Kristin Rajala blogg – Kristin Rajala

24. september 202326. september 2023

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer Vini Veri hjem til deg ;)

Her helt nord i landet ser vi ikke noe til vinmesser og har også et svært, svært begrenset utvalg av vinbarer – for å si det mildt…..

Det kan derfor bli vanskelig å få mengdetrening, noe man trenger uansett hva man vil bli god på. Så vil nok mange si at mengdetrening med å smake vin, neppe kan være det verste man blir utsatt for…. Vi blir riktignok utsatt for «mengdetrening» når vi ser alle bildene på Instagram av alle andre vinkontoer som er på diverse vinmesser, men det blir liksom ikke helt det samme…..

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer vinmessen hjem til deg…. 15 viner fra importør Vini Veri AS skulle smakes, og notater skulle lages.

Det var strenge krav for å få delta fra Polmak Vinklubb, så kun de med WSET eksamen fikk være med – det er nøyaktig to stykker – meg selv og Ragnhild Lautz.

Vi ga «streng» beskjed om at vi kan til å være brutalt ærlige, og med vinene i hus gikk vi i gang.

Det var fem hvitviner, seks rødviner, to musserende og to dessertviner som skulle smakes.

Dette er hvitvinene vi smakte.

Dette er rødvinene vi smakte.

Dette er de to musserende vi smakte.

Dette var de to dessertvinene vi smakte.

For at ikke blogginnlegget skal bli milelangt, så skal jeg skrive litt om de vinene vi så absolutt kan anbefale og hvorfor.

Vigneti Massa Terra Piccolo Derthona 2021

Dette er en hvitvin fra Italia, laget på den for meg ukjente druen Timorasso. Spennende! Vinen har aroma av sitron, gule epler, litt fersken, grønn urt og brøddeig med M+ intensitet. I munnen finner vi sitron, gule epler, honningmelon, litt sitrusskall, gul grapefrukt, litt grønne epler og ananas. M+ intensitet.
Den er tørr, har M+ syre, lengde og kropp og 13% alkohol.
Vinen har veldig god balanse og vil passe godt til stekt kylling, laks, rød fisk generelt og kveite med urter. Et meget godt og allsidig kjøp! I tillegg blir mest sannsynlig du også kjent med en ny drue 🙂

Manincor Réserve della Contessa 2022

Her snakker vi italiensk hvitvin med stor H!
Den har en nydelig aroma av sitron, fersken, eple, krem, litt brent smør, ananas, mango, litt nøtt og urt. Høy intensitet.
Munnen følger nesten, men litt mer utpreget solmoden sitron i munnen. Høy intensitet her også.
Vinen er tørr, meget godt balansert og med lang ettersmak. Den har høy syre og 13% alkohol, begge meget godt integrert.
En svært god vin som har mange lag av frukt med høy konsentrasjon, samtidig som den er kremete og behagelig å drikke. Den passer derfor som aperitiff i tillegg til mat som laks, stekt kylling og skalldyr. Vinen er en blend av 60% Pinot Bianco, 30% Chardonnay og 10% Sauvignon Blanc. Og det er nok en genistrek og blende inn litt Sauvignon Blanc her for å få litt grønn og crispy touch!

Har du ikke prøvd denne vinen, så er det jammen på tide!

Briziarelli Montefalco Rosso 2020

En god italiensk rødvin med aroma av mørke bær, krydder, lakris og med hint av kanel. Smak av mørke bær, blåbær og litt lakris.
Den er tørr med medium syre, høye tanniner og medium lengde. Høy alkohol med 14%, men denne er godt integrert.
Uten mat og drikke duger helten ikke, så etter smakingen hadde vi lammestek som vi testet alle rødvinene mot. Denne var den beste til lammesteken.
Et trygt valg, som nok vil falle i smak hos mange.

