Chablis smaking – fokus på kvalitetshierarkiet.

Klar for ny blindsmaking i Polmak Vinklubb.

Tema denne gangen var Chablis, og kvalitetshierarkiet der. Vi visste alle hvilke viner vi hadde i glassene, men ikke hvilken vin som var plassert hvor.

Vi skulle dermed smake en Petit Chablis, Chablis, Chablis Premier Cru og Chablis Grand Cru. Alle fra produsenten Dom. Laroche.

Vindistriktet Chablis ligger helt nord i Burgund, nærmere Champagne enn Burgund, så langt nord i Frankrike. Hvis noen er i tvil, så er Chablis alltid laget på druen Chardonnay

Vinene vi smakte var:

Laroche Petit Chablis 2021

Varenummer: 3041301

Laroche Chablis 2021

Varenummer: 668001

Dom. Laroche Chablis Premier Cru Les

Varenummer: 11311901

Laroche Chablis Grand Cru Les Blanchots 2020

Varenummer: 5150101

Testen ble dessverre litt ødelagt med at vi med engang oppdaget at den ene vinen var ødelagt. All frukten var borte. Den luktet litt papp kombinert med fjøs, mest mot fjøs. Smaken var dominert av syre uten frukt, med en litt fæl ettersmak. Vi tror det er brettanomyces som er en gjærsopp, som gir volatile smaker til vinen. Det kan også være at vinen er korket, kalt TCA (Trichloroanisole). Korkfeil kan stamme fra mikroorganismer som får tilgang til klorforbindelser, og lager da et aromastoff som påvirker lukt og smak i vinen. Dette kan være fra selve korken, men også fra eikefat eller andre ting brukt i produksjonen av vin, derfor kan også viner med skrukorker ha korkfeil. Jeg har tidligere smakt akkurat samme vin, og da smakte den ikke slik.

Vi måtte derfor ta den ut av testen og sto da igjen med tre viner. Av disse tre plukket jeg raskt ut Grand Cruen. Denne var helt klart mer kompleks, og hadde mer fylde og munnfølelse enn de to andre. Den luktet klassisk av sitron og grønt eple, men også noe mineralsk, samt helt klar lukt av nøtt. Smakten fulgte nesen, men mineraliteten og saltsmaken kommer mer fram. Mer fyldig munnfølelse gjør også vinen, som har høy syre, mer behagelig å drikke. Denne kunne enda vært lagret lenge, men er nå snart drukket opp….

Så gjensto å skille Petit Chablis fra Chablis. Begge er like på smak og lukt, og hadde klassiske lukt av eple og sitron. Smaken fulgte nesen. Det var også noe mineralsk over begge. Det som skilte dem var at Chablisen var bitte litt mer mineralsk, og i tillegg hadde litt lukt av brent smør. Full pott med andre ord. Når man nå klarer kjenne forskjell på kvalitet, så kan man lettere rettferdiggjøre det å kjøpe dyrere viner 😉

Siden vi allerede hadde åpnet fire flasker, så hadde jeg to andre flasker klar for å kunne sammenlikne. Dette var to hvite sentralburgundere.

Disse to var:

Rijckaert Meursault Blagny 1er Cru Vielles Vignes 2018

Varenummer: 13337501

Girardin Bourgogne Terroir Noble Chardonnay 2020

Varenummer: 1049901

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_0905-1-1024x768.jpg

Vi startet kvelden med et teoristrekk om Chablis, kjennetegn på jordsmonn, kjennetegn på de ulike kvalitetsnivåene, hva malo og lagring på bunnfall betyr. Vi var også innom det faktum at Chablis Grand Cru og kanskje også Premier Cru, noen ganger likner med på andre hvite burgundere, ved at de ofte fermenteres på eik, og er lagret på bunnfall.

For meg ble dette da ikke blindt, men de andre fikk da følgende beskjed fra meg. «Utfra det dere har lært i dag, hva tror dere dette er?»

De forsto raskt at dette var vin fra litt varmere områder. De var innom kaldere strøk i California, også Mâcon i Burgund, og kom ikke lenger enn det. De klarte også å forstå at vinen fra Meursault var av høyere kvalitet enn den andre. Meget bra, med andre ord.

Begge disse hvite burgunderen var veldig gode, og Girardin var en veldig god vin til den prisen. Men Meursaulten den var himmelsk! For en kompleks vin. Har tidligere smakt Chardonnay fra Mâcon fra samme produsent, dvs. Rijckaert. Den var også veldig god. Rijckaert lager vinen fra både Burgund og fra Jura, og anbefaler virkelig å følge med denne produsenten. Jeg skal helt klart kjøpe mer!

