Blogginnlegg Polmak Vinklubb

24. september 202326. september 2023

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer Vini Veri hjem til deg ;)

Her helt nord i landet ser vi ikke noe til vinmesser og har også et svært, svært begrenset utvalg av vinbarer – for å si det mildt…..

Det kan derfor bli vanskelig å få mengdetrening, noe man trenger uansett hva man vil bli god på. Så vil nok mange si at mengdetrening med å smake vin, neppe kan være det verste man blir utsatt for…. Vi blir riktignok utsatt for «mengdetrening» når vi ser alle bildene på Instagram av alle andre vinkontoer som er på diverse vinmesser, men det blir liksom ikke helt det samme…..

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer vinmessen hjem til deg…. 15 viner fra importør Vini Veri AS skulle smakes, og notater skulle lages.

Det var strenge krav for å få delta fra Polmak Vinklubb, så kun de med WSET eksamen fikk være med – det er nøyaktig to stykker – meg selv og Ragnhild Lautz.

Vi ga «streng» beskjed om at vi kan til å være brutalt ærlige, og med vinene i hus gikk vi i gang.

Det var fem hvitviner, seks rødviner, to musserende og to dessertviner som skulle smakes.

Dette er hvitvinene vi smakte.

Dette er rødvinene vi smakte.

Dette er de to musserende vi smakte.

Dette var de to dessertvinene vi smakte.

For at ikke blogginnlegget skal bli milelangt, så skal jeg skrive litt om de vinene vi så absolutt kan anbefale og hvorfor.

Vigneti Massa Terra Piccolo Derthona 2021

Dette er en hvitvin fra Italia, laget på den for meg ukjente druen Timorasso. Spennende! Vinen har aroma av sitron, gule epler, litt fersken, grønn urt og brøddeig med M+ intensitet. I munnen finner vi sitron, gule epler, honningmelon, litt sitrusskall, gul grapefrukt, litt grønne epler og ananas. M+ intensitet.
Den er tørr, har M+ syre, lengde og kropp og 13% alkohol.
Vinen har veldig god balanse og vil passe godt til stekt kylling, laks, rød fisk generelt og kveite med urter. Et meget godt og allsidig kjøp! I tillegg blir mest sannsynlig du også kjent med en ny drue 🙂

Manincor Réserve della Contessa 2022

Her snakker vi italiensk hvitvin med stor H!
Den har en nydelig aroma av sitron, fersken, eple, krem, litt brent smør, ananas, mango, litt nøtt og urt. Høy intensitet.
Munnen følger nesten, men litt mer utpreget solmoden sitron i munnen. Høy intensitet her også.
Vinen er tørr, meget godt balansert og med lang ettersmak. Den har høy syre og 13% alkohol, begge meget godt integrert.
En svært god vin som har mange lag av frukt med høy konsentrasjon, samtidig som den er kremete og behagelig å drikke. Den passer derfor som aperitiff i tillegg til mat som laks, stekt kylling og skalldyr. Vinen er en blend av 60% Pinot Bianco, 30% Chardonnay og 10% Sauvignon Blanc. Og det er nok en genistrek og blende inn litt Sauvignon Blanc her for å få litt grønn og crispy touch!

Har du ikke prøvd denne vinen, så er det jammen på tide!

Briziarelli Montefalco Rosso 2020

En god italiensk rødvin med aroma av mørke bær, krydder, lakris og med hint av kanel. Smak av mørke bær, blåbær og litt lakris.
Den er tørr med medium syre, høye tanniner og medium lengde. Høy alkohol med 14%, men denne er godt integrert.
Uten mat og drikke duger helten ikke, så etter smakingen hadde vi lammestek som vi testet alle rødvinene mot. Denne var den beste til lammesteken.
Et trygt valg, som nok vil falle i smak hos mange.

Rosa saftig lammestek med ovnsbakte rotgrønnsaker, helstekte poteter, nyrørte tyttebær og en saus med løk, rødvin, sjyen fra steken og en liten dæsj portvin. Nam! Stek steken til den har en kjernetemperatur på 55 grader, og la den hvile på benken innpakket i folie, i litt over 1 time – da blir den saftig!

Manincor Réserve del Conte 2020

Her har vi en god italiensk rødvin med nydelige røde frukter. Aroma av bringebær, jordbær, morell, blåbær med hint av vanilje.
Smak av godt solmodne bringebær og jordbær, blåbær, noen krydder, vanilje, nellik og paprika. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med medium syre, alkohol (13%) og kropp. M+ lengde. Den har veldig god balanse og kompleksitet.
En nydelig rødvin som passer til svin, kylling og kanskje også kokt torsk.

Linaje Garsea Selected Harvest 2021

Her får vi en nydelig spansk rødvin fra Ribera del Duero til en meget bra pris.
Den har aroma av mørke skogsbær, blåbær, vanilje, bjørnebær og pepper. I munnen følger den nesen med ettersmak av vanilje. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med høy syre, M+ tanniner og lengde. Alkoholen er høy med 14%. Både syre, fat og tanniner er godt integrert.
Denne passer nesten til alle typer kjøtt, men kanskje spesielt storfe. Den passet helt greit til lammesteken også, men var kanskje i kraftigste laget.

«Champagne, champagne. I love those little bubbles» – Jeg elsker champagne! Og denne ble en favoritt.

Fam. Delouvin Meunier Perpetuel

Deilig aroma av røde epler, sitron, brioche, Cognac, kalk og litt rips. Høy intensitet.
Smaken følger nesa, men mindre Cognac i smak. M+ intensitet.
M+ syre, medium alkohol med 12%. Lang ettersmak.

Denne champagnen er laget på Solera metoden, der man blander flere årganger. Soleraen ble startet i 1992 og vinen inneholder mer enn 20 årganger. 5 år i kjeller. Dette er en meget god champagne til denne prisen, fordi champagne er blitt dyrt. Det er også veldig artig at denne er laget av 100% Pinot Meunier. De fleste champagner er en blend av Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay, der Meunier ofte spiller siste fiolin. Jeg har smakt noen champagner av Pinot Meunier nå, og jeg må si at jeg liker det godt! Dette blir uten tvil den nye huschampagnen!

Denne vil nok også de som mener champagne er for skarpt, like godt!
Den er såpass kraftig i smak at den nok kan tåle både kokt reinkjøtt, røkt reinkjøtt og selvsagt fårikål! Passer nok også godt til diverse sjømat.
Jeg foreslår at du river i og serverer fårikål med champagne neste søndag 😉

Sist, men ikke minst så skal vi til en dessertvin! Å for en vin!!!

Manincor Le Petit 2019

Bare den gylne fargen gjør meg lykkelig!
Aroma av tørket aprikos, fersken, honning og mango. Smaken følger nesen, men smaker enda mer enn den lukter. Og den lukter mye! Den har en fantastisk kompleksitet og balanse mellom M+ syre, lav alkohol med 8,5% og fruktkonsentrasjon. Det er vel egentlig unødvendig å si det, men lengden er laaaaaang. Dette er en helt fantastisk vin som har likheter med både isvin og Sauternes/Tokaji, og smaker som en blanding. Den er laget av botrytisinfiserte druer (råtne druer på godt norsk 😉 ), noe som tørker druene ut, slik at sukkerinnholdet er høyt og druesaften svært konsentrert.
2019 var et meget godt år for denne vinen, men volumet var lavt, så derav prisen på hele 643,40 for 37,5 cl. Det er dyre dråper, men til en spesiell anledning, så er det så verdt det! En opplevelse!

Den passet utmerket til dessert med multer med krem av fløte og Sæterrømme (selvsagt fra TINE). Kremen er smakt til med limeskall og saft. Den passet også godt til ost!

Samlet sett må vi si at Vini Veri AS har mange gode viner. De har også et bredt utvalg!

Vi må også trekke frem Manincor som imponerer som produsent, og anbefaler vinene deres på det sterkeste. Vingården ligger i Alto Adige/Südtirol på grensen mot Østerrike og har en 400 år lang historie. Biodynamisk vinproduksjon.

Vinmesse hjemme er absolutt å anbefale! Så får du sjansen – grip den! Eneste ulempen er alle glassene som må vaskes etterpå…..

Som vanlig har jeg litt glass å vaske – begynner å bli profesjonell 😉

Etter en fin lørdag med privat vinmesse, så kan man gå ut dagen derpå og ta bilder av fargene høsten gir oss.

Vi har skrevet fullstendige smaksnotater av alle vinene vi smakte. Vil du ha de tilsendt, så send en e-post til kristin_rajala@hotmail.com – deler gjerne!

16. juli 202316. juli 2023

Vinlandet Nord-Makedonia – en reise i et nytt-gammelt vinland

Vi nyter solnedgangen over vinmarkene til Popova Kula på 400 moh. Foto: Lene Wikander – Zanzibility.

Siden vin er min hoved-hobby for tiden, så måtte selvsagt ferien ha et vintema. Turen gikk dermed til Nord-Makedonia. Kanskje ikke akkurat et land folk flest tenker på når de skal på vinferie, men jeg hadde ikke lyst å tenke som folk flest i år. Det bruker ofte lønne seg 😉

Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima. Det er varmt og tørt om sommeren, mens høst og vinter er moderat kald med mye snø. Det kan også være stor forskjell i temperatur på dagen og natta i vekstsesongen. Høyden er også med på å bevare syrenivået i druene.

