Etter å ha testet Il Mimo og noen andre roseviner laget på Nebbiolodruen, så fant vi ut at vi måtte ha en liten test. En liten familiemiddag ble derfor omgjort til middag med vinsmaking, og en høyst uhøytidelig kåring av beste Nebbiolorose valgt blant fire finalister.
Alle vinene er laget av Nebbiolodruen og er fra vindistriktet Piemonte i Italia. Den ene vinen, Nervi, vin nr.3, var 90% Nebbiolo og 10% Uva Raradruen.
Med i konkurransen var følgende viner:
Vin nr.1: Wongraven Senza Comprpmesso Piemonte Rosato 2019. Selv tøffe gutter liker rosevin 😉 Denne er tatt med som en outsider. Denne vinen får man tak i på Vinmonopolet nå.
Vin nr.2: Her har vi selveste Il Mimo 2020. Denne må du være ganske rask for å få tak i, så denne er fullstendig utsolgt nå. Vinen får man tak i på polslippet i begynnelsen av mai, men den kom også inn på flere Vinmonopol her i Finnmark noen uker etter polslippet, men blir utsolgt i løpet av en ukes tid.
Vin nr.3: Her har vi rosevinen Nervi Rosato. Nervi er kanskje bedre kjent for sine Nebbiolo rødviner, og også for en alldeles nydelig Spumante. Denne har som sagt 10% av Uva Raradruen også i seg. Denne er helt utsolgt fra Vinmonopolet nå.
Vin nr.4: Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2020. Denne vinen kommer fra en vingård som ligger omtrent 1 mil fra der Il Mimo lages. Denne får du enda tak i på Vinmonopolet. Mange hevder at denne egentlig er bedre enn sin berømte storesøster Il Mimo – stemmer dette mon tro?
De fra familien som var innkalt til smaking fra min lillesøster Bente og vår kusine Ragnhild, og meg selv, Kristin. Onkel Iver var som sist, den som skjenkte. Ragnhild og Bente visste ingenting om hvilke viner som var valgt ut, kun Il Mimo. Denne hadde de også smakt før. Jeg som hadde kjøpt vinene, skjønte hvilken som var Wongraven, da denne hadde en mye rødere farge enn de andre tre. De tre andre vinene ble blindsmaking for meg.
For å avsløre resultatet litt: Dette er alle gode roseviner. Meget gode roseviner! Jeg har ikke drukket så mye rosevin i mitt liv, men Nebbiolo roseviner fra Piemonte er helt klart mine favoritt roseviner! Har drukket roseviner fra andre land, men ingen kan hittil måle seg med disse. Men hva som skjer i fremtiden vet jo ingen 😉
Vinene ble først smakt uten mat, deretter med mat. Ragnhild (@purplesalmonqueen på Instagram) hadde fisket nydelig sjøørret til oss som ble helstekt i ovn. Til fisken serverte vi en lun potetsalat med nypoteter, vårløk og aspargesbønner med en dressing, en grønn salat og rømme. Det smakte nydelig. Vinene passet til maten, men de passer også til bare å drikke. Hvilken rosevin vi syntes smakte best, endret seg ikke med mat, så resultatet ble det samme med og uten mat.
Resultatet ble som følger:
Rosevinene fra Il Mimo og Ioppa skiller seg helt klart ut som de beste. Dette er veldig gode roseviner!
I alle fire vinene dominerer jordbær på lukt og smak. Vinen fra Nervi bør luftes en stund før den drikkes, da den har en svovellukt som kan være litt ubehagelig til å begynne med. Denne lukten forsvinner etter hvert, men blir liksom ikke helt borte. Nervi er derfor den vinen som helt klart skuffer mest på lukt. Wongravens rose lukter deilig av jordbær, men med en tendens mot godteri, og da en litt kunstig lukt. Il Mimo og Ioppa er veldig like på lukt, men Ioppa lukter nok litt mer kraftig, enn Il Mimo.
Smaken er veldig lik som lukten, men unntak av Nervi, som smaker adskillig bedre enn den lukter. Nervi er også høyest på syre, noe som gjorde at den vokste mer og mer for meg, og ble bedre.
Vinneren ble likevel Ioppa! Noe som er en veldig god nyhet, da man enda får tak i denne på polet. Il Mimo ble en meget god nr.2, mens Wongraven rocker seg inn på tredjeplass. Nervi må i dette selskapet nøye seg med den sure 4.plassen.
Lillesøs og jeg måtte ta en liten reprisesmaking, og resultatet ble denne samme. Vi hadde også en åpnet rosevin av druen Syrah, så tok med den også. For en forskjell i både lukt og smak i forhold til de fire andre! Nebbiolo rosevin fra Piemonte troner derfor fremdeles øverst på tronen.
Det er uansett artig å smake viner mot hverandre, man lærer utrolig mye da. Så vær litt bevisst neste gang du dra på polet. Kjøp viner du kan smake mot hverandre. Det er uendelige muligheter for viner du kan smake mot hverandre. Ulike druer, ulike årganger, viner fra den gamle og mye verden osv. osv.
Les også litt om druene og geografien til vinene – kjempeartig å lære!
Skal man virkelig lære noe om vin, så MÅ man blindsmake. Skikkelig skummelt, og skikkelig lærerikt!
Denne gangen skulle vi utforske druene Chardonnay og Sauvignon Blanc. To av de mest vanlige hvitvinsdruene. Jeg hadde kjøpt inn to viner av hver drue. En veldig rimelig en, og en litt dyrere. Prisforskjellen var ikke enorm, men ca. 100 kroner. Hvordan viner jeg hadde valgt ut ser du lenger ned i bloggen her.
Man trenger ikke å ha en vinekspert tilgjengelig for å blindsmake, det er bare å sette i gang.
Lillesøster Bente, Tone og jeg fikk mannen til lillesøs, populært kalt onkel Iver, til å pakke inn vinene og nummerere dem. Veldig viktig at ingen av de som blindsmaker kan vite hvilke vin som er hva.
Vi hadde også et lite teoristrekk først, der vi rett og slett leste litt om druene i en bok. Vi hentet også inn litt solbærblader fra hagen for å lukte, da Sauvignon Blanc veldig ofte lukter solbærbusk. Etter at jeg har blitt mer interessert i vin, så lukter jeg stort sett på alt 😉
Poenget i denne blindsmakingen var å kjenne igjen druene, og også finne ut hvilken som var billig og litt dyrere. Er det nødvendig å kjøpe Chablis og Sancerre? Eller kan man velge rimeligere alternativ med samme drue?
Det som er veldig viktig ved en slik blindsmaking er at vinen er riktig temperert. Vinen vi hadde var rett og slett for kald til å begynne med. Da kommer verken lukt eller smak godt nok frem. Vi måtte derfor vente med å konkludere til vinen var mer temperert.
Det er også veldig viktig å ikke ha for mye i glasset. Kun litt mer enn bunnen full, så du får snurret rundt på vinene for å få frem luktene.
Lukting og smaking er ferdig, og vinenen er avslørt. Hva ble så fasiten?
Lillesøster tok knock-out og hadde ALLE rett. Jeg hadde rett på drue, men tok feil av pris på begge. Tone hadde en vin helt rett, men hadde surret litt med drue. Viktig å notere mens man smaker.
Skal man blindsmake mange viner, så må man spytte! Ellers går det i surr i hodet! Denne gangen spyttet Tone da hun måtte kjøre bil. Jeg og lillesøs gjorde det ikke, men vi drakk ikke mange slurkene av vinen, så vi klarte å holde hodet klart.
Dette er vinene jeg hadde valgt ut. Denne første får man ikke tak i lenger, men man kan bruke en annen Sancerre. To av vinene var kjøpt på Alko i Nuorgam og to på Vinmonopolet i Vadsø. Alle vinene var helt tørre og fra Frankrike.
