Det var engang en ferietur – Hva har skjedd etter ferien?

Siden det nok sitter hvert fall en 5-10 stykker der ute å lurer på hva som har skjedd med dama mi og meg etter ferieturen vår, så fant jeg ut at jeg bare måtte skrive en siste oppfølger…

Selv om antallet krangler på turen hadde vært null, så fant altså dama mi og jeg ut at vi skulle ta en pause fra hverandre etter ferieturen. Bedre å være føre var, siden vi må holde ut med hverandre lenge enda før vi skal flytte i lag når vi blir 70….

Det tok vel sånn omtrent et halvt døgn før første melding fra dama kom, om vi skulle dra på quiz til Vadsø på fredag… Vi kom hjem onsdag…..

Pausen ble derfor ganske så kort, og vi samlet sammen et passelig lag, og kjørte optimistisk av sted.

Selv om jeg stort sett er QuizMaster i Tana, så har jeg fått deltatt på noen quizer der selv også. Vi hadde da hatt suksess med et bra navn på laget, og så ingen hensikt i å endre det…..

Quizen gikk selvsagt veldig bra – det måtte den jo med det laget. «Klineklubben» kunne derfor fornøyd kassere inn en god sølvplass 🙂 Veldig flink QuizMaster var det også, så quiz på Bajasso kan absolutt anbefales som sommerferieaktivitet.

Siden pausen var over, så fant dama mi og jeg ut at vi liksågodt bare kunne fortsette å være lag. Jeg installerte meg derfor i «hytta» mi i Tanabru – dvs. huset til dama mi, og vi fikk med oss noen tvilsomme venner på fisketur og kos langs Deatnu – alle elevers mor – i Fingervann.

Før vi kjørte ned til elva, stoppa vi og plukka med oss Raymond, Linda og Roy i Fingervann. Viktig å ha med lokale som kunne guide oss til den beste bålplassen 😉 De var selvsagt litt treg i å pakke sammen, så jeg rakk ta å at et bilde av meg selv i Raymond sin meget kledelige cowboyhatt….. Bør jeg bytte ut sydvesten? Hva mener folket der ute?

Ned til elva bar det – selvsagt i et alldeles strålende vær 🙂

Uten mat og drikke duger heltene ikke 🙂 Endelig fikk jeg litt nytte av det å ha dame. Det hjalp å bare sette seg i en stol, og vente på at maten skulle bli ferdig 😉

Etter et bedre måltid ute i det fri, så måtte det fiskes 🙂

Roy hadde fryktelig lyst å komme med på bloggen min. Her står han ved elvebredden med to av Tanas beste damer: Eirin og Stine <3

Eirin hadde vi plukket med oss i Seida, og Stine kom spaserende i sine nye og dyre gummistøvler langs elvekanten etter at vi hadde sent henne en snap. Verre er det ikke å samle sammen en bra gjeng <3

Paddington kler nok sydvest bedre enn cowboyhatt, og ho trives best i midnattssola 🙂

Josefine (her skriver jeg egentlig om Eirin, men Josefine passer mye bedre på ho, så derfor har jeg kalt henne det i sånn ca. 35 år 😉 ), viser her fram kveldens fangt…. Heldigvis hadde vi tatt med oss mat…… Hun hadde riktignok napp med en virkelig fisk på kroken, men i likhet med Roy, så var alt hun tenkte på å komme med på bloggen, så hun var mer opptatt av å rope på at toppbloggeren måtte komme å filme, enn å få fisken på land, at hun mistet fisken……

Josefine syntes imidlertid det var så hyggelig å tilbringe en lørdagskveld ved elvebredden meg dama mi og meg, at hun også ville flytte sammen med oss. Ikke nok med det, hun mente at vi måtte fremskynde det hele til vi blir 60 år..

«The power of Sápmi» hjalp heller ikke. Fisken ville nok bare nyte midnattssola den også.

Selv om det var duket for en lørdagskveld med kos sammen med gode venner, så tok selvsagt ikke HMS ansvarlig helt fri….. Her har hun endelig funnet noe hun kan bruke korkene fra flaskene med sprudlevann til….. Ikke det at det blir så mange slike flasker i løpet av et år, men noen få blir det jo… 😉

Kanskje var det denne skrålende gjengen som skremte vekk fisken???

Dama mi (den ene av dem da, siden vi fikk en til dame denne lørdagskvelden…) i midnattssol <3

Musikk må man ha 🙂

HMS ansvarlige hadde selvsagt også husket å ta med grytekluter, så ingen skulle brenne seg på hendene under grilling. Dette var selvsagt en av årsakene til at jeg overlot grillingen til henne 😉

Her ser vi helt ekte midnattssol kl.24:00. Tenk at vi bor ved en slik vakker elv <3

Utover natta blir det bare vakrere og vakrere <3 Det er bare ikke mulig å gå å legge seg.

Tilslutt må selv Paddington kaste inn sydvesten……

Etter en vellykket helg med quiz på fredagen og fisking og kos langs elvekanten på lørdag, må måtte jeg bruke søndagen til litt alenetid på en fjelltopp. Siden natta er best, startet jeg ikke ut før nærmere kl.21:30 om kvelden. Turen gikk til en topp rett i nabolaget: Buolbmátčohkka eller Sprikkåsen som noen også kaller det. En kjempefin tur, og på en klar dag som denne skal man kunne se 70 km i hver retning. Man kan også registrere poeng for å gå hit, og turen er også en perletur.

Her kan du lese mer om turen: https://www.perletur.no/turar/208861

Sola skinte alldeles nydelig denne kvelden også. Her ser vi den skinner gjennom grensegjerdet til Norge og Finland. Grensa er kunstig for oss som bor her, men med slike fysiske hindringer blir vi stadig påminnet om at vi bor i grenseland.

Polmakvann i kveldssol 🙂

Her ser vi deler av Deatnu som slynger seg i det mektige landskapet <3 Laksen svømmer i fred og ro der nede, da det er fredning fra kl.18 på søndager til kl.18 på mandager.

På tur ned måtte jeg sitte på en stein å vente på at klokka skulle bli 24:00, så jeg fikk tatt bilde av helt ekte midnattssol denne dagen også <3 Man ser ikke lenger midnattssola nede fra bygda.

Heller ikke denne gangen ble pausen fra dama mi lang. Allerede tirsdag var hun og felleskjæresten innkalt til grilltjeneste, da jeg skulle få besøk av min meget hyggelig medpolitiker Kjetil, som tjenestegjør på fylkestinget sammen med meg. Han er opprinnelig fra Tana, og etter å ha bosatt seg i Troms i mange år, så fører bobilen stadig han og kona tilbake til Tana.

Husmor Rajala serverte hjemmelaget potetsalat, salat fra egen kjøkkenhage, koteletter og selvsagt også Tanalaks. Tanalaksen er fisket i Tanafjorden av en ekte professor, så den måtte jo selvsagt smake godt. Takk til professor Gaski og bror for en nydelig diddi.

Min mor og min stedatter fikk også mat, og kvelden var så hyggelig at jeg glemte å ta flere bilder. Hyggelig å få besøk av medpolitikere, så håper ikke dette blir siste gangen 🙂

Et par netter senere var natta så vakker at selv om tåka la seg langs elva og bakken, så kunne man ikke sove den bort <3

Etter noen dager med nesten kun telefonkontakt, var det på fredagen på tide å ta et nytt opphold på hytta mi i Tanabru. Siden felleskjæresten ikke fikk være med på ferie, så måtte vi ta ansvar og få luftet han også litt. Det faktum at Kai Kiil skulle spille på Elvekanten fant vi ut var en god anledning til dette. Felleskjæresten fikk danset hvert fall 4-5 danser. Riktignok bak en søyle, men dans er dans. Vi glemte å ta bilder av musikantene og det meste denne kvelden.

Kvelden ble riktig så hyggelig da vi traff gamle og også fikk nye veldig hyggelige venner <3 Takk til Bjørn som orker å arrangere ting og tang i Tana – viktig at vi stiller opp når noe skjer! Glade i hjertet og slitne i beina bar det hjem på hytta for noen timer med søvn. Helgen hadde fremdeles mye å by på.

Foruten om å støtte opp om aktiviteter på Elvekanten, både den Elvekanten som byr på musikk, og den som byr på fisking, så finnes det også andre oppskrifter på en hyggelig lørdagskveld. En av disse er følgende: Få tak i en Tesla. Samle sammen 6 personer, der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt og dra av sted på sightseeing til Berlevåg…….

Her er gjengen fra Teslaen. Dvs. den gjengen der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt som dro av sted på sightseeing til Berlevåg……. Etter en slik tur blir man tilslutt kjente alle sammen 🙂

Dama mi øver fremdeles på å ta selfier…. Hun var så stolt av denne at jeg måtte love å ta den med i bloggen… For dere som leste feriebloggen fra Nordkapp, så ser dere at dette helt klart er en forbedring. Det hjelper selvsagt også at vi ikke har de fjollete solhattene på… Kanskje dama mi endelig har lært å ta bilder?? Hva tror dere?

Vel fremme i Berlevåg inntok vi en bedre hamburger på Berlevågs beste uterestaurant – gatekjøkkenet. Store mengder sightseeing tar nemlig på.