For de som ikke er så kjent med klimabegrepene innen vin, så skal jeg liste opp en del kjennetegn på klimatypene:

Først – kontinentalitet er forskjellen mellom de kaldeste og varmeste månedene.

Middelhavsklima: Lav kontinentalitet, sommermånedene er varme og tørre, nye varme og sol, lite regn som gir druer uten diverse muggsykdommer, tørke kan være et problem.

Kontinentalt klima: Høy kontinentalitet, korte, varme, ganske tørre somre, raskt temperaturfall om høsten, det er risiko for vårfrost og det kan også være lave temperaturer gjennom vekstsesongen.

Da har vi disse begrepene på plass, og i Nord-Makedonia kan du ha litt av begge deler. Det avhenger av landskapets geografi, og høyde kan selvsagt spille en stor rolle.

Lørdag 24.juni var det en haggelskur som varte 45 min. Mye vinmark ble ødelagt der dette traff. Trist!
Slike ting kan skje i et kontinentalt klima. Bildet fikk jeg av vår lokale guide.

Historie er ikke mitt sterkeste fag, men mens Nord-Makedonia har vært underlagt andre land, og i Jugoslaviatiden, så var de også underlagt kommunismen og statlige eierskap av eiendom. Dette påvirket selvsagt også vinproduksjonen.

Tidligere diktator Tito fra Jugoslavia tiden. Denne statuen var på hotellet vårt i Skopje

Tikves Winery, som er det største i Nord-Makedonia ble etablert allerede i 1885. I deres historie, så står det at i perioden 1946-1948 så laget staten en lov om nasjonalisering av privat eiendom. For å øke produksjonen av druer, vin og brandy, etablerte staten et selskap som involverte alle nasjonaliserte eiendommer, vingårder og vinkjellere fra kjente familier. Dette statseide selskapet het Tikvesh. Det var først i 2003 at en investeringsgruppe som het «M6», kjøpte vineriet og moderniserte det. Kilde: https://tikves.com.mk/en/mission/#History

Nord-Makedonia fikk sin løsrivelse og selvstendighet i 1991. Det store statlige vinselskapet Tikvesh og nasjonaliseringen av privat eiendom, er nok en årsak til at få vinprodusenter fikk bygget seg opp, og mitt inntrykk er nå at landet har mange unge og ganske nylig etablerte vingårder.

Koronapandemien kan derfor ha rammet vinlandet Nord-Makedonia ekstra hardt. Det siste man trenger når man holder på å utvikle og bygge opp en virksomhet, er nedstenging og fullstendig stopp i turismen og dermed vinsalg. Dette innslaget på Dagsrevyen i september 2020 illustrerer situasjonen svært godt: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202009/NNFA03090620/avspiller

Det finnes ikke veldig mye på det store internettet om Nord-Makedonia som vinland, men så vidt jeg har forstått så er landet delt inn i tre vinregioner – kilde: https://no.frwiki.wiki/wiki/Viticulture_en_Mac%C3%A9doine_du_Nord

1. Vardardalen

Dette er den største vinregionen. Den har selvsagt sitt navn etter elva Vardar som er 388 km lang, og er den lengste elva i Nord-Makedonia og en stor elv i Hellas. Enkelt kan man si at elva går fra Skopje og sørøst over Nord-Makedonia, før den går inn i Hellas. Dvs. midt gjennom landet, litt på skrått. Vardardalen ligger fra 50 til 600 moh. og ligger i en overgangssone mellom middelhavs- og kontinentalt klima. I denne vinregionen produseres det meste av vinen i Nord-Makedonia, opp mot 85%.

Det er i denne vinregionen at Tikves winery ligger. Herfra finner du også viner på Vinmonopolet vårt.

Ganske langt sør i landet, i denne vinregionen, ligger vingården Popova Kula som ligger i Demir Kapija, som tilhører den større regionen Vardar. Vi bodde på denne vingården i to netter.

De dyrker de blå druene rett utenfor huset på vingården, mens de grønne druene dyrkes høyere oppe i fjellene på ca. 400 moh. Jordsmonnet for både de blå- og grønne druene er kalkholdig (lime soil).

Kilde: https://nn.wikipedia.org/wiki/Demir_Kapija

Hvis du skal til Nord-Makedonia, så anbefales et besøk på Popova Kula vingård. Å bestille traktortur til vinmarkene for å se solnedgangen er da et must, men også en skikkelig vinsmaking i restauranten på vingården. Her må du bare ta med deg en flaske av deres Temjanikavin, og drikke den i vinåkeren druen ble dyrket i, mens du nyter den vakre utsikten og solnedgangen. En uforglemmelig opplevelse!

I Norge er vi vant til at viner på muskatdruer er søte, men i Nord-Makedonia er det vanlig å lage tørre hvitviner på muskatdruen. En av disse druene er Temjanika. Temjanika er en veldig floral, fruktig og frisk drue, der nok aroma og smak av hylleblomst dominerer. Vinene har kun primære aromaer, så de passer godt til sommervarmen.

Kongen av druer i Nord-Makedonia er den blå druen Vranec. Vranec betyr vill hest, så det sier noe om hvor kraftig druen kan være. Druen kommer fra Montenegro, men er også veldig utbredt i Nord-Makedonia. Druen har smak og aroma av mørke bær, og er som oftest lagret på eik. Rødvinen Vranec Barrique fra Popova Kula er lagret på fire typer eik, fransk, amerikansk, hungarsk og makedonsk. Vinen fra de ulike eiketønnene blandes etterpå. Resultatet er en kraftig rødvin med mørke bær, krydder, vanilje, litt røk og eiken er svært godt integrert.

Vi fikk også smake en halvsøt dessertvin og en rosévin av denne druen. Veldig interessant.

Veldig artig når vingårdene tar vare på de gamle regionale druesortene – det liker vi!

Flere bilder fra Popova Kula

Lazar Winery tilhører samme vinregion og regionen Vardar, men ligger rett utenfor byen Stobi, litt lengre nord-vest for Popova Kula. Vi var på dagstur til denne vingården og spiste lunsj her.

Lazar Winery ble etablert i begynnelsen av 2000-tallet. Lazar Winery finner du i nærheten av byen Stobi, ca. 80 km fra hovedstaden Skopje.

De produserer blant annet musserende viner laget på Charmatmetoden (Proseccometoden), med bruk av internasjonale druesorter som Chardonnay og Pinot Noir.

Vi fikk omvisning i vineriet, og deretter servert viner og en nydelig lunsj i restauranten tilknyttet vingården.

Vi fikk servert to musserende laget på hhv. Chardonnay og Pinot Noir. Dette var veldig fruktige, florale og lettdrikkelige musserende viner. Disse slo godt an blant turfølget mitt, og mange kjøpte med seg disse hjem. Jeg tipper disse ville blitt en suksess for store deler av det norske vinmarkedet.

Vi fikk også smake to hvitviner på hhv. Chardonnay og Sauvignon Blanc, samt en rødvin som var en blend av Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Det var interessant å smake disse internasjonale druene laget i Makedonia. Hovedsakelig vil jeg si at disse internasjonale druene er mer florale enn det jeg har smakt før fra andre steder i verden.

Mest interessant var det å smake Sauvignon Blanc (SB). Jeg vil si at SB fra Nord-Makedonia er en blanding av SB fra Frankrike og New Zealand, med litt mer likhet med New Zealand. De har en grønn touch, men fullstendig fravær av solbærblad. I hvert fall de jeg smakte. Man har også en klar smak av tropiske frukter. Hadde vært artig å se hvordan SB fra Nord-Makedonia ville slått an i det norske markedet.

Til slutt fikk jeg smake en oransjevin laget på den regionale druen Smederveka. Denne ble med meg hjem! Klar smak av appelsin og appelsinskall – nam! Gleder meg til å nyte denne hjemme.

Vi fikk også servert musserende fra Lazar på båttur på Ohrid innsjøen.

2. Pelagonia-Polog

Denne vinregionen er oppkalt etter to store sletter, og ligger sør og sørvest, dvs. til venstre for vinregionen Vardardalen. Vindruene vokser på platåer og små fjell 600 til 680 moh. Her produseres ca. 11% av makedonsk vin.

I denne vinregionen lå Monastery Winery, nærmere bestemt Ohrid regionen.

Kilde: https://no.frwiki.wiki/wiki/Ohrid

De neste dagene skulle tilbringes ved den nydelige innsjøen Ohrid. Rett utenfor Ohrid skulle vi ha vinsmaking og lunsj på Monastery Winery.

Dette er en liten vingård som ble etablert så sent som i 2019, som produserer ca. 10.000 flasker per år.

Vi fikk først omvisning i den lille vinkjelleren. Her legger man stor vekt på bærekraft, så i vineriet var det kanaler i gulvet. Når de trenger kjøle ned inne i vineriet, så går det kaldt vann gjennom kanalene, og hele rommet kjøles ned. Varmt vann ble brukt hvis man måtte øke temperaturen. Smart og bærekraftig.

Etter omvisningen var det klart for lunsj med vinsmaking og levende musikk.

Først fikk vi servert Rakia, som er en druebrennevin og nasjonaldrikken i Nord-Makedonia. Jeg er ingen ekspert på sprit, men dette minte meg om Cognac.

Den første vinen var en blend Ohrid White Cuvee, som var en blend.

Den andre vinen var en tørr Muscat Blanc. Vinen var floral, frisk og god.

Deretter fikk vi smake på Wild Rose, en rosévin laget på blåe Muscat druer. Frisk og fruktig rosévin.

