titt i vinskapet til Tor Arne. Mener også å huske at vi gjorde en avtale om å møtes i 2035 og 2045, for å drikke noen av flaskene. Best å notere det ned i kalenderen, så det ikke blir glemt!

Girl power. Meg, dama mi og Birgitte uten Håkon.

Meg og Tor Arne og noen tilfeldige linselus i bakgrunnen.

Birgitte og Eirik gjør seg klar i fine ullgensere til å dra til Bukta.

Heldigvis fikk vi påminnelse om at Moillrock spilte snart, så det var på tide å takke for seg, og dra på festivalen, som vi tross alt var her pga. av.

Først var den en heistur ned 10 etasjer.

Dama mi ser noen sikkerhetsgreier på veggene og blir veldig oppspilt…

Ikke bare Vardø som har gatekunst, Tromsø har også litt.

Tone ble god venn med Ubersjåføren vår. Det viser seg faktisk at vi generelt har lett for å få venner….

Vi fikk heldigvis med oss slutten på Moillrock konserten. Flinke gutter fra Honningsvåg.

Deretter ble det litt roligere musikk med Susanne Sundfør. Men bra det også.

Odne kom å hilste på live også 🙂

Deretter var det klart for litt tyngre musikk igjen med Drug Church….

I Tromsø, så lever det rosa flamingo i trærne.

Her ser dere Jonny, Dag, meg og Trine og Stine i bakgrunnen. Dag var litt uheldig og sto tilfeldigvis mellom Jonny og meg og Trine og Stine. Og vipps så måtte han også bli med på bloggen. «Æ sto bare her» sa han, noe som var helt sant. Dag var blitt 50 for noen måneder siden, men fikk dessverre ikke noen spesielt verdifulle tips om livet som 50 åring av han. Kanskje han er uheldig og står på feil plass i dag igjen… Som sagt, så sliter vi ikke veldig med å få nye venner og bekjente.

Avslutningsbandet denne dagen var Rival Sons, noe som var en veldig bra avslutning på en bra festivaldag. Å denne dagen vant jeg. Alle de andre Buktavenninnen dro lenge før meg, men jeg holdt ut til the bitter end.

Dama mi sendte bare disse snappene og borte var hun… Tenk å bare dra fra dama si på den måten….

Jonny og jeg havnet på bussen med Renate og Odne, så vi dro på Amtmandens for en hyggelig prat og et glass vin eller to. Klokka gikk fort og serveringen stengte. Det var en nydelig Tromsønatt, og jeg kom meg på rommet i halv fire tiden og skulle da skrive blogg….. Det gikk ikke så bra. Alt bare hengte seg opp, og kombinasjonen trøtt, sliten, et glass vin eller to innabords sammen med tekniske problemer, ble for mye å hanskes med der og da.

Nå skal vi snart på vorspiel med gryterett og quiz til Stine. Dama mi er dratt en tur til tante Guri. Jeg er sliten, å må se hva jeg klarer, men en tur på Bukta må man jo, siden det tross alt er derfor vi er her.

Når det er sagt, så har ikke dette akkurat vært en særlig romantisk ferie med dama mi. Vi har en tendens til å miste hverandre ganske raskt inne på Buktaområde, og sover til litt ulike tider.. Jaja, vi får vel kvalitetstid i bilen på vei hjem i morgen…. Det blir en hard tur.

Før jeg kommer på hotellrommet i kveld, skal jeg også passe på at iCloud er synkronisert, så jeg får ut bildene på PCen min, og forhindre en ny katastrofe med sen blogg….

Nå må jeg gjøre meg klar til tredje festivaldag!

20. juli 202321. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 2: Første festivaldag

Dag 2 begynte med frokost i en noe overfylt spisesal på Scandic Grand i Tromsø. Vi fikk etter hvert kjempet til oss et bord. Hotellet burde kanskje tatt hintet og endret noe på frokosttidene i feriesesongen…. Det og andre ting skal de forresten få høre.

Dama mi spiste og var fornøyd, og mente det var noen fine lakser på veggene i frokostsalen…..

Som dere ser så har disse laksene litt skjegg…. 😉

I tillegg til at frokostsalen var overfylt, og hadde laks med skjegg på veggene, så driver hotellet med feil info om parkering. Det koster verken kr 190 eller kr 290 å parkere per døgn, men sånn ca. kr 380 eller noe sånt. Når jeg gjorde dem oppmerksom på det, så fikk jeg bare et trekk på skuldrene til svar. Gjorde dem oppmerksom på at de i det minste kunne si beklager…. Dette blir slakt. Scandic Grand taper seg for vært opphold, og er nok ikke lenger yndlingshotellet mitt i Tromsø. Må finne et nytt et! Vi parkerte derfor bilen hos Trine i Rypevegen, og Jan Ove var kjempesnill og kjørte oss tilbake til byen.

Selv om det er sånn ca. 20 år siden sist jeg kjørte i Tromsø, så klarte vi å finne veien til Jekta for å handle litt. Selvinnsikten til dama mi fikk satt seg på prøve….. Da hun mente at det var jeg som kom til å handle mest, og at hun skulle sitte på cafe og vente. Sånn ble det ikke, og hun måtte ty til gelenderet for å klare å bære alt. Selv kjøpte jeg bare litt nervøs fløyel som skal brukes som duker på bursdagen min.

Det var mange ting å se på Jekta for dama mi, her sushi som kjører rundt… Rart hun ikke krevde å få vite hvordan det hele funket, og demonterte hele anlegget. Men hun tenkte nok på det!

Hadde vi hatt med våre barn, dvs. min sønn, dama mi sin stesønn, og dama mi sine barn, dvs. mine stebarn, så hadde vi kunnet plassere dem her for en billig penge 😉 Ingen av dem er kanskje helt i målgruppen aldersmessig, men vi skulle nok fått kranglet dem inn…..

Før vi dro til Jekta, så byttet vi billett til armbånd, sånn at vi faktisk slipper inn på Buktafestivalen, som tross alt var grunnen til at vi dro til Tromsø 😉

Bildet under sier vel sitt. Dama mi er frisk! Og seg selv lik……

Når man har sjansen til å gå innom Nord-Norges eneste spesialpol, så MÅ man bare ta en tur innom svalrommet. Selvsagt hadde jeg et mål med besøket.

Jeg samler nemlig på champagne fra 2008. 2008 er et meget godt år i Champagne, og tilfeldigvis også det året min sønn, dvs. dama mi sin stesønn ble født. Jeg oppdaga at Langnes hadde inne en flaske av denne champagnen fra 2008, og at de hadde akkurat en flaske igjen. Den måtte jeg sikre meg, og heldigvis så lyktes jeg. Gleder meg stort til å engang smake på denne.

Når man skal ha cowboyfest når man fyller 50, så er det selvsagt mange effekter man trenger. Heldigvis kom vi over Partyland på Jekta, og fikk kjøpt det aller nødvendigste!