Så litt tilbake til dama mi og det å ta bilder….. Lykken om at hun var blitt bedre til å ta ble kortvarig, da jeg fant dette bildet på snap….. Her ville det kanskje vært bedre å snu kameraet for å få med alle bildene på veggen, som faktisk var meningen med det hele…. Dama mi har nok en lang vei å gå, og jeg må nok bare innrømme at mine pedagogiske evner faktisk kommer til kort her… Er det noen andre som føler seg kallet til å prøve å lære henne opp innen fotokunsten? Vedkommende bør ikke ha den egenskapen i å ta nederlag personlig…..

Turen til Berlevåg ble en stor suksess, som inneholdt så mye at jeg ikke kan ta med alt her. Det mest sensasjonelle er kanskje det at dama mi fikk tatt bilde av den sjeldne arten «Muskularis Erectus Articus» som befant seg på en veranda i Berlevåg. Denne arten er som oftest blendende hvit, svært sjelden og kommer bare frem når sola skinner om sommeren. En kan også en sjelden gang se denne arten i sjøkanten, men da vannet alltid er kaldt i denne delen av landet, så skifter arten navn til «Muskularis Impotentus Articus» med engang den havner i det kalde vannet…… Veldig dumt at vi hadde glemt fugletitterbrillene hjemme 😉

Slitne og fornøyde kjørte Teslaen hjemover i midnattssola <3

Mens vi kjørte kjente vi alle en sterk duft av sprit i Teslaen…. Dama mi tok selvsagt også denne kvelden ansvar for HMS, og alle ble sprayet og spritet behørlig HVER gang vi kom inn i bilen etter å ha vært ute av den… Ingen korona skulle inn i Teslaen og med tilbake til Tana…. Dette får meg til å tenke: Kan man få promille av all spriten som hendene absorberer i løpet av en dag? Noen som vet??? Tenker uansett at det nok er best å la bilen stå et par dager fremover….

Så kan du kanskje lure – Er det noe poeng med dette blogginnlegget bortsett fra at dette beviser at pausen til dama mi og meg, ikke ble noe av? Ja, det er faktisk det…..

Tenk at vi er så heldige å kunne bo i et slikt fylke, tenk at vi er så heldige å kunne nyte slike sommeraktiviteter som dama mi og meg har gjort i flere uker nå.

Hva med å lansere følgende konsept: «Join a local». Her kan man lage et «bestillingskjema» der man kan krysse av for passende aktiviteter, og også sørge for at folk «passer sammen» – hvert fall sånn noen lunde. Her kan turistene f.eks. krysse av for ønsket språk, alder og kjønn på de lokale. Hvilke aktiviteter en kan se for seg (her kommer nok fantasien til enkelte lesere til å løpe litt løpsk…..), dvs. om en ønsker bilturer, gåturer og ønsket fysisk form på den lokale… (her drar nok fantasien avgårde igjen…..), om en ønsker båtturer, fugletitting….., fisking eller bærplukking. Og selvsagt også om en ønsker å kunne nyte et glass med varmende eller avkjølende drikke sammen med de lokale 😉 Mulighetene og aktivitetene er uendelige, og her bør man nok kunne dra inn noen kroner fra den offentlige på å utvikle konseptet… 😉 Bare det å bli med en ekte tanaværing på en ekte tanafest, bør jo være et produkt som bør kunne selges i uendelig framtid?

Hvis vi alle tar imot en turist eller to hver, så kan vi sørge for at mange får UFORGLEMMELIGE opplevelser fra Tana og omegn med hjem i feriebagasjen. Dama mi og meg kan hvert fall tilby bilturer, toppturer i meget rolig tempo, bålkos, bilder av ekte midnattssol, fisking uten å få fisk, fugletitting med spesialiteten «Muskularis Erectus Articus» da vi har en tendens til å havne i samme område som disse…. og mye, mye mer 😉

Kanskje det er dette vi skal leve av etter oljen? 😉

Det var engang en ferie – hjemme igjen…..

Borte bra, men hjemme best! Særlig når hjemme er i samme fylke, som ferien var i 😉

Siste dag av ferieturen ble imidlertid særdeles godt utnyttet.

Etter en bedre koronafrokost, der bare dama mi huska å ta bilde, så var vi klar for litt panikkshopping. I tillegg må man jo ha litt niste på veien.

Etter effektiv panikkshopping, sjekket vi ut fra Scandic Alta, og la ut på landeveien igjen.

Vi skulle egentlig kjøre gjennom Kløfta og via Karasjok, for å se Liverpoolkamp med vår venn Tom som tilhører samme supporterkrets, som vi nå gjør….. Når vi møtte han i Karasjok i begynnelsen av ferieturen, var vi bare ikke klar over vår felles interesse…. Men da vi hadde noe ugjort i Porsanger, så fant vi ut at Tom kunne sende oss oppdateringer fra kampen, mens vi tok turen over Sennalandet og Hatter for å dra på sightseeing.

På turen hjem skulle vi da passere mange finnmarkskommuner. Her får dere derfor et «sneak-peak» på hva dere kan forvente dere i denne siste bloggen fra finnmarksferieturneen til meg og dama mi 😉

Selv om det igjen var grått og litt trått, var Sennalandet like vakkert, som da vi kjørte motsatt vei. Vi måtte derfor stoppe å ta litt bilder nå igjen. I tillegg fant dama mi ut at hun skulle skifte til turklær. Jeg var selvsagt allerede riktig antrukket 😉

Første stopp ble i begynnelsen av Indre Billefjord ved Kaavensteinen. For øvrig et under at vi fant den, da det ikke er noe skilting, dårlig kartreferanser og mer til. Kaavensteinen var Porsanger sitt tusenårssted, og hadde derfor fortjent et lite skilt eller to. Steinen er visst et sted for geocatching, så vi klarte derfor å finne den, enda vi aldri har drevet med slikt. Dama mi er forøvrig i slekt med Johan Kaaven, noe jeg fant helt naturlig, da han også ble kalt for «Trollkaaven»… Selv om troll nok ble brukt i en litt annen betydning om han, enn man kan bruke om henne…… 😉

På wikipedia kan vi lese følgende om denne steinen: «Et av de mest kjente kulturminner i Porsanger er Kaavensteinen, en stor, hvit dolomittstein som ligger i fjæra nedenfor Johan Kaavens eiendom. Her ble folk som var plaget av dauingeånder og sykdom helbredet. Ved fjære sjø gikk de tørrskodde ut til steinen hvor ble hjulpet opp av Kaaven selv. Der måtte de sitte til det ble flo, så kom Kaaven ut på trammen og kommanderte de syke i land. Pasientene måtte vasse tilbake med vann til livet. Dauingeånden tålte ikke vann ettersom dette var velsignet av Jesus ved dåpen. Dermed ble de værende igjen på steinen til de ved neste lavvann kunne flykte unna, men de syke var fridd fra sine plagånder. Kaavensteienen ble valgt til Porsangers tusenårssted i 2000″

Riktignok var det fjære da vi var der. Jeg gikk helt bort til steinen og fikk tatt bilde av den fra alle sider. Da det ikke var noen noaidi i sikte, så tenkte jeg det ikke var noen vits å vente på flo, da ingen ville kommandert meg til land……

På sjøsiden av steinen var det også tangroser på den 🙂

Fra land er det vanskelig å forstå hvor stor steinen er. Hvis dere ser godt etter på bildet under, så ser dere en svartkledd skikkelse foran steinen. Det er meg. Dama mi orket ikke skli på tangen for å komme ut til steinen, så hun tok heller bilde av meg….

Anbefaler dere å sjekke opp Johan Kaaven, eller Trollkaaven på det store internettet, da det er fasinerende lesning. Han er nok også kjent for mange som mannen som stoppet hurtigruta.

Jeg syntes det var morsomt å vandre på dette stedet som er en del av vår egen nærliggende historie 🙂

På det store internettet står det at steinen ligger rett nedenfor hjemstedet til Trollkaaven. Dette var eneste hus man kunne se, så kanskje dette er hjemstedet? Eller er dette et hus som er bygget på samme plass. Noen som vet?

Nydelig gammelt steingjerde ved siden av huset er det også 🙂

Etter en vellykket tur på historisk grunn, var det tid for en et annet mytisk sted. Dette var også grunnen til at vi tok denne veien tilbake. Vi skulle egentlig gå hit da vi kjørte til Honningsvåg, men da plasket det ned.

Etter å ha studert kart nøye, og tatt på oss enda litt mer klær, la vi i vei. Et fantastisk vakkert område, så må legge ved mange bilder.

Her ser vi trollene mot havet 🙂

Ser du Tone her et sted? 🙂

Trollselfie – Da jeg vet at det vil komme spørsmål….. Det er da jeg som er i forkant til venstre med trollene bak til høyre…… 😉 Alle vet at jeg er snill som et lam 🙂

Måtte selvsagt ta fellesselfie her også. Heldigvis slapp jeg unna solhatt i dag…. Dama mi hadde derimot mista lua si, så ho måtte ha buff og sydvest 😉

På bildene er det vanskelig å forstå hvor store steintrollene er, men de er store. Glemte å ta bilde av TrollTone ved siden av Trollsteinene…. 😉

Det vokser også små rosenrot (eller noe sånt) på trollsteinene 🙂

Man må først kjøre noen km fra hovedveien til en godt merket parkeringsplass. Herfra må man ta beina fatt. Stien er lett å gå, og det tar ca. 20 min i rolig tempo, hver vei.