Rosa saftig lammestek med ovnsbakte rotgrønnsaker, helstekte poteter, nyrørte tyttebær og en saus med løk, rødvin, sjyen fra steken og en liten dæsj portvin. Nam! Stek steken til den har en kjernetemperatur på 55 grader, og la den hvile på benken innpakket i folie, i litt over 1 time – da blir den saftig!

Manincor Réserve del Conte 2020

Her har vi en god italiensk rødvin med nydelige røde frukter. Aroma av bringebær, jordbær, morell, blåbær med hint av vanilje.
Smak av godt solmodne bringebær og jordbær, blåbær, noen krydder, vanilje, nellik og paprika. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med medium syre, alkohol (13%) og kropp. M+ lengde. Den har veldig god balanse og kompleksitet.
En nydelig rødvin som passer til svin, kylling og kanskje også kokt torsk.

Linaje Garsea Selected Harvest 2021

Her får vi en nydelig spansk rødvin fra Ribera del Duero til en meget bra pris.
Den har aroma av mørke skogsbær, blåbær, vanilje, bjørnebær og pepper. I munnen følger den nesen med ettersmak av vanilje. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med høy syre, M+ tanniner og lengde. Alkoholen er høy med 14%. Både syre, fat og tanniner er godt integrert.
Denne passer nesten til alle typer kjøtt, men kanskje spesielt storfe. Den passet helt greit til lammesteken også, men var kanskje i kraftigste laget.

«Champagne, champagne. I love those little bubbles» – Jeg elsker champagne! Og denne ble en favoritt.

Fam. Delouvin Meunier Perpetuel

Deilig aroma av røde epler, sitron, brioche, Cognac, kalk og litt rips. Høy intensitet.
Smaken følger nesa, men mindre Cognac i smak. M+ intensitet.
M+ syre, medium alkohol med 12%. Lang ettersmak.

Denne champagnen er laget på Solera metoden, der man blander flere årganger. Soleraen ble startet i 1992 og vinen inneholder mer enn 20 årganger. 5 år i kjeller. Dette er en meget god champagne til denne prisen, fordi champagne er blitt dyrt. Det er også veldig artig at denne er laget av 100% Pinot Meunier. De fleste champagner er en blend av Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay, der Meunier ofte spiller siste fiolin. Jeg har smakt noen champagner av Pinot Meunier nå, og jeg må si at jeg liker det godt! Dette blir uten tvil den nye huschampagnen!

Denne vil nok også de som mener champagne er for skarpt, like godt!
Den er såpass kraftig i smak at den nok kan tåle både kokt reinkjøtt, røkt reinkjøtt og selvsagt fårikål! Passer nok også godt til diverse sjømat.
Jeg foreslår at du river i og serverer fårikål med champagne neste søndag 😉

Sist, men ikke minst så skal vi til en dessertvin! Å for en vin!!!

Manincor Le Petit 2019

Bare den gylne fargen gjør meg lykkelig!
Aroma av tørket aprikos, fersken, honning og mango. Smaken følger nesen, men smaker enda mer enn den lukter. Og den lukter mye! Den har en fantastisk kompleksitet og balanse mellom M+ syre, lav alkohol med 8,5% og fruktkonsentrasjon. Det er vel egentlig unødvendig å si det, men lengden er laaaaaang. Dette er en helt fantastisk vin som har likheter med både isvin og Sauternes/Tokaji, og smaker som en blanding. Den er laget av botrytisinfiserte druer (råtne druer på godt norsk 😉 ), noe som tørker druene ut, slik at sukkerinnholdet er høyt og druesaften svært konsentrert.
2019 var et meget godt år for denne vinen, men volumet var lavt, så derav prisen på hele 643,40 for 37,5 cl. Det er dyre dråper, men til en spesiell anledning, så er det så verdt det! En opplevelse!

Den passet utmerket til dessert med multer med krem av fløte og Sæterrømme (selvsagt fra TINE). Kremen er smakt til med limeskall og saft. Den passet også godt til ost!

Samlet sett må vi si at Vini Veri AS har mange gode viner. De har også et bredt utvalg!