På Jekta gjorde jeg selvsagt generaltabben og lot dama mi gå alene…. Det er ikke lurt å gjøre med damer, ta mitt råd på det! Første meldingen inneholdt dette bildet, med beskjed om at Balder (dama mi sin gamle, noe overvektige hannkatt) ønsket seg dette huset fra Nussi, Sussi og Pussi…. Pussi det er meg….

Så kom dette bildet……

Etter en hard shoppeøkt, så måtte vi hvile litt på hotellet. Heldigvis er vi alene i bilen, så vi har plass til alt som ble shoppa, og dama mi kjøpte mest!

Etter at vi hadde hvilt, så jeg frem til en romantisk middag for to…. Sånn ble det ikke. Dama mi, brukte 100 år på å finne ut hva hun skulle ha på seg, så jeg måtte bare gå alene og spise noe for ikke å sulte ihjel….. Det er sikkelig slitsomt å ha dame altså!

Etter den uromantiske middagen for en, så bar det rett til fetteren til dama mi, for litt vin på terrassen. Dvs. jeg drakk ikke vinen fordi den var for søt, så jeg drakk to Underberger……

Det ble et hyggelig gjensyn mellom dama mi og hennes hyggelige fetter.

Her får dama mi prøve cowboyhatten hans, som er kjøpt i Las Vegas.

Det visste seg raskt at cowboyhatten ikke var den eneste hatten han hadde…….

Etter prøving av diverse hatter, var vi selvsagt sultne så Seranoskinke, Manchego ost og honning ble servert.

Så bar det endelig på Buktafestivalen, som tross alt var både mål og formål med denne såkalte ferien….

Første band ble «The Good the Bad and the Zugly» etter råd fra tante Guri. Det var rock med skikkelig trøkk. Her står resten av gjengen som består av Trine, Ann-Kristin, Elin, Vigdis og Karina og lytter oppmerksomt. Så hyggelig å treffe dem igjen!

Etter at Troms og Finnmark ble sammenslått har man fått mange nye venner fra Troms. En adoptivdatter også. Her er min adoptivdatter Maren, Gaute (som for øvrig er veldig glad i bjørnekjøtt….), Marta og meg.

Viktig med mor og datter tid <3

Buktafestivalen blir arrangert i nydelige omgivelser <3

Bukta er rock, øl og fesk. Dama mi som droppa den uromantiske middagen med meg, fikk testet mattilbudet og inntok en bedre «Fesk og potedes».

Disse to har jeg kjent i 30 år nå! Trine og Karina. Begge to hater å snakke i telefon, og da blir det ekstra hyggelig når man faktisk treffes <3

Aurora hadde vi hørt om og bestemt at vi måtte vi med oss. Bevares hun har nydelig stemme og er flink, men ble kanskje litt malplassert som avslutning på første dag av en rockefestival…. Hun burde heller ha spilt kl.19. Det ble for rolig etter rocketrøkket.

På veien ut av festivalområdet, så måtte vi hilse på min vinvenn Jonny, som denne gangen hadde servert øl, ikke vin, til fornøyde festivaldeltakere. Han ville egentlig ikke på bloggen, men det er misforstått at dette er frivillig 😉 I morgen er han også vanlig festivaldeltaker, så håper han fortsatt vil snakke til meg da……

Bussen tilbake til byen var gratis. Det var dama mi veldig fornøyd med helt til hun oppdaga at de stoppe ved fylkeshuset og vi måtte gå resten…..

Festivalen ble avsluttet tidlig, så det ble raskt besluttet at vi måtte ta en tur på byen. Vi dro derfor til Balthazar. Jeg drakk vin, dama mi drakk whisky og fetteren hennes kom også å drakk vin.

Jeg begynte med litt lett oransjevin, før jeg tok et glass Syrah fra Sør-Rhône.

Min datter kom også for å få et glass vin og hilse på. Hun fikk smake en nydelig spansk Chardonnay med ferskensmak. Hun fikk også hilse på sin passelig onde stemor, dvs. dama mi. De to fant raskt tonen….. Jeg kan dessverre ikke gjengi alt som ble snakket om…. Bloggen ville blitt gjenstand for sensur da… 😉

Alle lamme alle…. Det er valg snart. Jeg har gjort mitt valg allerede 😉

Kvelden ble, som seg hør og bør, avsluttet med en kebab på byen.

En meget vellykket første dag på Buktafestivalen med tilbehør.

Veldig mange hyggelig folk i Troms, men for å komme hit så krysset vi først grensen fra Norge til Finland i Nuorgam. Fra Finland til Norge i Utsjok. Fra Norge til Finland i Hætta. Fra Finland til Sverige i Karesuando. Fra Sverige i Finland igjen i Karesuando. Fra Finland til Norge i Kilpis, og etter alt dette var vi fremdeles i samme fylke som vi begynte i…… Dette hadde jeg ikke tenkt på, men ble poengtert av en venn av meg på Facebook.

Det er langt dette landet, det meste er nord, og det blir litt for mye og litt for langt i Troms og Finnmark. Men det er likevel lov å være veldig glad i Troms.

Nå er det senga, før nye opplevelser på festivaldag 2.

19. juli 202320. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 1: Kjøreturen

Dagen i går ble brukt til pakking og planlegging av årets ferietur. Dette innebar blant annet at min sønn Heike, dvs. dama mi sin stesønn måtte vaske og støvsuge bilen slik at den var klar til ferie for hans mor og stemor.

Den stakkars ungen skal bo på hotell Besto mens vi er borte, og kommer nok til å lide stor nød….. 😉

Nødvendige ting pakkes til kjøreturen og til vi kommer frem 😉

Dama mi var allerede i Karasjok, da hun hadde hjulpet sin mor, min svigermor med å flytte, så de første to timene av kjøreøkta måtte jeg ta alene. Hadde fått beskjed fra Trine og Karina om at jeg måtte ta med lys rom fra Alko, så det var bare å gjøre et stopp her. Lys rom er fikset til drinker til Buktadamene 🙂

Fremme i Karasjok plukket jeg opp dama mi, og rett drikke for kjøreturen videre ble satt frem….

Neste stopp ble tissepause i Kautokeino, og litt godteri ble også kjøpt. Kautokeino er det eneste polet i Norge som har inne Andre Clouet dreamvintage 2008, men det var dessverre stengt, så ingen champagne på oss…. Det var veldig trist!

Når jeg tar dama mi med på ferie, så drar vi selvsagt innom mange land……

Egentlig skulle dette bare være en transportetappe rett til Tromsø, men vi Googlet at Systembolaget fantes over grensen fra Finland til Sverige, så dama mi lurte meg over til Sverige en tur…. Det er ikke ofte jeg avviker fra oppsatt plan, men en tur til Systembolaget ble rett og slett for fristende, siden polet i Kautokeino er stengt på onsdager….