Etter trollsafari, var det tid for medbrakt lunsj. Her anbefaler vi å ha med en kjøleboks, man kan koble til sigarettenneren i bilen 🙂 Sushi er den perfekte veimat, og det smakte utmerket. Sushien ble forøvrig kjøpt inn på Sushi Point på Amfi Alta, og var ikke en del av panikkshoppingen der 😉

Fornøyd med sightseeingen og gode og mette, bar det ut på landeveien igjen. Ble kun et kort stopp i Lakselv, for å fylle bensin, og panikkshoppe litt igjen. Da dama mi er en storforbruker av lesebriller, måtte hun kjøpe inn noen nye 😉 Jeg fikk en boks Pepsi Max, så jeg skulle klare å holde meg våken mens jeg kjørte og dama mi sov. Helt grei ordning det, da jeg var litt sliten av åtte dager med diverse foredrag og fokus på HMS…… 😉

Jeg fikk kjøre i nesten fred og ro, helt til Ifjord…. Ble kun et kort stopp her for å bytte sjåfør for den siste etappen. Ble selvsagt ikke noe søvn på meg, da jeg fikk et foredrag om fiberkabel, som de holdt på å grave ned langs veien…. Det ble også spekulert om denne fiberutbygging kan ha noe med skjulte vindkraftplaner å gjøre, og diverse andre ting også….. Interesserte kan bare kontakte ho som kjørte denne etappen….. 😉

Siden Ifjordfjellet også er veldig vakkert, ba jeg dama mi stoppe fordi jeg skulle ta et bilde. Det skulle jeg aldri ha gjort….. Trøtt og sliten etter «ferien», ble jeg kommandert ut i grøfta for å lage snømann……………….

Litt uvant å lage snømann med mens et par mygg, surret rundt hode…. Faktisk litt uvanlig å lage snømann i det hele tatt, da jeg er 46 år, og dama mi 49………

Måtte lage forskjellige varianter av snømannen…..

Da dama mi dro fram både gulrøtter og tomater, skjønte jeg plutselig bakgrunnen for det hele…. Hun var livende redd for å faktisk måtte spise helsekost etter hjemkomst, så fant det vel tryggest i å la helsekosten bli igjen på Ifjordfjellet….. Avslørt der gitt 😉

Snømannen fikk navnet Jul, som i God Jul. Dette etter diverse Juleinspirasjon som vi fikk på Magerøya…… 😉

Hvis du kjører over Ifjordfjellet treffer du kanskje på snømannen Jul i denne snøhaugen, rett før Storelva 😉 Hvis du kommer fra Tana da.

Etter å ha kjørt over det vakre Ifjordfjellet, nå også med tilhørende helsekost, ankom vi Helga sitt rike, og vår egen vakre hjemkommune. Her fant vi endelig en rasteplass på et bra utsiktspunkt, så vi kunne ta noen bilder. Vi er altfor lite flink til å lage rasteplasser på slike utsiktspunkt, noe vi må bli bedre til. Det er ikke like spennende å stoppe nede i en dal! Slike småting må man tenke gjennom hvis man skal tiltrekke seg turister. Både fra eget fylke, eget land og utlandet (selvsagt etter korona da!).

Etter å ha lastet av dama mi hjemme hos henne i Tanabru, så var det bare litt saker igjen i bilen… Noen vil nok si at dette også er ganske mye saker og ting, men jeg kan forsikre dere om at dette kun er litt av det som var i bilen, så kan dere tenke dere hvor mye saker som ble lastet av i Tanabru. Etter en ferie, der vi har vært ganske så tett på hverandre, fant jeg ut at nå måtte vi ha pause fra hverandre hvertfall til helga. Kun en liten stund etter at jeg var kommet hjem, så kom første melding på messenger, der dama mi foreslo nye felles aktiviteter….

Tom sendte som avtalt meldinger fra Liverpoolkampen, og da jeg kom hjem å skulle slå på TVen, så oppdaget jeg at jeg selvsagt ikke hadde tilgang til noe særlig sport på TVen…… Ikke lett å ha blitt Liverpoolfan, sånn plutselig….. Noen som har en god fotballpakke å anbefale? Evt. har man tilgang hvis man abonnerer på TV2 Sumo?? Mye å sette seg inn i når man helt uventet får en ny hobby 😉 Må jo få brukt det fine nye skjerfet mitt, som har så fin rødfarge og alt.

Heldigvis gikk kampen bra, og jeg kunne helt utslitt etter «ferieturen» legge meg med god samvittighet 😉

Etter en god natts søvn i egen seng, er det selvsagt også tid for refleksjon og oppsummering av finnmarksferieturneen, der vi også tok en liten avstikker til Finland og Troms.

Først vil jeg bare si: Finnmark, Finnmark, Finnmark – for et folk, for en natur, for noen muligheter, for noen opplevelser <3

Dårlig vær ingen hindring, aktivitetene må bare tilpasses vær og vind. Og som alle vet: Det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær. Det er derfor viktig å være beredt til alt fra sånn omtrent null grader til +25….. Det er selvsagt ikke artig at det regner hver dag, noe det nok gjorde på vår tur, men det vil alltid være opphold og solgløtt innimellom – gjør det meste ut av dem!

Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er en fordel å ha bil. Man kan da stoppe hvor man vil, eller ikke vil, men må, fordi dama di vil lage snømann….. I tillegg er man med bil, ikke så avhengig i gå etter klokka hele tida, noe som kan være slitsomt når man tross alt har ferie.

Et annet godt tips er: «Join a local»! Ta kontakt med de du kjenner langs veien. Da man ferierer i eget fylke er det alltid noen du kjenner her og der. Snakk med folk du møter langs veien, ikke vær sjenert! Det blir bare kjedelig da……

Finnmark er fantastisk vakkert, men ville ikke vært noe uten folkene! Mange vestpå har ikke vært så mye østpå i eget fylke, så inviter de du møter på besøk hjem til deg også. Vi forventer å få besøk tilbake!

Siden jeg elsker tabeller, så avsluttes denne bloggrekken med en liten hovedoppsummering:

OPPSUMMERING AV FINNMARKSFERIETURNEEN 2020:

Antall hotell bodd på:4 – Scandic i Kirkenes, Honningsvåg, Hammerfest og Alta
Antall mest minneverdige måltid:1- Boknafisken hos Ruth og Roger i Skarsvåg – men ikke si dette til noen 😉
Antall steder vi har stoppet på:Mange – Kirkenes, Russegrena, Bjørnevatn, Näätämö, Karasjok, Honningsvåg, Kamøyvær, Skarsvåg, Nordkapp, Ytre Nordmannseth, Hammerfest, Sennalandet, Alta, Talvik, Øksfjord, Jøkelfjorden i Kvænangen, Trollholmsund, Indre Billefjord, Lakselv, Ifjordfjellet, Vestertana og sikkert mange, mange flere plasser…
Antall pumpehus vi har sett:3
Antall lunsjer på leirgrunn ved kloakkutløp:½ …….
Antall foredrag jeg har fått fra dama mi:∞ – For de uinnvidde betyr dette tallet uendelig….. De mest gjennomgående tema har likevel vært følgende: HMS, rasfare, kvikkleire, pumpehus, turorientering, vann og vindkraft…..
Antall ganger jeg har fått beskjed om at jeg kjører for fort:Ca. 1000 – Vil også poengtere at jeg flere av disse gangene kjørte i under 50km/t i 80 sonen….
Antall krangler vi har hatt:0 – Faktisk helt utrolig. Dette bør holde til en nominasjon til Nobels Fredspris – for meg selvsagt…. 😉
Antall fotballfester:1 – som også kom litt overraskende på…
Antall truser shoppet:12….. Alle jeg har prøvd til nå, har passet veldig godt!
Antall km tilbakelagt:Ca. 1700 km….
Antall dager med kortbukse:0……
Antall dager med regn:10…. selv om det har vært perioder med opphold nesten hver dag
Antall minner i minneboka:Kan ikke tallfestes, og ligger nok tett opp mot ∞  <3

Takk til dama mi for en fin ferie, takk til alle som har fulgt bloggen og takk til Finnmark <3 Det kommer nok sikkert flere kortere eventyr i sommer også 🙂

Riktig god sommer til alle – ingen grunn til å reise langt bort på ferie <3

Det er engang en ferietur – dag 8……..

Denne gangen er det veldig mye å berette, da både kvelden i går og hele dagen i dag har være minnerik 🙂

Etter at bloggen i går var publisert, så var det tid for en bedre middag på Du verden. Jeg spiste noe ribbe til forrett og blåskjell til hovedrett. Dama mi spiste blåskjell til forrett og diverse tapas til hovedrett. Alt smakte utmerket. Til dessert hadde jeg bare plass til en liten baileys, og dama mi en irish coffee. Du verden anbefales derfor virkelig for sultne personer som befinner seg i Alta 🙂

Her er tapasen til dama mi…… Den så adskillig bedre ut i live, men det er dessverre ikke alle som er like flinke til å ta bilder, enda jeg prøvde alt jeg kunne å lære henne opp…. Mislyktes totalt der….