Så tilbake til Meursaulten. Vi ble alle helt forelsket. Når den fikk litt luft, så kom den virkelig frem. I nesen kjente jeg først og fremst hvite blomster, fersken, røde epler, nøtter og litt vanilje fra fat. Det er sikkert hundre andre lukter i denne også. I munnen følger den nesen, men det er litt sitron og lime også, samtidig som blomstersmaken er mer dempet. Syren er der, men mer dempet og vinen er særdeles godt integrert med lukt og smak fra fat. Trenger kanskje ikke opplyse om at denne nesten ble drukket helt opp. Berget bare en liten slamp til meg selv, så jeg fikk skrevet dette smaksnotatet. Hvis jeg skulle gitt denne vinen poeng, ville jeg gitt 91p etter Parker skalaen.

En fantastisk lærerik kveld! Det koster litt å åpne slike flasker, men jeg synes det er mer verdifullt å få åpne dem mot andre viner, så man kan sammenlikne, da lærer man mer.

Anbefaler alle vinklubber å gjøre slike smakinger!

Etter smakingen tok vi frem Mont d’Or, parmesan, Morbiere, trøffelpølse, ulike syltetøy, frukt, focaccia og annet godt, og koste oss skikkelig. Vinene fra smakingen passet kanskje ikke supergodt, men jeg hadde en del ulike typer Sauvignon Blanc, Tokaji og Sauternes, så vi smakte i vei. Var vel innom sånn ca. 15 viner i løpet av kvelden. Husk at man også lærer masse av det som ikke passer også.

Dyp konsentrasjon blant deltakerne.

Repetisjon og nærmere analyse dagen derpå 🙂

Det er gøy å holde på med vin. En kjempehyggelig kveld med gode venner, og flinke vinsmakere – synes vi selv i hvert fall.

Fra Polmak Vinklubb deltok Ragnhild Rajala Lautz, Erlend Eide, Bente Rajala Granerud og meg Kristin Rajala.

Barna våre måtte stå for merking av flasker og karafler, slik at testen ble blind for oss. Dette begynner alle tre barn etter hvert å få trening i 😉

Gleder meg til å lære enda mer i løpet av WSET level 3 kurset, som jeg nå tar gjennom Oslo Wine School. En ting er i hvert fall sikkert – holder du på med vin, så blir du ALDRI utlært!

Innkalt til tanninkurs – del 1

Innkalt av den Lilla Laksedronninga til tanninkurs del 1.

«Du må lære mer om garvestoff. Ta med 600 g entrecôte. Du må steke kjøttet. Du skal blindsmake 6 rødviner. Du kommer til å synes det er vanskelig……»

Vææææææææææ, overlever man dette?

Først fikk jeg servert følgende: noen valnøtter, mørk sjokolade, svak te og sterk te. Alt dette førte til munntørrhet på hver sin måte. Verst var den sterke teen. Den slo munnen helt ut, og illustrerte på en veldig god måte hvordan en vin veldig sterk på tannin påvirker munnen din. En nyttig øvelse. Etter at jeg har begynt å utforske vinens verden litt nøyere, så lukter og smaker jeg på alt på en helt ny måte 😊

Ingen tannintest uten Dronningen av tannin, nemlig druen Nebbiolo 😊 Men at Nebbiolo kunne sparke fra seg så mye i munnen ante jeg ikke…. Å det enda fra en vin jeg hadde smakt før.

Vi smakte først vinen uten mat, deretter med mat. Maten vi hadde var stekt entrecôte, stekt reinbiff, stekt sopp, stekte poteter, kokt romanesco og en saus av sky.

Jeg elsker tabeller, og hva er vel bedre enn å kunne kombinere tabeller og viner <3

