Vinlandet Nord-Makedonia – en reise i et nytt-gammelt vinland

Siden vin er min hoved-hobby for tiden, så måtte selvsagt ferien ha et vintema. Turen gikk dermed til Nord-Makedonia. Kanskje ikke akkurat et land folk flest tenker på når de skal på vinferie, men jeg hadde ikke lyst å tenke som folk flest i år. Det bruker ofte lønne seg 😉

Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima. Det er varmt og tørt om sommeren, mens høst og vinter er moderat kald med mye snø. Det kan også være stor forskjell i temperatur på dagen og natta i vekstsesongen. Høyden er også med på å bevare syrenivået i druene.

For de som ikke er så kjent med klimabegrepene innen vin, så skal jeg liste opp en del kjennetegn på klimatypene:

Først – kontinentalitet er forskjellen mellom de kaldeste og varmeste månedene.

Middelhavsklima: Lav kontinentalitet, sommermånedene er varme og tørre, nye varme og sol, lite regn som gir druer uten diverse muggsykdommer, tørke kan være et problem.

Kontinentalt klima: Høy kontinentalitet,  korte, varme, ganske tørre somre, raskt temperaturfall om høsten, det er risiko for vårfrost og det kan også være lave temperaturer gjennom vekstsesongen.

Da har vi disse begrepene på plass, og i Nord-Makedonia kan du ha litt av begge deler. Det avhenger av landskapets geografi, og høyde kan selvsagt spille en stor rolle.

Historie er ikke mitt sterkeste fag, men mens Nord-Makedonia har vært underlagt andre land, og i Jugoslaviatiden, så var de også underlagt kommunismen og statlige eierskap av eiendom. Dette påvirket selvsagt også vinproduksjonen.

Tikves Winery, som er det største i Nord-Makedonia ble etablert allerede i 1885. I deres historie, så står det at i perioden 1946-1948 så laget staten en lov om nasjonalisering av privat eiendom. For å øke produksjonen av druer, vin og brandy, etablerte staten et selskap som involverte alle nasjonaliserte eiendommer, vingårder og vinkjellere fra kjente familier. Dette statseide selskapet het Tikvesh. Det var først i 2003 at en investeringsgruppe som het «M6», kjøpte vineriet og moderniserte det. Kilde: https://tikves.com.mk/en/mission/#History

Nord-Makedonia fikk sin løsrivelse og selvstendighet i 1991. Det store statlige vinselskapet Tikvesh og nasjonaliseringen av privat eiendom, er nok en årsak til at få vinprodusenter fikk bygget seg opp, og mitt inntrykk er nå at landet har mange unge og ganske nylig etablerte vingårder.

Koronapandemien kan derfor ha rammet vinlandet Nord-Makedonia ekstra hardt. Det siste man trenger når man holder på å utvikle og bygge opp en virksomhet, er nedstenging og fullstendig stopp i turismen og dermed vinsalg. Dette innslaget på Dagsrevyen i september 2020 illustrerer situasjonen svært godt: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202009/NNFA03090620/avspiller

Det finnes ikke veldig mye på det store internettet om Nord-Makedonia som vinland, men så vidt jeg har forstått så er landet delt inn i tre vinregioner – kilde: https://no.frwiki.wiki/wiki/Viticulture_en_Mac%C3%A9doine_du_Nord

1. Vardardalen

Dette er den største vinregionen. Den har selvsagt sitt navn etter elva Vardar som er 388 km lang, og er den lengste elva i Nord-Makedonia og en stor elv i Hellas. Enkelt kan man si at elva går fra Skopje og sørøst over Nord-Makedonia, før den går inn i Hellas. Dvs. midt gjennom landet, litt på skrått. Vardardalen ligger fra 50 til 600 moh. og ligger i en overgangssone mellom middelhavs- og kontinentalt klima. I denne vinregionen produseres det meste av vinen i Nord-Makedonia, opp mot 85%.

Det er i denne vinregionen at Tikves winery ligger. Herfra finner du også viner på Vinmonopolet vårt.

Ganske langt sør i landet, i denne vinregionen, ligger vingården Popova Kula som ligger i Demir Kapija, som tilhører den større regionen Vardar. Vi bodde på denne vingården i to netter.

De dyrker de blå druene rett utenfor huset på vingården, mens de grønne druene dyrkes høyere oppe i fjellene på ca. 400 moh. Jordsmonnet for både de blå- og grønne druene er kalkholdig (lime soil).

Hvis du skal til Nord-Makedonia, så anbefales et besøk på Popova Kula vingård. Å bestille traktortur til vinmarkene for å se solnedgangen er da et must, men også en skikkelig vinsmaking i restauranten på vingården. Her må du bare ta med deg en flaske av deres Temjanikavin, og drikke den i vinåkeren druen ble dyrket i, mens du nyter den vakre utsikten og solnedgangen. En uforglemmelig opplevelse!

