Samepepperkakedama og hennes nye samepepperkakemann (deres husker sikkert at hennes første samepepperkakemann med rød non-stop ble kidnappet?) har i dag et enkelt og viktig budskap:
Mer enn dette trenger man ikke si, og det skulle egentlig være unødvendig å si dette også!
Siden jeg har sovet til kl.13 i dag….., så tenker jeg nå å se hele sesong 2 av «Hjem til Jul»
Hvem befinner seg bak døra der første sesong sluttet?? Blir spennende å finne ut 😉
Dette er en slags før-protest, bare sånn for å være på den sikre siden.
NRK har forsøkt dette en gang før, og måtte snu etter et folkekrav, og heldigvis har vi i dag sett «Tre nøtter til Askepott» atter engang.
Dette er noe både stor og liten er helt enige om, som dere kan se på pepperkakeprotestantene under. Også i dag, kledd i sin fineste pepperkakestas. Jul skal være jul som den alltid har vært. Endringene skal hvertfall ikke være store!
Her ser vi Askepott som møter prisen på ball, og de rir lykkelige av sted sammen <3 Det kan vel ikke være en bedre måte å begynne julaften på? Jeg kan ikke komme på noen annen måte!
Selv i dagens samfunn må det være lov å drømme om prinsen, eller prinsessen for den slags skyld, som skal komme ridende på sin hvite hest og redde deg fra et liv i ensomhet med en 2-3-4-5 katter……
Istedenfor en hvit hest, så hadde jeg gjerne sett at min prins kom kjørende på en Polaris 850 RMK Khaos 163 3» QD i fargen Sunset Red…….
Han hadde deretter bedt meg ta den med på en lang kjøretur, mens han ble hjemme og lagde en tre-fire retters middag med utvalgte viner som passer til…….
Dette kommer vel neppe til å skje, men det er lov å drømme 😉
En annen ting som vi heller ikke kommer utenom på julaften, er det obligatoriske bildet foran juletre med pakker under. Ungen blir større og større for hver julaften <3
Lys, masse lys hører også til. Har kanskje ikke akkurat tent 1000 julelys, men har da gjort et tappert forsøk 😉
En endring må likevel være lov på julaften, og det må være å feire med flere eller andre enn du feiret med i fjor. I mange år var en venninne av meg fast gjest hver julaften, og før i riktig gamle dager brukte hele storfamilien i feire sammen. Nå bruker min lillesøster med familie og være her annet hvert år. Vi har feiret jul med de merkeligste konstellasjoner, og en julaften gikk det på finsk, samisk, norsk, fransk, tysk og engelsk på en og samme kveld <3 Ingen som ikke absolutt vil det, skal behøve å være alene på julaften <3
I år ble feiringen mindre, men koselig og avslappende.
I morgen er tradisjonen å sove absolutt så lenge man vil. Det endrer jeg ALDRI på! Kanskje drømmer jeg også om prinsen….. 😉
Jula bør være en fin tid for alle, men aller, aller viktigst er den for barna!
Noen lever kanskje i den villfarelse om at Jesus og sånt er julens viktigste budskap. Der tar du helt feil. Julens viktigste budskap kommer her!
Naken pepperkakedame og naken pepperkakemann har tatt på seg sin fineste julestas og fremfører her julens viktigste budskap til alle som skal feire jul med barn i hus:
«Nei til fyll i jula!!» sier pepperkakedame med fin julekjole, med to utropstegn, og det burde egentlig vært flere.
Selv kommer jeg til å ta meg et lite glass med god «Châteauneuf de Pape» til pinnekjøttet, men det stopper med det ene glasset. Klarer du ikke å stoppe etter et lite glass eller to, bør du kun innta julebrus eller andre alkoholfrie alternativer!
Derfor til alle dere som har «rippet» tidligere år, og vet ganske sikkert at det kommer til å gå galt i år også: SKAM DERE! SKAM DERE LANGT INNI GRANSKAUEN! Tøm ut alkoholen nå i kveld, og søk hjelp via fastlegen din! Jeg får ondt langt inni hjerterota ved tanke på at det i morgen, og kanskje allerede i dag sitter livredde barn i sitt eget hjem. I JULA!!!
Barn trenger trygge og gode voksne de kan stole på! Mange er nok ikke klar over hvordan de skifter personlighet når de drikker. Noen skifter personlighet totalt. Dette merker barn, og blir utrygge. Jeg, som voksen, merker det også, og blir utrygg!
Vi foresatte er forbilder for våre barn, og barna ser opp til oss. Dette må vi ta på alvor. Barn lærer av oss voksne hvordan de selv bør være som foreldre. «Gjør som jeg sier, og gjør som jeg gjør!»
Når jeg først er i gang, så tar jeg likegodt med en protest til:
«Følg opp ungene deres!!» sier pepperkakemann i sin fineste julestas.
Har du fått unger, så møt opp på foreldremøter. Lær ungene folkeskikk. Noen mener visst at det er skolenes oppgave å lære ungene å oppføre seg, og gidder ikke engang å møte opp på foreldremøter. HVA I F….. SLAGS OPPFØRSEL ER DET?? Jeg er så luta lei av foreldre som bare ikke gidder å følge opp barna sine. I en undersøkelse blant barn i Tana kommune, så kommer det frem at mange barn synes foresatte er ganske fraværende i livet deres. De følger ikke opp skolegangen og de orker ikke kjøre barna sine verken på besøk eller på fotballtrening. Hvorfor i alle dager har får dere barn?? BRUK 2021 TIL Å SKJERPE DERE! KRAFTIG!!
Legg merke til at jeg skriver barn, ikke ungdom, for det er barn de er! Til de hvert fall er 18 år og egentlig enda lengre også!
Her hjemme hos meg, har jeg en strålende fornøyd og trygg gutt, som gleder seg til jul <3
Julegrøten er spist, og jeg var den heldige som fikk mandelen i dag <3 Siden vi er så få som feirer jul her på bakken i Polmak, så var det 1/3 sjanse for å få mandelen i år. Fenalår fra Røberg hører med til både julegrøten og julefeiringa. Det smakte alldeles utmerket!
«Juletreskogen» jeg har fått fra min sønn opp gjennom årene er som vanlig plassert i vinduskarmen <3
Nå er det et glass julebrus og «Kvelden for kvelden» som gjelder på NRK1.
Riktig god jul til store og små.
Hvis du har vært snill, så kommer kanskje Julenissen i morgen?
Endelig er alle delene kommet hjem og jeg kan presentere årets pepperkakelavvo prosjekt: Protest-Pepperkakelavvoen!
I fjor hadde vi Nød-pepperkakelavvoen som skulle plasseres mellom Øst-Finnmark og Tromsø, så hundesleder kunne bringe akuttpasienter til Tromsø. Dette for å avhjelpe luftambulansekrisa.
I år følte jeg at det var tid for å protestere litt…. Det ligger liksom iboende i min natur…… Man skal ikke finne seg i alt!
Hva skal jeg så protestere mot? Mange forskjellige ting! Noe alvorlig, noe ikke fullt så alvorlig 😉 Det vil derfor komme en pepperkake-protest sammen med en liten julerapport hver dag frem til 1.nyttårsdag, så følg med, følg med. Første protest kommer her på bloggen i morra 😉
Før protestene begynner vil jeg presentere årets protest-pepperkakelavvo og dens beboere.
Nedenfor ser dere protest-pepperkakelavvoen. En engel med skitt på vingene og en engel med godt hjerte har lenket seg fast i lavvoen. Lavvoen har selvsagt sin helt egen julenisse som skal overvåke alle protestene og vokter inngangen til protest-pepperkakelavvoen. Lavvoen er har også sin helt egen pepperkakejuletreskog. Enhver pepperkakelavvo med respekt for seg selv, må ha en pepperkakerein, som selvsagt er rød på nesen.
