Etter mye planlegging, både på Facebook og på telefon, var dama mi og jeg endelig klar for husmordag.
Viktig å bruke koronatida nyttig, og siden vi (selvsagt) har valgt hverandre som en av våre to nærkontakter, så har vi bestemt oss for å bruke deler av koronatida til å lære å lage ny god mat.
Siden det ser ut til at koronapandemien vil vare en god stund, så ser det ut til at vi får mange flere sjanser til å briljere på kjøkkenet….. Dette under forutsetning av at vi holder på valget av nærkontakter da……
Målet med husmordagen var å finne noen oppskrifter, følge dem og dermed få god mat som resultat…..
Vi begynte derfor med å redusere krøkebærsaft, som vi ikke trengte i følge noen av oppskriftene…..
Deretter gikk vi i gang med å lage dessert og forberede forrett.
Til dessert hadde dama mi valgt noe skikkelig sundt…. Hvertfall for sjela.
Vi skulle lage minipavlova med mørk sjokolade (veldig sundt i følge dama mi) og balsamico, en krem av creme fraiche og lime toppet med friske bær.
Dette hadde hun funnet inspirasjon til fra disse to oppskriftene:
Pavlova med syrlig krem og friske bær | TRINES MATBLOGG
MINIPAVOLA MED LIMEKREM OG BLÅBÆR | TRINES MATBLOGG
Siden vi allerede var i gang med å ikke følge oppskriftene, så var det oppå disse vi også skulle ha redusert krøkebærsaft. Bærene som ellers ble valgt var selvplukket rips og blåbær.
Noen av de sunne ingrediensene til desserten og forretten.
Midt oppi alt styret, kom vi plutselig på at vi hadde glemt å lage velkomstdrink for å ønske oss selv velkommen…. Vi hadde heldigvis en del krøkebærsaft igjen, så velkomstdrinken ble en tørr crémant med en liten dæsj med krøkebærsaft. Dette har vi servert tidligere også, å fungerer aldeles utmerket som velkomstdrink. Vi følte oss begge hvert fall skikkelig velkommen 😉
Til forrett hadde dama mi først valgt en forrett med kamskjell, der vi heller skulle bruke kongekrabbe (skulle ikke følge oppskrifta der heller…..). Siden jeg er ganske så allergisk mot rå kongekrabbe, ble hun heldigvis med på å forkaste denne ideen. Valget falt derfor på en rett med reinfilet.
Reinsdyrfilet med stekt sopp og småløk | Oppskrift – MatPrat
I følge oppskriften skulle denne retten tilberedes med en tilhørende portvinssaus til…..
Vi kunne selvsagt kjørt til Alko og kjøpt portvin, men dama mi hadde en hjemmelaget 10 år gammel solbærlikør liggende, og det må da være sånn omtrent det samme som portvin?? Spesielt siden likøren var laget av en kjent advokat i Tana, nemlig Anne Marit Pedersen. Vi tar forresten gjerne imot mer årgangssolbærlikør, fordi sausen ble skikkelig god til slutt…..
Oppskriften på sausen sier du? Tja, den er hvert fall ikke som oppskriften på portvinssausen….. Riktignok brukte vi 3 sjalottløk og 2 dl væske som utgangspunkt, dvs. 0,5 dl solbærlikør og 1,5 dl krøkebærsaft, men der stopper alle likheter….. Vi hadde ikke brunt sukker, så vi brukte vanlig sukker. Vi hadde ikke rein- eller viltkraft, men kjøpt fond av okse…. Osv. osv.
Etter at sausen var laget etter den meget veiledende oppskriften var det noe som manglet. Etter mye smaking, og en del frem og tilbake, så mente jeg at svaret var en dæsj kraftig rødvin. Jeg drikker vanligvis ikke noe særlig spansk vin, men jeg hadde fått en flaske i gave, og mente at den nå kunne redde oss. Det stemte, og portvinssausen uten portvin, men med solbærlikør, krøkebærsaft og rødvin ble en suksess 🙂
Dama mi har levd et langt liv, hvert fall 3 år lengre enn meg….. Hun er ikke redd for å dele av sin kunnskap, og kunne dermed fortelle meg at jeg har brukt sil eller dørslag feil i alle mine 47 år……
Riktig måte demonstrerer hun i denne filmen…… Har dama mi rett? Kjør debatt…. Uansett hva dere sier, så klarer ingen overbevise henne om at hun tar feil….. Sånn er det bare!
