Denne gangen er det veldig mye å berette, da både kvelden i går og hele dagen i dag har være minnerik 🙂
Etter at bloggen i går var publisert, så var det tid for en bedre middag på Du verden. Jeg spiste noe ribbe til forrett og blåskjell til hovedrett. Dama mi spiste blåskjell til forrett og diverse tapas til hovedrett. Alt smakte utmerket. Til dessert hadde jeg bare plass til en liten baileys, og dama mi en irish coffee. Du verden anbefales derfor virkelig for sultne personer som befinner seg i Alta 🙂
Her er tapasen til dama mi…… Den så adskillig bedre ut i live, men det er dessverre ikke alle som er like flinke til å ta bilder, enda jeg prøvde alt jeg kunne å lære henne opp…. Mislyktes totalt der….
Siden været var som det var, hadde vi jo ikke noe annet valg enn å gå på pub. Vi fant en som var åpen – Barila ved Parksenteret. Her ble koronareglene tatt på alvor, og den flinke bartenderen styrte hele baren med jernhånd. Fikk den beste Gin Tonicen jeg har smakt, og dama mi den beste Aperol Spritz hun hadde smakt. En tur hit anbefales også. Det var ikke akkurat kjempemye folk ute, så det ble bare en liten tur på pub, før vi gikk tilbake til hotellet. Vi rakk derfor ikke engang prøve å ommøblere….. 😉 I Honningsvåg var de derimot svært flinke til det 😉
Måtte først se oss litt rundt i sentrum å ta noen bilder. Siden jeg er satanist, og bare synger salmer på nachspiel, så blir det ikke noen bilder av sardinboksen (kirka…) i min blogg… 😉 Tok heller bilde av en ekte arbeider, blomster og hjerter.
Tilbake på hotellet tok jeg en avslappende ansiktsmaske, mens dama mi hadde fått beskjed om å øve på å ta bedre bilder. Dere får bedømme resultatet selv…… Av bildene hennes selvsagt. Jeg ble selvfølgelig enda penere etter ansiktsmaska…. 😉
Etter en natt med sånn ikke så veldig bra søvn, så var det tid for frokost. Scandic Alta vinner helt klart prisen for beste koronafrokost, av de fire Scandichotellene vi har vært innom. Det kunne likevel se ut som om de hadde permittert litt for mange ansatte, da de som var på jobb, ikke hadde noen sjanse til å ta unna alle gjestene mellom kl.9 og 10. Enten bør de forlenge frokosten til kl.11, eller aller helst hente tilbake noen av de permitterte. Det blir vanskelig å overholde smittereglene når det er altfor få ansatte.
Siden det ikke ble noe sightseeing i går, så fant vi ut at vi virkelig skulle gjøre opp for det i dag. Måtte riktignok ha en liten lur etter frokosten, men ga dama mi beskjed om å være klar ved bilen sånn ca. kl.12. Før vi kjørte avgårde gjennomgikk vi dagens regler. Reglene var enkle og burde vært lett for dama mi å forstå, men den gang ei…… Reglene var at jeg skulle kjøre, jeg skulle bestemme hvor vi skulle kjøre, og alt hun skulle gjøre var å si «JA!». Sånn meget entusiastisk, uten å komme med lange avhandlinger om HMS, rasfare, jordras, for bratt, for svingete veier og sånne ting…. Det gikk selvsagt ikke som planlagt……. Men som dere snart vil se, så ble det en fin tur uansett 😉
Turen gikk først opp Tverrelvdalen og deretter videre til Stilla.
En helt fantastisk natur, og vi måtte stoppe å ta bilder mange steder. De første her er vel fra enten slutten av Tverrelvdalen eller begynnelsen av Stilla. Nydelig elv og fosser mange steder 🙂 Vi knipset i vei 🙂
Vi kom så til den første bommen i Stilla. Denne var lov å kjøre gjennom. Vi følte oss med ett på historisk grunn, kjente på fortidens kamper og kunne skjønne hvorfor mange ville bevare dette vakre området.
Fra Altakampen, snakker man om det berømte «nullpunktet». «Nullpunktet» er et geografisk punkt som altademonstrantene definerte som stedet verken anleggsmaskiner eller politi skulle komme forbi. Dama mi tror at det er denne første bommen dere ser under her, som er «nullpunktet», men det kan også være bom nr.2, som markerer der anleggsområdet begynner, lenger opp. Noen som vet? Jeg fikk tips om noen jeg kunne ringe, men rakk ikke i dag.
Under her ser dere skiltet som var ved bom nr.2. Her var det ikke lov å kjøre lengre, så vi gikk derfor opp på en liten fjelltopp ved siden av. Det var trillioner med mygg, men likevel godt med litt trim. Vi kunne ikke se demningen fra toppen.
Vi tror demningen er bak her noe sted. Vi fikk nyte vakker natur, så langt vårt øye kunne se, men vet at noe lurer bak der. Vi må selvsagt ha kraft, kanskje flere steder enn i dag også, men aller først bør man få mest mulig KWH ut at det som allerede er bygget ut! Kanskje vi ikke trenger bygge ut nye områder da? Eller er det kraft vi skal leve av etter oljen? Eller skal vi gjøre noe med levestandarden vår……?