Siden været var som det var, hadde vi jo ikke noe annet valg enn å gå på pub. Vi fant en som var åpen – Barila ved Parksenteret. Her ble koronareglene tatt på alvor, og den flinke bartenderen styrte hele baren med jernhånd. Fikk den beste Gin Tonicen jeg har smakt, og dama mi den beste Aperol Spritz hun hadde smakt. En tur hit anbefales også. Det var ikke akkurat kjempemye folk ute, så det ble bare en liten tur på pub, før vi gikk tilbake til hotellet. Vi rakk derfor ikke engang prøve å ommøblere….. 😉 I Honningsvåg var de derimot svært flinke til det 😉

Måtte først se oss litt rundt i sentrum å ta noen bilder. Siden jeg er satanist, og bare synger salmer på nachspiel, så blir det ikke noen bilder av sardinboksen (kirka…) i min blogg… 😉 Tok heller bilde av en ekte arbeider, blomster og hjerter.

Tilbake på hotellet tok jeg en avslappende ansiktsmaske, mens dama mi hadde fått beskjed om å øve på å ta bedre bilder. Dere får bedømme resultatet selv…… Av bildene hennes selvsagt. Jeg ble selvfølgelig enda penere etter ansiktsmaska…. 😉

Etter en natt med sånn ikke så veldig bra søvn, så var det tid for frokost. Scandic Alta vinner helt klart prisen for beste koronafrokost, av de fire Scandichotellene vi har vært innom. Det kunne likevel se ut som om de hadde permittert litt for mange ansatte, da de som var på jobb, ikke hadde noen sjanse til å ta unna alle gjestene mellom kl.9 og 10. Enten bør de forlenge frokosten til kl.11, eller aller helst hente tilbake noen av de permitterte. Det blir vanskelig å overholde smittereglene når det er altfor få ansatte.

Siden det ikke ble noe sightseeing i går, så fant vi ut at vi virkelig skulle gjøre opp for det i dag. Måtte riktignok ha en liten lur etter frokosten, men ga dama mi beskjed om å være klar ved bilen sånn ca. kl.12. Før vi kjørte avgårde gjennomgikk vi dagens regler. Reglene var enkle og burde vært lett for dama mi å forstå, men den gang ei…… Reglene var at jeg skulle kjøre, jeg skulle bestemme hvor vi skulle kjøre, og alt hun skulle gjøre var å si «JA!». Sånn meget entusiastisk, uten å komme med lange avhandlinger om HMS, rasfare, jordras, for bratt, for svingete veier og sånne ting…. Det gikk selvsagt ikke som planlagt……. Men som dere snart vil se, så ble det en fin tur uansett 😉

Turen gikk først opp Tverrelvdalen og deretter videre til Stilla.

En helt fantastisk natur, og vi måtte stoppe å ta bilder mange steder. De første her er vel fra enten slutten av Tverrelvdalen eller begynnelsen av Stilla. Nydelig elv og fosser mange steder 🙂 Vi knipset i vei 🙂

Vi kom så til den første bommen i Stilla. Denne var lov å kjøre gjennom. Vi følte oss med ett på historisk grunn, kjente på fortidens kamper og kunne skjønne hvorfor mange ville bevare dette vakre området.

Fra Altakampen, snakker man om det berømte «nullpunktet». «Nullpunktet» er et geografisk punkt som altademonstrantene definerte som stedet verken anleggsmaskiner eller politi skulle komme forbi. Dama mi tror at det er denne første bommen dere ser under her, som er «nullpunktet», men det kan også være bom nr.2, som markerer der anleggsområdet begynner, lenger opp. Noen som vet? Jeg fikk tips om noen jeg kunne ringe, men rakk ikke i dag.

Under her ser dere skiltet som var ved bom nr.2. Her var det ikke lov å kjøre lengre, så vi gikk derfor opp på en liten fjelltopp ved siden av. Det var trillioner med mygg, men likevel godt med litt trim. Vi kunne ikke se demningen fra toppen.

Vi tror demningen er bak her noe sted. Vi fikk nyte vakker natur, så langt vårt øye kunne se, men vet at noe lurer bak der. Vi må selvsagt ha kraft, kanskje flere steder enn i dag også, men aller først bør man få mest mulig KWH ut at det som allerede er bygget ut! Kanskje vi ikke trenger bygge ut nye områder da? Eller er det kraft vi skal leve av etter oljen? Eller skal vi gjøre noe med levestandarden vår……?

På veien så dama mi plutselig en orienteringspost…. Jeg prøvde å påpeke at det nå var et litt rart sted å plassere den rett ved veien, og sa at jeg så et veiarbeidsskilt når vi hadde passert. I tillegg hadde vi akkurat passert veiarbeid og gravemaskiner…..Dama mi ga seg ikke, så jeg måtte kjøre tilbake for å vise henne at dette ikke var noen orientering, men faktisk et skilt om veiarbeid…. Da fikk jeg en lang forklaring på at hvorfor dette likevel kunne vært en orienteringspost……, og at det var helt vanlig å ha dem ved bilveier…. Ja, ja, man kan ikke få alle med seg på alle punkt i livet….. 😉

Etter at vi var ferdig med turorienteringen……, så kjørte vi ned og fant enda en foss å ta bilde av. Det var ingen flere turorienteringsposter lenger nede…… Ikke veiarbeid heller….

Til alle som har ventet i åndeløs spenning etter bloggen fra dag 1, på om vi ville finne flere pumpehus, kan vi nå glede trofaste lesere med at vi endelig fant et til i Tverrelvdalen på tur ned. Vi hadde på merkelig vis klart å kjøre forbi denne severdigheten usett på tur opp…. Gleden sto derfor i taket da vi fant pumpehus nr. 12-04 i Alta kommune.

Etter dette fikk jeg en lang utredning om hva et pumpehus egentlig var for noe, av dama mi som leste flittig på Google…. Jeg husker ingenting av dette……

Siden vi som sagt hadde mye sightseeing å ta igjen, fant vi ut at det var for tidlig å gi seg etter Stilla, og jeg bestemte deretter vi skulle dra innom Amfisenteret for å handle litt niste hos Kokkejævelen, og deretter kjøre til Øksfjord i Loppa. Hun som skulle si «JA!», begynte da med en lengre avhandling om rasfare og at hele Talvik var bygget på leirgrunn. Jeg husker ikke noe av denne forklaringen heller….. 😉 Med niste i kjøleboksen la vi av sted.

Første stopp ble på leirgrunn i Talvik, der vi fant pumpehus 16-06, og inntok en bedre salat med biff og bearnaisesaus. Vel plassert i fjæra ved pumpehus 16-06, husket jeg at dama nevnte noe om utskilling av kloakk i sitt foredrag om pumpehus…… Resten av lunsjen ble derfor tatt inne i bilen. Akkurat som da vi gikk med solhattene på Nordkapp, så lurte nok lokalbefolkningen på hva i alle dager vi holdt på med…..

Loppa var faktisk den eneste kommunen i Finnmark jeg aldri hadde vært i. Hvertfall ikke som jeg kan huske. Nå kan jeg krysse av denne kommunen også på «To-do-lista». I Hasvik har jeg riktignok bare vært på flyplassen, men har vært der. Skal selvsagt tilbake for å utforske vakre Sørøya, men det rakk vi ikke på denne turen.

Turen til Loppa og Øksfjord ble vel verdt turen! For noen fjell, for en natur! Anbefaler alle å ta turen hit. Selv om mye av Finnmarkskysten er gold og uten noen særlige buskvekster og andre vekster, er denne delen av Finnmarkskysten veldig frodig, og like vakker på sin måte.

Her ser vi mot sentrum av Øksfjord 🙂

Siden finnmarksferien vår går ut på å støtte lokalt næringsliv på plassene vi passerer, så måtte vi selvsagt innom den lokale Coopen og shoppe litt 🙂

Her er vi på tur tilbake og ser mot Langfjorden. Fantastisk vakkert her også 🙂

Vi måtte ta en avstikker mot Troms også, for å se Kvænangstindene og få sett Øksfjordjøkelen fra den andre siden også. En liten tur innom Troms på vår finnmarksferie, kan ikke skade da vi hele tiden ser fjellene i Finnmark 😉

Siden vi likevel hadde rotet oss inn i Troms, og ordfører i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik, kun bodde et par km unna, så ringte jeg til han, og hørte om vi kunne stikke innom.

Idyllisk ved Jøkelfjorden har Kvænangens ordfører bosatt seg, med sin hund og sine geiter…..

Vi ble raskt venner med geitene <3

Fint med en Ap-ordfører med begge beina plantet godt inni fjøsstøvlene 😉 Etter et kort, men hyggelig besøk måtte vi begynne på turen tilbake til Alta. Turister må ha litt søvn også etter en lang dag .)