For å sjekke at kunnskapen satt, så tok jeg og lillesøs en repetisjon dagen etter. Jeg tok alle vinene da, lillesøs surret med to, men klarte å velge ut Sancerre og den vanlige Chardonnayen. Den første liker hun ikke og den siste likte hun best. For å være helt sikker, blir det en siste blindsmaking av disse i kveld enda. Viktig å utnytte flaskene godt!
Denne gangen var også utfordringen litt vanskeligere, først måtte vi bare si hvilke drue det var bare ved å lukte. Jeg klarte alle 😉 Hadde bare feil på billig og dyrere Sauvignon Blanc. Her måtte jeg brukte smak til å skille. Vi har også konkludert med at lillesøs er bedre til å kjenne igjen vin på smak, mens jeg er bedre på lukt. Viktig å kjenne sine styrker og svakheter, også for å kunne øve på det du kan dårligst.
Konklusjon: Jeg og Tone liker best hvitviner av Sauvignon Blanc. Lillesøster liker best hvitviner av Chardonnay. Ingen av oss likte de dyreste best 😉 Det blir derfor et foreløpig farvel til Chablis og Sancerre for å utforske andre typer viner av disse druene 🙂 Blir nok en spenndende «reise» <3
Hovedkonklusjon: Artig, artig, artig! Lærerikt, lærerikt, lærerikt! Vi storkoset oss!
Etter harde dager med blindsmaking, gikk det ut melding på snap til noen gode, og noen dårlige naboer, om at det ble drikking av litt boblevann i grillhuset fra kl.21. Sånne plutselige fester kan bli veldig hygggelige, og det ble det 🙂 Takk til naboene som stilte opp på kort varsel 🙂 De fikk servert diverse cava denne gangen 🙂
Anbefaler alle å teste ut blindsmaking. Polmak Vinklubb har mange flere medlemmer enn oss tre, men det har vært vanskelig å samle alle pga. Covid 19. Til høsten håper vi at vi kan samle alle og ta en skikkelig blindsmaking hele gjengen. Kanskje et par rødvinsdruer må i ilden da?
Før den tid, så skal også en liten del av Polmak Vinklubb som hører til den nærmeste familien ha blindsmaking av rosevin fra Piemonte laget på Nebbiolodruen. Etter å ha smakt litt forskjellig rosevin av denne typen er det fire finalister igjen. Utfordringen er enkel: Hvilken smaker best?
Alt har en slutt, også ferieturen vår til Vardø </3
Før dama mi la seg for kvelden gjorde hun frokost-kokosbollen klar til en siste feriefrokost…. Kunne jo lett spist den mens hun sov, men var dessverre mett av alt smågodteriet vi kjøpte på kiosken samme kveld…..
Siste natt i det blodflekkede lakenet må også dokumenteres…… Å det dama mi egentlig mente å skrive her var ikke «Hjelp jeg må på ferie igjen!», men «Jeg er så glad for at dama mi tar meg med på ferie <3!»……. Men det skjønner nok den menige leser 😉
Når vi dro fikk vi også følgende SMS fra husverten vår: «Håper dere har hatt et trivelig opphold til tross for det blodflekkede sengetøyet. God tur videre og velkommen tilbake 🙂 «
Hehe – kan vel virke som om han har lest bloggen, og han er kanskje heller ikke den eneste. Aldri før har så mange hundre lest om ferieturene til meg og dama mi. På det meste mellom 6-700 stykker…..
Vi har har det fint i ferieleiligheten vår. Det var reint, stille og god plass. Et par småting, som at oppvaskmaskina ikke virket, men det er ikke perfekt hjemme hos meg heller. I tillegg hadde vi ingen planer om å lage noe trerettersmiddager der, så det gikk bra.
Selvsagt må en ha både spisebord og kjøkkenbord når en er på ferie 🙂
Her er sovesalen til dama mi. Skiftenøkkelen kom godt med….
Ekstra soverom som vi ikke brukte. Vi tilbudte det til ei venninne, men hun dukket ikke opp. Nu kan hun angre surt og bittert på det!
Det er bare en ting jeg ikke forstår (alt annet forstår jeg selvsagt alt av…. 😉 )…. Når man har så mange fine fotomotiver i Vardø som Heksemonumentet, Drakkar, Street-art, fugler, midnattsola, naturen, puben osv. osv. – Hvorfor henger man ikke sånne bilder på veggen? Jeg drømte ikke et øyeblikk, mens jeg var i Vardø, om at jeg heller skulle vært i New York. Jeg ville valgt Vardø fremover New York – any day, any time! Ikke vær redd for å bruke det vi har rundt oss <3
Hadet huset 🙂
Etter å ha gjort opp regninga og sett over feriekontoen, så bare det rett på NAV. Vi måtte bare sitte litt på denne rosa benken å manne oss opp først 😉
Vi fikk dessverre blank avslag på ekstra feriepenger, noe som nok var helt rett. NAV bør nok bruke pengene på andre enn ferierende damer! Måtte uansett si hadet til fine Hege og takke for denne gang <3 Hils kokken din også Hege 🙂
Siden vi ikke ble brent på bålet på Sankthansaften tok vi sjansen på å dra til Heksemonumentet. Har vært her flere ganger før, men blir ikke lei. Det viser en grusom del av vår historie, men er likevel så verdig, vakkert og vilt!
Man går inn en landgang og kommer inn i en mørk lang, lang gang. På veggene henger plakatene med en del av historiene til tidligere «hekser» og «trollmenn». Både menn, kvinner, samer og nordmenn ble dømt for de utroligste ting og disse utgjør en vond og trist del av historien.
Når man ikke passer inn i gjeldende normer så er det lett å bli dømt…. Før gjennom å bli brent på et bål. Nå gjennom å bli hengt ut på Facebook…… For all del, ikke det samme, men likevel ikke så ulikt!
Man har ingen rett til å dømme andre bare fordi de ikke lever akkurat som du selv gjør! Det hadde man ingen rett til før, ingen rett til nå og ingen rett til i fremtiden heller!
Har mange ganger tenkt at hvis jeg hadde levd på 1600-tallet så hadde jeg nok vært en av de som ble brent på bålet… Jeg flyter som en dupp, og har ingen aning om hvordan man lever sitt liv uten høyt å tydelig å si sin mening…. både til de som spør og de som ikke spør…. Mange er nok enig i det jeg skriver nå 😉
Etter at man har gått opp landgangen, gjennom den mørke gangen med den mørkeste historie, så kommer man til den evige flamme og brennende stol….. Man får derfor en bitte liten følelse av hvordan de som ble dømt hadde det. Denne følelsen er det ikke alle skulptører som klarer å skape! I tillegg er Heksemonumentet åpent døgnet rundt, kanskje litt væravhengig på de verste vinterdagene da…. Akkurat det digger jeg med Vardø. Kunst og kultur tilgjengelig hele den lyse sommernatta, som vi må utnytte her nord!
Nyt bildene og turen gjennom monumentet. Har du ikke vært der, så må du ta turen dit!
Og der på undersiden av Heksemonumentet….. tusenvis av hengekøyeplasser!! Bare så synd vi ikke dro hit første kvelden vår, og heller leide en varm og god leilighet 😉
Før vi drar må vi ta en siste fotorunde. Dama mi er her i kjent positur……. 😉
Her er bildet hun tok av de koselige småblokkene… Det burde egentlig vært forbudt for folk som bor der å parkere bilene sine foran husene, for da hadde man fått tatt bedre bilder 😉 Koselig med litt farge på tilværelsen <3
Jeg så ikke dette, da jeg satt trøtt i bilen mens dama mi tok en tur ut på moloen. Kanskje det var «Sea feveren» som hadde tatt meg, da man blir veldig trøtt av sjøluft 😉
Før vi forlot øya måtte vi ta en siste lunsj hos Varangerkokken. Her er det røykalaks fra Kiberg på focacciaen. Ble lekkert presentert og smakte nydelig! Vardø er heldig som har Varangerkokken. Håper hotellet er åpent neste gang vi er der, så vi kan spise en bedre torskemiddag der! Men for all del, sommerkafeen duger den også!