Skuffelsen da vi kom til Sverige ble derfor enorm da vi ble offer for falsk Google reklame…. Det var kun et sted man kunne bestille fra Systembolaget til. I Norge kan man tross alt bestille fra Vinmonopolet til overalt! Vinmonopolet er bare best! Dama mi sin datter, min stedatter, blir riktignok fornøyd, da hun får snus fra Sverige nå…..

Før vi kunne kjøre fra Sverige, måtte vi stoppe så dama mi kunne lakke neglene. Jeg forsøkte å protestere høylytt, men til ingen nytte. Vet ikke om jeg anbefaler noen å skaffe seg dame….

Dama mi har det med å kjøpe det hun kaller nødvendig utstyr til ferien….. Tidligere har dette bestått av hårbånd og hatter, som får oss til å se mer eller mindre oppegående ut…. Denne gangen var det en hårbøyle av regnbuens farger. Som økonomisk rådgiver la jeg først og fremst merke til prisen. Kr 99,90 per stk. Når man i tillegg legger til grunn innholdet i den gule pakken som kan skimtes i pakken over (Jeg skal ikke røpe hva innholdet faktisk var…), så tok jeg raskt en beslutning om at dama mi måtte inn under ordning med «frivillig» forvaltning, der jeg styrer økonomien hennes… Det blir nok harde tak i morgen, når vi skal på shopping, og jeg prøver å ta fra henne alle debet- og kredittkort….. Men det er tross alt til hennes eget beste. Om en 20-30 år så vil hun nok også innse dette…. 😉

Kilpisjavri ble neste stopp, og her skulle også en romantisk middag inntas. Uten mat og drikke duger nemlig heltene ikke. Maten var god, og vi var klar for neste kjøreetappe.

Jeg blir som sagt 50 år i sommer, og i programmet for festen, så er allsang av Tennessee Whiskey satt opp som programpost, det måtte derfor øves. Det blir garantert en vakker opplevelse!

Lusekjørere er noe sjåføren overhodet ikke liker…. Når man i de finske skoger klarer å lage kø etter seg, så bør førerkortet fratas vedkommende… Man må i hvert fall kjøre fartsgrensen på lange sletter……

Mulig beskjeden hadde spredt seg om at det var en sjåfør som ga beskjed om lusekjøring, for etter at vi hadde stoppet i Nordkjosbotn for å fylle bensin, så fikk vi selskap av politiet et stykke på veien…. Men vi kjørte selvsagt pent og pyntelig og etter fartsgrensene, så politiet sa ganske raskt farvel og lette nok etter andre lusekjørere…. Må være derfor de var ute å kjørte 😉 Evt. så ville de forsikre seg om at vi kom trygt frem til Nordens Paris… Legg merke til den idiotiske flamingoen i baksetet. Nok en grunn at dama mi må på «frivillig» forvaltning…..

I løpet av kjøreturen deltok vi også på møte i valgkamputvalget til Finnmark Ap. Selvsagt bare med lyd og ikke bilde siden vi kjørte. Vi diskuterte både pukkellaks, pridetog og andre ting. Vi er da damer, så man kan da gjøre flere ting samtidig. Vi stoppet selvsagt for å koble logge inn på Teams. Don’t text andre drive! Hyggelig å høre stemmene til de andre, og vi er klar for valgkamp for ferien snart er over!

Jeg startet hjemmefra kl. 10:07, og ca. kl. 21 inntok vi parkeringshuset i Tromsø. Måtte bare sjekke hva parkeringen faktisk kostet. Det var lettere sagt en gjort, men Scandic hadde bedre info enn Tromsø parkering, så de bør virkelig få ordnet nettsidene sine. Easypark også!

For å feire at jeg hadde kjørt hele veien til Tromsø, og at vi faktisk kom frem, så måtte vi ta en tur ut på byen. Første stopp ble Jernbanen….

Skål for ferien…..

Måtte en tur innom vinbar også. Jeg er jo tross alt en slags vinekspert…. Det ble litt uenigheter underveis, da den ene vinbaren ikke hadde bra nok sitteplasser, men jeg krevde å få et ordentlig glass vin etter å ha kjørt hele veien, og i tillegg måtte stoppe for neglelakking. Stor ble derfor skuffelsen over at Emmas bar kun hadde en champagne på glass. Det holder bare ikke! Ble derfor heller et glass musserende fra Sør-Afrika. Bra kvalitet på den, men et særlig spennende valg var det ikke. De burde få gjennomgått vinkartet sitt på glass er min dom, og drar nok ikke dit igjen i helgen…. Man må være litt streng inni mellom 😉

Fin dekor på veggene hadde de riktignok, men det er kanskje ikke det viktigste på en vinbar….

Dama mi drakk japansk whisky på vinbaren, kanskje likegodt…

Veien gikk derfor tilbake på Jernbanen for å treffe en venn, og stille hverandre quizspørsmål og lese kunnskapsord.

Kvelden ble selvsagt avsluttet på anstendig vis, og jeg inntok en bedre kveldsmat i senga.

Etter å ha inntatt den bedre kveldsmaten kom jeg til å tenke på at jeg faktisk ikke hadde fått noe HMS foredrag på bilturen…. Kun masse greier om at den og den bilen tilhørte det og det transportselskapet, noe som for meg var fullstendig uinteressant. Begynte derfor å lure på om dama mi var helt frisk… Helt til denne snappen kom…….. Hun ligger vel nå og sover søtt innviklet i branntau…. 😉

I morgen skal vi først innta en bedre frokost på Scandic Grand, deretter skal vi på Nerstranda og bytte Buktapass til armbånd, før det blir en helt nødvendig shoppingstur til Jekta. Vi må selvsagt benytte sjansen til litt shopping i storbyen. Mulig vi kanskje ikke helt rekker starten på Buktafestivalen, men vi har bestemt at vi i hvert fall skal få med oss slutten på åpningsdagen med Aurora. De andre bandene har vi vel egentlig ikke hørt om, skal vi være helt ærlige…. Mulig det også blir en liten tur på pub i morra, men vi garanterer også innhold fra Bukta 😉 De dypeste musikkanalysene blir imidlertid ikke å finnes på denne bloggen 😉

Jeg har da i dag kjørt ca. 704 km, og uten lusekjørere så hadde det ikke vært et problem og kjørt 704 til 😉

Godnatt 🙂

18. juli 202318. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Prolog

Den observante leser husker kanskje at tittelen på fjorårets ferieblogg, hadde ex-dame i tittelen….

Jeg har nemlig bestemt at vi har begynt i lag igjen.