Under ser vi de to englene som har lenket seg fast med glasur på protest-pepperkakelavvoen. Det røde hjertet på den øverste engelen er nok litt lavt, men bedre med et lavt hjerte, enn ingen hjerte i det hele tatt… Engelen med skitt på vingene passer også på inngangen til protest-pepperkakelavvoen.
Pepperkakereinen som er rød på nesen er en skikkelig julepepperkakerein med sin røde nese og grønne kropp.
Som dere ser så er det både hjerter og stjerner også på lavvoen, så her kan det være duket for både kjærlighet og stjerneskudd 😉
Jeg skal nå presentere de første beboerne i protest-pepperkakelavvoen.
Det bor tre pepperkakegriser i protest-pepperkakelavvoen. Den ene er en skikkelig Julegris, den andre er en God-Jul-gris og den siste er en skikkelig Mannsgris. En gjeng med forskjellige kvaliteter kan man trygt si. Likevel er de alle like inni, og smaker nøyaktig det samme 😉
Det bor også en samepepperkakedame og en samepepperkakemann i lavvoen. Før disse to fant sammen var det STOR duket for dramatikk. Samepepperkakedama dere ser under var nemlig opprinnelig sammen med samepepperkakemannen som dere ser på det andre bildet under her. Med sin røde non-stop var han en meget attraktiv samepepperkakemann, som mange ville slå kloa i…… Han ble derfor regelrett kidnappet av min tante gjennom 47 år, som lenket han fast i sin pepperkakelavvo med knekk. Han var derfor ikke til å rikke, og måtte bare bli i Seida i huset der han ble født i begynnelsen av desember.
Samepepperkakedama måtte derfor ut på mannejakt igjen. Det er jo hyggelig å ha noen å feire jul og protestere sammen med, og heldigvis var det en singel samepepperkakemann i et annet hus i Seida. Han var mer enn villig til å flytte på seg, da det bor en dame i det huset som lager meget grisete nakne pepperkakemenn, og har huset fullt av katter. Hvis noen vet om en ekte samemann som kunne være interessert i å flytte inn til den gale pepperkakebakedama, så ta kontakt! Han må ikke være lettskremt!!!
Pytt, pytt tenkte samepepperkakedama, samepepperkakemann er samepepperkakemann, og litt partnerbytte kan jo være forfriskende…….. Om det var samme tanke som min tante gjennom 47 år hadde da hun kidnappet samepepperkakemannen med rød non-stop kan man jo bare spekulere i……..
Her ser dere samepepperkakedama sin opprinnelig samepepperkakemann, som nå er lenket fast med knekk til en pepperkakelavvo i Seida. Får bare håpe at han ikke blir ensom der i jula, og finner seg en annen samepepperkakedame, eller mann også for den slags skyld. Man bør jo være åpen for det meste….
I protest-pepperkakelavvoen bor det også en naken pepperkakedame med munnbind, og en naken pepperkakemann med munnbind. Viktig å beskytte seg i disse koronatider 😉
Naken Pepperkakedame med store pupper og naken pepperkakemann med stor penis bor også i protest-pepperkakelavvoen. De trives godt der, det kan vi se….
Det bor også en liten naken pepperkakedame og en liten naken pepperkakemann i protest-pepperkakelavvoen. Det er jo tross alt ikke størrelsen det kommer an på…… Har jeg hvertfall hørt!
Naken pepperkakedame med store pupper viser her frem protestboblene der protestene vil bli fremført…..
Dere trenger ikke være bekymret for at jeg ikke har nok ting å protestere mot…. Som sagt det ligger ganske så naturlig for meg å både si min mening å protestere litt! Jeg tar derfor overhodet ikke imot innspill til protester 😉
Ha en protestfull og fin jul alle sammen, og følg med, følg med 🙂
Når alt er annerledes i år og lys betyr mer enn noen gang, så må vi tenne dem:
«Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for at vi gleder oss til koronaen er borte.
Det står og skinner for seg selv og oss i samme kohort som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for at vi gleder oss til koronaen er borte.
<3
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for at vi håper vi snart ikke trenger ord som pandemi og kohort.
De står og skinner for seg selv og oss fem venner som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for at vi håper vi snart ikke trenger ord som pandemi og kohort.
<3 <3
Så tenner vi tre lys i kveld, tre lys for at vi lengter etter feriereiser, konsertopplevelser og gode klemmer.
De står og skinner for seg selv og de ti familiegjestene som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld, tre lys for at vi lengter etter feriereiser, konsertopplevelser og gode klemmer.
<3 <3 <3
Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned.
For de arbeidsledige, de ensomme, de syke og de som har mistet en av sine kjære </3.
På denne lille jord, hvor mennesker som trenger fred fra krig og Covid 19 bor.»
<3 <3 <3 <3
Inspirert av Inger Hagerups dikt «Advent»
Når fienden er usynlig blir krigen så mye verre. I dag skal vi være mer glad enn noen gang for at vi vant det aller viktigste lotteriet – vi bor i Norge <3
Etter at jeg var au-pair i Frankrike på 90-tallet og bodde på et vinslott i Entre-Deux-Mers i Bordeaux distriktet, så har jeg hatt lyst til å bli med i en vinklubb. Nå var det på tide, og selvgjort er som oftest velgjort.
Jeg trommet derfor sammen en 10 venner og innkalte til stiftelsesmøte i Polmak Vinklubb i går.
Mer generell info om Polmak Vinklubb ser dere på siden «Polmak Vinklubb» her på bloggen.
Som seg hør og bør når man feirer store ting, så var champagne første prøvesmaking 🙂
Jeg elsker champagne!
Bordet var dekket med corona-avstand, men likevel klart for en hyggelig kveld.
For å varme opp medlemmene fikk de servert lillesøsteren til champagne, nemlig Crémant. Dette var en Crémant som er laget på 100% Pinot Noir druer. Jeg tenkte at det var viktig å holde seg til champagne-druene, siden champagne var det egentlige tema.
Denne Crémanten heter: Delorme Crémant de Bourgogne Rosé Brut og du kan lese mer om denne her:
Kveldens hovedgjester var fire ulike champagner. Selvsagt svært tørre champagner. Vil ikke ha noe sukker for å skjule den fantastiske karakteren og smaken.
Tema var champagne og de ulike druene champagne lages av.
Vi smakte en og en, og diskusjonen gikk livlig rundt bordet. Veldig lærerikt å sammenlikne de ulike druene. Personlig falt jeg for nr.1, da den hadde mer kraftig smak. De fleste derimot gikk for den tradisjonelle Blanc de blanc, som er laget av 100% Chardonnay.
Alle var enige om at det ble en verdig og lærerik start for Polmak Vinklubb. Når alle skal ha fire glass hver + vannglass, så ble det faktisk 50 glass som skulle vaskes opp 😉
I senere blogger skal vi også komme med en anmeldelse av hver vin!
Vi ønsker også flere vininteresserte venner til klubben. Alle som har interesse for vin kan melde seg inn. Ingen forkunnskaper er nødvendig, bare du er interessert i å lære. Kan du en del du vil dele med oss andre, er det selvsagt supert.