Vi må også trekke frem Manincor som imponerer som produsent, og anbefaler vinene deres på det sterkeste. Vingården ligger i Alto Adige/Südtirol på grensen mot Østerrike og har en 400 år lang historie. Biodynamisk vinproduksjon.

Vinmesse hjemme er absolutt å anbefale! Så får du sjansen – grip den! Eneste ulempen er alle glassene som må vaskes etterpå…..

Som vanlig har jeg litt glass å vaske – begynner å bli profesjonell 😉

Etter en fin lørdag med privat vinmesse, så kan man gå ut dagen derpå og ta bilder av fargene høsten gir oss.

Vi har skrevet fullstendige smaksnotater av alle vinene vi smakte. Vil du ha de tilsendt, så send en e-post til kristin_rajala@hotmail.com – deler gjerne!

27. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 5: Kjøreturen hjem

Det har tatt litt tid å skrive denne siste bloggen fra ferieturen vår. Merkelig nok så kan man bli veldig sliten av ferie kombinert med litt lang kjørevei. Ikke veldig lang kjørevei, men litt. Vi er da ikke søringer……

I dag er det også slik at vi må advare om at denne episoden av bloggen har 18 års aldersgrense. Det måtte bare bli slik…. Derfor – er du under 18 år, så slutt å lese umiddelbart!

Fikk klage fra dama mi om at jeg hadde glemt å ta med disse bildene fra Buktafestivalen. Som den HMS-elskede risikodemperen dama mi er, så holdt hun seg alltid i nærheten av enten Røde Kors, godt merkede nødutganger og også politiet – bare sånn i tilfelle hun skulle trenge hjelp eller håndjern… Man vet aldri når man kan få bruk for det 😉

Uansett så begynte vi dagen med frokost. Jeg var litt sen ned til frokost, så dama mi rakk akkurat klage på at hun måtte spise alene igjen. Hun fant et hjerte i kaffekoppen sin, og ble raskt glad igjen. Under frokosten rakk hun også angre på at hun ikke hadde rukket å prøve Husholdningsvodka på Delicatessen på fredagen…. Mest sannsynlig kommer hun til å insistere på en tur tilbake til Tromsø kun for dette…..

Vi tok en taxi til Trine og Jan Ove som hadde passet på bilen min. Taxisjåføren var opprinnelig fra Tana, så det ble en fin taxitur.

Bilen ble pakket. Som vanlig, så reiser vi lett………

Vi sa hadet til Trine og Jan Ove, og kjørte avgårde. Klokkeslettene stemmer virkelig ikke på bildene. Klokka var sånn ca. 1 da vi kjørte.

I løpet av kjøreturen så fant dama mi ut at hun som vanlig skulle holde et par foredrag. Først fikk jeg vite navn på alle stort sett alle fjell vi kjørte forbi… Husker jeg noen? Nei……

Vi kjørte ofte forbi et skilt som så ut som en vaffel. Dama mi måtte bare finne ut hva det betydde og googlet og googlet. Stor ble gleden da hun fant det ut. Ja, ja da lærte vi noe nytt i dag også. Som jeg faktisk husker….

På veien var det også antydning til trafikkork og dama mi skulle ha meg til å kjøre forbi og på rødt lys…….. Det gjorde jeg ikke! Hvor er de risikoaverse tankene når man virkelig trenger dem??

Vi gjorde et stopp i Skibotn, og fikk da et bilde av tomme flasker fra Tor Arne som takket for besøket på fredagen. Det var da et merkelig bilde å sende, og enda til oss….. Vi som ikke rakk smake Husholdningsvodka…. 😉 Men det var hyggelig å være på besøk, så høflig som vi er, så takket vi.

Dama mi sov stort sett hele veien fra Skibotn til Karesuando, så jeg fikk høre på litt countrymusikk og slapp høre på flere foredrag. Ganske så fredelig egentlig.