Til hovedretten fikk vi smake King David som er en kraftig rødvin laget på den regionale druen Vranec. Her var det mye mørk frukt, og klar smak av eik. Denne var god, men burde helt klart vært lagret lenger.

Den siste vinen var en blend av Vranec, Cabernet Sauvignon og Merlot. Denne var virkelig mørk, fruktig og god, og eiken var bedre integrert enn den forrige. Denne vinen falt i smak.

Til slutt fikk vi smake en dessertlikør laget på aronia.

Etter maten ble det lokal dans. En skikkelig lang og vellykket lunsj.

Ved omvisningen så jeg noe oransjevin. Denne hadde de ikke rukket ha etikk på enda, men jeg måtte selvsagt kjøpe en flaske og smake. En mild oransjevin med 3 uker skallkontakt, laget på druen Sémillon. Denne var veldig god!

Veldig artig å besøke slike mindre vingårder, så en tur til Monastery anbefales.

3. Ptchinya-Osogovo

Denne vinregionen er den minste og er oppkalt etter elven Pchinya og Osogovo-massivet. Regionen ligger nord- og østover fra Skopje, mot grensen til Bulgaria. Dvs. til høyre for vinregionen Vardardalen. Denne regionen er den tørreste og mest fjellrike, og vinplantene vokser på mellom 440 til 850 moh. Klima er naturlig nok kaldere, og her produseres kun 4% av makedonsk vin. For det meste regionale røde varianter, men også noen internasjonale varianter og hvitvin. Vi besøkte ingen vingårder, eller drakk viner fra denne regionen – dessverre.

Nord-Makedonia er et spennende land, og jeg håper de vil lykkes videre og vokse som vinnasjon. For å lykkes med det, og for å skille seg ut, så tror jeg det kan være lurt å satse på regionale druesorter, gjerne med noen innslag av internasjonale druesorter, men det er nok smart å satse på sitt eget særpreg. I hvert fall var det druene Vranec og Temjanika som sitter sterkest igjen i mitt minne. I tillegg til vinen, så huskes maten! Utrolig god mat, og mye av den. Kanskje en smule for mye. De er ikke gjerrige med porsjonene. Prisnivået er også svært budsjettvennlig. Vinene var billigst på vingårdene, men unngår du de største turistfellene, så vil jeg si at en flaske vin på restaurant koster ca. kr 2-300. Dvs. det samme som vi kan betale for en normal flaske på Vinmonopolet. Maten kostet ofte det samme, eller mindre. Spørs hvor mange retter du har. Det er vanlig med mange ulike forretter, og jeg syntes disse forrettene, som gjerne er grønnsaker, ost og spekemat, også ofte var det beste. Del med en venn eller to, så får du smake på flere.

Selskapet jeg reiste på tur med var Zanzibility, som er et lite reiseselskap som arrangerer turer for damer. De har spesialisert seg på turer til Zanzibar, men arrangerer også turer til Nord-Makedonia. Merete og Lene som driver Zanzibility er også med på reisen, i tillegg til en lokal guide. De var alle tre et meget hyggelig bekjentskap og selskap.

Vi var som sagt først to netter på vingården Popova Kula, og hadde utflukter derfra. Deretter var vi fire dager i byen Ohrid. Ohrid er på UNESCOs verdensarvliste, både byen og innsjøen med samme navn. Innsjøen Ohrid deler Nord-Makedonia med Albania.

Turen vår ble avsluttet med en natt i hovedstaden Skopje, der vi fikk et uforglemmelig måltid på byens beste restaurant Skopski Merak. Restauranten hadde selvsagt et bra vinkart!

Ellers var besøket i hovedstaden det jeg vil karakterisere som merkelig…. I 2014 bestemte den daværende regjeringen at de ville gi byen et mer klassisk utsende. Mange, mange penger ble brukt til å forskjønne fasader og til å bygge statuer. Det er helt sikkert noe annet pengene heller burde vært brukt til. Man føler seg rett og slett litt lurt når man får høre at statuen som ser gammel ut er bygget etter 2014…. Det virker som at regjeringen trodde at det var lurt å likne på mange andre byer. De har derfor noe ala Triumfbuen, og på taket av hotellet vårt var det statue av Frihetsgudinnen. På nabohotellet kunne vi se Eiffeltårnet….. Tja, hva skal man si.

En autentisk ting i Skopje er rådhuset. Skopje ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1963, og denne klokka stoppet når skjelvet kom og har aldri vært startet siden.

Jeg håper, og tror at vinbøndene i Nord-Makedonia er smartere enn den forrige regjeringen, og tør satse på sitt særpreg. Virkelig utvikle sine regionale druer og stole på egne valg innen vinmaking.

Jeg håper vi snart ser mer Nord-Makedonsk vin på det norske markedet. Hvis så skjer, ta vinen vel imot!

2. mai 202331. juli 2023

Test av Il Mimo 2022 versus Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2022

Begge rosévinene kommer fra Piemonte I Italia, og er laget kun av druen Nebbiolo. Denne druen kjenner mange fra rødvinen Barolo, men druen egner seg også veldig godt til produksjon av rosévin.

Min mor ble innkalt for å skjenke, så jeg ikke visste hvilken som var hva. Det ene glasset hadde et rødt strikk, og min mor satt strikk på flaska som var helt i glasset og gjemte unna flaskene. Mer komplisert enn dette trenger ikke merkingen være.

Vin uten strikk

Aroma: Overmodne jordbær, litt bringebær, rips, litt fersken, en anelse akasie, grapefrukt, noe gress

Medium intensitet

Smak: Jordbær – litt friskere enn i aromaen, fersken, sitron, grapefrukt, litt rips og bringebær.

Litt svakere smak enn aromabilde, men annerledes. Ble først oppmerksom på at det er sitrus i vinen på smak.

Medium intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med (Good)
2. Kompleksitet: Med (Good)
3. Balanse: Good
4. Lengde: Med
—————————————–
Konklusjon: Good
Har litt lavere fruktkonsentrasjon enn foregående år.
Fortsatt en god rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 212

Alkohol: 13%

Jeg gir denne vinen 87 poeng

Hvilken vin jeg gjettet at det var: Il Mimo

Rett svar: Il Mimo – hurra jeg gjettet rett.

Mer struktur ved at man en opplever tanninger bedre i Il Mimo. Syren er veldig bra. Burde hatt høyere fruktkonsentrasjon. Fruktkonsentrasjon av overmodne jordbær og manglende frisk frukt trekker ned denne årgangen. Veldig god fruktkonsentrasjon av frisk frukt er årsaken til at jeg hvert år gleder meg til årets utgave av Il Mimo, når den ikke leverer på dette, så svarer ikke vinen til forventningene.

Det er selvsagt ikke mye tanniner i en slik rosevin, men de er merkbare. Tror det er derfor jeg liker rosevin laget av Nebbiolodruen så godt.

De to foregående årgangene til Il Mimo hadde høyere fruktkonsentrasjon og var bedre enn 2022. Alkoholen bør ned og frukten må opp, evt. så kan mer frukt også maskere alkoholen. 13% kan bli i overkant for en rosévin.

Vin med strikk

Aroma: Frisk smak av røde bær – Jordbær, bringebær, rips, en anelse kirsebær, anelse akasie, grapefrukt, noe gress.

Medium + intensitet, men svak M+

Smak: Bringebær, jordbær, fersken, klar sitrus med sitron og grapefrukt, anelse honning,

Medium + intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med +
2. Kompleksitet: Med + (VG)
3. Balanse: VG
4. Lengde: Med +
—————————————–
Konklusjon: Very good
Har veldig god fruktkonsentrasjon, men den er en anelse lavere enn tidligere 2020 og 2021.

En meget god, frisk og tiltalende rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 179,90

Alkohol: 12%

Jeg gir denne vinen 89 poeng

Hvilken vin tror jeg det er: Ioppa – Når den ene var Il Mimo så måtte denne være Ioppa 😊 Men den var gjenkjennelig sammenliknet med de to foregående årgangene.

Ioppa holder stand mellom årgangene, og den har bare bittelitt mindre frukt enn de to foregående årene, men den kunne hatt litt mer struktur med litt mer merkbare tanniner. Syren er veldig bra. Bra at produsenten har klart å holde alkoholen på 12%. Ioppa er rett og slett en mer behagelig drikkeopplevelse denne årgangen, og den svarer til forventningene – i hvert fall mine.

Roseviner laget av Nebbiolodruen er godt, og fremdeles min favorittrose!

Se også tidligere blogginnlegg der jeg og to andre fra Polmak Vinklubb, sammenlikner fire ulike Nebbiolo roséviner fra Piemonte. Kan røpe at Ioppa kom best ut i den blindtesten også 😊

Viktig å smake blindt så man ikke blir blendet av produsent og vinryktebørsen 😊

Jeg prøvde også begge vinene til pasta med fløte og røkt reinkjøtt. Hadde selvsagt en mistanke om at det mektige kjøttet kunne bli for mye for disse vinene, og det ble det også. Med kylling i denne retten, så hadde matchen blitt perfekt. Uansett, det var faktisk ingen krise pairing. Pga. Litt tydeligere tanniner, så kom Il Mimo litt bedre ut enn Ioppa til maten. Man lærer mye også av å smake på noe som ikke passer helt perfekt sammen 😊

Man må gå vitenskapelig til verks 🙂

Nussi og Sussi tar det hele med knusende ro 🙂

Ioppa er å få tak i på mange pol og kan også bestilles. Il Mimo er inne på noen pol, og skal vel også lanseres igjen på slippet i morgen tidlig. Du bør prøve begge to mot hverandre – husk å få noen andre til å skjenke til deg 😊

23. oktober 202224. oktober 2022

Chablis smaking – fokus på kvalitetshierarkiet.