Meld din interesse til meg og betalt medlemskontingent. Medlemskontingenten koster kr 100 per år, per person og betales inn på konto 4612 36 78206. Når medlemskapet er betalt, så får du tilgang til en lukket Facebook-gruppe. Der kan du komme med ideer til neste prøvesmaking, og diskutere med de andre medlemmene. Alle som deltar på prøvesmakingene er også med å spleiser på vinen på hver smaking. Pga. korona kan vi selvsagt ikke samle så mange av gangen nå, men det kommer en dag…
BLI MED – VIN ER KULTUR, GEOGRAFI, SAMHOLD OG SMAK – MASSE SMAK 🙂
Det er ikke til å tro, men i dag blir du faktisk 50 år. I løpet av sommeren ble det plutselig litt usikkert om vi skal flytte i lag når du blir 60 eller 70, men vi har nå minimum 10 år til å planlegge på…
Din store dag skulle selvsagt vært feiret med brask og bram, men selv du må bøye av for korona, og siden du er i vel overkant opptatt av HMS, så ville sikkerhetstiltakene vært så store på denne festen at vi alle måttet gått med romdrakt….
Dagens skal selvsagt feires senere, ved en mindre smittefarlig anledning, men siden det kan bli lenge til jeg får holde tale til deg i anledning dagen din, så tenkte jeg at du ville sette enormt pris på et blogginnlegg kun til deg <3
Bare for å slå det fast – når dagen din endelig skal feires, så skal jeg være både toastmaster, synge Kari Bremnes og holde tale for deg! Dette blogginnlegget kommer altså i tillegg til alt dette 😉
For at alle skal bli litt bedre kjent med deg og den ungdommelige 50 åringen du er, så skal jeg nå dele noen små glimt fra livet med deg.
Det er uten tvil HMS som er din greie og store lidenskap. Det var derfor helt klart en stor tabbe av Tana Event å arrangere fonduemiddag, med deg til stede….Etter å ha slukt et par biter kjøtt begynte du å kikke nervøst rundt deg, og spørre om ikke alle andre snart også var ferdig å spise, så vi kunne slukke fonduen, mens du satt klar med mitt gamle brannslukkingsapparat og lurte på om jeg ikke hadde et brannteppe også…. Dette resulterte selvsagt i at jeg fikk et brannslukkingsapparat i julegave… Riktignok et design brannslukkingsapparat, men likevel.. Klokelig nok takket jeg pent for gaven, men noterte meg dette bak øret….
Når koronaen slo inn over landet, var dette helt klart en stor utfordring for deg. Det finnes grenser selv for deg, over hvor mange HMS utfordringer du kan ta inn over deg på engang. Du klarte riktignok å se for deg riktig så mange…. En av disse var at du nok burde vaske alle myntene du hadde i sparebøssa di…… At myntene nok hadde vært i sparebøssa i måneder, om ikke år, stoppet ikke deg, så myntvask ble det…. Merkelig at ikke FHI også har tenkt på dette og gått ut med råd om at alle må vaske innholdet i sparebøssene sine….. 😉 Klokelig nok holdt jeg kjeft når du fortalte om dette krisetiltaket, men noterte meg det bak øret…
I tillegg til å være i overkant interessert i HMS er det mange, mange ting du kan og gladelig uttaler deg om..
Gullgraving er et eksempel på dette. På en kjøretur til Rovaniemi fikk vi andre i bilen en grundig innføring i dette temaet, da du hadde en eks som var gullgraver og hadde lært deg masse om dette.. I løpet av kjøreturen kom det riktignok frem at han kanskje ikke jobbet med gullgraving, men i en ametystgruve, og at han kanskje ikke jobbet i selve gruva, men som kokk på kantina til denne gruven…. Likevel – gullgraving, det kan du masse om…… Etter å ha flirt så tårene spratt, så holdt jeg klokelig nok kjeft om dette også, men noterte meg det bak øret…..
Du er stort sett forberedt på det meste, og har masse helt nødvendig utstyr liggende i tilfelle du skulle få bruk for det. Selv om du er redd både for å være i båt og i å ta i levende fisk, så har du åtte fiskestenger, diverse håver og en to-tre otere. Når du en dag lurte på om håndtaket til oteren også skulle kastes i vannet skjønte jeg at dette var nok et redskap som var pent brukt… hvert fall av deg. Jeg holdt nok ikke så veldig klokelig kjeft om akkurat dette da, men da du kjøpte enda en fiskestang i sommer, holdt jeg klokelig kjeft, men noterte meg det bak øret….
Etter å ha vært på en scootertur der du kjørte deg fast TO ganger på like mange kilometer, i enkelt terreng, så måtte det selvsagt være scooteren sin feil og du fant ut at du måtte kjøpe deg en til scooter med mye større motor. Riktignok kjørte du deg ikke fast med den nye scooteren, men du kom likevel kjørende et godt stykke bak din datter, min stedatter, som kjørte din gamle scooter….. Da jeg poengterte dette, fordi jeg ikke klokelig holdt kjeft, så kom du så langt bak fordi du selvsagt måtte bli vant til den nye scooteren….. Etter dette holdt jeg klokelig kjeft, men noterte meg dette bak øret….
En varm og fin dag i sommer, da jeg lå på verandaen og solte meg, ringte jeg deg og lurte på hva du gjorde på en godværsdag som denne…. Å joda, du lå inne i stua og venta på at selvbruningskremen skulle tørke…. Jeg gløttet opp på den stekende sommersola, sukket litt, men holdt klokelig kjeft, men noterte meg dette bak øret….
Da vi skulle på finnmarksferie i sommer, og skulle ta turen innom Nordkapp, så fant du at solhatter som vi kunne knytte fast, så ikke vinden skulle ta dem var tingen.. Det er selvsagt helt naturlig at man må ha solhatt på, på et sted som forbindes med midnattssol….. Det nyttet selvsagt ikke å protestere, og vi gikk da rundt på Nordkapp som to stykker som hadde mistet både støttekontakten og psykiateren vår…. Fine bilder av oss tok du også……Etter å ha klaget en del, så holdt jeg klokelig kjeft, men noterte meg dette bak øret….
På veien hjem etter finnmarksferien, og jeg var trøtt og sliten etter 8 dager med diverse foredrag og gjennomførte sikkerhetstiltak, så fant du ut at vi skulle lage snømann noen mil hjemmefra… Tross alt ikke hver sommer dette er mulig.. Riktignok er dette noe vi her i Finnmark kan gjøre store deler resten av året, men det hindret ikke deg. Jeg ble kommandert ut av bilen og i grøfta for å lage snømann i juli….. Det var bare å holde kjeft og samle sammen snø, men jeg noterte meg dette bak øret….
Da du en lørdagskveld foreslo at vi burde ta en sightseeing på ØFAS – som for uinnvidde er en søppelplass – så jeg skulle få se hvor dama mi jobba, og lære masse om søppel, prøvde jeg forsiktig å si at det ikke var nødvendig, men nytteløst… Lørdagskvelden ble da tilbrakt på søppelplassen, med dertil tilhørende foredrag om deponi, noe vanngreier og flis, og mer som jeg glemte der og da….. At du egentlig jobber på kontor der, og bare holder på med HR var ingen hindring for foredrag og omvisning på HELE området…..Jeg holdt som vanlig klokelig kjeft, men noterte meg dette også bak øret…..
Etter at jeg traff deg har jeg faktisk blitt stadig bedre på å holde kjeft, og bare følge med strømmen, dvs. deg og dine foredrag og påfunn. Jeg tror faktisk at livet med deg har gjort meg mer tålerang…Det er bare å bite ting i seg, fordi alt annet er nytteløst, omtrent som å skulle rope gjennom en 100 meter bred betongvegg – men mer tålerang det blir man – og det er for så vidt positivt det også 😉 Du vil nok kanskje si at jeg har enda en lang vei å gå når det gjelder det å holde kjeft, men jeg regner med at jeg får rikelige med anledninger i årene fremover til å øve meg….. 😉
Noen ganger blir det imidlertid helt umulig å holde kjeft… Som da vi i sommer kjørte opp Tverrelvdalen til Stilla og du mente at det sto en orienteringspost langs veien…. Nei, sa jeg, det er et veiarbeidskilt, og mente at det ikke var veldig vanlig med orienteringsposter langs bilveier. Du ga deg ikke, og sto på ditt. Jeg måtte da rygge tilbake og vise deg «orienteringsskiltet»……
Her er baksiden…..