Siden vi hadde en lang kjøretur hjemover, så måtte vi bunkre opp med litt karbohydrater også. Dama mi prøvde å få kjøpt seg en «Vardøværing» før vi dro, men alle var opptatte…eh…. utsolgte 😉
Første stopp ble allerede rett på andre siden av tunellen. Denne flyttebilen ble satt opp for å få fokus på å stoppe fraflyttingen fra Vardø. Et fint initiativ, men dessverre så ser ikke statistikken bra ut. Flere offentlig arbeidsplasser må ut i distriktene. For at folk skal trives nå så vil mange ha et større fagmiljø og mer spesialiserte oppgaver. Også gode arbeidsforhold og kontorlokaler. Bare se hva Google og andre større bedrifter gjør for å tiltrekke seg de beste folka! Husk at en kan samarbeide uten å måtte sentralisere og slå sammen!!
Folk må få tak i våre egne råvarer, og ikke f.eks. måtte kjøpe fisken etter at den har vært i Kina, og folk må bli bevisst på å støtte lokale produkter og lokalt næringsliv. Da må også servicen til det lokale næringslivet henge med i svingene! Tipper også at Vardø som mange andre småsteder, også Tana, sliter med at ting kan bli for tett. Det er kanskje ikke riktig at man skal behandle søknaden til naboen sin verken på NAV eller på kommunen, men på små steder er det ofte ikke noe valg. Man må som ansatt være potet! Kunne brukes til alt! Noen ganger kan det være en fordel med nærhet til beslutningstaker, noen ganger en ulempe. Dette er det spesielt viktig å være bevisst på på små steder der alle kjenner alle. Det kan vel også hende at en og annen dårlig sjef lar sine avgjørelser baseres på negative følelser overfor andre, mens en uskyldig tredjepart må lide for dette! Slike sjefer finnes dessverre overalt, både på små og store steder, men jeg tror de kan gjøre større skade på de små stedene! Men rett fokus på dette, så kan man også takle det godt! Dette er kun mine antakelser, og står kun for egen regning! Denne utfordringen er nok ikke spesiell for Vardø, så her skriver jeg generelt, bare for å ha det sagt rett ut! Kanskje også en avsporing….
Neste stopp var heller ikke så langt unna på Domen…. Domen fikk nemlig den 31.oktober 2020 et nytt raste og utkikkspunkt. Ser at blant annet bobilverden.no reklamerer med dette rastepunktet for sine bobilfarere. Utfordringen er bare at det ikke er noen plass til å parkere verken bobiler eller andre kjøretøy ved veien. Man kan parkere ved Røde Kors hytta på andre siden av veien, men ikke spesielt tilrettelagt store bobiler der heller. Dette skal nok ordnes på. Vi fant en liten plass utenfor den hvite veistripa der vi kunne parkere, og gikk den korte turen til utkikkspunktet.
I følge dama mi så er glassene rosa så ikke fuglene skal fly på glassene. Jeg velger denne gangen å stole på henne og ikke faktasjekke…. Når jeg derimot påpekte at det ikke var en fugl i sikte der oppe, så sa hun at det var fordi de var opptatt med å p… på Hornøya…. Måtte da opplyse henne om at det heter Å HEKKE! Det trengte jeg ikke kvalitetssjekke….
Et fint stoppested der man kan sitte flere steder avhengig av vær og vind.
Rosa utsikt mot Vardø 🙂
Nydelige reinroser rundt bygget 🙂
Man må ikke bare se opp og rett frem, ellers ser man verken reinroser eller vakre stein <3
Etterpå ble neste stopp rett rundt svingen i Kiberg, der vi nettopp hadde spist røykalaks fra. Vi vurderte å gå på grottevandring her også, men ferie er som alle vet slitsomt, så vi var for slitne. Hele Varangerhalvøya virker så være «uthult» av tyskerne…. Et paradis for de som elsker krigshistorie!
Man ser en bunkers i midten av bilde, til høyre for telegrafstolpa, her.
Vakre steiner på moloen i Kiberg.
En koselig gul benk og litt blomster gjør underverker. Slike blomster var også utplassert rundt i Vardø, men jeg ser nå at jeg glemte å ta bilde av dem. Må nok tilbake senere i sommer 😉
«Ytterst i verden, ytterst i øst….» her fant vi sangen som kom i hodet i går ute på fyret på Skagen.
På veien hjem var det ei som var skravlesyk og ei som var veldig trøtt, det ble kanskje litt dårlig stemning en liten stund, men ferie er jo noe som setter «forholdet» kanskje rettere sagt vennskapet på prøve, så overlever det ferie, overlever det alt <3 Skal ikke si hvem som var hvem…. 😉 Men det blir garantert flere ferieturer på dama mi og meg <3
Dama mi ble ønsket velkommen av Balder den store <3
Jeg ble ønsket velkommen hjem av to regnbuer, som lovet at snart blir ALT bra igjen <3
Måtte også pakke ut suvenirene hjemme <3 Skal bli godt med rosa gin fra heksekoppen på både varme sommerdager og kalde vinterkvelder <3
Vel hjemme så hadde postmannen vært med pakke fra IKEA til meg. Jeg kom da på at jeg hadde et ubesvart anrop om morgenen…. Mamma så heldigvis fra nabohuset at postmannen kom og ropte til han «Det er ingen hjemme der». Postmannen svarte: «Jeg vet det, hun er i Vardø!»…..
Små steder er også fantastiske <3 Hvis postmannen leser denne bloggen også, så lurer jeg på om han heretter kan bringe hjem alle flaskene vin jeg bestiller også? Det er så tungt å bære alt fra Coop Extra…. Fint om han på forhånd kan sjekke bloggen for å se om jeg er hjemme 😉
Rett før bloggen går i trykken, kommer også følgende melding fra dama mi: «Du kan forresten skrive i bloggen at jeg til neste år/neste ferie skal ha min egen blogg «Hjelp, jeg må på ferie igjen!» Tenker den blir minst like populær 🙂 » Sitat slutt!
Vi får nå se på det, vi får nå se på det! Jeg har allerede en ny ferieplan klar! Dama mi vet det bare ikke enda!
Vardø er hvert fall fin, Vardø er vakker, Vardø har fine folk, Vardø har kunst og kultur, Vardø har historie, Vardø er verdt en ferietur eller to! Reis til Vardø!
Våknet etter hvert opp til en ny dag som truer her i Vardø. Dama mi påsto at hun hadde stått opp mange, mange timer før meg…. Det er nok en sannhet med modifikasjoner, og dessuten så hadde jeg jo blogget mange timer i natt mens hun sov! Så det så! Noen må jo jobbe selv om det er ferie 😉
Uansett så måtte jeg trø til å lage frokost selv. På bordet sto det to kokosboller. Hadde hvert fall som mål å klare å trø ned en av dem……
Som sagt så gjort… 🙂
Utsikten fra leiligheta var fin i dag også, så i dag skulle det bli tur.
Tur til nærmere bestemt, tyskerbunkersen Ørneredet på Skagen som du ser oppe på toppen på bildet under.
Det kan virke som om Skagen er et eneste system av tuneller, da det var innganger både her og der. Denne inngangen gikk jeg inn, etter å vært en liten tur på toppen.
Mange nydelige rosenrot overalt på Skagen 🙂
Fint bilde 🙂
På torsdag når vi kom til Vardø-byen tok vi en kjøretur mot Skagen og så dette korset på toppen av ørneredet. Så også at det hadde vært en del diskusjoner om dette på Facebooksiden «Hva skjer i Vardø». Korset var satt ulovlig opp på Ørneredet som er et kulturminne. Dama mi tok tilfeldigvis dette bildet med zoom.
