Jeg har tenkt å gå litt mer systematisk til verks for å øke min vinkunnskap. Hvert fall prøve å gå mer systematisk til verks for å øke min kunnskap. Målet er rett å slett å lære noe nytt, og finne ut hvordan viner jeg liker for å bygge opp et spennende vinlager.
Jeg har derfor bestemt meg for å drikke en del endrueviner fremover. Endrueviner er laget av bare en vindrue, mens de aller fleste viner nok er blandinger av to eller flere druer. Druene blandes ofte, for å kunne utnytte det beste ved hver drue og få harmoniske viner. Med bare en vindrue, er det vanskeligere å skjule svakheter ved hver drue.
Alko Nourgam ligger under 1 mil hjemmefra, mens nærmeste Vinmonopol ligger i Vadsø nesten 8 mil unna. Valget en lørdagsformiddag falt derfor på Alko Nuorgam. Forresten fint å kunne handle i begge land, da utvalget blir større. Likevel er det ingen som slår Vinmonopolet i Norge – for et utvalg, for noen dyktige ansatte Vinmonopolet i Norge har! Man kan selvsagt klage på at man ikke får vin i matbutikker, men kunnskapen til de ansatte på Vinmonopolet er virkelig noe å ta vare på!
Alle rødvinshyllene ble nøye studert. Fordelen med Alko er at det står på hylleetiketten hvilken drue vinene inneholder. Dette bør Vinmonopolet også innføre! Etter å ha lest på sikkert 200 viner, kom en av de faste ansatte ved Alko Nuorgam bort til meg for å høre om hvilke planer jeg hadde i dag – de er vant med at jeg holder på med diverse eksperiment. Jeg sa at jeg ville ha rødviner laget med en drue fra et land. Samme hvilket land. Hun fant da raskt frem fire ulike chilenske endrueviner til meg. De ansatte på Alko Nuorgam er også dyktige! At Chile ble første rødvinsland ut for meg, er derfor helt tilfeldig.
De druene den hyggelige damen på Alko plukket ut til meg var disse:
Malbec:
«Malbec er en rødvinsdrue som tidligere var svært utbredt i Bordeaux. Nå er det Argentine og Cahors i Frankrike som er de viktigste dyrkningsområdene.» Kilde: malbec – Store norske leksikon (snl.no)
«Rødvinsdrue som dyrkes mye i Bordeaux-regionen, California, Australia og New Zealand, men er kanskje mest kjent i viner fra Argentina. Argentinsk vin av Malbec får mye snerp, med aroma av mørke bær, krydder og blomster. Brukes også i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon.» Kilde: Vindrueleksikon | Vi kan vin (vinskolan.com)
Andre navn på Malbec:
«Malbec antas det at har sitt opphav i nordlige Burgund og synonymet druen har i mange deler av de tredve departementene hvor den dyrkes i Frankrike, tyder nettopp på dette. Den kalles her auxerrois. Også cot er ett vanlig synonym. I Bordeaux brukes navnet malbec på vestsiden og pressac enkelte steder på østsiden.» Kilde: Malbec | Magasinet Vin&Brennevin (vinbrennevin.no)
Cabernet Sauvignon:
«Cabernet sauvignon er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølig klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. » Kilde: Cabernet sauvignon – Wikipedia
«Cabernet sauvignon er en fransk rødvinsdrue som opprinnelig er en krysning av rødvinsdruen cabernet franc og hvitvinsdruen sauvignon blanc. Druen cabernet sauvignon har tykt skal, den er rik på fargestoffer og tanniner. Dette gir viner som er godt egnet for lagring. Aromaer fra cabernet sauvignon er solbær, sedertre, sigar boks og tobakk.»Kilde: Cabernet Sauvignon | Rødvinsdrue fra Frankrike | Tax-free.no
Andre navn på Cabernet Sauvignon:
Bouchet, Bouche, Vidure og Sauvignon Rouge.