Her er den andre siden…….
Og hva skjedde når vi kom tilbake i bilen, selv etter at det var helt klart at du hadde tatt feil, og at jeg hadde rett, så kom det «Men det kunne faktisk vært et orienteringsskilt….» – Sånn er du….. Som sagt å få deg på andre tanker er like nyttesløst som å skulle rope gjennom en 100 meter bred betongvegg…
At kommer nok til å klare deg godt som 50 åring, det levnet gårsdagen chat ingen tvil om … Allerede i sommer kunne du jo også avsløre at du alltid har hårnett i toalettmappa… Så det neste tiåret kommer nok til å gå riktig så bra 😉
Tross HMS foredrag, andre foredrag og det faktum at jeg må være med på de merkeligste ting, livet med deg er aldri kjedelig…. 😉 Du er tross alt det beste forholdet jeg noen gang har hatt, og nok noen gang vil få 😉 <3
Siden et bilde sier mer enn tusen ord ( i ditt tilfelle tilsvarer 1000 ord sånn ca. 1.000.000 ord 😉 ) så avslutter jeg denne bloggen bare til deg med noen bilder fra vårt liv <3
Jeg gleder meg til de neste 50 år – suss og klem fra dama di <3
Siden det nok sitter hvert fall en 5-10 stykker der ute å lurer på hva som har skjedd med dama mi og meg etter ferieturen vår, så fant jeg ut at jeg bare måtte skrive en siste oppfølger…
Selv om antallet krangler på turen hadde vært null, så fant altså dama mi og jeg ut at vi skulle ta en pause fra hverandre etter ferieturen. Bedre å være føre var, siden vi må holde ut med hverandre lenge enda før vi skal flytte i lag når vi blir 70….
Det tok vel sånn omtrent et halvt døgn før første melding fra dama kom, om vi skulle dra på quiz til Vadsø på fredag… Vi kom hjem onsdag…..
Pausen ble derfor ganske så kort, og vi samlet sammen et passelig lag, og kjørte optimistisk av sted.
Selv om jeg stort sett er QuizMaster i Tana, så har jeg fått deltatt på noen quizer der selv også. Vi hadde da hatt suksess med et bra navn på laget, og så ingen hensikt i å endre det…..
Quizen gikk selvsagt veldig bra – det måtte den jo med det laget. «Klineklubben» kunne derfor fornøyd kassere inn en god sølvplass 🙂 Veldig flink QuizMaster var det også, så quiz på Bajasso kan absolutt anbefales som sommerferieaktivitet.
Siden pausen var over, så fant dama mi og jeg ut at vi liksågodt bare kunne fortsette å være lag. Jeg installerte meg derfor i «hytta» mi i Tanabru – dvs. huset til dama mi, og vi fikk med oss noen tvilsomme venner på fisketur og kos langs Deatnu – alle elevers mor – i Fingervann.
Før vi kjørte ned til elva, stoppa vi og plukka med oss Raymond, Linda og Roy i Fingervann. Viktig å ha med lokale som kunne guide oss til den beste bålplassen 😉 De var selvsagt litt treg i å pakke sammen, så jeg rakk ta å at et bilde av meg selv i Raymond sin meget kledelige cowboyhatt….. Bør jeg bytte ut sydvesten? Hva mener folket der ute?
Ned til elva bar det – selvsagt i et alldeles strålende vær 🙂
Uten mat og drikke duger heltene ikke 🙂 Endelig fikk jeg litt nytte av det å ha dame. Det hjalp å bare sette seg i en stol, og vente på at maten skulle bli ferdig 😉
Etter et bedre måltid ute i det fri, så måtte det fiskes 🙂
Roy hadde fryktelig lyst å komme med på bloggen min. Her står han ved elvebredden med to av Tanas beste damer: Eirin og Stine <3
Eirin hadde vi plukket med oss i Seida, og Stine kom spaserende i sine nye og dyre gummistøvler langs elvekanten etter at vi hadde sent henne en snap. Verre er det ikke å samle sammen en bra gjeng <3
Paddington kler nok sydvest bedre enn cowboyhatt, og ho trives best i midnattssola 🙂
Josefine (her skriver jeg egentlig om Eirin, men Josefine passer mye bedre på ho, så derfor har jeg kalt henne det i sånn ca. 35 år 😉 ), viser her fram kveldens fangt…. Heldigvis hadde vi tatt med oss mat…… Hun hadde riktignok napp med en virkelig fisk på kroken, men i likhet med Roy, så var alt hun tenkte på å komme med på bloggen, så hun var mer opptatt av å rope på at toppbloggeren måtte komme å filme, enn å få fisken på land, at hun mistet fisken……
Josefine syntes imidlertid det var så hyggelig å tilbringe en lørdagskveld ved elvebredden meg dama mi og meg, at hun også ville flytte sammen med oss. Ikke nok med det, hun mente at vi måtte fremskynde det hele til vi blir 60 år..
«The power of Sápmi» hjalp heller ikke. Fisken ville nok bare nyte midnattssola den også.
Selv om det var duket for en lørdagskveld med kos sammen med gode venner, så tok selvsagt ikke HMS ansvarlig helt fri….. Her har hun endelig funnet noe hun kan bruke korkene fra flaskene med sprudlevann til….. Ikke det at det blir så mange slike flasker i løpet av et år, men noen få blir det jo… 😉
Kanskje var det denne skrålende gjengen som skremte vekk fisken???
Dama mi (den ene av dem da, siden vi fikk en til dame denne lørdagskvelden…) i midnattssol <3
Musikk må man ha 🙂
HMS ansvarlige hadde selvsagt også husket å ta med grytekluter, så ingen skulle brenne seg på hendene under grilling. Dette var selvsagt en av årsakene til at jeg overlot grillingen til henne 😉
Her ser vi helt ekte midnattssol kl.24:00. Tenk at vi bor ved en slik vakker elv <3
Utover natta blir det bare vakrere og vakrere <3 Det er bare ikke mulig å gå å legge seg.
Tilslutt må selv Paddington kaste inn sydvesten……
Etter en vellykket helg med quiz på fredagen og fisking og kos langs elvekanten på lørdag, må måtte jeg bruke søndagen til litt alenetid på en fjelltopp. Siden natta er best, startet jeg ikke ut før nærmere kl.21:30 om kvelden. Turen gikk til en topp rett i nabolaget: Buolbmátčohkka eller Sprikkåsen som noen også kaller det. En kjempefin tur, og på en klar dag som denne skal man kunne se 70 km i hver retning. Man kan også registrere poeng for å gå hit, og turen er også en perletur.
Sola skinte alldeles nydelig denne kvelden også. Her ser vi den skinner gjennom grensegjerdet til Norge og Finland. Grensa er kunstig for oss som bor her, men med slike fysiske hindringer blir vi stadig påminnet om at vi bor i grenseland.
Polmakvann i kveldssol 🙂
Her ser vi deler av Deatnu som slynger seg i det mektige landskapet <3 Laksen svømmer i fred og ro der nede, da det er fredning fra kl.18 på søndager til kl.18 på mandager.
På tur ned måtte jeg sitte på en stein å vente på at klokka skulle bli 24:00, så jeg fikk tatt bilde av helt ekte midnattssol denne dagen også <3 Man ser ikke lenger midnattssola nede fra bygda.
Heller ikke denne gangen ble pausen fra dama mi lang. Allerede tirsdag var hun og felleskjæresten innkalt til grilltjeneste, da jeg skulle få besøk av min meget hyggelig medpolitiker Kjetil, som tjenestegjør på fylkestinget sammen med meg. Han er opprinnelig fra Tana, og etter å ha bosatt seg i Troms i mange år, så fører bobilen stadig han og kona tilbake til Tana.
