Begge rosévinene kommer fra Piemonte I Italia, og er laget kun av druen Nebbiolo. Denne druen kjenner mange fra rødvinen Barolo, men druen egner seg også veldig godt til produksjon av rosévin.
Min mor ble innkalt for å skjenke, så jeg ikke visste hvilken som var hva. Det ene glasset hadde et rødt strikk, og min mor satt strikk på flaska som var helt i glasset og gjemte unna flaskene. Mer komplisert enn dette trenger ikke merkingen være.
Vin uten strikk
Aroma: Overmodne jordbær, litt bringebær, rips, litt fersken, en anelse akasie, grapefrukt, noe gress
Medium intensitet
Smak: Jordbær – litt friskere enn i aromaen, fersken, sitron, grapefrukt, litt rips og bringebær.
Litt svakere smak enn aromabilde, men annerledes. Ble først oppmerksom på at det er sitrus i vinen på smak.
Medium intensitet
Konklusjon:
1. Intensitet: Med (Good) 2. Kompleksitet: Med (Good) 3. Balanse: Good 4. Lengde: Med —————————————– Konklusjon: Good Har litt lavere fruktkonsentrasjon enn foregående år. Fortsatt en god rosévin.
Pris for 2022 årgangen: kr 212
Alkohol: 13%
Jeg gir denne vinen 87 poeng
Hvilken vin jeg gjettet at det var: Il Mimo
Rett svar: Il Mimo – hurra jeg gjettet rett.
Mer struktur ved at man en opplever tanninger bedre i Il Mimo. Syren er veldig bra. Burde hatt høyere fruktkonsentrasjon. Fruktkonsentrasjon av overmodne jordbær og manglende frisk frukt trekker ned denne årgangen. Veldig god fruktkonsentrasjon av frisk frukt er årsaken til at jeg hvert år gleder meg til årets utgave av Il Mimo, når den ikke leverer på dette, så svarer ikke vinen til forventningene.
Det er selvsagt ikke mye tanniner i en slik rosevin, men de er merkbare. Tror det er derfor jeg liker rosevin laget av Nebbiolodruen så godt.
De to foregående årgangene til Il Mimo hadde høyere fruktkonsentrasjon og var bedre enn 2022. Alkoholen bør ned og frukten må opp, evt. så kan mer frukt også maskere alkoholen. 13% kan bli i overkant for en rosévin.
Vin med strikk
Aroma: Frisk smak av røde bær – Jordbær, bringebær, rips, en anelse kirsebær, anelse akasie, grapefrukt, noe gress.
Medium + intensitet, men svak M+
Smak: Bringebær, jordbær, fersken, klar sitrus med sitron og grapefrukt, anelse honning,
Medium + intensitet
Konklusjon:
1. Intensitet: Med + 2. Kompleksitet: Med + (VG) 3. Balanse: VG 4. Lengde: Med + —————————————– Konklusjon: Very good Har veldig god fruktkonsentrasjon, men den er en anelse lavere enn tidligere 2020 og 2021.
En meget god, frisk og tiltalende rosévin.
Pris for 2022 årgangen: kr 179,90
Alkohol: 12%
Jeg gir denne vinen 89 poeng
Hvilken vin tror jeg det er: Ioppa – Når den ene var Il Mimo så måtte denne være Ioppa 😊 Men den var gjenkjennelig sammenliknet med de to foregående årgangene.
Ioppa holder stand mellom årgangene, og den har bare bittelitt mindre frukt enn de to foregående årene, men den kunne hatt litt mer struktur med litt mer merkbare tanniner. Syren er veldig bra. Bra at produsenten har klart å holde alkoholen på 12%. Ioppa er rett og slett en mer behagelig drikkeopplevelse denne årgangen, og den svarer til forventningene – i hvert fall mine.
Roseviner laget av Nebbiolodruen er godt, og fremdeles min favorittrose!
Se også tidligere blogginnlegg der jeg og to andre fra Polmak Vinklubb, sammenlikner fire ulike Nebbiolo roséviner fra Piemonte. Kan røpe at Ioppa kom best ut i den blindtesten også 😊
Viktig å smake blindt så man ikke blir blendet av produsent og vinryktebørsen 😊
Jeg prøvde også begge vinene til pasta med fløte og røkt reinkjøtt. Hadde selvsagt en mistanke om at det mektige kjøttet kunne bli for mye for disse vinene, og det ble det også. Med kylling i denne retten, så hadde matchen blitt perfekt. Uansett, det var faktisk ingen krise pairing. Pga. Litt tydeligere tanniner, så kom Il Mimo litt bedre ut enn Ioppa til maten. Man lærer mye også av å smake på noe som ikke passer helt perfekt sammen 😊
Man må gå vitenskapelig til verks 🙂
Nussi og Sussi tar det hele med knusende ro 🙂
Ioppa er å få tak i på mange pol og kan også bestilles. Il Mimo er inne på noen pol, og skal vel også lanseres igjen på slippet i morgen tidlig. Du bør prøve begge to mot hverandre – husk å få noen andre til å skjenke til deg 😊
I år var jeg så heldig å bli invitert til å holde hovedtalen på 1.mai feiringen i Vardø.