Jeg trengte nemlig å få ryddet og vasket en garasje på sånn ca. 200 kvm, siden storgarasjen skal være festlokale for 50 årsfeiringen min. Bilen min trenger også å få påfylt spylervæske. I tillegg har jeg enda ikke fått hengt opp alle lampene jeg kjøpte for nesten kr 10.000. Så da trengte jeg rett og slett en praktisk anlagt dame. Man er jo praktisk anlagt i å tenke sånn, om ikke praktisk anlagt på andre måter….

I år har vi også latt barn, stebarn, svigerbarn, stesvigerbarn, ekser, felleskjærester, han som ikke er typen min, hundebarnebarn, stehundebarnebarn, katter, stekatter og vinklubben bli igjen hjemme.

Vi trenger rett og slett til kvalitetstid alene sammen. For å få skikkelig kvalitetstid sammen, bare vi to, så har vi også bestemt oss for å kjøre bil sammen til Tromsø…….

Etter rydding i garasjen så er det et nytt HMS-emne som har opptatt dama mi veldig… Nemlig farene ved museskit, andre mer eller mindre lugubre basselusker og rust. Siden vi hadde det veldig travelt de dagene vi ryddet garasjen, så fikk hun nemlig ikke foredratt nok om dette, selv om hun prøvde… Jeg regner derfor med at hun har mye oppsamlet HMS-stoff til den sånn 10-12 timer lange kjøreturen… Hver vei…..

Bortsett fra under garasjeryddingen, så har vi faktisk nesten ikke sett hverandre siden dama mi var veskebærer da jeg holdt 1.mai tale i Vardø. Byen vi ferierte i i 2021. En fin og minneverdig ferie.

Alle 1.mai talere må selvsagt ha en veskebærer…..

Turen starter onsdag morgen, dvs. 19.juli 2023, og pakking er selvsagt under planlegging.

Foreløpig har dama mi sagt at hun skal ta med følgende: Paraply, brannslukker, røyk- og gassvarsler, branntau og champagne.

Jeg svarte at av dette, så er kun champagne nødvendig, men at de nok har en del av den sorten i Tromsø også 😉

Stakkars hotellet i Tromsø hvis de prøver å plassere henne litt høyere opp i etasjene…… Da krever hun nok å få utlevert eget brann- og redningshelikopter også….. 😉

I år er det altså bilferie, byliv i Tromsø, musikk og folkeliv på Buktafestivalen som er mål og formål med årets ferie, og dertil tilhørende ferieblogg. Vi tror ikke vi blir å skuffe dere lesere i år heller….

Med unntak av alle HMS-foredragene, så skal nok bilturen gå bra. Bylivet i Tromsø med litt shopping, restauranter og barer skal nok også gå veldig bra, da vi er drevet på slikt. Verre er det kanskje med musikkinteressen og kunnskapen, men vi vet da hvem noen av årets artister er. Uheldigvis skal verken Kari Bremnes eller Bruce Springsteen spille på Bukta i år, da både dama mi og jeg foretrekker slik musikk…. Mulig jeg husker litt feil når det gjelder musikksmaken til dama mi, men man kan jo ikke få med seg alt heller….

Jeg har riktignok vært på Buktafestivalen en del ganger før, men husker mest solfylte kvelder på harde steiner ved sjøen og hyggelige folk, enn musikken…. For dama mi, blir dette første gang på Buktafestivalen. Tror ikke hun har vært i Bukta i andre ærende heller.

Uansett, så skal vi møte og være sammen med en gjeng med garvede Buktadeltakere, som det blir veldig hyggelig å treffe igjen. Hvis ikke de vil være anonyme, så vil dere nok treffe dem i kommende blogginnlegg.

Fra onsdag stater altså årets ferieblogg – det er bare å forberede seg. Finn frem popkorn og følg med! Om ikke bloggen kommer hver kveld før midnatt, så kommer den etter midnatt eller neste morgen.

Her er et lite tilbakeblikk fra sommerferien til Oulu i fjor, da vi prøvde elsparkesykler. Dattera til dama mi, dvs. min stedatter, og han som ikke er typen min, får ikke være med i år. De er nok veldig lei seg for det… 😉

Ønsk oss lykke til og god tur på årets ferietur og ferieblogging😉

16. juli 202316. juli 2023

Vinlandet Nord-Makedonia – en reise i et nytt-gammelt vinland

Vi nyter solnedgangen over vinmarkene til Popova Kula på 400 moh. Foto: Lene Wikander – Zanzibility.

Siden vin er min hoved-hobby for tiden, så måtte selvsagt ferien ha et vintema. Turen gikk dermed til Nord-Makedonia. Kanskje ikke akkurat et land folk flest tenker på når de skal på vinferie, men jeg hadde ikke lyst å tenke som folk flest i år. Det bruker ofte lønne seg 😉

Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima. Det er varmt og tørt om sommeren, mens høst og vinter er moderat kald med mye snø. Det kan også være stor forskjell i temperatur på dagen og natta i vekstsesongen. Høyden er også med på å bevare syrenivået i druene.

For de som ikke er så kjent med klimabegrepene innen vin, så skal jeg liste opp en del kjennetegn på klimatypene:

Først – kontinentalitet er forskjellen mellom de kaldeste og varmeste månedene.

Middelhavsklima: Lav kontinentalitet, sommermånedene er varme og tørre, nye varme og sol, lite regn som gir druer uten diverse muggsykdommer, tørke kan være et problem.

Kontinentalt klima: Høy kontinentalitet, korte, varme, ganske tørre somre, raskt temperaturfall om høsten, det er risiko for vårfrost og det kan også være lave temperaturer gjennom vekstsesongen.

Da har vi disse begrepene på plass, og i Nord-Makedonia kan du ha litt av begge deler. Det avhenger av landskapets geografi, og høyde kan selvsagt spille en stor rolle.

Lørdag 24.juni var det en haggelskur som varte 45 min. Mye vinmark ble ødelagt der dette traff. Trist!
Slike ting kan skje i et kontinentalt klima. Bildet fikk jeg av vår lokale guide.

Historie er ikke mitt sterkeste fag, men mens Nord-Makedonia har vært underlagt andre land, og i Jugoslaviatiden, så var de også underlagt kommunismen og statlige eierskap av eiendom. Dette påvirket selvsagt også vinproduksjonen.

Tidligere diktator Tito fra Jugoslavia tiden. Denne statuen var på hotellet vårt i Skopje

Tikves Winery, som er det største i Nord-Makedonia ble etablert allerede i 1885. I deres historie, så står det at i perioden 1946-1948 så laget staten en lov om nasjonalisering av privat eiendom. For å øke produksjonen av druer, vin og brandy, etablerte staten et selskap som involverte alle nasjonaliserte eiendommer, vingårder og vinkjellere fra kjente familier. Dette statseide selskapet het Tikvesh. Det var først i 2003 at en investeringsgruppe som het «M6», kjøpte vineriet og moderniserte det. Kilde: https://tikves.com.mk/en/mission/#History

Nord-Makedonia fikk sin løsrivelse og selvstendighet i 1991. Det store statlige vinselskapet Tikvesh og nasjonaliseringen av privat eiendom, er nok en årsak til at få vinprodusenter fikk bygget seg opp, og mitt inntrykk er nå at landet har mange unge og ganske nylig etablerte vingårder.