Husmor Rajala serverte hjemmelaget potetsalat, salat fra egen kjøkkenhage, koteletter og selvsagt også Tanalaks. Tanalaksen er fisket i Tanafjorden av en ekte professor, så den måtte jo selvsagt smake godt. Takk til professor Gaski og bror for en nydelig diddi.
Min mor og min stedatter fikk også mat, og kvelden var så hyggelig at jeg glemte å ta flere bilder. Hyggelig å få besøk av medpolitikere, så håper ikke dette blir siste gangen 🙂
Et par netter senere var natta så vakker at selv om tåka la seg langs elva og bakken, så kunne man ikke sove den bort <3
Etter noen dager med nesten kun telefonkontakt, var det på fredagen på tide å ta et nytt opphold på hytta mi i Tanabru. Siden felleskjæresten ikke fikk være med på ferie, så måtte vi ta ansvar og få luftet han også litt. Det faktum at Kai Kiil skulle spille på Elvekanten fant vi ut var en god anledning til dette. Felleskjæresten fikk danset hvert fall 4-5 danser. Riktignok bak en søyle, men dans er dans. Vi glemte å ta bilder av musikantene og det meste denne kvelden.
Kvelden ble riktig så hyggelig da vi traff gamle og også fikk nye veldig hyggelige venner <3 Takk til Bjørn som orker å arrangere ting og tang i Tana – viktig at vi stiller opp når noe skjer! Glade i hjertet og slitne i beina bar det hjem på hytta for noen timer med søvn. Helgen hadde fremdeles mye å by på.
Foruten om å støtte opp om aktiviteter på Elvekanten, både den Elvekanten som byr på musikk, og den som byr på fisking, så finnes det også andre oppskrifter på en hyggelig lørdagskveld. En av disse er følgende: Få tak i en Tesla. Samle sammen 6 personer, der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt og dra av sted på sightseeing til Berlevåg…….
Her er gjengen fra Teslaen. Dvs. den gjengen der noen kjenner hverandre, noen kjenner hverandre litt og noen ikke kjenner hverandre i det hele tatt som dro av sted på sightseeing til Berlevåg……. Etter en slik tur blir man tilslutt kjente alle sammen 🙂
Dama mi øver fremdeles på å ta selfier…. Hun var så stolt av denne at jeg måtte love å ta den med i bloggen… For dere som leste feriebloggen fra Nordkapp, så ser dere at dette helt klart er en forbedring. Det hjelper selvsagt også at vi ikke har de fjollete solhattene på… Kanskje dama mi endelig har lært å ta bilder?? Hva tror dere?
Vel fremme i Berlevåg inntok vi en bedre hamburger på Berlevågs beste uterestaurant – gatekjøkkenet. Store mengder sightseeing tar nemlig på.
Så litt tilbake til dama mi og det å ta bilder….. Lykken om at hun var blitt bedre til å ta ble kortvarig, da jeg fant dette bildet på snap….. Her ville det kanskje vært bedre å snu kameraet for å få med alle bildene på veggen, som faktisk var meningen med det hele…. Dama mi har nok en lang vei å gå, og jeg må nok bare innrømme at mine pedagogiske evner faktisk kommer til kort her… Er det noen andre som føler seg kallet til å prøve å lære henne opp innen fotokunsten? Vedkommende bør ikke ha den egenskapen i å ta nederlag personlig…..
Turen til Berlevåg ble en stor suksess, som inneholdt så mye at jeg ikke kan ta med alt her. Det mest sensasjonelle er kanskje det at dama mi fikk tatt bilde av den sjeldne arten «Muskularis Erectus Articus» som befant seg på en veranda i Berlevåg. Denne arten er som oftest blendende hvit, svært sjelden og kommer bare frem når sola skinner om sommeren. En kan også en sjelden gang se denne arten i sjøkanten, men da vannet alltid er kaldt i denne delen av landet, så skifter arten navn til «Muskularis Impotentus Articus» med engang den havner i det kalde vannet…… Veldig dumt at vi hadde glemt fugletitterbrillene hjemme 😉
Slitne og fornøyde kjørte Teslaen hjemover i midnattssola <3
Mens vi kjørte kjente vi alle en sterk duft av sprit i Teslaen…. Dama mi tok selvsagt også denne kvelden ansvar for HMS, og alle ble sprayet og spritet behørlig HVER gang vi kom inn i bilen etter å ha vært ute av den… Ingen korona skulle inn i Teslaen og med tilbake til Tana…. Dette får meg til å tenke: Kan man få promille av all spriten som hendene absorberer i løpet av en dag? Noen som vet??? Tenker uansett at det nok er best å la bilen stå et par dager fremover….
Så kan du kanskje lure – Er det noe poeng med dette blogginnlegget bortsett fra at dette beviser at pausen til dama mi og meg, ikke ble noe av? Ja, det er faktisk det…..
Tenk at vi er så heldige å kunne bo i et slikt fylke, tenk at vi er så heldige å kunne nyte slike sommeraktiviteter som dama mi og meg har gjort i flere uker nå.
Hva med å lansere følgende konsept: «Join a local». Her kan man lage et «bestillingskjema» der man kan krysse av for passende aktiviteter, og også sørge for at folk «passer sammen» – hvert fall sånn noen lunde. Her kan turistene f.eks. krysse av for ønsket språk, alder og kjønn på de lokale. Hvilke aktiviteter en kan se for seg (her kommer nok fantasien til enkelte lesere til å løpe litt løpsk…..), dvs. om en ønsker bilturer, gåturer og ønsket fysisk form på den lokale… (her drar nok fantasien avgårde igjen…..), om en ønsker båtturer, fugletitting….., fisking eller bærplukking. Og selvsagt også om en ønsker å kunne nyte et glass med varmende eller avkjølende drikke sammen med de lokale 😉 Mulighetene og aktivitetene er uendelige, og her bør man nok kunne dra inn noen kroner fra den offentlige på å utvikle konseptet… 😉 Bare det å bli med en ekte tanaværing på en ekte tanafest, bør jo være et produkt som bør kunne selges i uendelig framtid?
Hvis vi alle tar imot en turist eller to hver, så kan vi sørge for at mange får UFORGLEMMELIGE opplevelser fra Tana og omegn med hjem i feriebagasjen. Dama mi og meg kan hvert fall tilby bilturer, toppturer i meget rolig tempo, bålkos, bilder av ekte midnattssol, fisking uten å få fisk, fugletitting med spesialiteten «Muskularis Erectus Articus» da vi har en tendens til å havne i samme område som disse…. og mye, mye mer 😉
Kanskje det er dette vi skal leve av etter oljen? 😉
Borte bra, men hjemme best! Særlig når hjemme er i samme fylke, som ferien var i 😉
Siste dag av ferieturen ble imidlertid særdeles godt utnyttet.
Etter en bedre koronafrokost, der bare dama mi huska å ta bilde, så var vi klar for litt panikkshopping. I tillegg må man jo ha litt niste på veien.
Etter effektiv panikkshopping, sjekket vi ut fra Scandic Alta, og la ut på landeveien igjen.
Vi skulle egentlig kjøre gjennom Kløfta og via Karasjok, for å se Liverpoolkamp med vår venn Tom som tilhører samme supporterkrets, som vi nå gjør….. Når vi møtte han i Karasjok i begynnelsen av ferieturen, var vi bare ikke klar over vår felles interesse…. Men da vi hadde noe ugjort i Porsanger, så fant vi ut at Tom kunne sende oss oppdateringer fra kampen, mens vi tok turen over Sennalandet og Hatter for å dra på sightseeing.