Da vi kom dit i dag, så korset slik ut…. Vedkommende må ha ombestemt seg, så nesten ut som om det var brent av nederst i foten. Det ser ikke pent ut, så håper alt av kors, planker og tau blir fjernet. Viktig å ta vare på de kulturminnene man har, selv om det er en del fra krigens dager her på våre trakter.
Utsikten utover havet fra Ørneredet.
Klarte å klatre opp nesten til toppen av Ørneredet. Her ser vi planker som er litt brente, og stygt blått tau.
Vi hadde fått låne hodelykter av lokalbefolkningen, så inn i tunellen bar det. Dama mi feiga selvsagt ut, så jeg måtte utforske de gamle tyske gangene alene. Det var veldig rart å gå inne i bunkersen, da man føler seg innestengt, men kjenner at det kommer frisk luft fra alle kanter pga. alle inngangene til bunkersen.
Hva har hengt i denne kroken fra taket?? Det er nok best å ikke vite svaret…..
Så bar det oppover noen trapper….
Et veldig lite utkikksvindu fra innsiden av bunkersen.
Det samme vinduet fra utsiden av bunkersen, da jeg plutselig kom til en utgang.
Gikk inn i bunkersen igjen, og opp til toppen. Her er jeg midt inne i det som kanskje var «kommandosentralen»…… Hvis betongvegger kunne snakket…. Får vel si heldigvis ikke i dette tilfellet!
Gikk nok bare i en brøkdel av gangene, men for et anlegg! Må ha vært mye arbeid å grave ut alt, så det ligger nok mange slitne never og rygger bak både gangene og trappene. Jeg hadde aldri hørt om Ørneredet på Skagen før jeg kom hit på ferie til Vardø. Det hadde ikke dama mi heller. Ikke spesielt mange andre heller, ut å dømme fra responsen på Snap, der mange spurte hvor i alle dager jeg var nå.
Litt trist at dette kulturminnet fra 2.verdenskrig ikke tas mer vare på. Jeg tok ikke bilder av det, men det var mye søppel i gangene. Spesielt mange Plumboflasker. Et klokt hode sa at dette nok var fordi barn, og kanskje barnslige voksne, lager hjemmelagde bomber av Plumboen….. Jeg har ikke fantasi til å finne på slikt! Og det er greit nok det. Det burde helt klart vært statlige midler til å ansette folk til å ta vare på krigsminnene. I tillegg må krigen fra våre egne området på timeplanen i skolen! NÅ! Og det uten at hver enkelt lærer selv å grave frem materialet på egenhånd. Ja, ja det var dagens alvorsord!
Når jeg kom ut av de trange gangene så jeg hurtigruta seile forbi.
Utsikt mot Ørneredet lenger mot Skagen.
Ganger her også. Usikker på om disse også har sammenheng med selve bunkersen på toppen, men det skulle ikke forundre meg.
Siden det har vært litt mye vinsmaking, god mat og hyggelige sammenkomster med lokalbefolkningen, så trengte vi mer trim, så turen fortsatt med freidig mot mot fyret og varden på Skagen.
Nesten helt fremme ved fyret oppdaga vi at vi faktisk var på perletur. Selvsagt måtte vi skrive oss inn i boka.
«Ytterst i verden, ytterst i øst…….» Sangen «Har du fyr» ble sunget mens jeg gikk på stien <3
Fine multeblomster på vår vei 🙂
Jeg tok noen bilder at fyret, mens dama mi skyndte seg til varden for å ta selfie……
Her er vi begge to ved varden. En skikkelig fin varde som må være laget av andre enn tilfeldige turister som stabler en stein her og der.
Mens vi satt ved varden og tok en pause, fikk jeg foredrag nr.16781 fra dama mi. Denne gangen var det om fuglearten Skarven. Skarven er i følge dama mi en fugleart som er trofast mot sin make hele livet, og de flydde bare i par….. Så kom det en flyvende alene, deretter kom det tre flyvende i lag….. Teorien til dama mi begynte å slå sprekker, men hun fant frem noen tynne forklaringer. Siden vi var tidlig tilbake i leiligheta, så fant jeg ut at jeg skulle faktasjekke dette. Jeg googlet, og googlet. Joda, Skarven er en dyktig fisker. Skarv betyr noe med fjell osv. osv., men ingenting om trofast mot sine make…. Mulig jeg er dårlig å google? Hvem vet – kanskje du?
Kommer nok ikke til å faktasjekke alle foredrag fremover, men jeg har oppdaget at det nok kan være lurt å ta noen tilfeldige kontroller her og der, akkurat som i sikkerhetskontrollen på enhver flyplass…. 😉
Veien mot fyret har også naturlig asfalt innlagt på toppen.
Etter turen til Ørneredet, og perleturen til fyret, så bar det ut på leit etter flere severdigheter i Vardø-byen. Vi kom da over disse blomstene i det vi nok kan kalle en frittvoksende naturlig hage. Uansett en veldig fin fargeklatt i byen.
Dama mi kan slite litt med å ta fine bilder, men dette bildet fikk hun ros for. Hun ble selvsagt veldig glad når jeg sa at det skulle få være med på bloggen…. Bildet er tatt fra den naturlige hagen mot havet og Hornøya.
Street-arten i Vardø finnes i mange former, og det virker som om den aldri tar slutt. Vi har enda ikke sett en ekte hval, men dette var ikke verst som erstatning.
Mens vi kjørte rundt og tok bilder av naturlige hager og Street-art, så oppdaga vi opptil flere trær…. Det er fullstendig løgn at Vardø bare har et tre! Hvordan går det ant å lure oss stakkars turister sånn opp i stry?
Uansett så er det sjelden to trær ved siden av hverandre, og de ser ikke ut til å være solide nok til å tåle vekten av både oss og selve hengekøya. Kanskje ikke engang vekten av hengekøya 😉
Etter utforsking av krigsminner og perletur, så begynte sulten å rive og slite i oss, så vi måtte få i oss noe mat. Egentlig var restauranten fullbooket, men en veldig hyggelig ansatt klarte å finne et bord til oss 🙂
When in Vardø we eat fish! Vi skulle derfor begge bestille Fish&Chips, men de hadde bare en porsjon igjen. Vi bestilte derfor en porsjon med noe kylling, sitron og ris, og delte begge porsjonene. Det smakte godt, men kyllingretten smakte mest sterkt og litt sitrus. Det er en kunst å balansere en rett riktig i forhold til sterke krydderier. Det klarte Hege sin kokk, Oddmund i går, kanskje de kan leie han inn som konsulent? Uansett så var maten god, og en skal ikke se bort ifra at vi dropper innom der en annen gang også. De har visstnok en veldig stor ølmeny, men etter to dager med diverse aktiviteter sammen med lokalbefolkningen, så fristet Pepsi Max mer 😉
Etter middagen skulle mer fotograferes!
Dette er nok fra kystopprøret? Naturressursene tilhører alle, og alle skal nyte godt av at vi høster av dem. Høste av dem må vi, fordi vi må ha mat og jobber, så vi kan leve og bo her nord!
Jammen fant vi ikke mer Street-art også 🙂 Under ser du et bilde jeg har tatt.
Under her ser du et bilde dama mi har tatt….. Forskjellen på bildene er at jeg går ut av bilen for å ta bilder….. Det gjør ikke hun…. Riktig nok så trykker hun på knappen, så vinduet er nede, men likevel…….
Laks er viktig for Norge! Laks er faktisk veldig viktig for Norge! Laks gir ikke bare laks, men viktige arbeidsplasser for Norge!
Denne bilen, mener dama mi å ha hørt, at ble funnet i dette bygget da det ble revet. Noen som vet om det stemmer? Best å faktasjekke her også.. 😉
Ute ble det plutselig mørkt, og mørke skyer truet. Det ble derfor tidlig kveld i leiligheta.