Koronapandemien kan derfor ha rammet vinlandet Nord-Makedonia ekstra hardt. Det siste man trenger når man holder på å utvikle og bygge opp en virksomhet, er nedstenging og fullstendig stopp i turismen og dermed vinsalg. Dette innslaget på Dagsrevyen i september 2020 illustrerer situasjonen svært godt: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202009/NNFA03090620/avspiller

Det finnes ikke veldig mye på det store internettet om Nord-Makedonia som vinland, men så vidt jeg har forstått så er landet delt inn i tre vinregioner – kilde: https://no.frwiki.wiki/wiki/Viticulture_en_Mac%C3%A9doine_du_Nord

1. Vardardalen

Dette er den største vinregionen. Den har selvsagt sitt navn etter elva Vardar som er 388 km lang, og er den lengste elva i Nord-Makedonia og en stor elv i Hellas. Enkelt kan man si at elva går fra Skopje og sørøst over Nord-Makedonia, før den går inn i Hellas. Dvs. midt gjennom landet, litt på skrått. Vardardalen ligger fra 50 til 600 moh. og ligger i en overgangssone mellom middelhavs- og kontinentalt klima. I denne vinregionen produseres det meste av vinen i Nord-Makedonia, opp mot 85%.

Det er i denne vinregionen at Tikves winery ligger. Herfra finner du også viner på Vinmonopolet vårt.

Ganske langt sør i landet, i denne vinregionen, ligger vingården Popova Kula som ligger i Demir Kapija, som tilhører den større regionen Vardar. Vi bodde på denne vingården i to netter.

De dyrker de blå druene rett utenfor huset på vingården, mens de grønne druene dyrkes høyere oppe i fjellene på ca. 400 moh. Jordsmonnet for både de blå- og grønne druene er kalkholdig (lime soil).

Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Demir_Kapija

Hvis du skal til Nord-Makedonia, så anbefales et besøk på Popova Kula vingård. Å bestille traktortur til vinmarkene for å se solnedgangen er da et must, men også en skikkelig vinsmaking i restauranten på vingården. Her må du bare ta med deg en flaske av deres Temjanikavin, og drikke den i vinåkeren druen ble dyrket i, mens du nyter den vakre utsikten og solnedgangen. En uforglemmelig opplevelse!

I Norge er vi vant til at viner på muskatdruer er søte, men i Nord-Makedonia er det vanlig å lage tørre hvitviner på muskatdruen. En av disse druene er Temjanika. Temjanika er en veldig floral, fruktig og frisk drue, der nok aroma og smak av hylleblomst dominerer. Vinene har kun primære aromaer, så de passer godt til sommervarmen.

Kongen av druer i Nord-Makedonia er den blå druen Vranec. Vranec betyr vill hest, så det sier noe om hvor kraftig druen kan være. Druen kommer fra Montenegro, men er også veldig utbredt i Nord-Makedonia. Druen har smak og aroma av mørke bær, og er som oftest lagret på eik. Rødvinen Vranec Barrique fra Popova Kula er lagret på fire typer eik, fransk, amerikansk, hungarsk og makedonsk. Vinen fra de ulike eiketønnene blandes etterpå. Resultatet er en kraftig rødvin med mørke bær, krydder, vanilje, litt røk og eiken er svært godt integrert.

Vi fikk også smake en halvsøt dessertvin og en rosévin av denne druen. Veldig interessant.

Veldig artig når vingårdene tar vare på de gamle regionale druesortene – det liker vi!

Flere bilder fra Popova Kula

Lazar Winery tilhører samme vinregion og regionen Vardar, men ligger rett utenfor byen Stobi, litt lengre nord-vest for Popova Kula. Vi var på dagstur til denne vingården og spiste lunsj her.

Lazar Winery ble etablert i begynnelsen av 2000-tallet. Lazar Winery finner du i nærheten av byen Stobi, ca. 80 km fra hovedstaden Skopje.

De produserer blant annet musserende viner laget på Charmatmetoden (Proseccometoden), med bruk av internasjonale druesorter som Chardonnay og Pinot Noir.

Vi fikk omvisning i vineriet, og deretter servert viner og en nydelig lunsj i restauranten tilknyttet vingården.

Vi fikk servert to musserende laget på hhv. Chardonnay og Pinot Noir. Dette var veldig fruktige, florale og lettdrikkelige musserende viner. Disse slo godt an blant turfølget mitt, og mange kjøpte med seg disse hjem. Jeg tipper disse ville blitt en suksess for store deler av det norske vinmarkedet.

Vi fikk også smake to hvitviner på hhv. Chardonnay og Sauvignon Blanc, samt en rødvin som var en blend av Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Det var interessant å smake disse internasjonale druene laget i Makedonia. Hovedsakelig vil jeg si at disse internasjonale druene er mer florale enn det jeg har smakt før fra andre steder i verden.

Mest interessant var det å smake Sauvignon Blanc (SB). Jeg vil si at SB fra Nord-Makedonia er en blanding av SB fra Frankrike og New Zealand, med litt mer likhet med New Zealand. De har en grønn touch, men fullstendig fravær av solbærblad. I hvert fall de jeg smakte. Man har også en klar smak av tropiske frukter. Hadde vært artig å se hvordan SB fra Nord-Makedonia ville slått an i det norske markedet.

Til slutt fikk jeg smake en oransjevin laget på den regionale druen Smederveka. Denne ble med meg hjem! Klar smak av appelsin og appelsinskall – nam! Gleder meg til å nyte denne hjemme.

Vi fikk også servert musserende fra Lazar på båttur på Ohrid innsjøen.

2. Pelagonia-Polog

Denne vinregionen er oppkalt etter to store sletter, og ligger sør og sørvest, dvs. til venstre for vinregionen Vardardalen. Vindruene vokser på platåer og små fjell 600 til 680 moh. Her produseres ca. 11% av makedonsk vin.

I denne vinregionen lå Monastery Winery, nærmere bestemt Ohrid regionen.

Kilde: https://no.frwiki.wiki/wiki/Ohrid

De neste dagene skulle tilbringes ved den nydelige innsjøen Ohrid. Rett utenfor Ohrid skulle vi ha vinsmaking og lunsj på Monastery Winery.

Dette er en liten vingård som ble etablert så sent som i 2019, som produserer ca. 10.000 flasker per år.

Vi fikk først omvisning i den lille vinkjelleren. Her legger man stor vekt på bærekraft, så i vineriet var det kanaler i gulvet. Når de trenger kjøle ned inne i vineriet, så går det kaldt vann gjennom kanalene, og hele rommet kjøles ned. Varmt vann ble brukt hvis man måtte øke temperaturen. Smart og bærekraftig.