Klar for ny blindsmaking i Polmak Vinklubb.

Tema denne gangen var Chablis, og kvalitetshierarkiet der. Vi visste alle hvilke viner vi hadde i glassene, men ikke hvilken vin som var plassert hvor.

Vi skulle dermed smake en Petit Chablis, Chablis, Chablis Premier Cru og Chablis Grand Cru. Alle fra produsenten Dom. Laroche.

Vindistriktet Chablis ligger helt nord i Burgund, nærmere Champagne enn Burgund, så langt nord i Frankrike. Hvis noen er i tvil, så er Chablis alltid laget på druen Chardonnay

Vinene vi smakte var:

Laroche Petit Chablis 2021

Varenummer: 3041301

Laroche Chablis 2021

Varenummer: 668001

Dom. Laroche Chablis Premier Cru Les

Varenummer: 11311901

Laroche Chablis Grand Cru Les Blanchots 2020

Varenummer: 5150101

Testen ble dessverre litt ødelagt med at vi med engang oppdaget at den ene vinen var ødelagt. All frukten var borte. Den luktet litt papp kombinert med fjøs, mest mot fjøs. Smaken var dominert av syre uten frukt, med en litt fæl ettersmak. Vi tror det er brettanomyces som er en gjærsopp, som gir volatile smaker til vinen. Det kan også være at vinen er korket, kalt TCA (Trichloroanisole). Korkfeil kan stamme fra mikroorganismer som får tilgang til klorforbindelser, og lager da et aromastoff som påvirker lukt og smak i vinen. Dette kan være fra selve korken, men også fra eikefat eller andre ting brukt i produksjonen av vin, derfor kan også viner med skrukorker ha korkfeil. Jeg har tidligere smakt akkurat samme vin, og da smakte den ikke slik.

Vi måtte derfor ta den ut av testen og sto da igjen med tre viner. Av disse tre plukket jeg raskt ut Grand Cruen. Denne var helt klart mer kompleks, og hadde mer fylde og munnfølelse enn de to andre. Den luktet klassisk av sitron og grønt eple, men også noe mineralsk, samt helt klar lukt av nøtt. Smakten fulgte nesen, men mineraliteten og saltsmaken kommer mer fram. Mer fyldig munnfølelse gjør også vinen, som har høy syre, mer behagelig å drikke. Denne kunne enda vært lagret lenge, men er nå snart drukket opp….

Så gjensto å skille Petit Chablis fra Chablis. Begge er like på smak og lukt, og hadde klassiske lukt av eple og sitron. Smaken fulgte nesen. Det var også noe mineralsk over begge. Det som skilte dem var at Chablisen var bitte litt mer mineralsk, og i tillegg hadde litt lukt av brent smør. Full pott med andre ord. Når man nå klarer kjenne forskjell på kvalitet, så kan man lettere rettferdiggjøre det å kjøpe dyrere viner 😉

Siden vi allerede hadde åpnet fire flasker, så hadde jeg to andre flasker klar for å kunne sammenlikne. Dette var to hvite sentralburgundere.

Disse to var:

Rijckaert Meursault Blagny 1er Cru Vielles Vignes 2018

Varenummer: 13337501

Girardin Bourgogne Terroir Noble Chardonnay 2020

Varenummer: 1049901

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_0905-1-1024x768.jpg

Vi startet kvelden med et teoristrekk om Chablis, kjennetegn på jordsmonn, kjennetegn på de ulike kvalitetsnivåene, hva malo og lagring på bunnfall betyr. Vi var også innom det faktum at Chablis Grand Cru og kanskje også Premier Cru, noen ganger likner med på andre hvite burgundere, ved at de ofte fermenteres på eik, og er lagret på bunnfall.

For meg ble dette da ikke blindt, men de andre fikk da følgende beskjed fra meg. «Utfra det dere har lært i dag, hva tror dere dette er?»

De forsto raskt at dette var vin fra litt varmere områder. De var innom kaldere strøk i California, også Mâcon i Burgund, og kom ikke lenger enn det. De klarte også å forstå at vinen fra Meursault var av høyere kvalitet enn den andre. Meget bra, med andre ord.

Begge disse hvite burgunderen var veldig gode, og Girardin var en veldig god vin til den prisen. Men Meursaulten den var himmelsk! For en kompleks vin. Har tidligere smakt Chardonnay fra Mâcon fra samme produsent, dvs. Rijckaert. Den var også veldig god. Rijckaert lager vinen fra både Burgund og fra Jura, og anbefaler virkelig å følge med denne produsenten. Jeg skal helt klart kjøpe mer!

Så tilbake til Meursaulten. Vi ble alle helt forelsket. Når den fikk litt luft, så kom den virkelig frem. I nesen kjente jeg først og fremst hvite blomster, fersken, røde epler, nøtter og litt vanilje fra fat. Det er sikkert hundre andre lukter i denne også. I munnen følger den nesen, men det er litt sitron og lime også, samtidig som blomstersmaken er mer dempet. Syren er der, men mer dempet og vinen er særdeles godt integrert med lukt og smak fra fat. Trenger kanskje ikke opplyse om at denne nesten ble drukket helt opp. Berget bare en liten slamp til meg selv, så jeg fikk skrevet dette smaksnotatet. Hvis jeg skulle gitt denne vinen poeng, ville jeg gitt 91p etter Parker skalaen.

En fantastisk lærerik kveld! Det koster litt å åpne slike flasker, men jeg synes det er mer verdifullt å få åpne dem mot andre viner, så man kan sammenlikne, da lærer man mer.

Anbefaler alle vinklubber å gjøre slike smakinger!

Etter smakingen tok vi frem Mont d’Or, parmesan, Morbiere, trøffelpølse, ulike syltetøy, frukt, focaccia og annet godt, og koste oss skikkelig. Vinene fra smakingen passet kanskje ikke supergodt, men jeg hadde en del ulike typer Sauvignon Blanc, Tokaji og Sauternes, så vi smakte i vei. Var vel innom sånn ca. 15 viner i løpet av kvelden. Husk at man også lærer masse av det som ikke passer også.

Dyp konsentrasjon blant deltakerne.

Repetisjon og nærmere analyse dagen derpå 🙂

Det er gøy å holde på med vin. En kjempehyggelig kveld med gode venner, og flinke vinsmakere – synes vi selv i hvert fall.

Fra Polmak Vinklubb deltok Ragnhild Rajala Lautz, Erlend Eide, Bente Rajala Granerud og meg Kristin Rajala.

Barna våre måtte stå for merking av flasker og karafler, slik at testen ble blind for oss. Dette begynner alle tre barn etter hvert å få trening i 😉

Gleder meg til å lære enda mer i løpet av WSET level 3 kurset, som jeg nå tar gjennom Oslo Wine School. En ting er i hvert fall sikkert – holder du på med vin, så blir du ALDRI utlært!

11. september 202211. september 2022

Lammeskank hører høsten til!

Gikk tilfeldigvis innom REMA 1000 i går ettermiddag, og der lå det ferske lammeskanker og fristet. Måtte bare ta med meg noen hjem og vipps var planen for søndagsmiddagen klar.

Når man lager mat som tar litt tid, så er det hyggelig å invitere noen på middag også, så sendte melding til tre stykker, som alle takket ja.

Jeg bruker sjelden oppskrift når jeg lager mat, men ca. slik gjorde jeg det:

Skjær opp løk – jeg brukte både rødløk og gulløk. Rødløk gir en bra sødme, så synes dette passer bra til de fleste retter.

Jeg hakket også opp en fersk chili, et par gulrøtter, litt sellerirot og hvitløk.

Alt dette freste jeg i en kasserolle, en stund. Deretter helte jeg over ca. 1/2 flaske rødvin, og lot rødvinen koke inn til halv mengde. All alkoholen forsvinner da, og det er smaken, ikke alkoholen jeg er interessert i.

Deretter hadde jeg oppi to bokser med knuste tomater og en boks med cherrytomater. Bruk gode tomater, jeg brukte Petti fra Toscana 🙂 Etter dette hadde jeg oppi salt, pepper, litt sukker og tørket timian.

Deretter saltet og pepret jeg lammeskankene, brunet dem, og hadde de oppi gryta.

Satt hele gryta i stekeovnen på 180 grader, og lot det putre der 3 timer. Da så jeg at kjøttet så smått begynte å løsne fra beinet.

Jeg liker grønnsakene al dente, så hadde oppi noen gulrøtter, kålrot og sellerirot og lot den putre i stekeovnen 1 time til. Alt i samme gryte. Skrudde opp ovnen til 220 grader til jeg så at det boblet litt i gryta, da slo jeg den ned til 180 grader igjen.

Så «vipps» etter fire timer har du nydelig mat, der kjøttet er så mørt at det slipper beina og du nesten bare trenger gaffel for å spise. Jeg serverte ris til, hjemmelaget potetmos er også godt.

Til god mat, hører et lite glass god rødvin. Valget falt denne gangen på en rødvin fra Sør-Afrika, laget på druen Pinotage. Dette er en drue jeg faktisk aldri hadde smakt før. Pinotage er en krysning av den mer kjente Pinot Noir og Cinsault. Vinen var absolutt nydelig! Denne vinen trengte litt luft, så jeg dekanterte den. Dvs. at jeg helte den i en karaffel. Vinen smaker bedre da, og frukten (bær) kommer mer tydelig frem.