I Karesuando var vi sultne og fant frem til deres beste restaurant. Maten var god og vi ble mette. Etter Karesuando var det min tur til å sove, mens dama mi hørte på erotiske podcaster……… Mer om det senere…..

Heldigvis fant vi også bygave til felleskjæresten på den fine restauranten…..

Fin innpakning fikk gaven også…..

Vel fremme i Kautokeino, så stoppet vi for å fylle bensin, og jammen kom ikke dama mi ut med en hel dunk med spylevæske til bilen min. Den hadde jo bare vært nesten helt tom hele turen. I følge henne hadde jeg oppført meg så bra at jeg fortjente påfyll av spylevæske. Jeg fant faktisk ut hvordan man åpnet panseret, og var fornøyd med egen innsats. I følge dama mi var det bare flaks. Dama mi prøvde på en pedagogisk måte å forklare meg hvordan jeg skulle fylle spylevæske selv neste gang. Heldigvis husker jeg ikke noen ting av det…..

Er litt usikker på om jeg ble lurt og fikk grønnsåpe istedenfor….

Vi kjørte videre og da kommer vi tilbake til de erotiske novellene. De dama mi hadde hørt på var veldig dårlige, og hun bestemte derfor raskt at her var vårt snitt til å redde verden, så vi skulle skrive bedre selv.

Vi har en stund også vurdert å skrive en kokebok, basert på alle middagene til Tana Event, der vi lager ganske mye god mat basert på lokale råvarer. Kokebok skal vi faktisk skrive, sa jeg til dama mi. Da kom hun med det geniale forslaget om at vi kombinerer kokebok med erotiske noveller…. Fellesnevneren her er krydder….

Så hva mener folket der ute – er kokebok krydret med både erotiske noveller og annet krydder noe vi bør satse på?? Vi skal jo tross alt selge et par millioner bøker….

Vi kjørte videre og etter at dama mi fornøyd hadde landet på erotikk og oppskrifter på annen hver side, så begynte hun å fabulere om alt vi skulle gjøre resten av sommeren.

Det blir oppsummert sånn omtrent dette: Padle ned Iešjohka, dra på hyttetur på hytta til mora hennes i Karasjok, hjelpe tanta med å selge hytta i Karasjok, overnatte på Engholm husky, overnatte i Levajok, dra på ishotellet i Kirkenes, kjøre til Havøysund og sikkert et par tusen ting til jeg har glemt…. Ikke spesielt realistiske planer, men greit å ha dem klare hvis sjansen byr seg….. Inni mellom dette skal vi da også ha tid til å skrive erotisk kokebok….

Sendte melding hjem om at vi nærmet oss, og fikk da snap fra ungen min, dvs. dama mi sin stesønn, holdt på å flytte hjem igjen, etter å ha vært på hotell Besto i fire netter… Servicen var visstnok upåklagelig der denne gangen også… Nussi og Sussi hadde også nytt godt av servicen.

Sånn ca. kl.23 kjørte vi opp bakken til huset mitt. Det er mao. helt slutt på Buktafestivalen, kjøretur, diverse foredrag og planlegging av fremtidige bøker.

Det var godt å komme hjem, selv om jeg måtte fyre i ovnen fordi det var kaldt…… Det var en smule godt å få hvilt hodet også….

Man jammen sliten av å være på ferietur med dama si….. Man bør nok tenke seg om før man går til anskaffelse av en dame, det er nå mitt råd i alle fall…..

Med dette avslutter jeg årets ferieblogg, og mange av dere stiller dere nok en rekke spørsmål…

Blir det ny ferieblogg neste sommer?

Blir det ferie med dama eller ex-dama da? Får kanskje noen andre også være med? Vil de være ex’er eller nåværende?? Er den erotiske kokeboka ferdig til da? Har vi rukket å padle ned Iešjohka?? Enn Havøysund – kom vi oss dit?

Dette og mange andre spørsmål får den som følger med fremover, kanskje eller kanskje ikke svar på. Hvem vet…..