I morgen sjekker vi ut av denne stua, og denne leiligheten. Vi har enda noe vi må se før vi kjører hjemover. Heksemonumentet er selvsagt en av disse, så får vi enda se hva vi finner på. Vi har det ikke travelt med å komme oss hjem.
Vardø er fin og det er mye å se. Så mye at 4-5 dager egentlig ikke er nok!
Det tar jammen på å være på ferie….. Skal en få bloggen ut, må en også ta natta til hjelp. Har flere ganger sagt til dama mi: «Dette er ikke kos – det er ferie!» Hvile kan en gjøre når en blir skikkelig gammel, evt. når vi kommer hjem 😉
Det er tydelig en hard kjerne av lokalbefolkningen vi har stiftet bekjentskap med, så vi var ganske så slitne i morges. Skal vel faktisk innrømme at i morges, nok kan være ettermiddag for noen….
Ble hvert fall vekt av dama mi utpå dagen med beskjed om at nå var det egg og bacon. Glemte dessverre å ta bilde av maten. Dama mi hadde allerede spist da jeg sto opp, og satt og stura over at det ikke var flere kokosboller igjen…..
I dag hadde tåka også letta, så nå fikk vi valuta for «leilighet med sjøutsikt».
Etter lengre enn langt, fikk vi somla oss i klærne og kom oss ut for mer sightseeing, før vi skulle spise middag hos lokalbefolkningen.
Synes det er så koselig med slike gamle brannhydranter i byen. Fin farge har de også 🙂
Først bar det ut på leit etter enda mer Street-art. Inni mellom dette måtte også lagret med kokosboller fylles på…. Siden det tross alt var lørdag, så måtte jeg bare gi etter for maset fra den sutrende dama mi…..
Dette er et gammelt laftet hus….. Helt uten at jeg spurte om det, så fikk jeg et for langt foredrag om laftingsteknikk bla. bla. bla…… Jepp dama mi slo til igjen. Jeg gikk nok i en slags sjokktilstand da hun startet på foredrag nr. 15041, så posttraumatisk stress er nok årsaken til at jeg husker lite eller ingenting av det…..
Vardø finnes nok på kartet, men skal en finne all street-arten, må en lete selv!
Selv om det er noen slitte bygninger, så er det også mange ærverdige bygninger i denne byen. Fokuser heller på det fine, men så kan man også finne noe fint i det meste!
Vardøhusfestning må selvsagt være med på bloggen. Har vært der flere ganger før, men den er så absolutt verdt et besøk. Vardøhusfestning ble påbegynt så tidlig som 1300-tallet som forsvar mot folkene lenger øst.
Når man ser festningen ovenfra, ser man at festningsvollene rundt danner en stjerne. Disse ble bygget mellom 1734 og 1738. Denne ærverdige festningen er verdens nordligste.
Når man går på et sånt historisk sted, så får en automatisk en følelse av ærefrykt. Når enda en statue av Kong Haakon VII nærmest ser deg inn i øynene ved inngangen, så blir denne følelsen ytterligere forsterket.
Selv om forhistorien og årsaken til festningen er forsvar og krig, så er den vakker. Virkelig vakker!
Tidens tann vises på festningen, men gjør den bare enda vakrere.
Her ser vi heksemonumentet i bakgrunnen, dit skal vi også før ferien er slutt.
Utkikkstårnet 🙂
Kuler og kanoner 🙂 Dette kunne vært fin hagepynt 😉
Å der etter å ha lett lenge og vel, ser vi endelig treet i Vardø….. Kanskje ikke akkurat det mest solide treet vi har sett, men tre er tre! Bare synd det bare er ett, så kan bli vanskelig å få hengt opp hengekøya….
Dama mi er løsningsorientert, men det spørs om treet hadde overlevd denne løsningen……..;) Det er vel heller tvilsomt, og vi vil ikke være ansvarlig for at Vardø skal miste sitt eneste tre. Vi må nok derfor ta til «takke» med leid leilighet i natt også… Så synd, så synd………….
Sightseeing på historiske steder tar virkelig på, og heldigvis hadde lokalbefolkningen invitert oss på middag. Vin hadde vi med selv. Vil du vite mer om vinen, så sjekk instagramkontoen til Polmak Vinklubb.
Kokken til Hege, også kalt Oddmund, hadde disket opp med en alldeles nydelig krydret lammegryte. Denne restauranten kan virkelig anbefales! Dama mi og jeg var kveldens eneste eksklusive gjester.
Etter den deilige middagen bar det videre til ny severdighet og nytt serveringsted, nemlig gamle Nordpol Kro fra 1864. Hvis Fridtjof Nansen kunne unne seg litt godt fra tappekrana før FRAM 2 ekspedisjonen i 1889, så kan vel vi også gjøre det, da vi er på en ganske krevende ferie anno 2021…..
Kroa har egen øl også:)
Selv om det stort sett går i vin, så kan det være godt med en GT og øl også 🙂
Traff til og med på to Tanaværinger til, som også var å utforsket østen av fylket vårt. Nye venner fikk vi også, det er visst ikke så vanskelig her i Vardø…….. Kroa hadde også veldig hyggelig betjening, så hvis man er i Vardø, så bør en virkelig ta turen innom her.
Etter mye god mat og drikke er det fint med litt luft å trim, før en skal legge seg. Dama mi og jeg tok derfor apostlenes hester fatt tilbake til leiligheta 🙂 Da får en også tatt litt bilder.
Nydelig lys i havna rett etter midnatt 🙂
En flyvende heks ønsket oss god natt.
Vardø har som dere ser mye å by på. Så mye at vi har bestemt oss for ikke å reise hjem i morgen, men bli en natt til.
I morgen skal enden av Skagen og Ørneredet utforskes. Det som er så fint med de fleste severdighetene i Vardø er at man ikke trenger være avhengig av åpningstider. Det meste er stort sett åpent døgnet rundt, og kan utforskes både i midnattssol og tåke midt på dagen. Det er faktisk helt fantastisk for et B-menneske som meg! Slike «åpningstider» er det også veldig fint å forholde seg til når man blir lurt med på diverse nattlige eskapader av lokalbefolkningen……. Som sagt: Det er hardt å være på ferie, men vi klarer det en dag til 🙂
Etter at første blogg var skrevet så skjedde det dramatisk ting. Da dama mi skulle legge seg i sitt blodflekkede sengetøy, holdt senga nesten på å falle sammen. Hun hadde tydeligvis fått rommet med «gjør-det-selv-seng»…. Som et under så var det en skiftenøkkel i første skuff jeg dro ut, så dama mi fikk testet sine praktiske evner før hun kunne ta en velfortjent natts søvn.
I Vardø kan du sove med vinduet åpent uten at det kommer mygg inn…. Vardø er helt fantastisk! Vi har ikke sett en eneste mygg siden vi kom hit! Når flere oppdager dette vil nok horder av innbyggere fra indrestrøk sette kursen mot Vardø. Dette burde faktisk vært med i all turistreklame for Vardø…. Man skal aldri undervurdere en slik myggfri fordel!
Selv om ferie ikke skal være noe kos, så sov vi faktisk helt til klokka 12 neste dag…..
Dama mi måtte vekkes, og var ikke spesielt raskt oppe for å stelle i stand til en litt bedre frokost. Men hun var dog raskere enn meg, som holdt på å kle på meg. Garantert tilfeldigheter at jeg endte opp med denne koppen til teen min 😉
Blant paprika og tomater fantes også en eske med kokosboller som var blitt med fra den lange reisen mot Vardø. Når jeg fornuftig påpekte at kokosboller ikke var en viktig del av frokosten, så klarte dama mi å trøkke ned noen på trass……
I morgen (egentlig i dag….) må jeg være rask med å sette frem litt brød og pålegg, så jeg slipper oppvasken…. Oppvaskmaskina her vi bor er nemlig ødelagt…..