Etter omvisningen var det klart for lunsj med vinsmaking og levende musikk.

Først fikk vi servert Rakia, som er en druebrennevin og nasjonaldrikken i Nord-Makedonia. Jeg er ingen ekspert på sprit, men dette minte meg om Cognac.

Den første vinen var en blend Ohrid White Cuvee, som var en blend.

Den andre vinen var en tørr Muscat Blanc. Vinen var floral, frisk og god.

Deretter fikk vi smake på Wild Rose, en rosévin laget på blåe Muscat druer. Frisk og fruktig rosévin.

Til hovedretten fikk vi smake King David som er en kraftig rødvin laget på den regionale druen Vranec. Her var det mye mørk frukt, og klar smak av eik. Denne var god, men burde helt klart vært lagret lenger.

Den siste vinen var en blend av Vranec, Cabernet Sauvignon og Merlot. Denne var virkelig mørk, fruktig og god, og eiken var bedre integrert enn den forrige. Denne vinen falt i smak.

Til slutt fikk vi smake en dessertlikør laget på aronia.

Etter maten ble det lokal dans. En skikkelig lang og vellykket lunsj.

Ved omvisningen så jeg noe oransjevin. Denne hadde de ikke rukket ha etikk på enda, men jeg måtte selvsagt kjøpe en flaske og smake. En mild oransjevin med 3 uker skallkontakt, laget på druen Sémillon. Denne var veldig god!

Veldig artig å besøke slike mindre vingårder, så en tur til Monastery anbefales.

3. Ptchinya-Osogovo

Denne vinregionen er den minste og er oppkalt etter elven Pchinya og Osogovo-massivet. Regionen ligger nord- og østover fra Skopje, mot grensen til Bulgaria. Dvs. til høyre for vinregionen Vardardalen. Denne regionen er den tørreste og mest fjellrike, og vinplantene vokser på mellom 440 til 850 moh. Klima er naturlig nok kaldere, og her produseres kun 4% av makedonsk vin. For det meste regionale røde varianter, men også noen internasjonale varianter og hvitvin. Vi besøkte ingen vingårder, eller drakk viner fra denne regionen – dessverre.

Nord-Makedonia er et spennende land, og jeg håper de vil lykkes videre og vokse som vinnasjon. For å lykkes med det, og for å skille seg ut, så tror jeg det kan være lurt å satse på regionale druesorter, gjerne med noen innslag av internasjonale druesorter, men det er nok smart å satse på sitt eget særpreg. I hvert fall var det druene Vranec og Temjanika som sitter sterkest igjen i mitt minne. I tillegg til vinen, så huskes maten! Utrolig god mat, og mye av den. Kanskje en smule for mye. De er ikke gjerrige med porsjonene. Prisnivået er også svært budsjettvennlig. Vinene var billigst på vingårdene, men unngår du de største turistfellene, så vil jeg si at en flaske vin på restaurant koster ca. kr 2-300. Dvs. det samme som vi kan betale for en normal flaske på Vinmonopolet. Maten kostet ofte det samme, eller mindre. Spørs hvor mange retter du har. Det er vanlig med mange ulike forretter, og jeg syntes disse forrettene, som gjerne er grønnsaker, ost og spekemat, også ofte var det beste. Del med en venn eller to, så får du smake på flere.

Selskapet jeg reiste på tur med var Zanzibility, som er et lite reiseselskap som arrangerer turer for damer. De har spesialisert seg på turer til Zanzibar, men arrangerer også turer til Nord-Makedonia. Merete og Lene som driver Zanzibility er også med på reisen, i tillegg til en lokal guide. De var alle tre et meget hyggelig bekjentskap og selskap.

Vi var som sagt først to netter på vingården Popova Kula, og hadde utflukter derfra. Deretter var vi fire dager i byen Ohrid. Ohrid er på UNESCOs verdensarvliste, både byen og innsjøen med samme navn. Innsjøen Ohrid deler Nord-Makedonia med Albania.

Turen vår ble avsluttet med en natt i hovedstaden Skopje, der vi fikk et uforglemmelig måltid på byens beste restaurant Skopski Merak. Restauranten hadde selvsagt et bra vinkart!

Ellers var besøket i hovedstaden det jeg vil karakterisere som merkelig…. I 2014 bestemte den daværende regjeringen at de ville gi byen et mer klassisk utsende. Mange, mange penger ble brukt til å forskjønne fasader og til å bygge statuer. Det er helt sikkert noe annet pengene heller burde vært brukt til. Man føler seg rett og slett litt lurt når man får høre at statuen som ser gammel ut er bygget etter 2014…. Det virker som at regjeringen trodde at det var lurt å likne på mange andre byer. De har derfor noe ala Triumfbuen, og på taket av hotellet vårt var det statue av Frihetsgudinnen. På nabohotellet kunne vi se Eiffeltårnet….. Tja, hva skal man si.

En autentisk ting i Skopje er rådhuset. Skopje ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1963, og denne klokka stoppet når skjelvet kom og har aldri vært startet siden.

Jeg håper, og tror at vinbøndene i Nord-Makedonia er smartere enn den forrige regjeringen, og tør satse på sitt særpreg. Virkelig utvikle sine regionale druer og stole på egne valg innen vinmaking.

Jeg håper vi snart ser mer Nord-Makedonsk vin på det norske markedet. Hvis så skjer, ta vinen vel imot!

2. mai 202331. juli 2023

Test av Il Mimo 2022 versus Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2022

Begge rosévinene kommer fra Piemonte I Italia, og er laget kun av druen Nebbiolo. Denne druen kjenner mange fra rødvinen Barolo, men druen egner seg også veldig godt til produksjon av rosévin.

Min mor ble innkalt for å skjenke, så jeg ikke visste hvilken som var hva. Det ene glasset hadde et rødt strikk, og min mor satt strikk på flaska som var helt i glasset og gjemte unna flaskene. Mer komplisert enn dette trenger ikke merkingen være.

Vin uten strikk

Aroma: Overmodne jordbær, litt bringebær, rips, litt fersken, en anelse akasie, grapefrukt, noe gress

Medium intensitet

Smak: Jordbær – litt friskere enn i aromaen, fersken, sitron, grapefrukt, litt rips og bringebær.

Litt svakere smak enn aromabilde, men annerledes. Ble først oppmerksom på at det er sitrus i vinen på smak.

Medium intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med (Good)
2. Kompleksitet: Med (Good)
3. Balanse: Good
4. Lengde: Med
—————————————–
Konklusjon: Good
Har litt lavere fruktkonsentrasjon enn foregående år.
Fortsatt en god rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 212

Alkohol: 13%

Jeg gir denne vinen 87 poeng

Hvilken vin jeg gjettet at det var: Il Mimo

Rett svar: Il Mimo – hurra jeg gjettet rett.