Dette skal jeg gjøre mer av fremover 😉

 Vin 1Vin 2Vin 3Vin 4Vin 5Vin 6
Navn:Ioppa Vino RossiColline Novaresi Ioppa 2019Pietro di Campo Bugia Barbaresco 2017Pietro di Campo Silenzio Barbera 2020Rayos Uva 2019Marqués de la Concordia Reserva 2011
Varenr.:126409013665001120860112087015164401797301
Land:ItaliaItaliaItaliaItaliaSpaniaSpania
Pris:139,90 kr150 kr219,90 kr134,90 kr199,90 kr180,90 kr
Garvestoff:699777
Syre:8 (5,8g)8 (5,7g)9 (6g)9 (6g)7 (5,4g)6 (5,1g)
Stål/eik:StålStålEikStålStålEik
Druer:Barbera 40%, Nebbiolo 20%, Vespolina 20%, Uva Rara 20%Nebbiolo 100%Nebbiolo 100%Barbera 100%Tempranillo 80%, Graciano 10%, Grenache 10%Tempra-nillo 100%
Alkohol:12,5%12,5%14%13%14%13,5%
Kommen-tarer:En behagelig og godt balansert ung vin som er god å drikke, men forsvant helt når vi fikk maten tilDenne slår deg helt ut uten mat, og munnen blir tørrere enn 10 år gammel kløyvd bjørkeved…. Det rare er at denne har jeg omtalt på FB før, men da testet jeg den bare med mat. Med mat blir denne bedre og mer fruktig.Dette er også en behagelig vin å drikke, selv om den er veldig høy på tannin, så skjules dette godt av den høye syren. Det er derfor vanskelig å tro at denne er veldig høy på tannin, men man kjenner selvsagt at den sparker litt. Litt anonym med mat, men brukbar.Dette er en god vin, og et safe valg, selv om syren er høy. Syntes dette passet sammen med mengden tannin, men syren gjør det igjen vanskelig å bestemme tannin. Denne var en av de beste til kjøttet og frukten kom godt frem.Ødelagt – TCA (korkfeil) så den ødela testen litt. Med engang jeg fikk denne i glasset, så syntes jeg den luktet typisk naturvin på Pinot Noir, men etter hvert var det ingen problem med å lukte at denne vinen hadde et problem. Ble levert tilbake.En nyyydelig vin, og det var ikke vanskelig å forstå at dette var den mest modne (eldste) i testen. Dette så man både på farge og smakte. Denne er også eikelagret, noe som også forstyrrer i forhold til tannin. Kurshold-ersken syntes at vinen overkjørte maten, jeg er ikke helt enig.
Vin 1
Vin 2
Vin 3
Vin 4
Vin 5
Vin 6

Jeg fikk følgende oppgaver: Vinene er satt sammen i par. Vin 1 og 2 er ett par, 3 og 4 ett osv.

Par A: Lik syre, høy tannin og lav tannin (Fasit: Vin 1 og 2)

Par B: Høy syre på begge (høyere enn par A), høy tannin og lav tannin (Fasit: Vin 5 og 6)

Par C: Lik på tannin og syre, men en på eik og en på stål (Fasit: Vin 3 og 4).

Først hadde jeg alle parene rett, men forsto ikke hva som var hva i hvert par….. Så endret jeg mellom to par…. Moralen er at man alltid skal stole på det man trodde først.

Alle seks vinene

Konklusjon – dette lærte jeg:

Her er meg som øver og øver …. Det er hardt å være leder i Polmak Vinklubb……

Først og fremst: Det er mange, mange viner igjen til jeg mestrer dette fullt ut…… Hvis det noen gang skjer…..

For en 1000-lapp, som disse vinene kostet, så lærer du mye om tanniner. Også om syre og litt om eik.

Jeg forsto at dette var viner fra den gamle verden, og det var jo godt å merke.

Jeg skjønte også hvilken som var eldst, og det var jo artig.

Man skal alltid stole på det første man tenker, men tannin er vanskelig fordi syre og eik kommer inn og «forstyrrer». Noen ganger på en positiv måte, sånn at vinen blir bedre, men vanskeligere å bestemme nøyaktig mengde tannin. Heldigvis kan man ha det mye moro mens man lærer 😉

Blindsmaking er bare best! Det åpner sansene dine på en helt ny måte! Det er skummelt, men lærerikt.

Det er lett å finne ut hvordan vin som passer til hvilken mat – det er bare å smake. Forsterker smakene hverandre, eller blir smakene mer eller mindre? Ulempen med denne metoden er selvsagt at man ikke bare kan åpne masse flasker å prøve. Vær likevel ikke redd for å prøve, passer ikke vinen til maten, så drikk vann til maten og vinen til dessert 😊

Dette var tanninkurs del 1, jeg fikk med meg noen skvetter av vinen til å øve litt hjemme, og regner med at jeg snart bli innkalt til del 2. Mon tro hva jeg må ta med meg da?

P.S.: Jeg planlegger hevn, og kommer snart til å innkalle Den Lilla Laksedronninga på blindsmaking – hehehehehehe – hevnen er søt!