Etter en bedre frokost, og etter å ha ventet i syv lange og syv breie på at dama mi hadde fått tørket håret uten hårføner (som hun hadde glemt hjemme), så bar det ut på nye eventyr i Vardø-byen……
Husverten hadde vært skikkelig omtenksom å satt frem et ekstra kosteskaft, så vi hadde hver sin modell å fly rundt med…….
På vår ferd på kosteskaftene ble polet naturlig nok første stopp. Polet i Vardø er tilpasset ferierende B-mennesker da det ikke åpner før kl.12, og kun er åpent torsdager, fredager og lørdager. Viktig å støtte lokalt næringsliv når er en på ferie, så vi ble der lenge og vel. Garantert de kundene som ble der lengst. Skikkelig hyggelig dame som jobbet der som var noe overrasket over at Polmak vinklubb var på ferie ved et kategori 1 pol, som har ca. 300 ulike produkter. Kanskje også hun egentlig var mest overrasket over at vi tilhørte en vinklubb, der dama mi gikk rundt å roste den ene flaska og etiketten etter den andre, fordi de var så fine……
Etter polferden bar det videre på sightseeing. Her er mannen og kikkerten……
Det går også fint å speide mot havet i liggende positur……..
Der fremme ser vi Hornøya, enhver fuglekikkers paradis. Dama mi har faktisk vært der, jeg venter til neste Vardøferie……… Vet egentlig ikke om jeg trenger å dra dit, da jeg helt uten å ha bedt om det fikk et totimers foredrag om hvordan det var å være der………..
Vardø er kjent for sin Street-art kunst, så deretter bar det ut på kunst-jakt.
Noen hus får mye kjærlighet, andre kunne helt klart trengt mer, mye mer kjærlighet!
Båten er liten og havet, og også fisken er stort!
Før var fiske livet….. Det var før maskinene kom og alt ble mekanisert…… Nå må vi alle passe inn i en og samme boks….. Det blir trangt i en boks en må dele med mange andre……. Må man passe inn? Eller kan man faktisk leve utenfor denne boksen?
Blir alt bra igjen??
Igjen: Viktig å støtte lokalt næringsliv…. Nok en hyggelig dame som jobbet på denne butikken, og jeg fikk med meg en nyttig suvenir hjem 😉
Dama mi støttet også lokalt næringsliv og kjøpte inn disse lekre hårbåndene, som mest sannsynlig ble produsert i Kina….
Fra hårbånd til mer Street-art. Stilig bilde som er meislet fast i murveggen 🙂 Dette bildet er faktisk i nærheten av der vi bor under ferieoppholdet vårt.
Selv om denne ble laget før korona, så passer den kanskje bedre post-korona?
Etter å ha støttet lokalt næringsliv ganske mye, og også funnet frem til flere Street-art produkter, så var det bare å stikke en tur innom Sommerkafeen til Varangerkokken. Der ventet en Slogenburger og et glass Petit Chablis.
Måtte prøve lokalprodusert rabarbra is og saft. Isen var bedre enn safta. Safta var nemlig tilsatt kanel! Kanel vokser garantert ikke i Vardø…..
Intet mindre enn fire globuser for følger deg med argusøyne…..
Etter å flittig å ha støttet lokalt næringsliv, så bar det ut å treffe lokalbefolkningen og tenne sankthansbål. Dama mi ble ganske så fortvilt over å ha glemt brannslokkingsapparatet hjemme, så hun fant ut at det var best å holde lang avstand til bålet, faktisk så lang avstand at hun nesten ikke kunne se bålet…..
Etter å ha tenkt lenge og vel på dette, så fant jeg ut at den egentlige grunnen til at dama mi ikke ville være i nærheten av bålet når det var på sitt største selvsagt var Vardøs historie med heksebrenning…… Hun må nok ha følt på en intens redsel der hun sprang til «skogs»….. Jeg derimot ble ved bålet… Dette kan dere jo selv trekke videre slutninger fra 😉
Vi fikk ikke bare hilse på lokale med to bein, men også to stykker på fire bein. Lei en hund i Vardø, kan garantert bli en suksess 🙂
Etter bålet ble det tid for litt champagne på terrassen til lokalbefolkningen….. Dette er en champagne laget kun på Pinot Noir, eller Noir de Blancs som det også kalles….
Det er hardt arbeid å være blogger, når mange bilder skal tas…….
Nydelige omgivelser å drikke champagne i <3
Det viste seg at lokalbefolkningen har noe spesiell styling på do…..
På polet hadde vi også fått med oss et par multeøl…. Den var overraskende frisk og god, så kanskje det blir en ny tur på polet for å hilse på i morgen 😉
Etter hvert blir man vant til å gå med blomsterkrans……
To blomsterpiker på sankthansfeiring på Skagen i Vardø.
En lykkelig blogger åpner en flaske boblevann 🙂
Vertinne og lokalbefolkning Hege koser seg i kveldssola. Oddmund. Lotta og AK var også der. Vi fant virkelig tonen 🙂
Det ble plass til både blanke og etter hvert rosa lykkebobler på ferien vår….. Bobler er viktig for enhver ferie 🙂
Andre regnbuen for dagen… Kanskje man nå må tro på at alt er bra igjen…….
I Vardø har de også helt ekte midnattssol kl.00:00 🙂
På tross av merkelig kunst på do, så passet vi godt i lag med lokalbefolkningen i Vardø…… Vi ble til og med invitert på middag dagen etterpå (egentlig i dag faktisk….), så spørs om vi ikke bare blir her resten av sommeren <3
I morgen skal blant annet Nordpolen Kro utforskes…… Kanskje vi får enda flere venner fra Vardø da? Kanskje vi til og med må bli en dag ekstra eller to? Vardø har enda mye å by på! Helt klart enda mye mer å by på !
Etter endt arbeidsdag kunne vi endelig parkere tastaturet på arbeidspcen, ta med oss en «lett» oppakning og starte årets ferietur mot Vardø……
Etter en hard arbeidsdag, må en unne seg middag på nesten nærmeste restaurant. Første stopp ble derfor Capri i Varangerbotn.
Vi var litt bekymret for at de ikke hadde vinglass i Vardø, så fant ut at det var best å plukke med oss noen av plast…. Plast kan Eurorpris.
Siden jeg er den klart beste sjåføren fant jeg ut at det var best at jeg kjørte! Angret et par ganger underveis, da dama mi fant ut at hun skulle gi meg en skikkelig guidet tur til enden av Øst-Finnmark….. Vi var innom navn på øyer, navn på vann og fjell, det var mange multemyrer både her og der, mange garnnoter, flere enn på mange år….. osv. osv. Jeg husker at noe var sånn ca. 116 meter dypt og noe 108 meter høyt. Jeg svarte med «Ok», «Mmmmm» og «Jada» noen ganger, og hun jabbet i vei….
Etter mange, mange foredrag og etter å ha kjørt gjennom to kommuner og langs lange arktiske øde landeveisstrekker kom vi til Domen og kunne speide mot målet: Selveste Vardø-byen 🙂
Vel ankommet Vardø begynte jakten på treet så vi kunne få opp hengekøya til dama mi…..
Etter å ha kjørt med bil og flydd rundt i Vardø i timesvis på Nimbus 2021 og leita etter treet, så vi kunne slå opp hengekøya måtte vi dessverre bare gi opp…… Det var selvsagt veldig tungt å innse…… Vi vurderte selvsagt heksemonumentet som et alternativ for hengekøye, men fant ut at det nok kunne karakteriseres som kulturvandalisme. Vi måtte derfor bare krype til korset, og finne en ledig leilighet…. Heldigvis var det ledig en liten leilighet med tre soverom, to spisebord og stor sofa…. 😉 Her skal vi bo til vi finner selve treet og kan få opp hengekøya vår 😉
Uten mat og drikke duger dama mi og meg ikke…..
Ser ut til at vi kan overleve noen dager her på øya…..