Mer struktur ved at man en opplever tanninger bedre i Il Mimo. Syren er veldig bra. Burde hatt høyere fruktkonsentrasjon. Fruktkonsentrasjon av overmodne jordbær og manglende frisk frukt trekker ned denne årgangen. Veldig god fruktkonsentrasjon av frisk frukt er årsaken til at jeg hvert år gleder meg til årets utgave av Il Mimo, når den ikke leverer på dette, så svarer ikke vinen til forventningene.

Det er selvsagt ikke mye tanniner i en slik rosevin, men de er merkbare. Tror det er derfor jeg liker rosevin laget av Nebbiolodruen så godt.

De to foregående årgangene til Il Mimo hadde høyere fruktkonsentrasjon og var bedre enn 2022. Alkoholen bør ned og frukten må opp, evt. så kan mer frukt også maskere alkoholen. 13% kan bli i overkant for en rosévin.

Vin med strikk

Aroma: Frisk smak av røde bær – Jordbær, bringebær, rips, en anelse kirsebær, anelse akasie, grapefrukt, noe gress.

Medium + intensitet, men svak M+

Smak: Bringebær, jordbær, fersken, klar sitrus med sitron og grapefrukt, anelse honning,

Medium + intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med +
2. Kompleksitet: Med + (VG)
3. Balanse: VG
4. Lengde: Med +
—————————————–
Konklusjon: Very good
Har veldig god fruktkonsentrasjon, men den er en anelse lavere enn tidligere 2020 og 2021.

En meget god, frisk og tiltalende rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 179,90

Alkohol: 12%

Jeg gir denne vinen 89 poeng

Hvilken vin tror jeg det er: Ioppa – Når den ene var Il Mimo så måtte denne være Ioppa 😊 Men den var gjenkjennelig sammenliknet med de to foregående årgangene.

Ioppa holder stand mellom årgangene, og den har bare bittelitt mindre frukt enn de to foregående årene, men den kunne hatt litt mer struktur med litt mer merkbare tanniner. Syren er veldig bra. Bra at produsenten har klart å holde alkoholen på 12%. Ioppa er rett og slett en mer behagelig drikkeopplevelse denne årgangen, og den svarer til forventningene – i hvert fall mine.

Roseviner laget av Nebbiolodruen er godt, og fremdeles min favorittrose!

Se også tidligere blogginnlegg der jeg og to andre fra Polmak Vinklubb, sammenlikner fire ulike Nebbiolo roséviner fra Piemonte. Kan røpe at Ioppa kom best ut i den blindtesten også 😊

Viktig å smake blindt så man ikke blir blendet av produsent og vinryktebørsen 😊

Jeg prøvde også begge vinene til pasta med fløte og røkt reinkjøtt. Hadde selvsagt en mistanke om at det mektige kjøttet kunne bli for mye for disse vinene, og det ble det også. Med kylling i denne retten, så hadde matchen blitt perfekt. Uansett, det var faktisk ingen krise pairing. Pga. Litt tydeligere tanniner, så kom Il Mimo litt bedre ut enn Ioppa til maten. Man lærer mye også av å smake på noe som ikke passer helt perfekt sammen 😊

Man må gå vitenskapelig til verks 🙂

Nussi og Sussi tar det hele med knusende ro 🙂

Ioppa er å få tak i på mange pol og kan også bestilles. Il Mimo er inne på noen pol, og skal vel også lanseres igjen på slippet i morgen tidlig. Du bør prøve begge to mot hverandre – husk å få noen andre til å skjenke til deg 😊

1. mai 20231. mai 2023

1.mai 2023 i Vardø

I år var jeg så heldig å bli invitert til å holde hovedtalen på 1.mai feiringen i Vardø.

Ingenting gleder et politikerhjerte mer enn lang taletid og møte med hyggelige mennesker.

Førsteveskebærer Tone ble innkalt til turen og av sted til Vardø bar det. Nydelig kjøretur i fint vær.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3806-1-768x1024.jpg

Fremme i Vardø ble vi ønsket velkommen av masse hyggelige folk. Vardø Arbeiderpartis ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin ønsket velkommen og holdt også en veldig god appell der hovedfokus var inkludering av alle i arbeidslivet. Et viktig og riktig budskap.

Veldig fint å holde et slikt arrangement i Glasshuset i Vardø.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3895-2-1024x768.jpg

I tillegg til å være førsteveskebærer så måtte Tone også være førstefotograf av meg når jeg holdt min lange tale. Slitsom dag for henne, så da sover hun nok godt og rolig i natt 😉

I talen min var jeg selvsagt innom velferdssamfunnet og velferdsgodene som fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen sammen har sørget for. Vi er heldige som kan feire 1.mai i trygge og fredelige omgivelser. Så heldig er ikke befolkningen i Ukraina, og det er med stor sorg vi ser at nabolandet vårt gå løs på sitt broderfolk i Ukraina. Det er også spesielt å både snakke om å tenke på krigen mellom Russland og Ukraina når man befinner seg i Vardø, som er kun 56 km i luftlinje fra fastlandet i Russland.

Krigen fører også til at vi igjen må bruke uttrykk som krigsøkonomi og dyrtid.

I Vardø er de selvsagt opptatt av videregående skole og utdanning, og jeg brukte derfor mye av talen min på akkurat dette.

Vi vet at vi har store demografiske utfordringer i Finnmark med befolkningsnedgang og da synkende elevtall.

I dag ser vi en begynnelse i Finnmark på at det betyr noe hvem som styrer landet vårt. Det hjelper en god del med gratis barnehager, økt nedskriving på studielån og billigere FOT ruter, for å nevne noe. Jeg tror likevel at dette ikke er nok til å snu befolkningsutviklingen. Vi må ha mer drahjelp fra sentrale hold, men også selv bidra og finne smartere og nye løsninger, blant annet for videregående utdanning.

I hele Finnmark hadde vi i 2016 1027 elever som hadde rett til videregående skole. I 2023 er tallet sunket til 827, og det er beregnet å synke videre til 716 i 2030.Det er en nedgang på 311 elever på 14 år.

For Øst-Finnmark går vi fra 344 elever i 2016 til 276 i 2023, med beregnet elevtall på 189 i 2030. Det er en nedgang på 155 elever på 14 år.

Det sier seg selv at det da blir vanskelig å opprettholde samme skoletilbud på samme måte som før.

Gitt de utfordringene vi har, så må vi sammen tørre tenke litt annerledes om videregående skole og utdanning, samtidig som vi har elevens beste i fokus.