Vel fremme i Nordlysbyen Alta, ventet ikke Nordlys, men en vakker solnedgang oss. Vi måtte derfor stoppe ved Polaris å ta bilde av den nydelige og stille fjorden. Omgivelsene ble ekstra fine med fine Polaris snøscootere rundt oss 😉

For den ene av oss var dagen likevel ikke over, nå måtte feriebloggen skrives 😉 Godt at det ikke er så lenge igjen av ferien nå, så man kan ta ferie etter ferien.

Fortvil likevel ikke, vi høres i morgen (egentlig i dag) også 😉 Håper alle får sove søtt og godt, men dere drømmer om deres finnmarksferie <3

Det er engang en ferietur – dag 7…..

Etter en god natts søvn er vi «still going strong»….. Vi har hatt det fint på ferie, men vi kan ikke akkurat skryte av at været har vært på vår side…. Kunne ikke en gang se Håja ut av vinduet da vi sto opp i morgen. Så den i går, så vet at den skal være der i tåkehavet.

Håja skal visstnok ha vært inspirasjon for Jan Inge Hovig (mannen til fjernsynskjøkkenet <3 ), da han tegnet Ishavskatedralen i Tromsø. Da vet dere det også. Kanskje det en gang blir et quizspørsmål? Hvem vet…

Prisen for mest tragiske koronafrokost går hittil til Scandic Hammerfest…… Både Scandic i Kirkenes og i Honningsvåg, har vært hakket mer fantasifulle når den vanlige frokostbuffeten ikke kan serveres. Pluss var at serveringsdama var veldig hyggelig – det skal hun ha. I tillegg hadde de store tekopper 🙂

Siden været virkelig ikke var på vår side, ble det ikke noe storstilt sightseeing i Hammerfest – får heller komme tilbake å utforske Hammerfest mer en annen gang 🙂 Et bilde av Isbjørnen måtte vi likevel ta. Etter at den har vært inne til reparasjon, ser det ut som den har spist litt for mye kull, men et fint symbol for byen.

Her ser vi først Isbjørnen med Melkøya i bakgrunnen. Ble et ganske fint bilde tross tåke og regn.

Foreslår at den ved neste reparasjon bytter ut kull med sel eller fisk….. Kanskje den kunne fått litt kobbe fra Tanamunningen, da vi har mer enn nok av det 😉

Dama mi tok også bilde av Isbjørnen (med stor I). Jeg fikk beskjed om å gå ut av bilen på passasjersiden, så hun kunne rulle ned vinduet å ta bilde inne fra bilen…….. Jeg valgte å ta litt mer nærbilder…. 😉

I et slikt ferievær, fant vi ut at det bare var en fornuftig ting å gjøre. Vi dro derfor ut på landeveien igjen for å kjøre til denne fornuftige aktiviteten…..

På Sennalandet måtte jeg igjen ut i regnet for å ta litt bilder. Snøen ligger mange steder helt ved siden av veien. Hadde det ikke regnet, hadde vi stoppet for å lage snømann….

Hvis man ikke hadde sett at kalenderen visste 6.juli, så hadde det neimen ikke vært lett å forstå hvilken årstid vi befinner oss i. Det kan være både vinter, vår og høst. Kanskje bare ikke sommer?? Uansett, så er det vakkert på Sennalandet.

Fremme på neste destinasjon – Alta, sjekket vi inn på Scandic, og var straks klar for den eneste fornuftige tingen man kan gjøre i dette været: nemlig shoppe! Det må være skjebnen som bestemte at shopping skulle overta for sightseeing i dag…? 😉

Vel fremme i Alta kunne vi også lese i iFinnmark at noen fikk seg en dyr kjøretur. En bil suste forbi oss, og ble stoppet av politiet litt senere. Vi ble selvsagt ikke stoppet, da vi kjørte det fartsgrensen tillot 🙂 Flinke damer på tur – cruisekontroll er også en nyttig ting å ha 😉

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_4712.jpg

På Amfi Alta er det tørt og godt 😉 Og vi dit!

Man blir selvsagt sulten av både kjøring og shopping, så etter å ha shoppet litt måtte vi ha lunsj 🙂 Godt med litt byliv og sushi av og til 🙂

Vi har, både på denne ferieturen, og i dag, bidratt til det lokale næringslivet alle steder vi har vært. Et av poengene med finnmarksferien vår. En kan likevel lure på hva butikkene tenker når de reklamerer med at egen nettbutikk har et bredere utvalg enn det finnes i butikken….. Det er vel noe en ser flere steder, at egen nettbutikk er den største konkurrenten til lokalbutikken. Skjønner ikke helt hvordan butikkene tenker??? Kanskje andre som gjør det? I såfall, opplys meg gjerne!

Siden det er begrensede feriemuligheter i år, og mange kanskje ikke kommer seg på ferie og får gjennomført litt ferieshopping i år, så tenkte jeg at dere kunne få delta på min ferieshopping. Jeg er en ganske effektiv shopper, så den var over på et par timer 🙂

Ok, da begynner vi ferieshoppingen 🙂

Da mine truser begynner å bli av det litt for luftige slaget, så var det på tide å kjøpe noen nye….. I anstendighets navn, så legger jeg kun ved litt blonder og mønster fra dette kjøpet. Må ikke bli for sterke scener i denne bloggen……. Da det var 3 for 2 overalt, så ble det hele 12 stk truser. Det bør derfor holde for en stund fremover!

Jeg kjøpte også to cardigans, en i sort og en i gult. Må bruke litt gult, så man hvertfall får en liten følelse av sola……

Jeg kjøpte også en sort jakke/skjortebluse. Kjøpte også to svarte enkle t-skjorter, men det får være måte på hvor mange bilder man skal legge ut…..

Trengte også en ny jeansbukse, og måtte ha denne, da den satt som støpt 🙂

Litt sånn små-shopping er også hyggelig. Kjøpte derfor en hårkur, tre av mine favorittdeodoranter, en grønn og skjønn neglelakk, et hårstrikk, en toalettmappe, hårbånd som kan brukes for å holde håret unna når jeg sminker meg og en ansiktsmaske UTEN bobler 😉

Da det var 3 for 2, også på sokker, måtte jeg slå til med 9 par sokker. Det bør også holde en stund 🙂

Dama mi shoppet også litt, men hun nekter å oppgi hvor mange truser hun kjøpte. Og dette er eneste bilde jeg fikk…… Vel, jeg fikk et bilde til, men velger å droppe det, da innholdet kan misforstås. Dette skal jo være en relativt barnevennlig blogg…… 😉

Hun kjøpte også en neglelakk, denne skal visst være lilla….. Hun vil nemlig ha likedan neglelakk, som jeg tilfeldigvis fant på et nachspill her en helg før ferien 😉 Mye en kan gjøre på nachspill, lakke negler er en ting 😉

Da har dere vært med meg og dama mi på dagens shopping – det gikk jo fort! Får se om man får plukket med seg litt mer i morgen også 😉

Skal vi ikke kjøpe bygaver, spør du kanskje om? Nei!!! Dattera til dama mi, dvs. min stedatter sier at hun skal skifte lås til vi kommer hjem, siden vi plutselig ble Liverpoolfans. Med en slik holdning, blir det selvsagt ingen bygave…….. 😉 Hilsen den passelig onde stemora….

Tilbake på hotellrommet, måtte jeg selvsagt prøve den grønne og skjønne neglelakken. Vet ikke helt om det er «sweater weather», da i såfall i vind og regntett genser, men fargen var fin likevel. Riktig lekkert om jeg skal si det selv.

Foruten om shopping, så er det akkurat som om dette ferieværet har skjebnebestemt at denne ferien blir på restauranter og puber. Hvis det ikke slutter å regne, så har vi vel ikke noe annet valg enn å gå på pub?? Eller? Kanskje derfor dama mi har kjøpt så mye sminke, så hun skal se riktig lekker ut på pub i kveld??

Ja, ja tiden vil vise hva det blir til i kveld, og i morgen…… Fordi ferien er enda ikke over, selv om slutten nærmer seg!

Det er engang en ferietur – dag 6…..

Etter den sjokkerende tidlige publiseringen av bloggen i går, gikk vi rett til Havly for en bedre middag. Ble torsk der også, må benytte sjansen når man kan få fisk av topp kvalitet 🙂 Maten smakte nydelig, og en tur innom Havly kan anbefales alle som skal til Honningsvåg.

Når vi skulle til Havly påsto ho jeg deler rom med at det var altfor langt å gå, så vi måtte kjøre. Jeg prøvde å vise henne på Google maps at det kun var noen få minutter å gå, men hun stolte verken på meg eller google… Jeg var forsåvidt ikke så veldig overrasket, da slike ting har skjedd mange ganger før, det endte derfor med at jeg gikk, mens hun kjørte……. Bak det hvite bygget på bildet under, er det et annet hvitt bygg med rødt tak. Det er hotellet vårt. Bak dette gråe huset på det andre bildet, ligger Havly……….. Jeg har for øvrig ingen forhåpninger om at dama mi skal tro på verken meg eller google neste gang heller….

Jeg gikk selvsagt tilbake til hotellet også, mens hun kjørte….. På vei tilbake fikk jeg tatt bilde av en fiskebåt med samme navn som katta til dama mi, det måtte jeg jo sende henne på snap. Fikk i tillegg tatt et fint bilde av hotellet og fjellet på andre siden av bukta. Det er slike rasfangere overalt i fjellsiden her i Honningsvåg – noe det nok også er en god grunn til!