På turen hjem skulle vi da passere mange finnmarkskommuner. Her får dere derfor et «sneak-peak» på hva dere kan forvente dere i denne siste bloggen fra finnmarksferieturneen til meg og dama mi 😉
Selv om det igjen var grått og litt trått, var Sennalandet like vakkert, som da vi kjørte motsatt vei. Vi måtte derfor stoppe å ta litt bilder nå igjen. I tillegg fant dama mi ut at hun skulle skifte til turklær. Jeg var selvsagt allerede riktig antrukket 😉
Første stopp ble i begynnelsen av Indre Billefjord ved Kaavensteinen. For øvrig et under at vi fant den, da det ikke er noe skilting, dårlig kartreferanser og mer til. Kaavensteinen var Porsanger sitt tusenårssted, og hadde derfor fortjent et lite skilt eller to. Steinen er visst et sted for geocatching, så vi klarte derfor å finne den, enda vi aldri har drevet med slikt. Dama mi er forøvrig i slekt med Johan Kaaven, noe jeg fant helt naturlig, da han også ble kalt for «Trollkaaven»… Selv om troll nok ble brukt i en litt annen betydning om han, enn man kan bruke om henne…… 😉
På wikipedia kan vi lese følgende om denne steinen: «Et av de mest kjente kulturminner i Porsanger er Kaavensteinen, en stor, hvit dolomittstein som ligger i fjæra nedenfor Johan Kaavens eiendom. Her ble folk som var plaget av dauingeånder og sykdom helbredet. Ved fjære sjø gikk de tørrskodde ut til steinen hvor ble hjulpet opp av Kaaven selv. Der måtte de sitte til det ble flo, så kom Kaaven ut på trammen og kommanderte de syke i land. Pasientene måtte vasse tilbake med vann til livet. Dauingeånden tålte ikke vann ettersom dette var velsignet av Jesus ved dåpen. Dermed ble de værende igjen på steinen til de ved neste lavvann kunne flykte unna, men de syke var fridd fra sine plagånder. Kaavensteienen ble valgt til Porsangers tusenårssted i 2000″
Riktignok var det fjære da vi var der. Jeg gikk helt bort til steinen og fikk tatt bilde av den fra alle sider. Da det ikke var noen noaidi i sikte, så tenkte jeg det ikke var noen vits å vente på flo, da ingen ville kommandert meg til land……
På sjøsiden av steinen var det også tangroser på den 🙂
Fra land er det vanskelig å forstå hvor stor steinen er. Hvis dere ser godt etter på bildet under, så ser dere en svartkledd skikkelse foran steinen. Det er meg. Dama mi orket ikke skli på tangen for å komme ut til steinen, så hun tok heller bilde av meg….
Anbefaler dere å sjekke opp Johan Kaaven, eller Trollkaaven på det store internettet, da det er fasinerende lesning. Han er nok også kjent for mange som mannen som stoppet hurtigruta.
Jeg syntes det var morsomt å vandre på dette stedet som er en del av vår egen nærliggende historie 🙂
På det store internettet står det at steinen ligger rett nedenfor hjemstedet til Trollkaaven. Dette var eneste hus man kunne se, så kanskje dette er hjemstedet? Eller er dette et hus som er bygget på samme plass. Noen som vet?
Nydelig gammelt steingjerde ved siden av huset er det også 🙂
Etter en vellykket tur på historisk grunn, var det tid for en et annet mytisk sted. Dette var også grunnen til at vi tok denne veien tilbake. Vi skulle egentlig gå hit da vi kjørte til Honningsvåg, men da plasket det ned.
Etter å ha studert kart nøye, og tatt på oss enda litt mer klær, la vi i vei. Et fantastisk vakkert område, så må legge ved mange bilder.
Her ser vi trollene mot havet 🙂
Ser du Tone her et sted? 🙂
Trollselfie – Da jeg vet at det vil komme spørsmål….. Det er da jeg som er i forkant til venstre med trollene bak til høyre…… 😉 Alle vet at jeg er snill som et lam 🙂
Måtte selvsagt ta fellesselfie her også. Heldigvis slapp jeg unna solhatt i dag…. Dama mi hadde derimot mista lua si, så ho måtte ha buff og sydvest 😉
På bildene er det vanskelig å forstå hvor store steintrollene er, men de er store. Glemte å ta bilde av TrollTone ved siden av Trollsteinene…. 😉
Det vokser også små rosenrot (eller noe sånt) på trollsteinene 🙂
Man må først kjøre noen km fra hovedveien til en godt merket parkeringsplass. Herfra må man ta beina fatt. Stien er lett å gå, og det tar ca. 20 min i rolig tempo, hver vei.
Etter trollsafari, var det tid for medbrakt lunsj. Her anbefaler vi å ha med en kjøleboks, man kan koble til sigarettenneren i bilen 🙂 Sushi er den perfekte veimat, og det smakte utmerket. Sushien ble forøvrig kjøpt inn på Sushi Point på Amfi Alta, og var ikke en del av panikkshoppingen der 😉
Fornøyd med sightseeingen og gode og mette, bar det ut på landeveien igjen. Ble kun et kort stopp i Lakselv, for å fylle bensin, og panikkshoppe litt igjen. Da dama mi er en storforbruker av lesebriller, måtte hun kjøpe inn noen nye 😉 Jeg fikk en boks Pepsi Max, så jeg skulle klare å holde meg våken mens jeg kjørte og dama mi sov. Helt grei ordning det, da jeg var litt sliten av åtte dager med diverse foredrag og fokus på HMS…… 😉
Jeg fikk kjøre i nesten fred og ro, helt til Ifjord…. Ble kun et kort stopp her for å bytte sjåfør for den siste etappen. Ble selvsagt ikke noe søvn på meg, da jeg fikk et foredrag om fiberkabel, som de holdt på å grave ned langs veien…. Det ble også spekulert om denne fiberutbygging kan ha noe med skjulte vindkraftplaner å gjøre, og diverse andre ting også….. Interesserte kan bare kontakte ho som kjørte denne etappen….. 😉
Siden Ifjordfjellet også er veldig vakkert, ba jeg dama mi stoppe fordi jeg skulle ta et bilde. Det skulle jeg aldri ha gjort….. Trøtt og sliten etter «ferien», ble jeg kommandert ut i grøfta for å lage snømann……………….
Litt uvant å lage snømann med mens et par mygg, surret rundt hode…. Faktisk litt uvanlig å lage snømann i det hele tatt, da jeg er 46 år, og dama mi 49………
Måtte lage forskjellige varianter av snømannen…..
Da dama mi dro fram både gulrøtter og tomater, skjønte jeg plutselig bakgrunnen for det hele…. Hun var livende redd for å faktisk måtte spise helsekost etter hjemkomst, så fant det vel tryggest i å la helsekosten bli igjen på Ifjordfjellet….. Avslørt der gitt 😉
Snømannen fikk navnet Jul, som i God Jul. Dette etter diverse Juleinspirasjon som vi fikk på Magerøya…… 😉
Hvis du kjører over Ifjordfjellet treffer du kanskje på snømannen Jul i denne snøhaugen, rett før Storelva 😉 Hvis du kommer fra Tana da.
Etter å ha kjørt over det vakre Ifjordfjellet, nå også med tilhørende helsekost, ankom vi Helga sitt rike, og vår egen vakre hjemkommune. Her fant vi endelig en rasteplass på et bra utsiktspunkt, så vi kunne ta noen bilder. Vi er altfor lite flink til å lage rasteplasser på slike utsiktspunkt, noe vi må bli bedre til. Det er ikke like spennende å stoppe nede i en dal! Slike småting må man tenke gjennom hvis man skal tiltrekke seg turister. Både fra eget fylke, eget land og utlandet (selvsagt etter korona da!).