Finnmark Arbeiderparti har derfor følgende i sitt partiprogram:

«Det må igangsettes et prosjekt for å identifisere hvilke tiltak som må til for å ha en desentralisert skolestruktur, samtidig må det kunne tilbys fleksible
opplæringsmodeller. Målet med dette prosjektet må være å ivareta et bredt tilbud, ivareta fagmiljø, kvalitet og smart administrativ organisering innenfor utdanning. I dette arbeidet må en dra erfaringer fra den kompetansen skolene i Finnmark har fra digital læring og vurdere muligheten for opplæringssentre i kommunene for å gi elevene mulighet til sosial omgang med andre elever, og mulighet for et godt læringsmiljø.

Hovedmålet for den videregående skolen i Finnmark må være å ha utdanning tilpasset demografi og næringslivets behov, og jobbe for å motvirke økning i andelen borteboende elever. Her må en se på muligheter og insentiver, f.eks. gjennom stipendordninger for å motivere elever til å ta utdanning som næringslivet i Finnmark trenger.»

En mulig løsning kan være samarbeid mellom våre videregående skoler for å kunne opprettholde et bredt linjetilbud, ved at man deler på lærerressurser og samarbeider bredt, for å kunne gi elevene et skolemiljø med medelever de kan samarbeide med, og generelt gode fagmiljø. Det betyr at skolene må gi og ta, og også at det må være et utstrakt samarbeid med lokalt næringsliv.

Det er stort behov for blant annet kokker i Finnmark og hele resten av landet. Samtidig ser vi at det er svært få søkere til disse linjene over hele fylket. Det gjør det vanskelig å opprettholde et bredt tilbud over hele fylket, som ivaretar alle kompetansemål.

Jeg vil gratulere Skagenjentan UB ved Vardø vgs. som dobbelte norgesmestre av mange tusen ungdomsbedrifter landet rundt. De har med sin kraft av kongekrabbe lansert et helt fantastisk produkt og vant da velfortjent tittelen «Beste yrkesfaglige bedrift» og «Jord-Fjord-Bord prisen». Mange gratulasjoner til Henriette, Kim, Marina og Liv og hele Vardø vgs.

Vardø er også heldig som har en så enorm ressurs som Varangerkokken, som jeg vet tar et stort ansvar for lærlinger.

Sammen med næringslivet og gjennom et samarbeid mellom de videregående skolene i Finnmark, så håper jeg at vi skal klare å ha et bredt tilbud på våres videregående skoler i mange år fremover i Finnmark. Dette må også sees i sammenheng med den nye opplæringsloven som kommer og også det faktum at retten til videregående skole utvides. Med det forventes også at det kommer midler fra staten. Vi må også se på insentiver sånn at våre elever faktisk velger det arbeidslivet i Finnmark trenger.

Vardø har mange muligheter i fremtiden, og jeg avsluttet talen min med å komme med gode råd til utvikling av fremtidige muligheter innen turisme siden jeg i 2021 var på ferie i Vardø.

Tursimerådene jeg ga var som følger:

For det første så er det svært lite mygg i Vardø. Vardø kan derfor tilby myggfrie-retreater for oss som kommer fra indre strøk. Man kan til og med sove med vinduet åpent uten myggnetting.

I tillegg er Vardø helt fantastisk spesielt for oss vininteresserte B-mennesker, siden polet ikke åpner før kl.12, så det passer perfekt.

Vardø er også tilrettelagt særskilt for oss B-mennesker siden de aller fleste turistattraksjoner er døgnåpne. Man kan besøke Heksemonumentet, Festningen, Drakkar, Ørneredet og street-arten til alle døgnets tider. Det er faktisk helt fantastisk. I tillegg er det mange muligheter for god mat og hyggelige samtaler her i Vardø.

Trenger Vardø flere tips til markedsføring av turisme, så henviste jeg videre til feriebloggen jeg skrev fra oppholdet her i byen i 2021. Kan også røpe at bloggen min aldri har hatt så mange daglige lesere som da vi var her på ferie, og jeg begynte et angstfylt øyeblikk å lure på hva jeg nå hadde stelt i stand…..

Etter at jeg hadde holdt talen fikk jeg også beskjed om at jeg burde trukket fram at Vardø så og si er pollenfritt, så enda et godt argument for å legge sommerferien til Vardø.

Vi går spennende tider i møte med valget til kommune og fylke til høsten. Jeg håper derfor på flere anledninger til å komme tilbake til Vardø i valgkampen for å fronte Finnmark Ap sin politikk, og for å støtte de flinke lokale kandidatene, og møte hyggelige folk igjen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3905-1-768x1024.jpg

Fikk fine blomster av Vardø Aps utsendte blomsterpike Monica, og 9.klasse hadde kafe og loddsalg for å tjene penger til skoletur. Sånt må man jo bare støtte opp om.

Arrangementet ble avsluttet med at vi sang Internasjonalen, mens Mikkelsen spilte.

Her står jeg med Vardø Aps ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin.

Da vi var på ferie i Vardø sommeren 2021, så fikk vi også låne hunder av Lotta til å gå tur med. Måtte selvsagt hilse pent på Maja, som fremdeles liker å gå på tur <3

Etter arrangementet så ble det litt indisk mat.

Omvisning på ambulanse fikk vi også. Det kan jo være greit å vite hvor nødetatene holder til, spesielt for førsteveskebærer og fotograf Tone, som er in overkant opptatt av HMS….

Siden jeg jobber i NAV, og vi også besøkte Hege på NAV da vi var på ferie, så måtte jeg ta et bilde av NAV Vardø.

Etter mat og omvisning på ambulansen, så måtte vi ut på sightseeing. Ikke ofte flaggene henger sånn noenlunde ned i Vardø.

Det er så fint i havna 🙂

Vi måtte selvsagt se etter ny street-art, og denne var faktisk helt ny. «In cod we trust» heter denne fantastiske kunsten av Pøbel. Street-arten alene er verdt turen til Vardø.

Enda mer street-art som vi ikke fant forrige gang.

«Everything is a story» – så sant, så sant.

Vi måtte også dra å ta et bilde av det gamle huset til Hege. På verandaen på andre siden av huset hadde vi flere fine stunder i midnattssola med utsikt over havet.

Vardø er så absolutt en plass som kan anbefales som sted for 1.mai feiring. Så fint å se at det flagges fra både private og offentlige bygninger over hele byen. Mens vi var på sightseeing, så snakket hyggelige folk til oss, og noen som hadde vært til stede på arrangementet takket også for talen jeg holdt. Det er skikkelig hyggelig 🙂

Jeg ble også booket til å komme tilbake til Vardø for å holde vinkurs. Det gjør jeg selvsagt svært gjerne, og det må det nesten bli et eget blogginnlegg av når den tid kommer.

På turen hjem, så oppdaget Tone en fjellgeit i fjellsiden på Domen….. for meg så det riktignok ut som en helt vanlig rein….. Mulig noen trenger en ny synsundersøkelse snart 😉

Gratulerer med dagen – håper du har hatt en like fin feiring av 1.mai som meg <3