Siden det nok sitter hvert fall en 5-10 stykker der ute å lurer på hva som har skjedd med dama mi og meg etter ferieturen vår, så fant jeg ut at jeg bare måtte skrive en siste oppfølger…
Selv om antallet krangler på turen hadde vært null, så fant altså dama mi og jeg ut at vi skulle ta en pause fra hverandre etter ferieturen. Bedre å være føre var, siden vi må holde ut med hverandre lenge enda før vi skal flytte i lag når vi blir 70….
Det tok vel sånn omtrent et halvt døgn før første melding fra dama kom, om vi skulle dra på quiz til Vadsø på fredag… Vi kom hjem onsdag…..
Pausen ble derfor ganske så kort, og vi samlet sammen et passelig lag, og kjørte optimistisk av sted.

Selv om jeg stort sett er QuizMaster i Tana, så har jeg fått deltatt på noen quizer der selv også. Vi hadde da hatt suksess med et bra navn på laget, og så ingen hensikt i å endre det…..

Quizen gikk selvsagt veldig bra – det måtte den jo med det laget. «Klineklubben» kunne derfor fornøyd kassere inn en god sølvplass 🙂 Veldig flink QuizMaster var det også, så quiz på Bajasso kan absolutt anbefales som sommerferieaktivitet.

Siden pausen var over, så fant dama mi og jeg ut at vi liksågodt bare kunne fortsette å være lag. Jeg installerte meg derfor i «hytta» mi i Tanabru – dvs. huset til dama mi, og vi fikk med oss noen tvilsomme venner på fisketur og kos langs Deatnu – alle elevers mor – i Fingervann.
Før vi kjørte ned til elva, stoppa vi og plukka med oss Raymond, Linda og Roy i Fingervann. Viktig å ha med lokale som kunne guide oss til den beste bålplassen 😉 De var selvsagt litt treg i å pakke sammen, så jeg rakk ta å at et bilde av meg selv i Raymond sin meget kledelige cowboyhatt….. Bør jeg bytte ut sydvesten? Hva mener folket der ute?

Ned til elva bar det – selvsagt i et alldeles strålende vær 🙂



Uten mat og drikke duger heltene ikke 🙂 Endelig fikk jeg litt nytte av det å ha dame. Det hjalp å bare sette seg i en stol, og vente på at maten skulle bli ferdig 😉

Etter et bedre måltid ute i det fri, så måtte det fiskes 🙂

Roy hadde fryktelig lyst å komme med på bloggen min. Her står han ved elvebredden med to av Tanas beste damer: Eirin og Stine <3
Eirin hadde vi plukket med oss i Seida, og Stine kom spaserende i sine nye og dyre gummistøvler langs elvekanten etter at vi hadde sent henne en snap. Verre er det ikke å samle sammen en bra gjeng <3

Paddington kler nok sydvest bedre enn cowboyhatt, og ho trives best i midnattssola 🙂


Josefine (her skriver jeg egentlig om Eirin, men Josefine passer mye bedre på ho, så derfor har jeg kalt henne det i sånn ca. 35 år 😉 ), viser her fram kveldens fangt…. Heldigvis hadde vi tatt med oss mat…… Hun hadde riktignok napp med en virkelig fisk på kroken, men i likhet med Roy, så var alt hun tenkte på å komme med på bloggen, så hun var mer opptatt av å rope på at toppbloggeren måtte komme å filme, enn å få fisken på land, at hun mistet fisken……
Josefine syntes imidlertid det var så hyggelig å tilbringe en lørdagskveld ved elvebredden meg dama mi og meg, at hun også ville flytte sammen med oss. Ikke nok med det, hun mente at vi måtte fremskynde det hele til vi blir 60 år..

«The power of Sápmi» hjalp heller ikke. Fisken ville nok bare nyte midnattssola den også.

Selv om det var duket for en lørdagskveld med kos sammen med gode venner, så tok selvsagt ikke HMS ansvarlig helt fri….. Her har hun endelig funnet noe hun kan bruke korkene fra flaskene med sprudlevann til….. Ikke det at det blir så mange slike flasker i løpet av et år, men noen få blir det jo… 😉

Kanskje var det denne skrålende gjengen som skremte vekk fisken???