«Du må lære mer om….. hehehehe – du må selv forstå hva som er oppgaven 😉 «

Den Lilla Laksedronninga intetanende om hevnen som planlegges……….
Når mandagen er tåkegrå er det fint å ha en fin helg å se tilbake på 🙂

Chilenske røde endrueviner – ny vinkunnskap!

Jeg har tenkt å gå litt mer systematisk til verks for å øke min vinkunnskap. Hvert fall prøve å gå mer systematisk til verks for å øke min kunnskap. Målet er rett å slett å lære noe nytt, og finne ut hvordan viner jeg liker for å bygge opp et spennende vinlager.

Jeg har derfor bestemt meg for å drikke en del endrueviner fremover. Endrueviner er laget av bare en vindrue, mens de aller fleste viner nok er blandinger av to eller flere druer. Druene blandes ofte, for å kunne utnytte det beste ved hver drue og få harmoniske viner. Med bare en vindrue, er det vanskeligere å skjule svakheter ved hver drue.

Alko Nourgam ligger under 1 mil hjemmefra, mens nærmeste Vinmonopol ligger i Vadsø nesten 8 mil unna. Valget en lørdagsformiddag falt derfor på Alko Nuorgam. Forresten fint å kunne handle i begge land, da utvalget blir større. Likevel er det ingen som slår Vinmonopolet i Norge – for et utvalg, for noen dyktige ansatte Vinmonopolet i Norge har! Man kan selvsagt klage på at man ikke får vin i matbutikker, men kunnskapen til de ansatte på Vinmonopolet er virkelig noe å ta vare på!

Alle rødvinshyllene ble nøye studert. Fordelen med Alko er at det står på hylleetiketten hvilken drue vinene inneholder. Dette bør Vinmonopolet også innføre! Etter å ha lest på sikkert 200 viner, kom en av de faste ansatte ved Alko Nuorgam bort til meg for å høre om hvilke planer jeg hadde i dag – de er vant med at jeg holder på med diverse eksperiment. Jeg sa at jeg ville ha rødviner laget med en drue fra et land. Samme hvilket land. Hun fant da raskt frem fire ulike chilenske endrueviner til meg. De ansatte på Alko Nuorgam er også dyktige! At Chile ble første rødvinsland ut for meg, er derfor helt tilfeldig.

De druene den hyggelige damen på Alko plukket ut til meg var disse:

Malbec:

«Malbec er en rødvinsdrue som tidligere var svært utbredt i Bordeaux. Nå er det Argentine og Cahors i Frankrike som er de viktigste dyrkningsområdene.» Kilde: malbec – Store norske leksikon (snl.no)

«Rødvinsdrue som dyrkes mye i Bordeaux-regionen, California, Australia og New Zealand, men er kanskje mest kjent i viner fra Argentina. Argentinsk vin av Malbec får mye snerp, med aroma av mørke bær, krydder og blomster. Brukes også i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon.» Kilde: Vindrueleksikon | Vi kan vin (vinskolan.com)

Andre navn på Malbec:

«Malbec antas det at har sitt opphav i nordlige Burgund og synonymet druen har i mange deler av de tredve departementene hvor den dyrkes i Frankrike, tyder nettopp på dette. Den kalles her auxerrois. Også cot er ett vanlig synonym. I Bordeaux brukes navnet malbec på vestsiden og pressac enkelte steder på østsiden.» Kilde: Malbec | Magasinet Vin&Brennevin (vinbrennevin.no)

Cabernet Sauvignon:

«Cabernet sauvignon er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølig klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. » Kilde: Cabernet sauvignon – Wikipedia

«Cabernet sauvignon er en fransk rødvinsdrue som opprinnelig er en krysning av rødvinsdruen cabernet franc og hvitvinsdruen sauvignon blanc. Druen cabernet sauvignon har tykt skal, den er rik på fargestoffer og tanniner. Dette gir viner som er godt egnet for lagring. Aromaer fra cabernet sauvignon er solbær, sedertre, sigar boks og tobakk.»Kilde: Cabernet Sauvignon | Rødvinsdrue fra Frankrike | Tax-free.no

Andre navn på Cabernet Sauvignon:

Bouchet, Bouche, Vidure og Sauvignon Rouge.

Syrah:

«Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt i Rhône-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Druen kalles syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika er druen kjent under navnet Shiraz. Druen dyrkes også i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og i land utenfor Europa, først og fremst Australia.