I Norge er vi vant til at viner på muskatdruer er søte, men i Nord-Makedonia er det vanlig å lage tørre hvitviner på muskatdruen. En av disse druene er Temjanika. Temjanika er en veldig floral, fruktig og frisk drue, der nok aroma og smak av hylleblomst dominerer. Vinene har kun primære aromaer, så de passer godt til sommervarmen.

Kongen av druer i Nord-Makedonia er den blå druen Vranec. Vranec betyr vill hest, så det sier noe om hvor kraftig druen kan være. Druen kommer fra Montenegro, men er også veldig utbredt i Nord-Makedonia. Druen har smak og aroma av mørke bær, og er som oftest lagret på eik. Rødvinen Vranec Barrique fra Popova Kula er lagret på fire typer eik, fransk, amerikansk, hungarsk og makedonsk. Vinen fra de ulike eiketønnene blandes etterpå. Resultatet er en kraftig rødvin med mørke bær, krydder, vanilje, litt røk og eiken er svært godt integrert.

Vi fikk også smake en halvsøt dessertvin og en rosévin av denne druen. Veldig interessant.

Veldig artig når vingårdene tar vare på de gamle regionale druesortene – det liker vi!

Flere bilder fra Popova Kula

Lazar Winery tilhører samme vinregion og regionen Vardar, men ligger rett utenfor byen Stobi, litt lengre nord-vest for Popova Kula. Vi var på dagstur til denne vingården og spiste lunsj her.

Lazar Winery ble etablert i begynnelsen av 2000-tallet. Lazar Winery finner du i nærheten av byen Stobi, ca. 80 km fra hovedstaden Skopje.

De produserer blant annet musserende viner laget på Charmatmetoden (Proseccometoden), med bruk av internasjonale druesorter som Chardonnay og Pinot Noir.

Vi fikk omvisning i vineriet, og deretter servert viner og en nydelig lunsj i restauranten tilknyttet vingården.

Vi fikk servert to musserende laget på hhv. Chardonnay og Pinot Noir. Dette var veldig fruktige, florale og lettdrikkelige musserende viner. Disse slo godt an blant turfølget mitt, og mange kjøpte med seg disse hjem. Jeg tipper disse ville blitt en suksess for store deler av det norske vinmarkedet.

Vi fikk også smake to hvitviner på hhv. Chardonnay og Sauvignon Blanc, samt en rødvin som var en blend av Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Det var interessant å smake disse internasjonale druene laget i Makedonia. Hovedsakelig vil jeg si at disse internasjonale druene er mer florale enn det jeg har smakt før fra andre steder i verden.

Mest interessant var det å smake Sauvignon Blanc (SB). Jeg vil si at SB fra Nord-Makedonia er en blanding av SB fra Frankrike og New Zealand, med litt mer likhet med New Zealand. De har en grønn touch, men fullstendig fravær av solbærblad. I hvert fall de jeg smakte. Man har også en klar smak av tropiske frukter. Hadde vært artig å se hvordan SB fra Nord-Makedonia ville slått an i det norske markedet.

Til slutt fikk jeg smake en oransjevin laget på den regionale druen Smederveka. Denne ble med meg hjem! Klar smak av appelsin og appelsinskall – nam! Gleder meg til å nyte denne hjemme.

2. Pelagonia-Polog

Denne vinregionen er oppkalt etter to store sletter, og ligger sør og sørvest, dvs. til venstre for vinregionen Vardardalen. Vindruene vokser på platåer og små fjell 600 til 680 moh. Her produseres ca. 11% av makedonsk vin.

I denne vinregionen lå Monastery Winery, nærmere bestemt Ohrid regionen.

De neste dagene skulle tilbringes ved den nydelige innsjøen Ohrid. Rett utenfor Ohrid skulle vi ha vinsmaking og lunsj på Monastery Winery.

Dette er en liten vingård som ble etablert så sent som i 2019, som produserer ca. 10.000 flasker per år.

Vi fikk først omvisning i den lille vinkjelleren. Her legger man stor vekt på bærekraft, så i vineriet var det kanaler i gulvet. Når de trenger kjøle ned inne i vineriet, så går det kaldt vann gjennom kanalene, og hele rommet kjøles ned. Varmt vann ble brukt hvis man måtte øke temperaturen. Smart og bærekraftig.

Etter omvisningen var det klart for lunsj med vinsmaking og levende musikk.

Først fikk vi servert Rakia, som er en druebrennevin og nasjonaldrikken i Nord-Makedonia. Jeg er ingen ekspert på sprit, men dette minte meg om Cognac.

Den første vinen var en blend Ohrid White Cuvee, som var en blend.

Den andre vinen var en tørr Muscat Blanc. Vinen var floral, frisk og god.