Dama mi (den ene av dem da, siden vi fikk en til dame denne lørdagskvelden…) i midnattssol <3

Musikk må man ha 🙂

HMS ansvarlige hadde selvsagt også husket å ta med grytekluter, så ingen skulle brenne seg på hendene under grilling. Dette var selvsagt en av årsakene til at jeg overlot grillingen til henne 😉

Her ser vi helt ekte midnattssol kl.24:00. Tenk at vi bor ved en slik vakker elv <3

Utover natta blir det bare vakrere og vakrere <3 Det er bare ikke mulig å gå å legge seg.

Tilslutt må selv Paddington kaste inn sydvesten……

Etter en vellykket helg med quiz på fredagen og fisking og kos langs elvekanten på lørdag, må måtte jeg bruke søndagen til litt alenetid på en fjelltopp. Siden natta er best, startet jeg ikke ut før nærmere kl.21:30 om kvelden. Turen gikk til en topp rett i nabolaget: Buolbmátčohkka eller Sprikkåsen som noen også kaller det. En kjempefin tur, og på en klar dag som denne skal man kunne se 70 km i hver retning. Man kan også registrere poeng for å gå hit, og turen er også en perletur.
Her kan du lese mer om turen: https://www.perletur.no/turar/208861

Sola skinte alldeles nydelig denne kvelden også. Her ser vi den skinner gjennom grensegjerdet til Norge og Finland. Grensa er kunstig for oss som bor her, men med slike fysiske hindringer blir vi stadig påminnet om at vi bor i grenseland.


Polmakvann i kveldssol 🙂

Her ser vi deler av Deatnu som slynger seg i det mektige landskapet <3 Laksen svømmer i fred og ro der nede, da det er fredning fra kl.18 på søndager til kl.18 på mandager.




På tur ned måtte jeg sitte på en stein å vente på at klokka skulle bli 24:00, så jeg fikk tatt bilde av helt ekte midnattssol denne dagen også <3 Man ser ikke lenger midnattssola nede fra bygda.

Heller ikke denne gangen ble pausen fra dama mi lang. Allerede tirsdag var hun og felleskjæresten innkalt til grilltjeneste, da jeg skulle få besøk av min meget hyggelig medpolitiker Kjetil, som tjenestegjør på fylkestinget sammen med meg. Han er opprinnelig fra Tana, og etter å ha bosatt seg i Troms i mange år, så fører bobilen stadig han og kona tilbake til Tana.

Husmor Rajala serverte hjemmelaget potetsalat, salat fra egen kjøkkenhage, koteletter og selvsagt også Tanalaks. Tanalaksen er fisket i Tanafjorden av en ekte professor, så den måtte jo selvsagt smake godt. Takk til professor Gaski og bror for en nydelig diddi.
Min mor og min stedatter fikk også mat, og kvelden var så hyggelig at jeg glemte å ta flere bilder. Hyggelig å få besøk av medpolitikere, så håper ikke dette blir siste gangen 🙂

Et par netter senere var natta så vakker at selv om tåka la seg langs elva og bakken, så kunne man ikke sove den bort <3


Etter noen dager med nesten kun telefonkontakt, var det på fredagen på tide å ta et nytt opphold på hytta mi i Tanabru. Siden felleskjæresten ikke fikk være med på ferie, så måtte vi ta ansvar og få luftet han også litt. Det faktum at Kai Kiil skulle spille på Elvekanten fant vi ut var en god anledning til dette. Felleskjæresten fikk danset hvert fall 4-5 danser. Riktignok bak en søyle, men dans er dans. Vi glemte å ta bilder av musikantene og det meste denne kvelden.
Kvelden ble riktig så hyggelig da vi traff gamle og også fikk nye veldig hyggelige venner <3 Takk til Bjørn som orker å arrangere ting og tang i Tana – viktig at vi stiller opp når noe skjer! Glade i hjertet og slitne i beina bar det hjem på hytta for noen timer med søvn. Helgen hadde fremdeles mye å by på.

Foruten om å støtte opp om aktiviteter på Elvekanten, både den Elvekanten som byr på musikk, og den som byr på fisking, så finnes det også andre oppskrifter på en hyggelig lørdagskveld. En av disse er følgende: Få tak i en Tesla. Samle sammen 6 personer, der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt og dra av sted på sightseeing til Berlevåg…….