Når syrah er best, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk. I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris og brent gummi. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær.I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.» Kilde: Syrah – Wikipedia

Andre navn på Syrah:

Shiraz og Hermitage

Pinot Noir:

«Pinot noir, eller Spätburgunder på tysk, er en blå vindrue. Den benyttes først og fremst i produksjon av rødvin. Pinot noir kommer opprinnelig fra Burgunderdistriktet i Frankrike. Den er Cote d’Ors store drue med særegen duft, smak og struktur. Den gir ofte lette viner med mindre karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Den har imidlertid gitt svært gode resultater i California og New Zealand. Pinot noir regnes som en mer krevende drue å dyrke og kan være nokså utsatt for edelråte og sykdommer. Druen benyttes også som en viktig basis i champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen. Kilde: Pinot noir – Wikipedia

Andre navn på Pinot Noir:

Spätburgunder

Jeg har skrevet om hver vin på Instagramsiden til Polmak Vinklubb, så sjekk ut @polmakvinklubb på Instagram – følg oss også gjerne <3

Fire veldig ulike druer, men også med likheter.

Når man skal lære noe om vin, så må man blindsmake. Jeg var alene hjemme, men kan ingenting om chilenske viner, så satt dem bare i en sokk og skjenket meg selv halvveis i blinde. Da dette var første gangen jeg blindsmakte på rødviner, så visste jeg ikke helt hva jeg skulle lukte og smake etter. Jeg klarte da bare å kjenne igjen Pinot Noir. Jeg syntes at Pinot Noir og Cabernet Sauvignon hadde noen likheter, mens Malbec og Syrah på en måte liknet litt, samtidig ikke. Det som var likt var at de begge er kraftige rødviner.

Jeg smakte på vinene gjennom uka, og tok en siste blindsmaking i dag igjen. Da var mamma hjemme og kom og skjenket til meg.

Vinene hadde da vært åpne i kjøleskap i en uke. Det jeg fant ut først var at Pinot Noir hadde mistet mye av sine særegenheter. Malbec var også endret. Cabernet Sauvignon og Syrah kjente jeg igjen med engang. På blindsmaking av hvite viner bruker jeg kjenne igjen druene bare på lukt, når det gjelder røde viner, så må jeg bruke begge sansene, både lukt og smak. Jeg klarte altså Syrah lett, Cabernet Sauvignon også. Det var Pinot Noir og Malbec som ble forvekslet. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort for en uke siden. Men hvem vet. Har hvert fall lært tre ting etter mange blindsmakinger:

  1. Vinene må ha riktig temperatur. Heller for varme, enn for kalde
  2. Vinene endrer smak når de står åpne, eller for lenge i glass. Du bør derfor ha blindsmaking samme dag eller dagen etter at du åpner flaskene. Ta gjerne to blindsmakinger, to dager etter hverandre.
  3. Blindsmaking er utrolig gøy og lærerikt, men jeg synes rødviner er vanskeligere enn hvitviner.

Kan uansett trygt anbefale alle disse fire rødvinene, veldig gode alle sammen. Min favorittdrue av disse fire er nok likevel Cabernet Sauvignon. Den er utrolig bæraktig og fruktig, samtidig passe fyldig, mye av dette synes jeg ofte forsvinner når druen blandes med andre.

Disse fire vinene koster tilsammen 53,05 euro, noe som slett ikke er verst for en fin og interessant vinerfaring og vinopplevelse 🙂

Har allerede vært på Vinmonopolet i Kirkenes og fått god hjelp til å plukke ut to nye land, og nye viner, så følg med, følg med 🙂

Har også blitt spurt om å ta vinsmakinger på vårt lokale utested i Tana – er det noe interesse for det?

I tillegg skal hele Polmak Vinklubb samles snart til blindsmaking – krysser fingre og tær for at ikke korona setter stopper for dette <3

Blindsmaking av Chardonnay og Sauvignon Blanc

Skal man virkelig lære noe om vin, så MÅ man blindsmake. Skikkelig skummelt, og skikkelig lærerikt!

Denne gangen skulle vi utforske druene Chardonnay og Sauvignon Blanc. To av de mest vanlige hvitvinsdruene. Jeg hadde kjøpt inn to viner av hver drue. En veldig rimelig en, og en litt dyrere. Prisforskjellen var ikke enorm, men ca. 100 kroner. Hvordan viner jeg hadde valgt ut ser du lenger ned i bloggen her.

Man trenger ikke å ha en vinekspert tilgjengelig for å blindsmake, det er bare å sette i gang.