Etter å ha lastet av dama mi hjemme hos henne i Tanabru, så var det bare litt saker igjen i bilen… Noen vil nok si at dette også er ganske mye saker og ting, men jeg kan forsikre dere om at dette kun er litt av det som var i bilen, så kan dere tenke dere hvor mye saker som ble lastet av i Tanabru. Etter en ferie, der vi har vært ganske så tett på hverandre, fant jeg ut at nå måtte vi ha pause fra hverandre hvertfall til helga. Kun en liten stund etter at jeg var kommet hjem, så kom første melding på messenger, der dama mi foreslo nye felles aktiviteter….
Tom sendte som avtalt meldinger fra Liverpoolkampen, og da jeg kom hjem å skulle slå på TVen, så oppdaget jeg at jeg selvsagt ikke hadde tilgang til noe særlig sport på TVen…… Ikke lett å ha blitt Liverpoolfan, sånn plutselig….. Noen som har en god fotballpakke å anbefale? Evt. har man tilgang hvis man abonnerer på TV2 Sumo?? Mye å sette seg inn i når man helt uventet får en ny hobby 😉 Må jo få brukt det fine nye skjerfet mitt, som har så fin rødfarge og alt.
Heldigvis gikk kampen bra, og jeg kunne helt utslitt etter «ferieturen» legge meg med god samvittighet 😉
Etter en god natts søvn i egen seng, er det selvsagt også tid for refleksjon og oppsummering av finnmarksferieturneen, der vi også tok en liten avstikker til Finland og Troms.
Først vil jeg bare si: Finnmark, Finnmark, Finnmark – for et folk, for en natur, for noen muligheter, for noen opplevelser <3
Dårlig vær ingen hindring, aktivitetene må bare tilpasses vær og vind. Og som alle vet: Det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær. Det er derfor viktig å være beredt til alt fra sånn omtrent null grader til +25….. Det er selvsagt ikke artig at det regner hver dag, noe det nok gjorde på vår tur, men det vil alltid være opphold og solgløtt innimellom – gjør det meste ut av dem!
Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er en fordel å ha bil. Man kan da stoppe hvor man vil, eller ikke vil, men må, fordi dama di vil lage snømann….. I tillegg er man med bil, ikke så avhengig i gå etter klokka hele tida, noe som kan være slitsomt når man tross alt har ferie.
Et annet godt tips er: «Join a local»! Ta kontakt med de du kjenner langs veien. Da man ferierer i eget fylke er det alltid noen du kjenner her og der. Snakk med folk du møter langs veien, ikke vær sjenert! Det blir bare kjedelig da……
Finnmark er fantastisk vakkert, men ville ikke vært noe uten folkene! Mange vestpå har ikke vært så mye østpå i eget fylke, så inviter de du møter på besøk hjem til deg også. Vi forventer å få besøk tilbake!
Siden jeg elsker tabeller, så avsluttes denne bloggrekken med en liten hovedoppsummering:
OPPSUMMERING AV FINNMARKSFERIETURNEEN 2020:
Antall hotell bodd på:
4 – Scandic i Kirkenes, Honningsvåg, Hammerfest og Alta
Antall mest minneverdige måltid:
1- Boknafisken hos Ruth og Roger i Skarsvåg – men ikke si dette til noen 😉
Antall steder vi har stoppet på:
Mange – Kirkenes, Russegrena, Bjørnevatn, Näätämö, Karasjok, Honningsvåg, Kamøyvær, Skarsvåg, Nordkapp, Ytre Nordmannseth, Hammerfest, Sennalandet, Alta, Talvik, Øksfjord, Jøkelfjorden i Kvænangen, Trollholmsund, Indre Billefjord, Lakselv, Ifjordfjellet, Vestertana og sikkert mange, mange flere plasser…
Antall pumpehus vi har sett:
3
Antall lunsjer på leirgrunn ved kloakkutløp:
½ …….
Antall foredrag jeg har fått fra dama mi:
∞ – For de uinnvidde betyr dette tallet uendelig….. De mest gjennomgående tema har likevel vært følgende: HMS, rasfare, kvikkleire, pumpehus, turorientering, vann og vindkraft…..
Antall ganger jeg har fått beskjed om at jeg kjører for fort:
Ca. 1000 – Vil også poengtere at jeg flere av disse gangene kjørte i under 50km/t i 80 sonen….
Antall krangler vi har hatt:
0 – Faktisk helt utrolig. Dette bør holde til en nominasjon til Nobels Fredspris – for meg selvsagt…. 😉
Antall fotballfester:
1 – som også kom litt overraskende på…
Antall truser shoppet:
12….. Alle jeg har prøvd til nå, har passet veldig godt!
Antall km tilbakelagt:
Ca. 1700 km….
Antall dager med kortbukse:
0……
Antall dager med regn:
10…. selv om det har vært perioder med opphold nesten hver dag
Antall minner i minneboka:
Kan ikke tallfestes, og ligger nok tett opp mot ∞ <3
Takk til dama mi for en fin ferie, takk til alle som har fulgt bloggen og takk til Finnmark <3 Det kommer nok sikkert flere kortere eventyr i sommer også 🙂
Riktig god sommer til alle – ingen grunn til å reise langt bort på ferie <3
Denne gangen er det veldig mye å berette, da både kvelden i går og hele dagen i dag har være minnerik 🙂
Etter at bloggen i går var publisert, så var det tid for en bedre middag på Du verden. Jeg spiste noe ribbe til forrett og blåskjell til hovedrett. Dama mi spiste blåskjell til forrett og diverse tapas til hovedrett. Alt smakte utmerket. Til dessert hadde jeg bare plass til en liten baileys, og dama mi en irish coffee. Du verden anbefales derfor virkelig for sultne personer som befinner seg i Alta 🙂
Her er tapasen til dama mi…… Den så adskillig bedre ut i live, men det er dessverre ikke alle som er like flinke til å ta bilder, enda jeg prøvde alt jeg kunne å lære henne opp…. Mislyktes totalt der….
Siden været var som det var, hadde vi jo ikke noe annet valg enn å gå på pub. Vi fant en som var åpen – Barila ved Parksenteret. Her ble koronareglene tatt på alvor, og den flinke bartenderen styrte hele baren med jernhånd. Fikk den beste Gin Tonicen jeg har smakt, og dama mi den beste Aperol Spritz hun hadde smakt. En tur hit anbefales også. Det var ikke akkurat kjempemye folk ute, så det ble bare en liten tur på pub, før vi gikk tilbake til hotellet. Vi rakk derfor ikke engang prøve å ommøblere….. 😉 I Honningsvåg var de derimot svært flinke til det 😉
Måtte først se oss litt rundt i sentrum å ta noen bilder. Siden jeg er satanist, og bare synger salmer på nachspiel, så blir det ikke noen bilder av sardinboksen (kirka…) i min blogg… 😉 Tok heller bilde av en ekte arbeider, blomster og hjerter.
Tilbake på hotellet tok jeg en avslappende ansiktsmaske, mens dama mi hadde fått beskjed om å øve på å ta bedre bilder. Dere får bedømme resultatet selv…… Av bildene hennes selvsagt. Jeg ble selvfølgelig enda penere etter ansiktsmaska…. 😉
Etter en natt med sånn ikke så veldig bra søvn, så var det tid for frokost. Scandic Alta vinner helt klart prisen for beste koronafrokost, av de fire Scandichotellene vi har vært innom. Det kunne likevel se ut som om de hadde permittert litt for mange ansatte, da de som var på jobb, ikke hadde noen sjanse til å ta unna alle gjestene mellom kl.9 og 10. Enten bør de forlenge frokosten til kl.11, eller aller helst hente tilbake noen av de permitterte. Det blir vanskelig å overholde smittereglene når det er altfor få ansatte.