Deretter fikk vi smake på Wild Rose, en rosévin laget på blåe Muscat druer. Frisk og fruktig rosévin.

Til hovedretten fikk vi smake King David som er en kraftig rødvin laget på den regionale druen Vranec. Her var det mye mørk frukt, og klar smak av eik. Denne var god, men burde helt klart vært lagret lenger.

Den siste vinen var en blend av Vranec, Cabernet Sauvignon og Merlot. Denne var virkelig mørk, fruktig og god, og eiken var bedre integrert enn den forrige. Denne vinen falt i smak.

Til slutt fikk vi smake en dessertlikør laget på aronia.

Etter maten ble det lokal dans. En skikkelig lang og vellykket lunsj.

Ved omvisningen så jeg noe oransjevin. Denne hadde de ikke rukket ha etikk på enda, men jeg måtte selvsagt kjøpe en flaske og smake. En mild oransjevin med 3 uker skallkontakt, laget på druen Sémillon. Denne var veldig god!

Veldig artig å besøke slike mindre vingårder, så en tur til Monastery anbefales.

3. Ptchinya-Osogovo

Denne vinregionen er den minste og er oppkalt etter elven Pchinya og Osogovo-massivet. Regionen ligger nord- og østover fra Skopje, mot grensen til Bulgaria. Dvs. til høyre for vinregionen Vardardalen. Denne regionen er den tørreste og mest fjellrike, og vinplantene vokser på mellom 440 til 850 moh. Klima er naturlig nok kaldere, og her produseres kun 4% av makedonsk vin. For det meste regionale røde varianter, men også noen internasjonale varianter og hvitvin. Vi besøkte ingen vingårder, eller drakk viner fra denne regionen – dessverre.

Nord-Makedonia er et spennende land, og jeg håper de vil lykkes videre og vokse som vinnasjon. For å lykkes med det, og for å skille seg ut, så tror jeg det kan være lurt å satse på regionale druesorter, gjerne med noen innslag av internasjonale druesorter, men det er nok smart å satse på sitt eget særpreg. I hvert fall var det druene Vranec og Temjanika som sitter sterkest igjen i mitt minne. I tillegg til vinen, så huskes maten! Utrolig god mat, og mye av den. Kanskje en smule for mye. De er ikke gjerrige med porsjonene. Prisnivået er også svært budsjettvennlig. Vinene var billigst på vingårdene, men unngår du de største turistfellene, så vil jeg si at en flaske vin på restaurant koster ca. kr 2-300. Dvs. det samme som vi kan betale for en normal flaske på Vinmonopolet. Maten kostet ofte det samme, eller mindre. Spørs hvor mange retter du har. Det er vanlig med mange ulike forretter, og jeg syntes disse forrettene, som gjerne er grønnsaker, ost og spekemat, også ofte var det beste. Del med en venn eller to, så får du smake på flere.

Selskapet jeg reiste på tur med var Zanzibility, som er et lite reiseselskap som arrangerer turer for damer. De har spesialisert seg på turer til Zanzibar, men arrangerer også turer til Nord-Makedonia. Merete og Lene som driver Zanzibility er også med på reisen, i tillegg til en lokal guide. De var alle tre et meget hyggelig bekjentskap og selskap.

Vi var som sagt først to netter på vingården Popova Kula, og hadde utflukter derfra. Deretter var vi fire dager i byen Ohrid. Ohrid er på UNESCOs verdensarvliste, både byen og innsjøen med samme navn. Innsjøen Ohrid deler Nord-Makedonia med Albania.

Turen vår ble avsluttet med en natt i hovedstaden Skopje, der vi fikk et uforglemmelig måltid på byens beste restaurant Skopski Merak. Restauranten hadde selvsagt et bra vinkart!

Ellers var besøket i hovedstaden det jeg vil karakterisere som merkelig…. I 2014 bestemte den daværende regjeringen at de ville gi byen et mer klassisk utsende. Mange, mange penger ble brukt til å forskjønne fasader og til å bygge statuer. Det er helt sikkert noe annet pengene heller burde vært brukt til. Man føler seg rett og slett litt lurt når man får høre at statuen som ser gammel ut er bygget etter 2014…. Det virker som at regjeringen trodde at det var lurt å likne på mange andre byer. De har derfor noe ala Triumfbuen, og på taket av hotellet vårt var det statue av Frihetsgudinnen. På nabohotellet kunne vi se Eiffeltårnet….. Tja, hva skal man si.

Jeg håper, og tror at vinbøndene i Nord-Makedonia er smartere enn den forrige regjeringen, og tør satse på sitt særpreg. Virkelig utvikle sine regionale druer og stole på egne valg innen vinmaking.

Jeg håper vi snart ser mer Nord-Makedonsk vin på det norske markedet. Hvis så skjer, ta vinen vel imot!