Klar for ny blindsmaking i Polmak Vinklubb.
Tema denne gangen var Chablis, og kvalitetshierarkiet der. Vi visste alle hvilke viner vi hadde i glassene, men ikke hvilken vin som var plassert hvor.
Vi skulle dermed smake en Petit Chablis, Chablis, Chablis Premier Cru og Chablis Grand Cru. Alle fra produsenten Dom. Laroche.
Vindistriktet Chablis ligger helt nord i Burgund, nærmere Champagne enn Burgund, så langt nord i Frankrike. Hvis noen er i tvil, så er Chablis alltid laget på druen Chardonnay
Vinene vi smakte var:
Laroche Petit Chablis 2021
Varenummer: 3041301
Laroche Chablis 2021
Varenummer: 668001
Dom. Laroche Chablis Premier Cru Les
Varenummer: 11311901
Laroche Chablis Grand Cru Les Blanchots 2020
Varenummer: 5150101
Testen ble dessverre litt ødelagt med at vi med engang oppdaget at den ene vinen var ødelagt. All frukten var borte. Den luktet litt papp kombinert med fjøs, mest mot fjøs. Smaken var dominert av syre uten frukt, med en litt fæl ettersmak. Vi tror det er brettanomyces som er en gjærsopp, som gir volatile smaker til vinen. Det kan også være at vinen er korket, kalt TCA (Trichloroanisole). Korkfeil kan stamme fra mikroorganismer som får tilgang til klorforbindelser, og lager da et aromastoff som påvirker lukt og smak i vinen. Dette kan være fra selve korken, men også fra eikefat eller andre ting brukt i produksjonen av vin, derfor kan også viner med skrukorker ha korkfeil. Jeg har tidligere smakt akkurat samme vin, og da smakte den ikke slik.
Vi måtte derfor ta den ut av testen og sto da igjen med tre viner. Av disse tre plukket jeg raskt ut Grand Cruen. Denne var helt klart mer kompleks, og hadde mer fylde og munnfølelse enn de to andre. Den luktet klassisk av sitron og grønt eple, men også noe mineralsk, samt helt klar lukt av nøtt. Smakten fulgte nesen, men mineraliteten og saltsmaken kommer mer fram. Mer fyldig munnfølelse gjør også vinen, som har høy syre, mer behagelig å drikke. Denne kunne enda vært lagret lenge, men er nå snart drukket opp….
Så gjensto å skille Petit Chablis fra Chablis. Begge er like på smak og lukt, og hadde klassiske lukt av eple og sitron. Smaken fulgte nesen. Det var også noe mineralsk over begge. Det som skilte dem var at Chablisen var bitte litt mer mineralsk, og i tillegg hadde litt lukt av brent smør. Full pott med andre ord. Når man nå klarer kjenne forskjell på kvalitet, så kan man lettere rettferdiggjøre det å kjøpe dyrere viner 😉
Siden vi allerede hadde åpnet fire flasker, så hadde jeg to andre flasker klar for å kunne sammenlikne. Dette var to hvite sentralburgundere.
Disse to var:
Rijckaert Meursault Blagny 1er Cru Vielles Vignes 2018
Varenummer: 13337501
Girardin Bourgogne Terroir Noble Chardonnay 2020
Varenummer: 1049901
Vi startet kvelden med et teoristrekk om Chablis, kjennetegn på jordsmonn, kjennetegn på de ulike kvalitetsnivåene, hva malo og lagring på bunnfall betyr. Vi var også innom det faktum at Chablis Grand Cru og kanskje også Premier Cru, noen ganger likner med på andre hvite burgundere, ved at de ofte fermenteres på eik, og er lagret på bunnfall.
For meg ble dette da ikke blindt, men de andre fikk da følgende beskjed fra meg. «Utfra det dere har lært i dag, hva tror dere dette er?»
De forsto raskt at dette var vin fra litt varmere områder. De var innom kaldere strøk i California, også Mâcon i Burgund, og kom ikke lenger enn det. De klarte også å forstå at vinen fra Meursault var av høyere kvalitet enn den andre. Meget bra, med andre ord.
Begge disse hvite burgunderen var veldig gode, og Girardin var en veldig god vin til den prisen. Men Meursaulten den var himmelsk! For en kompleks vin. Har tidligere smakt Chardonnay fra Mâcon fra samme produsent, dvs. Rijckaert. Den var også veldig god. Rijckaert lager vinen fra både Burgund og fra Jura, og anbefaler virkelig å følge med denne produsenten. Jeg skal helt klart kjøpe mer!
Så tilbake til Meursaulten. Vi ble alle helt forelsket. Når den fikk litt luft, så kom den virkelig frem. I nesen kjente jeg først og fremst hvite blomster, fersken, røde epler, nøtter og litt vanilje fra fat. Det er sikkert hundre andre lukter i denne også. I munnen følger den nesen, men det er litt sitron og lime også, samtidig som blomstersmaken er mer dempet. Syren er der, men mer dempet og vinen er særdeles godt integrert med lukt og smak fra fat. Trenger kanskje ikke opplyse om at denne nesten ble drukket helt opp. Berget bare en liten slamp til meg selv, så jeg fikk skrevet dette smaksnotatet. Hvis jeg skulle gitt denne vinen poeng, ville jeg gitt 91p etter Parker skalaen.
En fantastisk lærerik kveld! Det koster litt å åpne slike flasker, men jeg synes det er mer verdifullt å få åpne dem mot andre viner, så man kan sammenlikne, da lærer man mer.
Anbefaler alle vinklubber å gjøre slike smakinger!
Etter smakingen tok vi frem Mont d’Or, parmesan, Morbiere, trøffelpølse, ulike syltetøy, frukt, focaccia og annet godt, og koste oss skikkelig. Vinene fra smakingen passet kanskje ikke supergodt, men jeg hadde en del ulike typer Sauvignon Blanc, Tokaji og Sauternes, så vi smakte i vei. Var vel innom sånn ca. 15 viner i løpet av kvelden. Husk at man også lærer masse av det som ikke passer også.
Dyp konsentrasjon blant deltakerne.
Repetisjon og nærmere analyse dagen derpå 🙂
Det er gøy å holde på med vin. En kjempehyggelig kveld med gode venner, og flinke vinsmakere – synes vi selv i hvert fall.
Fra Polmak Vinklubb deltok Ragnhild Rajala Lautz, Erlend Eide, Bente Rajala Granerud og meg Kristin Rajala.
Barna våre måtte stå for merking av flasker og karafler, slik at testen ble blind for oss. Dette begynner alle tre barn etter hvert å få trening i 😉
Gleder meg til å lære enda mer i løpet av WSET level 3 kurset, som jeg nå tar gjennom Oslo Wine School. En ting er i hvert fall sikkert – holder du på med vin, så blir du ALDRI utlært!