Siden vi var ganske sultne allerede før vi begynte med matlagingen, så hadde vi bestemt oss for å lage en litt større forrett enn vanlig, og heller vente en god stund med hovedretten. Det var jo ikke akkurat sånn at vi hadde noen andre planer denne koronalørdagskvelden.
For resten av forretten, så fulgte vi faktisk oppskrifta, bortsett fra at vi steke filetene, istedenfor å steke i de stekeovnene. Dette fordi filetene vi hadde var så små.
Forretten smakte aldeles utmerket, og mamma fikk også lov å komme å smake 🙂
Skikkelig fornøyd med oss selv, så fant vi ut at vi fortjente dessert….. Når man er voksne er det ingen som sier at man må spise all maten før man får dessert. Den både så og smakte helt nydelig 🙂
Den stakkars ungen ville ikke smake på noen av de lekre rettene, og bestilte Grandiosa…….
Etter forrett og dessert, måtte det bli noen timer i sofaen. Jeg ville se på «Hver gang vi møtes». Dama mi ville se på «Grand Prix». Vi så på «Grand Prix»………………
Sånn i 22 tiden på kvelden fant vi ut at det var på tide å spise kveldsmat, og gikk i gang med hovedretten.
Til hovedrett hadde jeg fått tips om denne retten med kveite og appelsinsaus.
Kveite med appelsinkokte gulrøtter | Godt.no
Denne gangen fulgte vi faktisk oppskriften….. ganske nøye i alle fall…….
Vi begynte med å koke gulrøtter i appelsinjuice – det lukta herlig!
Til kveita skulle det også være fersk spinat, og her valgte dama mi å dele av sin rike kunnskap igjen….. Hun kunne nemlig opplyse meg om at spinat var giftig hvis den ikke ble varmebehandlet….. Etter å ha prøvd å avbryte en fem-seks ganger, kom jeg endelig «igjennom» og fikk dama mi til å ta på seg briller og lese på posen. «passer aller best i en deilig salat»…… Det måtte da selvsagt være en varm salat, sa dama mi….. og mente at dette skulle vi google senere…. Det glemte hun visstnok av…… 😉
Kveita ble krydret med fersk rosmarin, limeskall og salt. Spinaten ble behørig varmebehandlet, gulrøttene kokt i appelsinjuice, som ble redusert og laget til saus. Potetmosen ble laget. Mandler ble ristet. Det smakte som en drøm! At potetmos med ristede mandler var så godt, og at appelsinjuice blir en så god saus, ante jeg ikke. Det anbefales på det sterkeste!
Takk til Kicki for godt tips 🙂
Etter en slitsom dag på kjøkkenet, med mye mat, ble det sofaen igjen. Denne gangen ble det «Hver gang vi møtes» på SUMO. Eller hvert fall jeg så det. Dama mi sov søtt med brillene oppned på panna i andre enden av sofaen <3
Neste dag ble jeg vekket brått og ubarmhjertig med beskjed om at vi skulle ut å nyte dagslyset…… Jeg fikk også beskjed om at dama mi hadde sjekket alle brannslukkingsapparatene i kjelleren, og at de hadde et overraskende bra trykk… Hun godkjente de derfor…….
Rakk akkurat å få i meg et knekkebrød, og ut bar det. Må innrømme at det var godt med frisk luft og litt dagslys!
Oppsummert så gikk altså husmordagen etter planen. Det ble i alle fall god mat! Da vi planla husmordagen, foreslo jeg også et faglig tema. Tema var: «Bør Fondue forbys i private hjem av brannvernsårsaker? Hvis ikke, hvilke sikkerhetstiltak bør iverksettes?» Dama mi fikk ansvar her for å innhente relevant litteratur og statistikk om brannårsaker i norske hjem. Gitt høyt fokus på HMS fra dama mi, var det litt skuffende at hun ikke hadde undersøkt dette særlig nøye. Hun mente riktignok at denne brannfaren nok var mer utbredt på 80-tallet, i fonduen storhetstid, men utover dette var hun merkelig stille… Kanskje likegreit når jeg tenker etter……
Vi skiltes uansett som nærkontakter, og skal lete etter oppskrifter (som vi både følger og ikke følger) til neste husmordag.