Ingenting gleder et politikerhjerte mer enn lang taletid og møte med hyggelige mennesker.
Førsteveskebærer Tone ble innkalt til turen og av sted til Vardø bar det. Nydelig kjøretur i fint vær.
Fremme i Vardø ble vi ønsket velkommen av masse hyggelige folk. Vardø Arbeiderpartis ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin ønsket velkommen og holdt også en veldig god appell der hovedfokus var inkludering av alle i arbeidslivet. Et viktig og riktig budskap.
Veldig fint å holde et slikt arrangement i Glasshuset i Vardø.
I tillegg til å være førsteveskebærer så måtte Tone også være førstefotograf av meg når jeg holdt min lange tale. Slitsom dag for henne, så da sover hun nok godt og rolig i natt 😉
I talen min var jeg selvsagt innom velferdssamfunnet og velferdsgodene som fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen sammen har sørget for. Vi er heldige som kan feire 1.mai i trygge og fredelige omgivelser. Så heldig er ikke befolkningen i Ukraina, og det er med stor sorg vi ser at nabolandet vårt gå løs på sitt broderfolk i Ukraina. Det er også spesielt å både snakke om å tenke på krigen mellom Russland og Ukraina når man befinner seg i Vardø, som er kun 56 km i luftlinje fra fastlandet i Russland.
Krigen fører også til at vi igjen må bruke uttrykk som krigsøkonomi og dyrtid.
I Vardø er de selvsagt opptatt av videregående skole og utdanning, og jeg brukte derfor mye av talen min på akkurat dette.
Vi vet at vi har store demografiske utfordringer i Finnmark med befolkningsnedgang og da synkende elevtall.
I dag ser vi en begynnelse i Finnmark på at det betyr noe hvem som styrer landet vårt. Det hjelper en god del med gratis barnehager, økt nedskriving på studielån og billigere FOT ruter, for å nevne noe. Jeg tror likevel at dette ikke er nok til å snu befolkningsutviklingen. Vi må ha mer drahjelp fra sentrale hold, men også selv bidra og finne smartere og nye løsninger, blant annet for videregående utdanning.
I hele Finnmark hadde vi i 2016 1027 elever som hadde rett til videregående skole. I 2023 er tallet sunket til 827, og det er beregnet å synke videre til 716 i 2030.Det er en nedgang på 311 elever på 14 år.
For Øst-Finnmark går vi fra 344 elever i 2016 til 276 i 2023, med beregnet elevtall på 189 i 2030. Det er en nedgang på 155 elever på 14 år.
Det sier seg selv at det da blir vanskelig å opprettholde samme skoletilbud på samme måte som før.
Gitt de utfordringene vi har, så må vi sammen tørre tenke litt annerledes om videregående skole og utdanning, samtidig som vi har elevens beste i fokus.
Finnmark Arbeiderparti har derfor følgende i sitt partiprogram:
«Det må igangsettes et prosjekt for å identifisere hvilke tiltak som må til for å ha en desentralisert skolestruktur, samtidig må det kunne tilbys fleksible opplæringsmodeller. Målet med dette prosjektet må være å ivareta et bredt tilbud, ivareta fagmiljø, kvalitet og smart administrativ organisering innenfor utdanning. I dette arbeidet må en dra erfaringer fra den kompetansen skolene i Finnmark har fra digital læring og vurdere muligheten for opplæringssentre i kommunene for å gi elevene mulighet til sosial omgang med andre elever, og mulighet for et godt læringsmiljø.
Hovedmålet for den videregående skolen i Finnmark må være å ha utdanning tilpasset demografi og næringslivets behov, og jobbe for å motvirke økning i andelen borteboende elever. Her må en se på muligheter og insentiver, f.eks. gjennom stipendordninger for å motivere elever til å ta utdanning som næringslivet i Finnmark trenger.»
En mulig løsning kan være samarbeid mellom våre videregående skoler for å kunne opprettholde et bredt linjetilbud, ved at man deler på lærerressurser og samarbeider bredt, for å kunne gi elevene et skolemiljø med medelever de kan samarbeide med, og generelt gode fagmiljø. Det betyr at skolene må gi og ta, og også at det må være et utstrakt samarbeid med lokalt næringsliv.
Det er stort behov for blant annet kokker i Finnmark og hele resten av landet. Samtidig ser vi at det er svært få søkere til disse linjene over hele fylket. Det gjør det vanskelig å opprettholde et bredt tilbud over hele fylket, som ivaretar alle kompetansemål.
Jeg vil gratulere Skagenjentan UB ved Vardø vgs. som dobbelte norgesmestre av mange tusen ungdomsbedrifter landet rundt. De har med sin kraft av kongekrabbe lansert et helt fantastisk produkt og vant da velfortjent tittelen «Beste yrkesfaglige bedrift» og «Jord-Fjord-Bord prisen». Mange gratulasjoner til Henriette, Kim, Marina og Liv og hele Vardø vgs.