Lukt av mørke bær og grønne urter, samt litt godt integrert eik.

På smak var det også mørke bær og grønne urter, samt lakris og svak smak av vanilje fra eik.

Denne passet utrolig godt til maten 🙂

Som jeg skrev, så hadde jeg rødvin i maten også. Til dette brukte jeg en Pinot Noir fra New Zealand, med masse smak av røde bær. Det er ofte lurt å bruke vin i maten og til maten, som harmonerer. Det gjør disse to vinene.

I tillegg: Hvis man skal lære noe om vin, så må man sammenlikne viner direkte med hverandre.

Etter middagen helte jeg derfor opp to små glass av begge vinene, og lukte og smakte dem mot hverandre. Når jeg gjorde dette, så fikk jeg virkelig frem ulikheten mellom vinene, med mørke bær fra Pinotage og røde bær fra Pinot Noir. Artig!

Her ser dere fargeforskjellen også. Pinotage er mye mørkere enn Pinot Noir. Farge kan selvsagt også gi en indikasjon på hvilken vin du har i glasset.

Det ble mao. både en vellykket søndagsmiddag, og en lærerik vinsmaking.

11. oktober 202111. oktober 2021

Innkalt til tanninkurs – del 1

Innkalt av den Lilla Laksedronninga til tanninkurs del 1.

«Du må lære mer om garvestoff. Ta med 600 g entrecôte. Du må steke kjøttet. Du skal blindsmake 6 rødviner. Du kommer til å synes det er vanskelig……»

Vææææææææææ, overlever man dette?

Først fikk jeg servert følgende: noen valnøtter, mørk sjokolade, svak te og sterk te. Alt dette førte til munntørrhet på hver sin måte. Verst var den sterke teen. Den slo munnen helt ut, og illustrerte på en veldig god måte hvordan en vin veldig sterk på tannin påvirker munnen din. En nyttig øvelse. Etter at jeg har begynt å utforske vinens verden litt nøyere, så lukter og smaker jeg på alt på en helt ny måte 😊

Ingen tannintest uten Dronningen av tannin, nemlig druen Nebbiolo 😊 Men at Nebbiolo kunne sparke fra seg så mye i munnen ante jeg ikke…. Å det enda fra en vin jeg hadde smakt før.

Vi smakte først vinen uten mat, deretter med mat. Maten vi hadde var stekt entrecôte, stekt reinbiff, stekt sopp, stekte poteter, kokt romanesco og en saus av sky.

Jeg elsker tabeller, og hva er vel bedre enn å kunne kombinere tabeller og viner <3

Dette skal jeg gjøre mer av fremover 😉

	Vin 1	Vin 2	Vin 3	Vin 4	Vin 5	Vin 6
Navn:	Ioppa Vino Rossi	Colline Novaresi Ioppa 2019	Pietro di Campo Bugia Barbaresco 2017	Pietro di Campo Silenzio Barbera 2020	Rayos Uva 2019	Marqués de la Concordia Reserva 2011
Varenr.:	12640901	3665001	1208601	1208701	5164401	797301
Land:	Italia	Italia	Italia	Italia	Spania	Spania
Pris:	139,90 kr	150 kr	219,90 kr	134,90 kr	199,90 kr	180,90 kr
Garvestoff:	6	9	9	7	7	7
Syre:	8 (5,8g)	8 (5,7g)	9 (6g)	9 (6g)	7 (5,4g)	6 (5,1g)
Stål/eik:	Stål	Stål	Eik	Stål	Stål	Eik
Druer:	Barbera 40%, Nebbiolo 20%, Vespolina 20%, Uva Rara 20%	Nebbiolo 100%	Nebbiolo 100%	Barbera 100%	Tempranillo 80%, Graciano 10%, Grenache 10%	Tempra-nillo 100%
Alkohol:	12,5%	12,5%	14%	13%	14%	13,5%
Kommen-tarer:	En behagelig og godt balansert ung vin som er god å drikke, men forsvant helt når vi fikk maten til	Denne slår deg helt ut uten mat, og munnen blir tørrere enn 10 år gammel kløyvd bjørkeved…. Det rare er at denne har jeg omtalt på FB før, men da testet jeg den bare med mat. Med mat blir denne bedre og mer fruktig.	Dette er også en behagelig vin å drikke, selv om den er veldig høy på tannin, så skjules dette godt av den høye syren. Det er derfor vanskelig å tro at denne er veldig høy på tannin, men man kjenner selvsagt at den sparker litt. Litt anonym med mat, men brukbar.	Dette er en god vin, og et safe valg, selv om syren er høy. Syntes dette passet sammen med mengden tannin, men syren gjør det igjen vanskelig å bestemme tannin. Denne var en av de beste til kjøttet og frukten kom godt frem.	Ødelagt – TCA (korkfeil) så den ødela testen litt. Med engang jeg fikk denne i glasset, så syntes jeg den luktet typisk naturvin på Pinot Noir, men etter hvert var det ingen problem med å lukte at denne vinen hadde et problem. Ble levert tilbake.	En nyyydelig vin, og det var ikke vanskelig å forstå at dette var den mest modne (eldste) i testen. Dette så man både på farge og smakte. Denne er også eikelagret, noe som også forstyrrer i forhold til tannin. Kurshold-ersken syntes at vinen overkjørte maten, jeg er ikke helt enig.

Jeg fikk følgende oppgaver: Vinene er satt sammen i par. Vin 1 og 2 er ett par, 3 og 4 ett osv.

Par A: Lik syre, høy tannin og lav tannin (Fasit: Vin 1 og 2)

Par B: Høy syre på begge (høyere enn par A), høy tannin og lav tannin (Fasit: Vin 5 og 6)

Par C: Lik på tannin og syre, men en på eik og en på stål (Fasit: Vin 3 og 4).

Først hadde jeg alle parene rett, men forsto ikke hva som var hva i hvert par….. Så endret jeg mellom to par…. Moralen er at man alltid skal stole på det man trodde først.

Konklusjon – dette lærte jeg:

Her er meg som øver og øver …. Det er hardt å være leder i Polmak Vinklubb……

Først og fremst: Det er mange, mange viner igjen til jeg mestrer dette fullt ut…… Hvis det noen gang skjer…..

For en 1000-lapp, som disse vinene kostet, så lærer du mye om tanniner. Også om syre og litt om eik.

Jeg forsto at dette var viner fra den gamle verden, og det var jo godt å merke.

Jeg skjønte også hvilken som var eldst, og det var jo artig.

Man skal alltid stole på det første man tenker, men tannin er vanskelig fordi syre og eik kommer inn og «forstyrrer». Noen ganger på en positiv måte, sånn at vinen blir bedre, men vanskeligere å bestemme nøyaktig mengde tannin. Heldigvis kan man ha det mye moro mens man lærer 😉

Blindsmaking er bare best! Det åpner sansene dine på en helt ny måte! Det er skummelt, men lærerikt.

Det er lett å finne ut hvordan vin som passer til hvilken mat – det er bare å smake. Forsterker smakene hverandre, eller blir smakene mer eller mindre? Ulempen med denne metoden er selvsagt at man ikke bare kan åpne masse flasker å prøve. Vær likevel ikke redd for å prøve, passer ikke vinen til maten, så drikk vann til maten og vinen til dessert 😊

Dette var tanninkurs del 1, jeg fikk med meg noen skvetter av vinen til å øve litt hjemme, og regner med at jeg snart bli innkalt til del 2. Mon tro hva jeg må ta med meg da?

P.S.: Jeg planlegger hevn, og kommer snart til å innkalle Den Lilla Laksedronninga på blindsmaking – hehehehehehe – hevnen er søt!

«Du må lære mer om….. hehehehe – du må selv forstå hva som er oppgaven 😉 «

Den Lilla Laksedronninga intetanende om hevnen som planlegges……….

Når mandagen er tåkegrå er det fint å ha en fin helg å se tilbake på 🙂

3. oktober 20213. oktober 2021

Studie-gourmet-ferietur med hemmelig date til Inari

Selv om ex-dama mi nylig feiret bursdagen sin med meg, ex-dama hennes, ex-mannen og far til hennes barn, og vår fremdeles felleskjæreste, hennes datter, dvs. min ex-stedatter og noen andre venner, så er det jo tross alt slutt mellom oss. Jeg fant derfor ut at det var på tide å teste ut hvordan det var å dra på en liten ferietur uten henne, men heller ta med en hemmelig beundrer. Han er så hemmelig, at det neimen ikke er sikkert at han selv vet at han er en hemmelig beundrer……. For å gjøre ting litt lettere, så er han selvsagt en hemmelig beundrer både av meg og ex-dama mi, og god kompis med vår fremdeles felleskjæreste, felleskjæresten som forøvrig går meget godt overens med ex-dama mi sin ex-mann, som hun har barn med. Dvs. mine ex-stebarn……

Henger du enda med? Javel, da kommer jeg straks til ferieturen uten ex-dama mi.

Jeg ble hentet presis kl.11 som avtalt hjemme hos meg. Den hemmelige beundreren hadde tom. ryddet bilen sin, og den stinket verken våt hund eller var full av sand og rot. Han bærte også bagasjen min inn i bilen. So far, so good!