På veien så dama mi plutselig en orienteringspost…. Jeg prøvde å påpeke at det nå var et litt rart sted å plassere den rett ved veien, og sa at jeg så et veiarbeidsskilt når vi hadde passert. I tillegg hadde vi akkurat passert veiarbeid og gravemaskiner…..Dama mi ga seg ikke, så jeg måtte kjøre tilbake for å vise henne at dette ikke var noen orientering, men faktisk et skilt om veiarbeid…. Da fikk jeg en lang forklaring på at hvorfor dette likevel kunne vært en orienteringspost……, og at det var helt vanlig å ha dem ved bilveier…. Ja, ja, man kan ikke få alle med seg på alle punkt i livet….. 😉
Etter at vi var ferdig med turorienteringen……, så kjørte vi ned og fant enda en foss å ta bilde av. Det var ingen flere turorienteringsposter lenger nede…… Ikke veiarbeid heller….
Til alle som har ventet i åndeløs spenning etter bloggen fra dag 1, på om vi ville finne flere pumpehus, kan vi nå glede trofaste lesere med at vi endelig fant et til i Tverrelvdalen på tur ned. Vi hadde på merkelig vis klart å kjøre forbi denne severdigheten usett på tur opp…. Gleden sto derfor i taket da vi fant pumpehus nr. 12-04 i Alta kommune.
Etter dette fikk jeg en lang utredning om hva et pumpehus egentlig var for noe, av dama mi som leste flittig på Google…. Jeg husker ingenting av dette……
Siden vi som sagt hadde mye sightseeing å ta igjen, fant vi ut at det var for tidlig å gi seg etter Stilla, og jeg bestemte deretter vi skulle dra innom Amfisenteret for å handle litt niste hos Kokkejævelen, og deretter kjøre til Øksfjord i Loppa. Hun som skulle si «JA!», begynte da med en lengre avhandling om rasfare og at hele Talvik var bygget på leirgrunn. Jeg husker ikke noe av denne forklaringen heller….. 😉 Med niste i kjøleboksen la vi av sted.
Første stopp ble på leirgrunn i Talvik, der vi fant pumpehus 16-06, og inntok en bedre salat med biff og bearnaisesaus. Vel plassert i fjæra ved pumpehus 16-06, husket jeg at dama nevnte noe om utskilling av kloakk i sitt foredrag om pumpehus…… Resten av lunsjen ble derfor tatt inne i bilen. Akkurat som da vi gikk med solhattene på Nordkapp, så lurte nok lokalbefolkningen på hva i alle dager vi holdt på med…..
Loppa var faktisk den eneste kommunen i Finnmark jeg aldri hadde vært i. Hvertfall ikke som jeg kan huske. Nå kan jeg krysse av denne kommunen også på «To-do-lista». I Hasvik har jeg riktignok bare vært på flyplassen, men har vært der. Skal selvsagt tilbake for å utforske vakre Sørøya, men det rakk vi ikke på denne turen.
Turen til Loppa og Øksfjord ble vel verdt turen! For noen fjell, for en natur! Anbefaler alle å ta turen hit. Selv om mye av Finnmarkskysten er gold og uten noen særlige buskvekster og andre vekster, er denne delen av Finnmarkskysten veldig frodig, og like vakker på sin måte.
Her ser vi mot sentrum av Øksfjord 🙂
Siden finnmarksferien vår går ut på å støtte lokalt næringsliv på plassene vi passerer, så måtte vi selvsagt innom den lokale Coopen og shoppe litt 🙂
Her er vi på tur tilbake og ser mot Langfjorden. Fantastisk vakkert her også 🙂
Vi måtte ta en avstikker mot Troms også, for å se Kvænangstindene og få sett Øksfjordjøkelen fra den andre siden også. En liten tur innom Troms på vår finnmarksferie, kan ikke skade da vi hele tiden ser fjellene i Finnmark 😉
Siden vi likevel hadde rotet oss inn i Troms, og ordfører i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik, kun bodde et par km unna, så ringte jeg til han, og hørte om vi kunne stikke innom.
Idyllisk ved Jøkelfjorden har Kvænangens ordfører bosatt seg, med sin hund og sine geiter…..
Vi ble raskt venner med geitene <3
Fint med en Ap-ordfører med begge beina plantet godt inni fjøsstøvlene 😉 Etter et kort, men hyggelig besøk måtte vi begynne på turen tilbake til Alta. Turister må ha litt søvn også etter en lang dag .)
Vel fremme i Nordlysbyen Alta, ventet ikke Nordlys, men en vakker solnedgang oss. Vi måtte derfor stoppe ved Polaris å ta bilde av den nydelige og stille fjorden. Omgivelsene ble ekstra fine med fine Polaris snøscootere rundt oss 😉
For den ene av oss var dagen likevel ikke over, nå måtte feriebloggen skrives 😉 Godt at det ikke er så lenge igjen av ferien nå, så man kan ta ferie etter ferien.
Fortvil likevel ikke, vi høres i morgen (egentlig i dag) også 😉 Håper alle får sove søtt og godt, men dere drømmer om deres finnmarksferie <3