Shopping i Vardø…. Mange nødvendige ting! Vi vant tom. hele 25 kroner på Flaxlodd….
Dama mi fant også ut at hun skulle se litt etter julegaver… Passer jo fint når en nesten er kommer til juli…….Håper virkelig ikke dette er julegave til meg…. Nå kan jeg virkelig sette pris på brannslukkingsapparatet hun ga meg forrige jul……
Etter shoppingen bar det ut på litt sightseeing på ukjente trakter mot Skagen. Her blir det nok sankthansbål i morgen 🙂
Endelig fikk jeg sett Drakkar. En fantastisk skulptur som passer både landskap og kan være et symbol på deler av selve Arktis. Har du ikke vært å sett den, så hopp i bilen og ta deg en tur! Skulptøren har ikke bare laget en fantastisk skulptur, men også funnet en perfekt plass i det golde landskapet til den, sånn at alle som kommer fordi bare må se den <3
Verdens ende er nær?? Hvert fall Nordpolen?
Tilbake i leiligheta har vi fått det viktigste på plass i kjøleskapet….. Det er tross alt deler av Polmak vinklubb som er på tur 🙂
Måtte selvsagt åpne en flaske for å feire at ferien er i gang. Kanskje amerikanerne spionerer på oss og vil komme å smake? Best å drikke opp fort…. Sjekk anmeldelse av vinen på Instagramkontoen til Polmak Vinklubb 🙂
Finnes det HOPE i hengende snøre? Kanskje dette er et tegn…?? Hvem vet 😉
I morgen venter nye eventyr i Vardø-by. Sommerkafeen til Varangerkokken må besøkes.
I tillegg har vi vært så heldig å bli invitert hjem til noen fastboende i morgen. Mon tro hvordan det skal gå? Vil vi passe inn med lokalbefolkningen? Vil vi forstå kulturen deres? Er det noen spesiell måte å hilse på? Hvis du har noen råd til hvordan vi kan lykkes, så ta gjerne kontakt…..
Koronaen slipper ikke taket, så dama mi og meg får visstnok mange anledninger til å perfeksjonere våre husmorkunnskaper.
Vi hadde tenkt å lage noe annet enn reinkjøtt denne gangen, men så kom vi over et fantastisk produkt på Finnmark Rein: Reinskank. Det MÅTTE vi bare prøve.
Når man skal ha husmordag, og også har invitert to gjester som forsøkskaniner, så må jo selvsagt huset være tilnærmet plettfritt. «Ansgar» var ikke sen å be, og han jobbet som bare det etter hvert som jeg trykket på appen 😉
Etter at «Ansgar» hadde jobbet lenge og vel, så kom dama mi susende og kokkeleringen kunne begynne.
Jeg hadde ansvar for kjøttet, rødløkskompotten, grønnsakene og sausen. Dama mi hadde ansvar for de fancye potetene, og var ellers assistent.
Slik lagde lagde jeg reinskankene:
Først la jeg litt gulrøtter, sellerirot, løk, hvitløk, chili, knuste einebær (plukket av dama mi) salt og pepper i en jerngryte. Jeg saltet og pepret deretter reinskankene og brunet dem på alle sider i en stekepanne. Jeg la dem så over grønnsakene i jerngryta. Jeg helte over litt varmt vann (ca. 3-5 dl) og ca. 3 dl innkokt kraft etter buljongen fra 6.februar – som de gode husmødrene selvsagt hadde fryst ned. Grønnsakene her er bare for å gi smak til kraften, ikke til å spises.
Reinskankene ble først satt i stekeovnen under lokk i ca. 1 time, deretter stekte de videre i stekeovnen i ca. 2 timer uten lokk. Ovnen var hele tiden på 160 grader. De skal steke til de slipper benet. De skal ikke være helt dekket av kraft, men komme litt bort i kraften. Jeg synes alle skanker blir best slik.
Jeg gikk så i gang med rødløkskompotten. Jeg har laget dette en gang før, men ble ikke helt fornøyd. Fant derfor en annen oppskrift denne gangen, og den ble meget bra: Rødløkskompott – Oppskrift fra TINE Kjøkken
Rødløkskompotten bruker jeg istedenfor tyttebørsyltetøy, som jeg ofte har til vilt, men anbefaler alle å prøve denne oppskriften. Den ble veldig god 🙂
Dama mi hadde fått ansvar for potetene. Vi skulle avansere skikkelig og jeg hadde bestemt at vi skulle lage hertuginnepoteter – eller duchessepoteter som det også heter. Oppskriften finner du her: Duchessepoteter | Oppskrift – MatPrat
Kort sagt er dette en veldig fancy måte å servere potetmos på, og jeg er litt usikker på om det er verdt bryet……. Selv om dama mi selvsagt gjorde en god jobb 😉
Når reinskankene var nesten ferdig, tok jeg av en del kraft for å lage rødvinssaus. Til å lage rødvinssaus brukte jeg oppskriften du finner her: Reinsdyrfilet med glaserte rotgrønnsaker og rødvinssaus – MatPrat og jeg fulgte den ganske nøyaktig, men selvsagt kanskje ikke helt 😉 Selv om jeg silte sausen både en og to ganger, og den smaker kraftig og godt, så sliter jeg med å få til en fin farge på sausen. Den reduserte rødvinen får en nydelig farge, men når jeg tilsetter silt kraft, så blir den litt sånn gusjebrun…. Det er jo ikke bra, selv om den smaker godt. Noen som kan hjelpe en stakkars husmor i nød med å få bedre farge på rødvinssausen?? Den som hjelper, kan få være prøvekanin neste husmordag 😉
Når det gjaldt grønnsakene, så hadde vi små gulrøtter, persillerot og sellerirot, og lagde dem i en kjele på ovnen sånn ca. etter samme oppskrift som på siden med rødvinssaus.
Forsøktkaninene var en nabo og en litt trøtt, ikke navngitt samepolitiker 😉 De sa at maten smakte godt, men de hadde nok aldri i livet turt å si ifra uansett 😉 Jeg og dama mi var veldig fornøyd med oss selv, og det er nå det viktigste 😉
Under er noen få bilder med kommentarer fra husmordagen.
Rødløkskompott in the making 🙂
En liten pause i matlagingen må selvsagt husmødrene ha, og litt ulike gode oster ble dagens lunsj 🙂
Det ferdige resultatet – reinskank anbefales på det sterkeste. Dama mi har allerede vært innom Finnmark Rein i dag og kjøpt 6 stk til 🙂
Når det gjelder reinkjøtt, så mener jeg at det er Amarone som gjelder. Akkurat denne rødvinen var god, men ganske dyr, og kanskje ikke helt verdt pengene. Likevel passet den selvsagt veldig godt til maten 🙂
Har du en favoritt Amarone du vil anbefale til reinkjøtt?
Neste husmordag er allerede under planlegging. Vi hadde ikke noen dessert denne gangen, men det blir det så absolutt neste gang. Kan røpe at desserten inneholder sprudlevann, så følg med, følg med 😉
Etter en travel husmordag på kjøkkenet, er det godt å ha «Ansgar» på lading. Han skal straks få ta en runde med mopping på kjøkkengulvet. Alle bør skaffe seg en «Ansgar» i livet 🙂
Etter en meget vellykket husmordag med dama mi for en stund siden, så fant vi ut at det var på tide å perfeksjonere kokkekunstene ytterligere.
Det passet også godt, da vi hadde besøk av noen sultne karer. Det virket ikke som om spesielt én av disse hadde spist på minst et par dager…. eller så var maten veldig god da 😉
Helga begynte stille og fredelig med en scootertur i minus 27, for å se på den vakre solnedgangen ved Polmakvann <3 En smule kaldt, men vindstille og friskt.