Alle vet jo at mat og vin hører sammen som hånd i hanske! Som leder av Polmak Vinklubb ofret jeg derfor siste dag av høstferien min til å dra på studietur til en restaurant i Inari som fokuserer på lokal mat. Hard jobb, men noen må jo gjøre den!

Hotel Kultahovi og restaurant Aanaar var målet for denne studieturen, men først en liten avstikker…

Av sted kjørte min hemmelige date og meg. Som leder av Polmak Vinklubb ser jeg det også som min plikt å smake på masse ulike viner, for å kunne øse av min kunnskap til de andre medlemmene.

Turen gikk derfor først 4 mil forbi Inari, til Ivalo og Alko der, som har et mye større utvalg enn Alko i Nourgam. Her fant jeg heldigvis noen flasker jeg ikke hadde smakt før (merkelignok var det en del i hyllene jeg allerede hadde smakt også…).

Jeg har aldri smakt sprudlevann laget på Sauvignon Blanc, så måtte selvsagt slå til. En litt artig historie bak denne vinen også, så en kan jo si at dette også er et lokalt produkt 😉 Denne koster 14,98 euro på Alko og har varenummer 928587, for dem som har tilgang til Alko og selv vil sjekke ut. Det kommer selvsagt rapport på Instagramsiden til Polmak Vinklubb etter at den er smakt.

Jeg fikk faktisk en hvitvin i feriegave fra ex-dama mi og mine to ex-stebarn i sommer, i samme merke og med samme drue, da de dro på ferietur til Rovaniemi uten meg…….. #littbitter

Estland er et land som kanskje ikke akkurat kan kalles et vinland, de satser nok mest på øl. Fant likevel denne rabarbravinen fra Estland. Klart den måtte med hjem. Denne koster 13,90 euro og har varenummer 956111. Skal selvsagt anmelde denne også på insta, men lista for viner som skal smakes begynner å bli lengre enn lengst….

Jeg kjøpte også en rødvin fra Georgia fordi det tror jeg ikke jeg har smakt før. Nå er det nok kanskje greit å innføre vinkjøpestopp…. må bare få de to kassene som er på tur i posten fra Vinmonopolet i hus…….

Turen til Ivalo innebar kun shopping på Alko og lunsj. Min hemmelige date slapp derfor lide seg gjennom utallige timer med butikker. Når jeg tenker etter så må jeg faktisk være en skikkelig drømmedame, liker sjelden å shoppe på utenlandsturer, men unntak av vin og sånt da…. 😉

Etter å ha sjekket inn på hotellet, så gikk vi en romantisktur i de finske skoger ved en finsk elv.

Glemte å si at vi i Ivalo også var innom en matbutikk, da min hemmelige date absolutt skulle kjøpe noen drinkbokser….. Søtt skvip er vel en bra oppsummering, og det kommer ingen anmeldelse av denne på Polmak Vinklubb….

En ting som kan tyde på at min hemmelige date hadde uedle hensikter var at jeg etter gåturen ble trukket rett i baren….. Huff, livet er hardt!

Målet for studieturen var jo å teste lokaleprodukter, og vi kunne jo bare ikke la være å teste drinkene som inneholdt både bjørn, gran, furu, tyttebær, blåbær, krøkebær osv. osv.

Denne bloggen ville blitt milelang hvis jeg skulle kommet inn på alt som var i de lokale drinkene. Legger derfor ved bilder av drikkemenyen.

De tre drinkene på bildet under er de tre du ser på menyen over. Når det gjelder drinken i midten, så inneholder den noen bær som jeg aldri hadde hørt om.

Disse heter Sea-buckthorm Berry. Du kan lese mer om bærene på linken under. Min hemmelige date syntes de smakte surt. Jeg syntes de smakte en blanding mellom pasjonsfrukt og lime. Helt nydelige <3

Sea-buckthorn Berry: Finland’s ‘liquid gold’ being rediscovered (helsinkitimes.fi)

At en drink som inneholder dill, som den grønne til høyre, kunne være så god, det ante jeg ikke!

Jammen meg, så rakk vi å dele tre drinker til før middag. De tre øverste her også. Mielikki er nærmere omtalt på Instaen til Polmak Vinklubb, en helt fantastisk drink!

Etter en rask oppfriskning så var det tid for selve målet med studieturen, nemlig middag på restaurant Aanaar.

«Vil dere ha en forfriskning før middag» spurte den hyggelige damen….. Det var jo tross alt to lokale drinker vi enda ikke hadde smakt. Den siste på menyen hadde de ikke, da det finnes lite bjørkesævje ute i skogen nå. Vi tok derfor en reprise på den med dill. Viktig å repetere kunnskap for at en skal huske bedre 😉

Mens vi studerte drinkene videre, så kunne vi også nyte utsikten fra restauranten.

Maten vi hadde bestilt var Inari Menu 5. Les nøye på den, og det som står i faktaboksene. Vi hadde store forventninger til maten. Ville de bli innfridd?

Den første retten var en hilsen fra kjøkkenet som ikke sto på menyen. Fritert reinlav, drysset med tørket røkt reinkjøtt og fetaostkrem under….. Himmel og hav! Det var så godt at det var til å gråte av lykke av. Forventningene steg nå i taket….

Min hemmelige date var innom ord som oral orgasme og diverse andre ting som ikke egner seg på trykk…..

Så kom forretten….. røkt inarisik med sikrogn og syltet rødløk. En saus av dill med finsk surmelk. «Oral orgasme» ble nevnt fra andre siden av bordet igjen…. At sik kan smake så godt! Til denne retten ble det servert en tørr og mindre floral Prosecco. Jeg ville nok byttet dette med en Riesling med høy syre. Men det er pirk!

Rett nummer to var tørket og moset gjedde med tørket nestle, svart hvitløk og agurksaus. Du vet hvordan en gjedde ser ut? Ikke akkurat appetittlig, men dette er den vakreste og beste gjedda jeg har smakt! Her ville jeg nok heller servert Cremante eller Champagne. Chablisen var alldeles nydelig, men smaken druknet mot gjedda. Vi ba derfor om å få et til glass Prosecco, og det funket mye bedre! Igjen – pirk!

Så var vi kommet til selveste hovedretten. Denne besto av reinkjøtt som kom i en egen skål røkt med furu. Her har jeg lagt kjøttet på tallerkenen. Det var også blodpudding, potetpurre, reinlav som var kokt i tyttebærsaft så tørket og en saus laget på balsamico. Her passet den spanske rødvinen, med franske toner, veldig godt! Denne retten var om mulig, enda bedre enn de forrige. Her burde man utdelt et par Michelin stjerner straks! Det var så godt at tårene presset på……

Etter at lykken av hovedretten hadde lagt seg, fikk vi servert en oppfriskende mellomrett med is med smak av granskudd (tror jeg), det finske bæret som smaker pasjonsfrukt og lime, som omtalt over og gulrotskum. Helt nydelig denne også!

Så var vi kommet til selve desserten. Denne besto av en sorbet av bjørkeløv og en panna cotta med diverse smaker. Bjørkesorbeten ble løftet av og under kom det frem røyk med granskudd…… Magisk! Jeg tuller ikke når jeg sier at dette er den beste sorbeten jeg har smakt i hele mitt liv! Jeg måtte derfor bestille en kule ekstra! Kunne spist enda flere! Til denne ble det servert tyttebærvin. Vi bestilte også blåbærvin for å teste. Begge passet veldig bra!

Til dette måltidet av ren og skjær lokal lykke fikk vi også et hjemmelaget surdeigsbrød. Glemte dessverre å ta bilde av det.

Selv om vi var mette, så var vi overhodet ikke klar for å legge vekk studiene…….

«Har dere ikke flere lokale drinker vi ikke har smakt» spurte min hemmelige date…. «Dere har prøvd alle» sa den hyggelige damen, med trykk på ALLE….. «Men jeg kan selvsagt lage en til dere som ikke står på menyen» sa hun så….

Denne var med noe tyttebær og bør få plass på menyen den også!

For en mat, for en kveld, for en studietur, for en tilegnet kunnskap! Det er nok ingen tvil om at vi må studere videre….. De får ny meny i november. I januar er det jo ikke så mye som skjer, så da kan man fortsette studiene i lokalmat…… Noen må jo som sagt gjøre den jobben!

Neste morgen våknet jeg til denne utsikten. Etter frokost ble det mer lokal shopping.

For å kunne fortsette studiene hjemme så måtte vi kjøpe med oss drinkmiksene med lokale smaker og også litt tyttebær- og blåbærpulver. Vi skulle også kjøpe granskuddpulver på boks, men det var de utsolgt for på K-marked i Inari. Granskuddpulver på boks! Finland altså <3 Nå et matland av høy klasse!!

Min hemmelige date sørget for at jeg kom meg trygt hjem, bærte inn bagasjen min, og jeg kunne gå ut å ta noen bilder av høsten. Rognetrærne er så nydelige nå, uten løv, bare med masser av røde rognebær….. Et bær vi nok må studere videre, så håper rognebærdrammen jeg holder på å lage blir god!

Ex-dama mi kan nå angre på at hun ikke ble med på dobbeldate! Siden hun holder på å sy en samisk kofteveske av skinn til meg, så blir hun foreløpig ikke strøket av lista for fremtidige feriepartnere, men min hemmelige date ligger også godt an til å få være med på ny tur 😉

Seriøst: Ta med deg dama, typen, naboen, ex-en, barna dine, stebarna dine, ex-stebarna dine, vennene dine, uvennene dine og fyll en buss og kom dere til restaurant Aanaar i Inari. Lokal mat i særklasse med meget hyggelig betjening! Kun to timers kjøring med bil (eller buss) fra Tana – denne restauranten er ren lokal lykke!