Etter at vi var kommet tilbake til hotellet kom Kristina og hentet oss, da vi skulle på besøk til henne før vi skulle ut å sjekke livet i Honningsvåg en lørdagskveld. Kjempekoselig kveld i et nydelig hus, med fantastisk utsikt. Huset ligger høyt oppe i fjellsiden og det er selvsagt rasfangere rundt her også. Er forøvrig glad for at vi var her på sommeren, ikke vinteren. Vi i Tana tåler kulde godt, men er ikke fullt så vant til kraftig rokk og fokk.

Etter en hyggelig jentekveld, bar det ut på byen. Også nå fikk vi raskt nye venner. Først en tur på Sjøgata Pub/Perleporten, så Corner.

Kvelden fikk en litt uventet vending, da det plutselig visste seg at vi alle tre var Liverpoolfans. Vi ble først litt overrasket alle tre, men gikk deretter helhjertet inn i feiringen av Premier League seieren. Vi tilbrakte hele kvelden sammen med pokalen og mange ivrige fans. Sjefen for Liverpools supporterklubb i Norge hadde også tatt turne til Honningsvåg, for å delta i feiringen, som visstnok hadde vart siden torsdag……… Vi sang hjertelig med på flere omganger av «You’ll Never Walk Alone», og stemningen var meget god. Veldig hyggelige folk alle sammen. Jeg fikk til og med mitt eget Liverpoolskjerf av en hyggelig fisker fra Porsanger, og vi er blitt lovt guidet tur til Liverpool for å se kamp. Dermed har vi visstnok planlagt feriene våre for noen år fremover….. Det er jo sånt som plutselig kan skje en lørdagskveld i Honningsvåg. Må vel vurdere å begynne å se fotballkamper på TV også……

Etter at vi hadde vært på Corner til vi ble kastet ut, så måtte jeg ta noen bilder på turen tilbake til hotellet. Det var en nydelig sommernatt i nord. Har vært i Honningsvåg flere ganger da jeg jobbet for LOSA, så måtte ta noen bilder av Nordkapp vgs. som troner oppe på en høyde i byen. Veldig god skole med fantastisk dyktige ansatte. Fikk også beundret både fjell, sol, fiskebåter og statuer.

På turen hjem øvde dama mi seg igjen på å ta selfier – litt bedre resultat denne gangen…..

Akkurat når sola kom til syne ved fjelltoppen var det på tide å få litt sårt tiltrengt søvn…..

Måtte selvsagt beundre mitt første Liverpoolskjerf engang til før vi la oss…. 😉

Vi hadde heldigvis fått beholde hotellrommet litt lengre, så avreisen ble utsatt en god del timer. Etter en kveld på byen mente dama at det nå var på tide med helsekost, og gulrøtter og smudi ble funnet fram. Det varte vel kun til vi kom tilbake på Corner for å spise frokost/lunsj/tidlig middag…… Jeg spiste en burger med pommesfrites, og dama mi slo til med frityrstekte fisketunger…… Riktignok var det også råkost til.

Utpå landeveien bar det. Første stopp var Tana Gull og Sølvsmie, avdeling Nordkapp, der vi hentet noen postkort som skulle til butikken i Tanabru. Ble bare et raskt stopp denne gangen, før vi suste videre i regnværet.

Vi nærmer oss neste reisemål, og kjørte inn i Hammerfest kommune.

Måtte stoppe og ta bilde av den ruvende Kvalsundbrua 🙂 Herfra overtok også dama mi kjøringa, så jeg kunne få hvilt øynene litt.

Vi har nå tatt inn på Scandic Hammerfest. Denne gangen på hver vårt rom. Viktig at vi ikke blir lei av hverandre allerede nå, da vi først skal flytte sammen når vi blir 70….. Det er derfor mange sjanser til overnatting på dobbeltrom enda. Vet ikke helt hva dama mi synes om det, da jeg fikk tilsendt sangen «All by myself» på messenger……….

Ette en liten blund på hvert vårt hotellrom, var vi klar for litt mat. Det ble nesten antydning til dramatikk, da det var lettere sagt enn gjort å finne en åpen restaurant i Hammerfest kl.20 en søndagskveld. En stund så det ut til at pizza var eneste alternativ. Heldigvis var kinarestauranten åpen. Her slo vi til med dim sum til forrett. Dama mi spiste innbakt kylling i sursøtsaus, mens jeg spiste kinesisk pepperbiff til hovedrett. God mat, så vi ble både mette og fornøyde. Lykkekake fikk vi også 🙂

Etter denne bedre middagen, måtte vi kjøre på en liten sightseeing runde til Struves meridianbue. Om denne kan vi lese følgende på Wikipedia: «Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse». Så da vet vi det. Sist jeg sjekket var også jorda rund…..

Måtte også ta et bilde mot Melkøya – en del av grunnlaget for mye av velferdsstaten Norge! Det bør vi aldri glemme!

Nå kommer jeg til det punktet der jeg skal innrømme at ferie er harde greier……. Det tar på med farting og spesielt feiring av Ligagull! Men er man Liverpoolfan, så er man visstnok det….. 🙂 Resten av kvelden ble derfor tilbrakt i ro på fred på hotellrommet……

Blir bare et kort stopp her i Hammerfest, og i morgen bærer det allerede videre. Tar gjerne imot forslag til ferie etter ferien….. for det kjennes ut som om jeg kommer til å trenge det…… 😉

Det er engang en ferietur – dag 5…..

Vi begynner igjen der vi sluttet bloggen i går. Helt uaffektert av kritikken om manglende kontroll på AKAN tiltakene påpekt av advokat Nysæther, tok dama mi på seg pubskoene og var klar til å menge seg med lokalbefolkninga. Før det googlet hun litt om hva «etiske retningslinjer» kunne være for noe, da dette var et forholdsvis nytt begrep, påpekt av meieribestyrer Utsi….. Det kunne neppe være noe som hastet ble det raskt konkludert med.

Etter bildefadesen med solhattene i går, insisterte dama mi på at jeg måtte legge ut et fint bilde av oss på bloggen i dag.. Vi fant ut at det var best at jeg tok bildet….. Mye finere uten solhatt, enn med 😉

På tur til nærmeste vannhull, fikk vi tatt nydelige bilder av fiskebåter i nesten midnattssol 🙂

Her prøver hun seg som fotograf igjen…. Eller er det kanskje noen kjekke fiskere hun speider etter? Vi skal jo tross alt ikke flytte i lag før hun blir 70……

Honningsvåg har ikke bare fiskebåter å by på, men også en del statuer i bybildet. Denne statuen her er nok en av de mest fotograferte……. Jeg velger å la hver og en av dere lesere, selv tolke hva denne symboliserer………..

Det er tydelig at julen er en viktig høytid i alle fiskevær her på øya, så jammen var det ikke pyntet klart her i sentrum også. Ikke bare i Skarsvåg.

Vel fremme ved det lokale vannhullet, tok det sånn omtrent nøyaktig 45 sekund, før vi hadde fått oss nye lokale venner. Og jammen meg holdt de ikke oss med selskap hele kvelden. En trenger nok derfor ikke være redd for å gå ut alene i Honningsvåg, da man tydeligvis raskt får seg nye venner her. Vi la også merke til at urbefolkningens uttrykksmåte var svært detaljert og direkte…… dette er noe en gjerne kan være litt forberedt på, spesielt hvis en er søring. Det kan nok være lurt å få med seg et par episoder av Honningsvågrevyen før en reiser hit for første gang. For oss som er nordfra, vil nok det meste gå veldig greit.

Kunst og blomster på utsiden av lokalet var det også.

Denne puben har også et nanobryggeri, så dama mi fant raskt ut at hun skulle støtte denne virksomheten og prøvde øl brygget på tang og multer. Det er ikke meningen å drive med alkoholreklame her, men små lokale bedrifter er det alltid viktig å støtte. Dette passer også svært godt inn i ferien vår, som handler om å utforske muligheter i eget fylke.

I andre etasje på Sjøgata Pub, er det også et kulturhus – Perleporten. Det var dessverre ikke noe underholdning der nå. Vi vurderte å tilby oss å ta noen karaokelåter, men det ble med tanken -det var nok likegreit det.

Etter endt pubbesøk, der vi også fikk sang av lokale som avskjed – vi tør ikke legge inn den filmen her, da vi er redd det kan bli uenigheter til opphavet – gikk vi samme vei tilbake til hotellet, og fikk oss en god natts søvn.

Allerede kl.13 neste dag, frisk og opplagt……. gikk jeg til Corner for å spise lunsj, egentlig frokost, sammen med Kristina Hansen. Dama mi hadde spist frokost på hotellet tidligere, så hun valgte å stå over og heller ordne med noen praktiske gjøremål.

Corner er et annet lokalt vannhull og spisested, som holder til i tidsriktige nyoppussede lokaler. Der inntok jeg en deilig kyllingsalat i veldig hyggelig selskap.