Før scooterturen hadde jeg vært en liten tur over Seidafjellet i et nødvendig ærend. På hjemveien i kulda begynte bilen å tulle. Slo øyeblikkelig på tråden til Morten på Normaskin, som sa at jeg bare skulle komme med bilen. Når jeg kom dit, sto en lånebil til oppvarming og ventet på meg, så jeg kom meg hjem og fikk jobbet ferdig (hadde hjemmekontor). Deretter kom Morten hjem til meg og byttet bil, etter at min var reparert. For en service!!! Fint å handle lokalt!
Som seg hør og bør når man inviterer til middag, så sender man selvsagt ut en invitasjon til gjestene 🙂
Foto med frøstrøyk er tatt av Frank M. Ingilæ. Reinen er fra Tana Gull og Sølv AS. Resten av bildene er tatt av meg selv 🙂
Dama mi brukte mange, mange dager på å utvikle ulike drinker til et cocktailparty vi hadde tidligere, så vi fant ut av det var på tide å børste støv av den ene av dem. Pre-velkomstdrinken ble derfor «Lilla toner av Finlandia» som består av hjemmelaget geitramssaft, Finlandia vodka, sitronbrus og isbiter. Er det minus 30 ute, så kan også glassene med saft, vodka og isbiter settes ut på verandaen for å få frosteffekten og holde drinken skikkelig kald. Den smakte helt utmerket 🙂
Det er kanskje ikke alle som vet det, men Finlandia er ikke bare en vodka. På wikipedia kan vi lese følgende:
Finlandia er et tonedikt komponert i 1899 og 1900 av Jean Sibelius. Stykket er skrevet for orkester og varer i ca. 8 min. Gjennom dette verket ville Sibelius vise hvor praktfull, vill, uberegnelig og vakker naturen i Finland var. Men da det ble uroppført under navnet Finland vaknar med tekst skrevet av V. A. Koskenniemi, viste det seg også å ha politisk sprengkraft. Finland var under russisk overherredømme og verket ble oppfattet som et utslag av finsk separatisme, så for å unngå tsarens sensur ble navnet endret til Finlandia.
På enhver god restaurant, så får man alltid flere retter enn det som står på menyen. Capri i Nesseby hadde re-opening på fredag, og der måtte vi kjøpe med oss en deilig trøffelpølse, som vi serverte som «mis-en-bouche», dvs. en munnfull til pre-velkomstdrinken. Da vi skulle ha focaccia til forretten, så fant vi ut at vi måtte bruke litt av den som pre-forrett også. Med en liten bit brie under pølsa, så smakte det veldig godt.
Det må alltid være bobler til velkomstdrink, så etter pre-velkomstdrink og pre-forrett, måtte alle få et glass med bobler og et hint av Finnmark. Dvs. crémant med litt hjemmelaget krøkebærsaft. Denne lagde vi på forrige husmordag også, og kommer nok til å fortsette med det.
Selv om vi presset inn litt trøffelpølse, så er varemerket til husmordagene våre, lokale råvarer som hovedelement. Forretten var derfor røkt reinkjøtt. Denne forretten er inspirert av «Pust fra indre strøk» som man kan bestille på Elvekanten Spiseri. Pga. temperaturen ute, så valgte vi å kalle vår versjon for «FrostRØYKen siver inn over isen i minus 30». Denne retten består av hjemmebakt focaccia, dekket med fetaostkrem. Deretter hadde vi på stekte grønnsaker som var rødløk, gulrøtter og brokkoli. Dette ble toppet av hovedingrediensen, røkt reinkjøtt, som så vidt må røre stekepanna. Her hører også tyttebærrømme med hjemmelaget syltetøy til! Ikke noe kjøpte løsninger her! Vi er da tross alt ganske gode husmødre!
Hovedretten var en mer perfeksjonert utgave av forretten fra forrige husmordag. Denne gangen brukte vi ekte portvin i sausen, og vi hadde selvlaget redusert kraft, etter buljongrester fra 6.februar. Mao. denne gangen fulgte vi oppskriften 😉
Sausen var god forrige gang også, selv om vi brukte solbærlikør og juksekraft, men den ble hakket bedre denne gangen med ekte kraft! Derfor: Kast ALDRI buljong! Reduser den og frys ned i begre til neste gang du skal ha reinstek eller reinfilet, så får du en utmerket saus. Vi burde kanskje slicet kjøttet på fatet, men vi ville servere filetbitene hele. Dette er filet 2, som er tuppen av indrefileten. Kjøttet kommer fra Finnmark Rein. Helt fantastisk kjøtt, og det gjør ingenting at bitene ikke er like store. En må bare passe på å legge like store biter i stekepanna samtidig. Kun krydret med salt og pepper! Kjøttet ble servert med grønnsakene i oppskriften over, helstekte småpoteter, ekte portvinssaus og hjemmelaget «Ahkkusyltetøy», som er syltetøy med tyttebær, rips og epler, etter min Ahkku – Bestemor <3
Jeg hadde vært litt klosset og bare kjøpt en av hver rødvin jeg hadde, men hadde heldigvis tre stykker som passet til vilt, og da vi var seks stykker til middag, så var en flaske nok per servering. Den første ble servert til forretten, den andre til hovedretten og den siste til siste rest av hovedretten. Jeg hadde fullstendig glemt hvor godt Amarone er til reinkjøtt, så i dag måtte jeg gå inn på Vinmonopolet å bestille fire flasker Amarone, så man har på lur. Det kan jo plutselig bli en ny husmordag, siden dama mi og jeg er i siget for tiden. De andre vinene var heller ikke å forakte 😉
Dama mi hadde ansvar for desserten, akkurat som sist, og hun hadde laget både pavlova og ostekake med multer. Vi fant derfor ut at vi måtte ha to desserter. Til pre-dessert ble det derfor servert et lite stykke ostekake med multer og Lakka multelikør. Servert på arvegodt fra min Ahkku <3
Til dessert ble det minipavola med selvplukkede bær og krem. Kremen besto av pisket TINE creme fraiche med litt melis. Oppå kremen hadde vi multer fra store Skaidi, rips fra hagen og blåbær fra Gavesluft. Litt melis og limeskall rundet det hele av. Her skulle vi også hatt på litt krøkebærsirup, men det glemte vi dessverre….. Denne kunne vi servert med et lite glass med blåbærlikør, men da vi hadde en åpnet flaske portvin, så valgte vi den.
En hyggelig kveld, med hyggelig sultent selskap og tydeligvis god mat. Det var nemlig ikke mye rester igjen…..Ikke hadde vi fulgt porsjonsberegningene i oppskriftene heller 😉 Det har faktisk ALDRI skjedd at det har blitt så lite rester igjen når jeg har stått for mengdeberegningen. De som har vært her og spist tidligere, skjønner da hvor mye mat som gikk med i går kveld… 😉 Men, det er utrolig hyggelig med gjester som virkelig setter pris på maten 🙂
Søndagen begynte med litt frokost med focaccia med mer trøffelpølse, med en scootertur til Polmakvann til dessert. Nærmere minus 30 var nå blitt erstattet med minus 18 og kald, kald vind. Har enda vondt i fingrene etter å ha tatt dette bildet. Vinden og kulda ser man ikke…..
Selv om det ikke var mye rester igjen fra i går, så var det litt tilbehør igjen som måtte brukes. Hadde heldigvis litt mer røkt reinkjøtt i fryseren, så jeg fikk brukt opp restene av tilbehøret. Like godt med vann til som med vin 😉
Til reste-dessert ble det TINE vanilje kesam, rips, blåbær og multer. Det hele ble søtet med krøkebærsirup og litt melis 🙂 NAM, NAM.
For et matfat vi her i Finnmark befinner oss i <3
Hva skal dama mi og jeg finne på til neste husmordag? Hvem blir de få utvalgte gjestene? Hvor mye krangel eh…. diskusjon blir det underveis i kokkeleringen? 😉
Den som lever får se. Vi tar også imot tips til god bruk av lokale råvarer <3