P.S.: Husk å bestill bord i god tid. I turistsesongen, både den travleste sommersesongen og vintersesongen, er de ofte bortbestilt 1 år i forveien. Pga. korona kan man nå likevel ha flaks noen måneder fremover, men mot jul blir den nok travel igjen!

P.S.S.: Følg gjerne Polmak Vinklubb på Instagram!

11. september 202111. september 2021

Chilenske røde endrueviner – ny vinkunnskap!

Jeg har tenkt å gå litt mer systematisk til verks for å øke min vinkunnskap. Hvert fall prøve å gå mer systematisk til verks for å øke min kunnskap. Målet er rett å slett å lære noe nytt, og finne ut hvordan viner jeg liker for å bygge opp et spennende vinlager.

Jeg har derfor bestemt meg for å drikke en del endrueviner fremover. Endrueviner er laget av bare en vindrue, mens de aller fleste viner nok er blandinger av to eller flere druer. Druene blandes ofte, for å kunne utnytte det beste ved hver drue og få harmoniske viner. Med bare en vindrue, er det vanskeligere å skjule svakheter ved hver drue.

Alko Nourgam ligger under 1 mil hjemmefra, mens nærmeste Vinmonopol ligger i Vadsø nesten 8 mil unna. Valget en lørdagsformiddag falt derfor på Alko Nuorgam. Forresten fint å kunne handle i begge land, da utvalget blir større. Likevel er det ingen som slår Vinmonopolet i Norge – for et utvalg, for noen dyktige ansatte Vinmonopolet i Norge har! Man kan selvsagt klage på at man ikke får vin i matbutikker, men kunnskapen til de ansatte på Vinmonopolet er virkelig noe å ta vare på!

Alle rødvinshyllene ble nøye studert. Fordelen med Alko er at det står på hylleetiketten hvilken drue vinene inneholder. Dette bør Vinmonopolet også innføre! Etter å ha lest på sikkert 200 viner, kom en av de faste ansatte ved Alko Nuorgam bort til meg for å høre om hvilke planer jeg hadde i dag – de er vant med at jeg holder på med diverse eksperiment. Jeg sa at jeg ville ha rødviner laget med en drue fra et land. Samme hvilket land. Hun fant da raskt frem fire ulike chilenske endrueviner til meg. De ansatte på Alko Nuorgam er også dyktige! At Chile ble første rødvinsland ut for meg, er derfor helt tilfeldig.

De druene den hyggelige damen på Alko plukket ut til meg var disse:

Malbec:

«Malbec er en rødvinsdrue som tidligere var svært utbredt i Bordeaux. Nå er det Argentine og Cahors i Frankrike som er de viktigste dyrkningsområdene.» Kilde: malbec – Store norske leksikon (snl.no)

«Rødvinsdrue som dyrkes mye i Bordeaux-regionen, California, Australia og New Zealand, men er kanskje mest kjent i viner fra Argentina. Argentinsk vin av Malbec får mye snerp, med aroma av mørke bær, krydder og blomster. Brukes også i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon.» Kilde: Vindrueleksikon | Vi kan vin (vinskolan.com)

Andre navn på Malbec:

«Malbec antas det at har sitt opphav i nordlige Burgund og synonymet druen har i mange deler av de tredve departementene hvor den dyrkes i Frankrike, tyder nettopp på dette. Den kalles her auxerrois. Også cot er ett vanlig synonym. I Bordeaux brukes navnet malbec på vestsiden og pressac enkelte steder på østsiden.» Kilde: Malbec | Magasinet Vin&Brennevin (vinbrennevin.no)

Cabernet Sauvignon:

«Cabernet sauvignon er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølig klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. » Kilde: Cabernet sauvignon – Wikipedia

«Cabernet sauvignon er en fransk rødvinsdrue som opprinnelig er en krysning av rødvinsdruen cabernet franc og hvitvinsdruen sauvignon blanc. Druen cabernet sauvignon har tykt skal, den er rik på fargestoffer og tanniner. Dette gir viner som er godt egnet for lagring. Aromaer fra cabernet sauvignon er solbær, sedertre, sigar boks og tobakk.»Kilde: Cabernet Sauvignon | Rødvinsdrue fra Frankrike | Tax-free.no

Andre navn på Cabernet Sauvignon:

Bouchet, Bouche, Vidure og Sauvignon Rouge.

Syrah:

«Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt i Rhône-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Druen kalles syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika er druen kjent under navnet Shiraz. Druen dyrkes også i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og i land utenfor Europa, først og fremst Australia.

Når syrah er best, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk. I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris og brent gummi. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær.I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.» Kilde: Syrah – Wikipedia

Andre navn på Syrah:

Shiraz og Hermitage

Pinot Noir:

«Pinot noir, eller Spätburgunder på tysk, er en blå vindrue. Den benyttes først og fremst i produksjon av rødvin. Pinot noir kommer opprinnelig fra Burgunderdistriktet i Frankrike. Den er Cote d’Ors store drue med særegen duft, smak og struktur. Den gir ofte lette viner med mindre karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Den har imidlertid gitt svært gode resultater i California og New Zealand. Pinot noir regnes som en mer krevende drue å dyrke og kan være nokså utsatt for edelråte og sykdommer. Druen benyttes også som en viktig basis i champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen. Kilde: Pinot noir – Wikipedia

Andre navn på Pinot Noir:

Spätburgunder

Jeg har skrevet om hver vin på Instagramsiden til Polmak Vinklubb, så sjekk ut @polmakvinklubb på Instagram – følg oss også gjerne <3

Fire veldig ulike druer, men også med likheter.

Når man skal lære noe om vin, så må man blindsmake. Jeg var alene hjemme, men kan ingenting om chilenske viner, så satt dem bare i en sokk og skjenket meg selv halvveis i blinde. Da dette var første gangen jeg blindsmakte på rødviner, så visste jeg ikke helt hva jeg skulle lukte og smake etter. Jeg klarte da bare å kjenne igjen Pinot Noir. Jeg syntes at Pinot Noir og Cabernet Sauvignon hadde noen likheter, mens Malbec og Syrah på en måte liknet litt, samtidig ikke. Det som var likt var at de begge er kraftige rødviner.

Jeg smakte på vinene gjennom uka, og tok en siste blindsmaking i dag igjen. Da var mamma hjemme og kom og skjenket til meg.

Vinene hadde da vært åpne i kjøleskap i en uke. Det jeg fant ut først var at Pinot Noir hadde mistet mye av sine særegenheter. Malbec var også endret. Cabernet Sauvignon og Syrah kjente jeg igjen med engang. På blindsmaking av hvite viner bruker jeg kjenne igjen druene bare på lukt, når det gjelder røde viner, så må jeg bruke begge sansene, både lukt og smak. Jeg klarte altså Syrah lett, Cabernet Sauvignon også. Det var Pinot Noir og Malbec som ble forvekslet. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort for en uke siden. Men hvem vet. Har hvert fall lært tre ting etter mange blindsmakinger:

Vinene må ha riktig temperatur. Heller for varme, enn for kalde
Vinene endrer smak når de står åpne, eller for lenge i glass. Du bør derfor ha blindsmaking samme dag eller dagen etter at du åpner flaskene. Ta gjerne to blindsmakinger, to dager etter hverandre.
Blindsmaking er utrolig gøy og lærerikt, men jeg synes rødviner er vanskeligere enn hvitviner.

Kan uansett trygt anbefale alle disse fire rødvinene, veldig gode alle sammen. Min favorittdrue av disse fire er nok likevel Cabernet Sauvignon. Den er utrolig bæraktig og fruktig, samtidig passe fyldig, mye av dette synes jeg ofte forsvinner når druen blandes med andre.

Disse fire vinene koster tilsammen 53,05 euro, noe som slett ikke er verst for en fin og interessant vinerfaring og vinopplevelse 🙂

Har allerede vært på Vinmonopolet i Kirkenes og fått god hjelp til å plukke ut to nye land, og nye viner, så følg med, følg med 🙂

Har også blitt spurt om å ta vinsmakinger på vårt lokale utested i Tana – er det noe interesse for det?

I tillegg skal hele Polmak Vinklubb samles snart til blindsmaking – krysser fingre og tær for at ikke korona setter stopper for dette <3

25. juli 2021

Hva er beste Nebbiolo rosevin fra Piemonte? Garantert et spørsmål mange har stilt seg ;)

Etter å ha testet Il Mimo og noen andre roseviner laget på Nebbiolodruen, så fant vi ut at vi måtte ha en liten test. En liten familiemiddag ble derfor omgjort til middag med vinsmaking, og en høyst uhøytidelig kåring av beste Nebbiolorose valgt blant fire finalister.

Alle vinene er laget av Nebbiolodruen og er fra vindistriktet Piemonte i Italia. Den ene vinen, Nervi, vin nr.3, var 90% Nebbiolo og 10% Uva Raradruen.

Med i konkurransen var følgende viner:

Vin nr.1: Wongraven Senza Comprpmesso Piemonte Rosato 2019. Selv tøffe gutter liker rosevin 😉 Denne er tatt med som en outsider. Denne vinen får man tak i på Vinmonopolet nå.