Her er gjengen fra Teslaen. Dvs. den gjengen der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt som dro av sted på sightseeing til Berlevåg……. Etter en slik tur blir man tilslutt kjente alle sammen 🙂

Dama mi øver fremdeles på å ta selfier…. Hun var så stolt av denne at jeg måtte love å ta den med i bloggen… For dere som leste feriebloggen fra Nordkapp, så ser dere at dette helt klart er en forbedring. Det hjelper selvsagt også at vi ikke har de fjollete solhattene på… Kanskje dama mi endelig har lært å ta bilder?? Hva tror dere?

Vel fremme i Berlevåg inntok vi en bedre hamburger på Berlevågs beste uterestaurant – gatekjøkkenet. Store mengder sightseeing tar nemlig på.



Så litt tilbake til dama mi og det å ta bilder….. Lykken om at hun var blitt bedre til å ta ble kortvarig, da jeg fant dette bildet på snap….. Her ville det kanskje vært bedre å snu kameraet for å få med alle bildene på veggen, som faktisk var meningen med det hele…. Dama mi har nok en lang vei å gå, og jeg må nok bare innrømme at mine pedagogiske evner faktisk kommer til kort her… Er det noen andre som føler seg kallet til å prøve å lære henne opp innen fotokunsten? Vedkommende bør ikke ha den egenskapen i å ta nederlag personlig…..

Turen til Berlevåg ble en stor suksess, som inneholdt så mye at jeg ikke kan ta med alt her. Det mest sensasjonelle er kanskje det at dama mi fikk tatt bilde av den sjeldne arten «Muskularis Erectus Articus» som befant seg på en veranda i Berlevåg. Denne arten er som oftest blendende hvit, svært sjelden og kommer bare frem når sola skinner om sommeren. En kan også en sjelden gang se denne arten i sjøkanten, men da vannet alltid er kaldt i denne delen av landet, så skifter arten navn til «Muskularis Impotentus Articus» med engang den havner i det kalde vannet…… Veldig dumt at vi hadde glemt fugletitterbrillene hjemme 😉

Slitne og fornøyde kjørte Teslaen hjemover i midnattssola <3
Mens vi kjørte kjente vi alle en sterk duft av sprit i Teslaen…. Dama mi tok selvsagt også denne kvelden ansvar for HMS, og alle ble sprayet og spritet behørlig HVER gang vi kom inn i bilen etter å ha vært ute av den… Ingen korona skulle inn i Teslaen og med tilbake til Tana…. Dette får meg til å tenke: Kan man få promille av all spriten som hendene absorberer i løpet av en dag? Noen som vet??? Tenker uansett at det nok er best å la bilen stå et par dager fremover….
Så kan du kanskje lure – Er det noe poeng med dette blogginnlegget bortsett fra at dette beviser at pausen til dama mi og meg, ikke ble noe av? Ja, det er faktisk det…..
Tenk at vi er så heldige å kunne bo i et slikt fylke, tenk at vi er så heldige å kunne nyte slike sommeraktiviteter som dama mi og meg har gjort i flere uker nå.
Hva med å lansere følgende konsept: «Join a local». Her kan man lage et «bestillingskjema» der man kan krysse av for passende aktiviteter, og også sørge for at folk «passer sammen» – hvert fall sånn noen lunde. Her kan turistene f.eks. krysse av for ønsket språk, alder og kjønn på de lokale. Hvilke aktiviteter en kan se for seg (her kommer nok fantasien til enkelte lesere til å løpe litt løpsk…..), dvs. om en ønsker bilturer, gåturer og ønsket fysisk form på den lokale… (her drar nok fantasien avgårde igjen…..), om en ønsker båtturer, fugletitting….., fisking eller bærplukking. Og selvsagt også om en ønsker å kunne nyte et glass med varmende eller avkjølende drikke sammen med de lokale 😉 Mulighetene og aktivitetene er uendelige, og her bør man nok kunne dra inn noen kroner fra den offentlige på å utvikle konseptet… 😉 Bare det å bli med en ekte tanaværing på en ekte tanafest, bør jo være et produkt som bør kunne selges i uendelig framtid?
Hvis vi alle tar imot en turist eller to hver, så kan vi sørge for at mange får UFORGLEMMELIGE opplevelser fra Tana og omegn med hjem i feriebagasjen. Dama mi og meg kan hvert fall tilby bilturer, toppturer i meget rolig tempo, bålkos, bilder av ekte midnattssol, fisking uten å få fisk, fugletitting med spesialiteten «Muskularis Erectus Articus» da vi har en tendens til å havne i samme område som disse…. og mye, mye mer 😉
Kanskje det er dette vi skal leve av etter oljen? 😉