Lillesøster Bente, Tone og jeg fikk mannen til lillesøs, populært kalt onkel Iver, til å pakke inn vinene og nummerere dem. Veldig viktig at ingen av de som blindsmaker kan vite hvilke vin som er hva.

Vi hadde også et lite teoristrekk først, der vi rett og slett leste litt om druene i en bok. Vi hentet også inn litt solbærblader fra hagen for å lukte, da Sauvignon Blanc veldig ofte lukter solbærbusk. Etter at jeg har blitt mer interessert i vin, så lukter jeg stort sett på alt 😉

Poenget i denne blindsmakingen var å kjenne igjen druene, og også finne ut hvilken som var billig og litt dyrere. Er det nødvendig å kjøpe Chablis og Sancerre? Eller kan man velge rimeligere alternativ med samme drue?

Det som er veldig viktig ved en slik blindsmaking er at vinen er riktig temperert. Vinen vi hadde var rett og slett for kald til å begynne med. Da kommer verken lukt eller smak godt nok frem. Vi måtte derfor vente med å konkludere til vinen var mer temperert.

Det er også veldig viktig å ikke ha for mye i glasset. Kun litt mer enn bunnen full, så du får snurret rundt på vinene for å få frem luktene.

Lukting og smaking er ferdig, og vinenen er avslørt. Hva ble så fasiten?

Lillesøster tok knock-out og hadde ALLE rett. Jeg hadde rett på drue, men tok feil av pris på begge. Tone hadde en vin helt rett, men hadde surret litt med drue. Viktig å notere mens man smaker.

Skal man blindsmake mange viner, så må man spytte! Ellers går det i surr i hodet! Denne gangen spyttet Tone da hun måtte kjøre bil. Jeg og lillesøs gjorde det ikke, men vi drakk ikke mange slurkene av vinen, så vi klarte å holde hodet klart.

Dette er vinene jeg hadde valgt ut. Denne første får man ikke tak i lenger, men man kan bruke en annen Sancerre. To av vinene var kjøpt på Alko i Nuorgam og to på Vinmonopolet i Vadsø. Alle vinene var helt tørre og fra Frankrike.

For å sjekke at kunnskapen satt, så tok jeg og lillesøs en repetisjon dagen etter. Jeg tok alle vinene da, lillesøs surret med to, men klarte å velge ut Sancerre og den vanlige Chardonnayen. Den første liker hun ikke og den siste likte hun best. For å være helt sikker, blir det en siste blindsmaking av disse i kveld enda. Viktig å utnytte flaskene godt!

Denne gangen var også utfordringen litt vanskeligere, først måtte vi bare si hvilke drue det var bare ved å lukte. Jeg klarte alle 😉 Hadde bare feil på billig og dyrere Sauvignon Blanc. Her måtte jeg brukte smak til å skille. Vi har også konkludert med at lillesøs er bedre til å kjenne igjen vin på smak, mens jeg er bedre på lukt. Viktig å kjenne sine styrker og svakheter, også for å kunne øve på det du kan dårligst.

Konklusjon: Jeg og Tone liker best hvitviner av Sauvignon Blanc. Lillesøster liker best hvitviner av Chardonnay. Ingen av oss likte de dyreste best 😉 Det blir derfor et foreløpig farvel til Chablis og Sancerre for å utforske andre typer viner av disse druene 🙂 Blir nok en spenndende «reise» <3

Hovedkonklusjon: Artig, artig, artig! Lærerikt, lærerikt, lærerikt! Vi storkoset oss!

Etter harde dager med blindsmaking, gikk det ut melding på snap til noen gode, og noen dårlige naboer, om at det ble drikking av litt boblevann i grillhuset fra kl.21. Sånne plutselige fester kan bli veldig hygggelige, og det ble det 🙂 Takk til naboene som stilte opp på kort varsel 🙂 De fikk servert diverse cava denne gangen 🙂

Anbefaler alle å teste ut blindsmaking. Polmak Vinklubb har mange flere medlemmer enn oss tre, men det har vært vanskelig å samle alle pga. Covid 19. Til høsten håper vi at vi kan samle alle og ta en skikkelig blindsmaking hele gjengen. Kanskje et par rødvinsdruer må i ilden da?

Før den tid, så skal også en liten del av Polmak Vinklubb som hører til den nærmeste familien ha blindsmaking av rosevin fra Piemonte laget på Nebbiolodruen. Etter å ha smakt litt forskjellig rosevin av denne typen er det fire finalister igjen. Utfordringen er enkel: Hvilken smaker best?

Følg med, følg med 🙂