Vin nr.2: Her har vi selveste Il Mimo 2020. Denne må du være ganske rask for å få tak i, så denne er fullstendig utsolgt nå. Vinen får man tak i på polslippet i begynnelsen av mai, men den kom også inn på flere Vinmonopol her i Finnmark noen uker etter polslippet, men blir utsolgt i løpet av en ukes tid.

Vin nr.3: Her har vi rosevinen Nervi Rosato. Nervi er kanskje bedre kjent for sine Nebbiolo rødviner, og også for en alldeles nydelig Spumante. Denne har som sagt 10% av Uva Raradruen også i seg. Denne er helt utsolgt fra Vinmonopolet nå.

Vin nr.4: Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2020. Denne vinen kommer fra en vingård som ligger omtrent 1 mil fra der Il Mimo lages. Denne får du enda tak i på Vinmonopolet. Mange hevder at denne egentlig er bedre enn sin berømte storesøster Il Mimo – stemmer dette mon tro?

De fra familien som var innkalt til smaking fra min lillesøster Bente og vår kusine Ragnhild, og meg selv, Kristin. Onkel Iver var som sist, den som skjenkte. Ragnhild og Bente visste ingenting om hvilke viner som var valgt ut, kun Il Mimo. Denne hadde de også smakt før. Jeg som hadde kjøpt vinene, skjønte hvilken som var Wongraven, da denne hadde en mye rødere farge enn de andre tre. De tre andre vinene ble blindsmaking for meg.

For å avsløre resultatet litt: Dette er alle gode roseviner. Meget gode roseviner! Jeg har ikke drukket så mye rosevin i mitt liv, men Nebbiolo roseviner fra Piemonte er helt klart mine favoritt roseviner! Har drukket roseviner fra andre land, men ingen kan hittil måle seg med disse. Men hva som skjer i fremtiden vet jo ingen 😉

Vinene ble først smakt uten mat, deretter med mat. Ragnhild (@purplesalmonqueen på Instagram) hadde fisket nydelig sjøørret til oss som ble helstekt i ovn. Til fisken serverte vi en lun potetsalat med nypoteter, vårløk og aspargesbønner med en dressing, en grønn salat og rømme. Det smakte nydelig. Vinene passet til maten, men de passer også til bare å drikke. Hvilken rosevin vi syntes smakte best, endret seg ikke med mat, så resultatet ble det samme med og uten mat.

Resultatet ble som følger:

Rosevinene fra Il Mimo og Ioppa skiller seg helt klart ut som de beste. Dette er veldig gode roseviner!

I alle fire vinene dominerer jordbær på lukt og smak. Vinen fra Nervi bør luftes en stund før den drikkes, da den har en svovellukt som kan være litt ubehagelig til å begynne med. Denne lukten forsvinner etter hvert, men blir liksom ikke helt borte. Nervi er derfor den vinen som helt klart skuffer mest på lukt. Wongravens rose lukter deilig av jordbær, men med en tendens mot godteri, og da en litt kunstig lukt. Il Mimo og Ioppa er veldig like på lukt, men Ioppa lukter nok litt mer kraftig, enn Il Mimo.

Smaken er veldig lik som lukten, men unntak av Nervi, som smaker adskillig bedre enn den lukter. Nervi er også høyest på syre, noe som gjorde at den vokste mer og mer for meg, og ble bedre.

Vinneren ble likevel Ioppa! Noe som er en veldig god nyhet, da man enda får tak i denne på polet. Il Mimo ble en meget god nr.2, mens Wongraven rocker seg inn på tredjeplass. Nervi må i dette selskapet nøye seg med den sure 4.plassen.

Lillesøs og jeg måtte ta en liten reprisesmaking, og resultatet ble denne samme. Vi hadde også en åpnet rosevin av druen Syrah, så tok med den også. For en forskjell i både lukt og smak i forhold til de fire andre! Nebbiolo rosevin fra Piemonte troner derfor fremdeles øverst på tronen.

Det er uansett artig å smake viner mot hverandre, man lærer utrolig mye da. Så vær litt bevisst neste gang du dra på polet. Kjøp viner du kan smake mot hverandre. Det er uendelige muligheter for viner du kan smake mot hverandre. Ulike druer, ulike årganger, viner fra den gamle og mye verden osv. osv.

Les også litt om druene og geografien til vinene – kjempeartig å lære!

18. juli 202118. juli 2021

Blindsmaking av Chardonnay og Sauvignon Blanc

Skal man virkelig lære noe om vin, så MÅ man blindsmake. Skikkelig skummelt, og skikkelig lærerikt!

Denne gangen skulle vi utforske druene Chardonnay og Sauvignon Blanc. To av de mest vanlige hvitvinsdruene. Jeg hadde kjøpt inn to viner av hver drue. En veldig rimelig en, og en litt dyrere. Prisforskjellen var ikke enorm, men ca. 100 kroner. Hvordan viner jeg hadde valgt ut ser du lenger ned i bloggen her.

Man trenger ikke å ha en vinekspert tilgjengelig for å blindsmake, det er bare å sette i gang.

Lillesøster Bente, Tone og jeg fikk mannen til lillesøs, populært kalt onkel Iver, til å pakke inn vinene og nummerere dem. Veldig viktig at ingen av de som blindsmaker kan vite hvilke vin som er hva.

Vi hadde også et lite teoristrekk først, der vi rett og slett leste litt om druene i en bok. Vi hentet også inn litt solbærblader fra hagen for å lukte, da Sauvignon Blanc veldig ofte lukter solbærbusk. Etter at jeg har blitt mer interessert i vin, så lukter jeg stort sett på alt 😉

Poenget i denne blindsmakingen var å kjenne igjen druene, og også finne ut hvilken som var billig og litt dyrere. Er det nødvendig å kjøpe Chablis og Sancerre? Eller kan man velge rimeligere alternativ med samme drue?

Det som er veldig viktig ved en slik blindsmaking er at vinen er riktig temperert. Vinen vi hadde var rett og slett for kald til å begynne med. Da kommer verken lukt eller smak godt nok frem. Vi måtte derfor vente med å konkludere til vinen var mer temperert.

Det er også veldig viktig å ikke ha for mye i glasset. Kun litt mer enn bunnen full, så du får snurret rundt på vinene for å få frem luktene.

Lukting og smaking er ferdig, og vinenen er avslørt. Hva ble så fasiten?

Lillesøster tok knock-out og hadde ALLE rett. Jeg hadde rett på drue, men tok feil av pris på begge. Tone hadde en vin helt rett, men hadde surret litt med drue. Viktig å notere mens man smaker.

Skal man blindsmake mange viner, så må man spytte! Ellers går det i surr i hodet! Denne gangen spyttet Tone da hun måtte kjøre bil. Jeg og lillesøs gjorde det ikke, men vi drakk ikke mange slurkene av vinen, så vi klarte å holde hodet klart.

Dette er vinene jeg hadde valgt ut. Denne første får man ikke tak i lenger, men man kan bruke en annen Sancerre. To av vinene var kjøpt på Alko i Nuorgam og to på Vinmonopolet i Vadsø. Alle vinene var helt tørre og fra Frankrike.

For å sjekke at kunnskapen satt, så tok jeg og lillesøs en repetisjon dagen etter. Jeg tok alle vinene da, lillesøs surret med to, men klarte å velge ut Sancerre og den vanlige Chardonnayen. Den første liker hun ikke og den siste likte hun best. For å være helt sikker, blir det en siste blindsmaking av disse i kveld enda. Viktig å utnytte flaskene godt!

Denne gangen var også utfordringen litt vanskeligere, først måtte vi bare si hvilke drue det var bare ved å lukte. Jeg klarte alle 😉 Hadde bare feil på billig og dyrere Sauvignon Blanc. Her måtte jeg brukte smak til å skille. Vi har også konkludert med at lillesøs er bedre til å kjenne igjen vin på smak, mens jeg er bedre på lukt. Viktig å kjenne sine styrker og svakheter, også for å kunne øve på det du kan dårligst.

Konklusjon: Jeg og Tone liker best hvitviner av Sauvignon Blanc. Lillesøster liker best hvitviner av Chardonnay. Ingen av oss likte de dyreste best 😉 Det blir derfor et foreløpig farvel til Chablis og Sancerre for å utforske andre typer viner av disse druene 🙂 Blir nok en spenndende «reise» <3

Hovedkonklusjon: Artig, artig, artig! Lærerikt, lærerikt, lærerikt! Vi storkoset oss!

Etter harde dager med blindsmaking, gikk det ut melding på snap til noen gode, og noen dårlige naboer, om at det ble drikking av litt boblevann i grillhuset fra kl.21. Sånne plutselige fester kan bli veldig hygggelige, og det ble det 🙂 Takk til naboene som stilte opp på kort varsel 🙂 De fikk servert diverse cava denne gangen 🙂

Anbefaler alle å teste ut blindsmaking. Polmak Vinklubb har mange flere medlemmer enn oss tre, men det har vært vanskelig å samle alle pga. Covid 19. Til høsten håper vi at vi kan samle alle og ta en skikkelig blindsmaking hele gjengen. Kanskje et par rødvinsdruer må i ilden da?

Før den tid, så skal også en liten del av Polmak Vinklubb som hører til den nærmeste familien ha blindsmaking av rosevin fra Piemonte laget på Nebbiolodruen. Etter å ha smakt litt forskjellig rosevin av denne typen er det fire finalister igjen. Utfordringen er enkel: Hvilken smaker best?

Følg med, følg med 🙂