Etter lunsjen, eller frokosten, skulle jeg spasere tilbake på hotellet, men siden det striregnet fikk jeg tilbud om skyss og sightseeing av Kristina. Vi kjørte gjennom nesten alle delene av Honningsvåg og Nordvågen. Her pratet jeg meg nok litt bort og glemte å ta bilder. Jeg må bare beklage dette på det sterkeste, men til gjengjeld var det mange fine bilder i går da.

Bloggen i dag kommer veldig tidlig, da vi skal på besøk og har planer for resten av kvelden. Planene for kvelden står forøvrig i dusjen for å kjøles ned….. Selv om jeg ikke er spesielt praktisk anlagt, så kan jeg være veldig løsningsorientert når det virkelig gjelder……. Legg også merke til at ekte champagnebøtte er medbrakt, forøvrig mot min vilje – en vaskebøtte hadde nok gjort samme nytten 😉

Det er flere som har måttet holde seg våken flere kvelder på rad nå, mens de ventet på reisebloggen. Jeg vil bare advare alle som trenger sin skjønnhetssøvn om at morgendagens blogg nok kommer til å bli publisert sent, så det kan være lurt å benytte muligheten til å få seg sårt tiltrengt søvn i kveld 😉

Det er engang en ferietur – dag 4……

Natten forløp også nå uten problemer, det er kun en veldig høy terskel inn til badet, så vi håper at vi kommer oss helskinnet gjennom tre dager på dette hotellrommet…… Men vi vet at de har en god sykestue her i fiskeværret….. Dit har vi likevel ikke spesielt lyst til å dra…

Dagens plan ble lagt ved frokostbordet og den så slik ut, med adskillig flere stopp altså. Scandic frokosten ble inntatt og avsted la vi.

Siden vi hadde lest i avisa at folk kaster både det ene og det andre i Nordkapp tunnelen, fant vi ut at vi skulle dra å se på søppelsorteringstilbudet her på øya. Vi regner med at mange som leser denne bloggen kunne lære et og annet…

Har denne nissen egentlig vært kassert og plukket opp under sortering, eller er den bare glemt ryddet vekk etter jul??

Synes jeg kler Masterneshjelmen skikkelig godt, vurderer å søke jobb her da de visstnok trenger ekstra folk.

Her ser man rett sted for elektrisk avfall….

Mye rart som er kastet her, også Nord-Norge…… Kanskje det er nye regionreformer under planlegging hos de mørkeblå??

Sånn i tilfelle jeg skulle komme tilbake for å jobbe, så besto opplæringen i dag av hvordan en går inn og ut av en kjempestor gravemaskin….. Klarte det skikkelig godt, så jeg er nok mer eller mindre født til denne jobben 😉 Espen var også en skikkelig dyktig lærer!

På Masternes tar de korona og desinfisering så alvorlig, at de alltid er beredt med klorflaska….

Sunn mat verdsettes også 😉

Etter at jeg hadde bestått inn- og utgåing av skikkelig stor gravemaskin, bar det avgårde til Kamøyvær på sightseeing. Her lette vi etter bussen, da vi hadde noe vi skulle sende hjem i dag også, men vi ventet forgjeves. Ingen pausebuss å finne her…..

Et lite tilfluktssted i fjæra?

Fint å besøke levende fiskevær 🙂

Hele veien var ho der dama mi ganske så redd både sjø og høyder, og når man prøver å parkere sånn at man ikke triller i sjøen, så tar ho bilde av det, og krever det med i bloggen…… I tillegg sier ho at det å være på tur med en toppblogger betyr at jeg har nesa i mobilen eller tar bilder hele tiden…. Det kan umulig være sant! Da jeg stort sett på kjøre alle stedene….

Viktig med farge på tilværelsen…..

Utsikt ned mot Kamøyvær. Dama mi nektet her å bli i bilen mens jeg gikk ut for å ta bilde, i tilfelle håndbrekket sluttet å virke og bilen ville trille avgårde……..

Etter Kamøyvær bar det videre til Skarsvåg. Der traff vi blant annet på Julenissen…. Ikke helt han vi hadde ventet å møte her…., da vi faktisk hadde en avtale med Roger Hansen om kaffebesøk.

Tilslutt fant vi Roger kjørende på en ATV, og fikk hanket han inn, så vi kunne dra på besøk. Kona hans hadde sagt at han måtte støvsuge før vi kom, men det hadde han ikke hatt tid til….. Vi fikk derfor lov til å hjelpe han med det….. Riktignok var vi blitt lovet hyre på fiskebåten hans, så litt skuffet var vi da det ble støvsuging istedenfor fisking…. Men kanskje like greit siden vi begge blir så sjøsyke.

Slik er det å komme på besøk til Skarsvåg 😉

Siden vi var så flink til å støvsuge så ble vi invitert på middag, men først til sightseeing i Skarsvåg og til Nordkapp 🙂

Tone hadde før ferien gått til innkjøp av noen riktig så fine solhatter, som kunne knytes fast, og derfor passet perfekt på Nordkapp…. Denne ble jeg tvunget til å ha på meg på Nordkapplatået. Vi så nok skikkelig glupe ut der vi vandret omkring…. Klage på at jeg tar mange bilder gjør hun, men når de bildene hun selv tar blir slik de dette, så er det kanskje best jeg står for bildene…..

Vakkert er det, men de andre turistene lurte nok på hvilken planet vi var falt ned fra…..

Det var til og med sol – dog ikke midnattssol, men sol 🙂

Vi måtte inn en liten tur å kjøpe suvenirer….. Jeg kjøpte multebærte – riktignok var det bare 2% multebær i den, men, men…

Mens vi hadde vært og spradet rundt med solhatt, så sto Roger hjemme og slavet ved kjøkkenbenken, så tilbake til Skarsvåg bar det.

Tone forsøker igjen å ta bilde, håper hun fikk med Nordkapphornet……

Vel hjemme hos Roger fikk vi servert nydelig boknafisk, men vi fikk ikke lov å fortelle alle hvilken glimrende kokk han er….. Så ikke si det til noen 😉 Skikkelig hyggelig selskap er både han og kona også. De har lovet å komme på besøk til Tana senere i sommer.

Tilbake i Norges Sommerby, var det tid for en dusj og litt forfriskninger. Dama mi hadde mao. funnet frem helsekosten sin……

Kanskje blir det en tur ut å se på livet også, hvem vet. I morgen er vi hvertfall lovet pub-til-pub-runde av Kristina 😉 Håper vi slipper å støvsuge hos henne også…..

Det er engang en ferietur – dag 3…..

Vi må vel begynne der vi slapp i går. Måtte jo skrive bloggen litt tidlig i går, så faste lesere som legger seg tidlig, fikk lagt seg i normal tid 😉 I dag var dette dessverre ikke mulig, da vi hadde en lang kjøreetappe.

De som likevel venter utålmodig på neste innlegg, kan også følge oss på snap på kristinrajala, da vi har full forståelse for at ventetiden kan bli for lang 😉 Vi legger også ut noen utvalgte bilder på instagramkontoen med samme navn 🙂

Vel altså. Etter at bloggen var publisert gikk vi til vår stampub – Pub1. Like hyggelig betjening der i går som i dag, så folk i Kirkenes er veldig heldige som har nettopp denne puben! Siden vi skulle ha en lang transportetappe vestover i dag, så ble det selvsagt kun et lite og anstendig pubbesøk i går kveld.

Etter pubrunden ble det litt sightseeing i gågata i Kirkenes. Synes ikke denne kongekrabbestatuen var så verst, men plasseringen ødelegger litt for fine fotomotiv. Måtte derfor prøve å gjøre mitt beste.

Når man bor tett oppå mennesker man tror man kjenner, så oppdager man stort sett alltid noe nytt likevel. At bruk av hårnett skulle være en av disse nye oppdagelsene, hadde jeg likevel aldri trodd……… Jeg gikk derfor lettere sjokkert til sengs. Natten forløp videre uten at det var behov for å vandre halvnaken i gangen, og vi sov godt begge to.

Dama mi spiste frokost tidlig da hun hadde et nødvendig ærend i dag, så det ble «Plastic fantastic» alene i dag. Frokosten ble servert av selveste hotelldirektøren – kanskje det har gått rykter om at det bor e toppblogger på hotellet? 😉 Hun gjorde selvsagt en utmerket god jobb i en veldig travel frokostsal. Veldig bra at renhold tas alvorlig i disse dager.

Så tok vi farvel med Kirkenes og Scandic der, og fortsatte videre til et neste Scandic hotell.

Før vi kunne reise videre måtte vi sende lass nummer tre med pausebussen hjem. Får håpe det er gode bussforbindelser neste stoppested også.

Viktig med passende musikk til turen 🙂

Første stopp ble i det store utlandet, der vi fikk kjøpt litt forfriskninger.

Hvor går ferden nå?

Som sagt så har vi politikere aldri helt fri, og det er fint å kunne slå to fluer i en smekk med å kombinere møte og ferietur 😉 Vi hadde derfor avtalt et viktig møte med plenumslederen på Sametinget. Vi hjalp han med å få sendt ut noen viktige meldinger, og gjennomgikk litt statistikk når det gjaldt sametingsvalgkretsene. Som leder av nominasjonskomiteen for Ap sin neste president- og visepresidentkandidat er det viktig å være godt oppdatert.