Vardø er også heldig som har en så enorm ressurs som Varangerkokken, som jeg vet tar et stort ansvar for lærlinger.
Sammen med næringslivet og gjennom et samarbeid mellom de videregående skolene i Finnmark, så håper jeg at vi skal klare å ha et bredt tilbud på våres videregående skoler i mange år fremover i Finnmark. Dette må også sees i sammenheng med den nye opplæringsloven som kommer og også det faktum at retten til videregående skole utvides. Med det forventes også at det kommer midler fra staten. Vi må også se på insentiver sånn at våre elever faktisk velger det arbeidslivet i Finnmark trenger.
Vardø har mange muligheter i fremtiden, og jeg avsluttet talen min med å komme med gode råd til utvikling av fremtidige muligheter innen turisme siden jeg i 2021 var på ferie i Vardø.
Tursimerådene jeg ga var som følger:
For det første så er det svært lite mygg i Vardø. Vardø kan derfor tilby myggfrie-retreater for oss som kommer fra indre strøk. Man kan til og med sove med vinduet åpent uten myggnetting.
I tillegg er Vardø helt fantastisk spesielt for oss vininteresserte B-mennesker, siden polet ikke åpner før kl.12, så det passer perfekt.
Vardø er også tilrettelagt særskilt for oss B-mennesker siden de aller fleste turistattraksjoner er døgnåpne. Man kan besøke Heksemonumentet, Festningen, Drakkar, Ørneredet og street-arten til alle døgnets tider. Det er faktisk helt fantastisk. I tillegg er det mange muligheter for god mat og hyggelige samtaler her i Vardø.
Trenger Vardø flere tips til markedsføring av turisme, så henviste jeg videre til feriebloggen jeg skrev fra oppholdet her i byen i 2021. Kan også røpe at bloggen min aldri har hatt så mange daglige lesere som da vi var her på ferie, og jeg begynte et angstfylt øyeblikk å lure på hva jeg nå hadde stelt i stand…..
Etter at jeg hadde holdt talen fikk jeg også beskjed om at jeg burde trukket fram at Vardø så og si er pollenfritt, så enda et godt argument for å legge sommerferien til Vardø.
Vi går spennende tider i møte med valget til kommune og fylke til høsten. Jeg håper derfor på flere anledninger til å komme tilbake til Vardø i valgkampen for å fronte Finnmark Ap sin politikk, og for å støtte de flinke lokale kandidatene, og møte hyggelige folk igjen.
Fikk fine blomster av Vardø Aps utsendte blomsterpike Monica, og 9.klasse hadde kafe og loddsalg for å tjene penger til skoletur. Sånt må man jo bare støtte opp om.
Arrangementet ble avsluttet med at vi sang Internasjonalen, mens Mikkelsen spilte.
Her står jeg med Vardø Aps ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin.
Da vi var på ferie i Vardø sommeren 2021, så fikk vi også låne hunder av Lotta til å gå tur med. Måtte selvsagt hilse pent på Maja, som fremdeles liker å gå på tur <3
Etter arrangementet så ble det litt indisk mat.
Omvisning på ambulanse fikk vi også. Det kan jo være greit å vite hvor nødetatene holder til, spesielt for førsteveskebærer og fotograf Tone, som er in overkant opptatt av HMS….
Siden jeg jobber i NAV, og vi også besøkte Hege på NAV da vi var på ferie, så måtte jeg ta et bilde av NAV Vardø.
Etter mat og omvisning på ambulansen, så måtte vi ut på sightseeing. Ikke ofte flaggene henger sånn noenlunde ned i Vardø.
Det er så fint i havna 🙂
Vi måtte selvsagt se etter ny street-art, og denne var faktisk helt ny. «In cod we trust» heter denne fantastiske kunsten av Pøbel. Street-arten alene er verdt turen til Vardø.
Enda mer street-art som vi ikke fant forrige gang.
«Everything is a story» – så sant, så sant.
Vi måtte også dra å ta et bilde av det gamle huset til Hege. På verandaen på andre siden av huset hadde vi flere fine stunder i midnattssola med utsikt over havet.
Vardø er så absolutt en plass som kan anbefales som sted for 1.mai feiring. Så fint å se at det flagges fra både private og offentlige bygninger over hele byen. Mens vi var på sightseeing, så snakket hyggelige folk til oss, og noen som hadde vært til stede på arrangementet takket også for talen jeg holdt. Det er skikkelig hyggelig 🙂
Jeg ble også booket til å komme tilbake til Vardø for å holde vinkurs. Det gjør jeg selvsagt svært gjerne, og det må det nesten bli et eget blogginnlegg av når den tid kommer.
På turen hjem, så oppdaget Tone en fjellgeit i fjellsiden på Domen….. for meg så det riktignok ut som en helt vanlig rein….. Mulig noen trenger en ny synsundersøkelse snart 😉
Gratulerer med dagen – håper du har hatt en like fin feiring av 1.mai som meg <3