Siden det ikke ble noe sightseeing i går, så fant vi ut at vi virkelig skulle gjøre opp for det i dag. Måtte riktignok ha en liten lur etter frokosten, men ga dama mi beskjed om å være klar ved bilen sånn ca. kl.12. Før vi kjørte avgårde gjennomgikk vi dagens regler. Reglene var enkle og burde vært lett for dama mi å forstå, men den gang ei…… Reglene var at jeg skulle kjøre, jeg skulle bestemme hvor vi skulle kjøre, og alt hun skulle gjøre var å si «JA!». Sånn meget entusiastisk, uten å komme med lange avhandlinger om HMS, rasfare, jordras, for bratt, for svingete veier og sånne ting…. Det gikk selvsagt ikke som planlagt……. Men som dere snart vil se, så ble det en fin tur uansett 😉
Turen gikk først opp Tverrelvdalen og deretter videre til Stilla.
En helt fantastisk natur, og vi måtte stoppe å ta bilder mange steder. De første her er vel fra enten slutten av Tverrelvdalen eller begynnelsen av Stilla. Nydelig elv og fosser mange steder 🙂 Vi knipset i vei 🙂
Vi kom så til den første bommen i Stilla. Denne var lov å kjøre gjennom. Vi følte oss med ett på historisk grunn, kjente på fortidens kamper og kunne skjønne hvorfor mange ville bevare dette vakre området.
Fra Altakampen, snakker man om det berømte «nullpunktet». «Nullpunktet» er et geografisk punkt som altademonstrantene definerte som stedet verken anleggsmaskiner eller politi skulle komme forbi. Dama mi tror at det er denne første bommen dere ser under her, som er «nullpunktet», men det kan også være bom nr.2, som markerer der anleggsområdet begynner, lenger opp. Noen som vet? Jeg fikk tips om noen jeg kunne ringe, men rakk ikke i dag.
Under her ser dere skiltet som var ved bom nr.2. Her var det ikke lov å kjøre lengre, så vi gikk derfor opp på en liten fjelltopp ved siden av. Det var trillioner med mygg, men likevel godt med litt trim. Vi kunne ikke se demningen fra toppen.
Vi tror demningen er bak her noe sted. Vi fikk nyte vakker natur, så langt vårt øye kunne se, men vet at noe lurer bak der. Vi må selvsagt ha kraft, kanskje flere steder enn i dag også, men aller først bør man få mest mulig KWH ut at det som allerede er bygget ut! Kanskje vi ikke trenger bygge ut nye områder da? Eller er det kraft vi skal leve av etter oljen? Eller skal vi gjøre noe med levestandarden vår……?
På veien så dama mi plutselig en orienteringspost…. Jeg prøvde å påpeke at det nå var et litt rart sted å plassere den rett ved veien, og sa at jeg så et veiarbeidsskilt når vi hadde passert. I tillegg hadde vi akkurat passert veiarbeid og gravemaskiner…..Dama mi ga seg ikke, så jeg måtte kjøre tilbake for å vise henne at dette ikke var noen orientering, men faktisk et skilt om veiarbeid…. Da fikk jeg en lang forklaring på at hvorfor dette likevel kunne vært en orienteringspost……, og at det var helt vanlig å ha dem ved bilveier…. Ja, ja, man kan ikke få alle med seg på alle punkt i livet….. 😉
Etter at vi var ferdig med turorienteringen……, så kjørte vi ned og fant enda en foss å ta bilde av. Det var ingen flere turorienteringsposter lenger nede…… Ikke veiarbeid heller….
Til alle som har ventet i åndeløs spenning etter bloggen fra dag 1, på om vi ville finne flere pumpehus, kan vi nå glede trofaste lesere med at vi endelig fant et til i Tverrelvdalen på tur ned. Vi hadde på merkelig vis klart å kjøre forbi denne severdigheten usett på tur opp…. Gleden sto derfor i taket da vi fant pumpehus nr. 12-04 i Alta kommune.
Etter dette fikk jeg en lang utredning om hva et pumpehus egentlig var for noe, av dama mi som leste flittig på Google…. Jeg husker ingenting av dette……
Siden vi som sagt hadde mye sightseeing å ta igjen, fant vi ut at det var for tidlig å gi seg etter Stilla, og jeg bestemte deretter vi skulle dra innom Amfisenteret for å handle litt niste hos Kokkejævelen, og deretter kjøre til Øksfjord i Loppa. Hun som skulle si «JA!», begynte da med en lengre avhandling om rasfare og at hele Talvik var bygget på leirgrunn. Jeg husker ikke noe av denne forklaringen heller….. 😉 Med niste i kjøleboksen la vi av sted.
Første stopp ble på leirgrunn i Talvik, der vi fant pumpehus 16-06, og inntok en bedre salat med biff og bearnaisesaus. Vel plassert i fjæra ved pumpehus 16-06, husket jeg at dama nevnte noe om utskilling av kloakk i sitt foredrag om pumpehus…… Resten av lunsjen ble derfor tatt inne i bilen. Akkurat som da vi gikk med solhattene på Nordkapp, så lurte nok lokalbefolkningen på hva i alle dager vi holdt på med…..
Loppa var faktisk den eneste kommunen i Finnmark jeg aldri hadde vært i. Hvertfall ikke som jeg kan huske. Nå kan jeg krysse av denne kommunen også på «To-do-lista». I Hasvik har jeg riktignok bare vært på flyplassen, men har vært der. Skal selvsagt tilbake for å utforske vakre Sørøya, men det rakk vi ikke på denne turen.
Turen til Loppa og Øksfjord ble vel verdt turen! For noen fjell, for en natur! Anbefaler alle å ta turen hit. Selv om mye av Finnmarkskysten er gold og uten noen særlige buskvekster og andre vekster, er denne delen av Finnmarkskysten veldig frodig, og like vakker på sin måte.
Her ser vi mot sentrum av Øksfjord 🙂
Siden finnmarksferien vår går ut på å støtte lokalt næringsliv på plassene vi passerer, så måtte vi selvsagt innom den lokale Coopen og shoppe litt 🙂
Her er vi på tur tilbake og ser mot Langfjorden. Fantastisk vakkert her også 🙂
Vi måtte ta en avstikker mot Troms også, for å se Kvænangstindene og få sett Øksfjordjøkelen fra den andre siden også. En liten tur innom Troms på vår finnmarksferie, kan ikke skade da vi hele tiden ser fjellene i Finnmark 😉
Siden vi likevel hadde rotet oss inn i Troms, og ordfører i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik, kun bodde et par km unna, så ringte jeg til han, og hørte om vi kunne stikke innom.
Idyllisk ved Jøkelfjorden har Kvænangens ordfører bosatt seg, med sin hund og sine geiter…..
Vi ble raskt venner med geitene <3
Fint med en Ap-ordfører med begge beina plantet godt inni fjøsstøvlene 😉 Etter et kort, men hyggelig besøk måtte vi begynne på turen tilbake til Alta. Turister må ha litt søvn også etter en lang dag .)
Vel fremme i Nordlysbyen Alta, ventet ikke Nordlys, men en vakker solnedgang oss. Vi måtte derfor stoppe ved Polaris å ta bilde av den nydelige og stille fjorden. Omgivelsene ble ekstra fine med fine Polaris snøscootere rundt oss 😉
For den ene av oss var dagen likevel ikke over, nå måtte feriebloggen skrives 😉 Godt at det ikke er så lenge igjen av ferien nå, så man kan ta ferie etter ferien.
Fortvil likevel ikke, vi høres i morgen (egentlig i dag) også 😉 Håper alle får sove søtt og godt, men dere drømmer om deres finnmarksferie <3