Etter dette viktige møtet, så gikk det straka vegen til Tana Sølv sin sommerfilial i Nordmannset. Her har min onkel og tante fått sluppet løst sine kunstneriske ferdigheter 🙂 Her har jeg også tilbrakt stort hver sommer fra jeg var 8 til sånn ca. 30 år 🙂

Myrull gir vakker kunst i vinduet 🙂

Tørrfisk kan brukes til mye, også til smykker og dekorasjon 🙂

Forlatt……..

Da tok vi fatt på siste etappe mot neste stoppested. Dette er Nordkapptunnelen som er 6875 meter lang, og går 212 meter under havet. Dette ble også kalt Fatima-prosjektet og var ikke akkurat gratis.

Vel installert på Scandic Bryggen lurer jeg på hvorfor stort sett alle dobbeltrom bare har en lenestol? Kanskje man skal være romantisk og sitte oppå hverandre?

Etter en lang dag i bil, er det godt å komme frem og slappe litt av med egenpleie og spa. Dama mi tok hårnettet på og fant frem en deilig avslappende ansiktsmaske……… Det ble stort sett bobler overalt, og jeg hørte bare fnysing mens hun forsøkte å få boblene ut av nesa…… Så skikkelig avslappende ut.

Hun sier forresten at hun har to pakker til salgs…. 😉

Det blir nok flere anledninger både til bruk av hårnett og til å ta ansiktsmasker i dagene fremover, fordi her blir vi i tre dager. Kjøreturen i dag har også tidvis være en prøvelse, og jeg måtte kjøre selv mesteparten og veien for å unngå mange helt unødvendige stopp. Jeg ble også bedt om å kjøre saktere selv om jeg bare kjørte i 50 km/t, fordi sjøen var for nær på den ene siden. HMS ansvarlige holdt også de siste timene nøye øye på fjellsiden i tilfelle det kom jordras…… Det er altså på mange måter et under at jeg rakk å publisere dagens blogg i dag….

Det blir tidlig kveld i dag – så godnatt alle sammen 🙂

I morgen er det utforskning av Magerøya og gjelder. Det er til og med lovt sol, så kanskje vi får bruk for solhattene som er medbrakt?

Der er engang en ferietur – dag 2…..

Denne bloggen er sponset av Prix Bjørnevatn, og er derfor skrevet under sterk påvirkning…. Bare så alle herved er advart 😉 Har sett at alle rosablogger bruker å begynne med å skrive noe sånt….. 😉

I dag har opplevelsene virkelig stått i kø, og det begynte allerede i natt. Sånn ca. kl.02:46 i natt…… Da våknet jeg og skulle på badet å hente litt kald drikke til å fukte strupen med. Det var bare lunkent og varmt vann, så jeg forsøkte å vri krana i alle retninger, men det ble bare varmere og varmere. Det ble nok litt støy og oppstuss fra badet, så ho der dama mi våkna av det, og måtte undersøke saken ho også. Resultatet ble det samme, kun varmt vann, som var enda varmere nå. Ja, ja tenkte jeg og tok en slurk med Fanta Zero istedenfor. Ho som jeg deler rom med er ganske så opptatt av HMS, og er i tillegg en ekspert i krisemaksimering. Her snakker vi ekspert i verdensklasse – ingen over, ingen under! Ho gikk derfor halvnaken ut i gangen for å lukte etter røyk i tilfelle hele hotellet sto i brann. Ingen brann og røyk i gangen. Da måtte utsiden sjekkes. Ingen brann og røyk der heller. Så prøvde ho å legge seg igjen, men klarte ikke falle til ro….. Det var nok best å ringe resepsjonen, så de fikk fikset dette, så ingen skulle brenne seg under morgendusjen. William i resepsjonen hadde heller ikke oppdaget noen brann, og sa at det var noen problemer med utlufting av et eller annet… Ikke alt man klarer å få meg deg midt på natta… Jeg foreslo at ho nok kanskje burde gå rundt å vekke hvertfall alle i samme etasje som oss, for å informere dem, så de ikke skulle tro at det brant på hotellet eller brenne seg under morgendusjen. ….. Jeg fikk et stygt blikk, og vi sov videre 😉

Etter en natt med forstyrret søvn var det klart for frokost. Denne hotellfrokosten kan bare beskrives som «Plastic og sånn passelig fantastic». Likevel veldig betryggende at det ikke serveres buffet i disse tidene, og personalet var veldig hyggelig 🙂

Etter frokosten var det tid for dagens oppdagelser. Vi bestemte oss for å oppsøke ØFAS og Masternes, og høre om vi kunne få hyre der, for å tjene litt ekstra til feriebudsjettet. Selvsagt var det noen som hadde brukt for to svært oppegående damer, og vi fikk være med en meget kjekk ung mann og tømme containere. Han hadde nok aldri klart seg uten oss denne dagen………..

Ikke noe tull med interiøret på Masternes resort avdeling Sør-Varanger.

Etter at jobben var utført bar det videre på sightseeing mot russegrensa. Her var det igjen dramatikk, da en liten søt rød, penisforlengende sportsbil, tydeligvis hadde snurret litt rundt og havnet i grøfta….. Ingen tegn til skadde personer, så vi får håpe at det har gått bra….. med alle kroppsdeler til eieren….. 😉

Før vi kunne ta fatt på turen mot Schengens yttergrense måtte vi ha et lite nødvendig stopp på handelsparken. Der var det ingen pausebuss i dag, men vi fikk hvertfall gjennomført en skikkelig kjærringparkering…….

Etter en grundig befaring av grensa, og nærliggende områder, så kunne vi sette kursen videre mot Bjørnevatn, for å hilse på familien. Måtte selvsagt ta litt bilder underveis, og ho som kjørte bilen – dvs. ho samme som hadde tatt den kjærringparkering, parkerte nu på en bru, for å sjekke snap. Ho er forsåvidt hyggelig å være på ferie med, men alle HMS rutiner og stadig skiftende ideer og hva vi skal gjøre, kan være litt slitsomt å leve med i lengden…. Vi skulle egentlig opp til Grense Jakobselv for å tenne bål og dyppe oss i ishavet, men pga. været gjorde vi om planene, vi gjorde da om planene ganske så mange ganger. Så mange ganger at ho plutselig ville tilbake til den opprinnelige planen, selv om været overhodet ikke hadde skiftet. Jeg måtte derfor ta frem den strenge stemmen min, og si at nå holder vi oss til siste plan. Som var å spise lunsj å hilse på familien i Bjørnevatn. Heldigvis faller det meg ganske så naturlig å være litt streng inni mellom, og det kan nok komme godt med på den videre turen 😉

I Bjørnevatn måtte vi selvsagt ta bilde av turistattraksjon nr.1.

Uten mat og drikke duger feriegjestene ikke, så vi måtte innom Prix for å handle litt mat. Der ble vi overfalt av en litt for overivrig daglig leder, som lovet oss mange gode tilbud, hvis vi lovet å nevne han i bloggen. Han heter Eirik Pettersen, bor i Gartnerveien 1B, og er daglig leder på Coop Prix Bjørnevatn. Han lokket to svært fiske- og naturinteresserte damer med kjempetilbud på fiskeutstyr, bare han fikk navnet sitt i denne kjente bloggen….. Vi hadde rett og slett ikke hjerte til å si nei…..

Her ser dere noe av det vi kjøpte, sterkt sponset av Prix Bjørnevatn. I går sendte vi varer fra Biltema med bussen hjem, etter at pausen var ferdig. I dag måtte vi finne en ny pausebuss for å få sendt fiskeutstyret hjem 😉

Lunsjen vi kjøpte på Prix ble inntatt hos min søster, samtidig som jeg fikk sjekket hva dagens LO-pamper gjør på sitt hjemmekontor….. Alle LO-medlemmer kan bare slappe helt av, alt jeg så er rapportert til ledelsen, som skulle ta denne unnasluntreren fatt!

Etter en ganske hyggelig lunsj, så måtte det trimmes og turen gikk til Barentsbadet, der vi fikk tatt en forfriskende svømmetur. Anbefales til alle ferierende 🙂

Etter svømmeturen ble jeg lovet en bedre middag……………………………………………………………………………… Søren også at koronakrisa rev Salt i Kirkenes over ende…………………………..

Tilbake på hotellrommet skulle helsekost inntas………..

I dag igjen fikk jeg enda et bevis på at all hjernevasken av dama mi har ført frem, fordi halvflaske nummer to var også ekte champagne, og den fikk jeg servert i senga helt for meg selv. Kanskje ho hadde dårlig samvittighet for alt ho ombestemte seg for i dag??? Ikke vet jeg, men håper det blir mer champagne i dagene fremover 😉

Til alle som er skuffet over at vi ikke fant flere pumpehus i dag, så kan jeg opplyse om at det ikke var fordi dama mi ikke prøvde… Kanskje blir det pumpehus fra andre steder fremover, hvem vet 😉 Eller kanskje en trafostasjon….. eller kanskje noe helt annet!

I morgen går turen videre. Vi kan røpe at det blir vestover – følg med, følg med 😉