Syrah:
«Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt i Rhône-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Druen kalles syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika er druen kjent under navnet Shiraz. Druen dyrkes også i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og i land utenfor Europa, først og fremst Australia.
Når syrah er best, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk. I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris og brent gummi. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær.I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.» Kilde: Syrah – Wikipedia
Andre navn på Syrah:
Shiraz og Hermitage
Pinot Noir:
«Pinot noir, eller Spätburgunder på tysk, er en blå vindrue. Den benyttes først og fremst i produksjon av rødvin. Pinot noir kommer opprinnelig fra Burgunderdistriktet i Frankrike. Den er Cote d’Ors store drue med særegen duft, smak og struktur. Den gir ofte lette viner med mindre karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Den har imidlertid gitt svært gode resultater i California og New Zealand. Pinot noir regnes som en mer krevende drue å dyrke og kan være nokså utsatt for edelråte og sykdommer. Druen benyttes også som en viktig basis i champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen. Kilde: Pinot noir – Wikipedia
Andre navn på Pinot Noir:
Spätburgunder
Jeg har skrevet om hver vin på Instagramsiden til Polmak Vinklubb, så sjekk ut @polmakvinklubb på Instagram – følg oss også gjerne <3
Fire veldig ulike druer, men også med likheter.
Når man skal lære noe om vin, så må man blindsmake. Jeg var alene hjemme, men kan ingenting om chilenske viner, så satt dem bare i en sokk og skjenket meg selv halvveis i blinde. Da dette var første gangen jeg blindsmakte på rødviner, så visste jeg ikke helt hva jeg skulle lukte og smake etter. Jeg klarte da bare å kjenne igjen Pinot Noir. Jeg syntes at Pinot Noir og Cabernet Sauvignon hadde noen likheter, mens Malbec og Syrah på en måte liknet litt, samtidig ikke. Det som var likt var at de begge er kraftige rødviner.
Jeg smakte på vinene gjennom uka, og tok en siste blindsmaking i dag igjen. Da var mamma hjemme og kom og skjenket til meg.
Vinene hadde da vært åpne i kjøleskap i en uke. Det jeg fant ut først var at Pinot Noir hadde mistet mye av sine særegenheter. Malbec var også endret. Cabernet Sauvignon og Syrah kjente jeg igjen med engang. På blindsmaking av hvite viner bruker jeg kjenne igjen druene bare på lukt, når det gjelder røde viner, så må jeg bruke begge sansene, både lukt og smak. Jeg klarte altså Syrah lett, Cabernet Sauvignon også. Det var Pinot Noir og Malbec som ble forvekslet. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort for en uke siden. Men hvem vet. Har hvert fall lært tre ting etter mange blindsmakinger:
- Vinene må ha riktig temperatur. Heller for varme, enn for kalde
- Vinene endrer smak når de står åpne, eller for lenge i glass. Du bør derfor ha blindsmaking samme dag eller dagen etter at du åpner flaskene. Ta gjerne to blindsmakinger, to dager etter hverandre.
- Blindsmaking er utrolig gøy og lærerikt, men jeg synes rødviner er vanskeligere enn hvitviner.
Kan uansett trygt anbefale alle disse fire rødvinene, veldig gode alle sammen. Min favorittdrue av disse fire er nok likevel Cabernet Sauvignon. Den er utrolig bæraktig og fruktig, samtidig passe fyldig, mye av dette synes jeg ofte forsvinner når druen blandes med andre.
Disse fire vinene koster tilsammen 53,05 euro, noe som slett ikke er verst for en fin og interessant vinerfaring og vinopplevelse 🙂
Har allerede vært på Vinmonopolet i Kirkenes og fått god hjelp til å plukke ut to nye land, og nye viner, så følg med, følg med 🙂
Har også blitt spurt om å ta vinsmakinger på vårt lokale utested i Tana – er det noe interesse for det?
I tillegg skal hele Polmak Vinklubb samles snart til blindsmaking – krysser fingre og tær for at ikke korona setter stopper for dette <3