Takk for turen 🙂

23. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 4: Tredje og siste festivaldag

Når jeg skriver dette, så er Buktafestivalen 2023 historie. Det har vært en fin, men slitsom festival. Når jeg skriver dette, så ligger også dama mi og sover, mens jeg må blogge….

Det skal innrømmes at vi begge, og i hvert fall jeg var en smule redusert etter gårsdagen med alle hyggelige hendelser. Det ble derfor en særdeles treg start på dagen for mitt vedkommende.

Bingo frista dama mi mer, enn fest og festival, og jeg må si meg delvis enig. Har bare spilt bingo engang de siste 20 årene, og da var jeg så stresset som jeg aldri har vært før, så tror ikke jeg hadde klart noe bingo i dag heller….

Heldigvis har hotellet en god seng, så den fikk jeg virkelig testet i dag. Dama mi måtte igjen spise frokost alene. I 12 tiden kreket jeg meg i dusjen, og kom meg ut for å kjøpe litt mat. Så var det bare å hive seg i blogginga for andre festivaldag, som dessverre var kraftig forsinket.

Har disse torskene under skjegg eller ikke? En diskusjon jeg og dama mi har hatt…

Fikk også studert utsikten fra hotellrommet.

Igjen gjorde jeg den store ultratabben… Dama mi som enda ikke har fått fratatt kortene sine, dro ut på handletur alene, og kom hjem med sjokolade for over tusen kroner…. Det haster virkelig å iverksette «frivillig» forvaltning.

Etter bloggingen måtte jeg legge meg litt igjen, så dama mi måtte spise middag også alene.

Jeg kom meg endelig opp, og jeg og dama mi inntok en bedre cappuccino på Tøllefsen hjørnet.

Deretter gikk vi en tur på Helmersen og bestilte noen småretter. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å legge vinkarrieren på hylla, og kanskje bli brusekspert istedenfor, men det fristet veldig med et glass champagne på Helmersen. Dama mi var derimot mer på brusekspert kjøret, og bestilte noe brus med bergamott. Dette resulterte i et dertil tilhørende foredrag om bergamottens helsefremmende effekt……

Champagnen var god, det var også kamskjellene og fiskekrokettene.

Dama mi bestilte et ostefat, til bergamottbrusen sin….

Mens vi gikk fra Helmersen til bussen som skulle ta oss til Buktafestivalen, så ble jeg observert vandrende…. Overalt er det øyne som ser deg.

Denne gangen hadde vi tid til å fotografere litt på Bukta. Området er veldig fint, med mange større og mindre detaljer.

Dama mi sjekket selvsagt hvor nærmeste nødutgang var, og kunne fornøyd konstatere at sikkerheten var vektlagt. Hun måtte derfor ta noen bilder for å dokumentere.

I denne båten fikk man kjøpt fiskekaker.

Masse folk og liv i Bukta i år også.

Jammen meg hadde de flere miljøstasjoner også her, noe dama mi også var veldig fornøyd med. Man får kanskje litt sære interesser når man jobber i avfallsbransjen.

Pynt i trærne også.

Vi fikk med oss litt av Shame og deres sceneantrekk.

Dama mi var raskt på pletten da det eventuelt kunne være branntilløp på en av scenene…..

Vi fikk med oss Honningbarna også.

For å finne hverandre, sto vi alltid ved denne gule stripa.

Så var det klart for kveldens headliner Madrugada.

Yrende folkeliv i Bukta under Magrudaga.

Dama mi holdt seg av sikkerhetsmessige hensyn litt i bakgrunnen…..

Tilbake på hotellet spiste dama mi litt av den dyre sjokoladen hun ikke burde ha kjøpt. Jeg ventet på de andre og dro ut på byen med dem.

Thomas og Jonny diskuterer viktige ting på Amtmandens. Selvsagt over noe godt å drikke.

Nydelig sol da jeg endelig gikk tilbake på hotellet.

I morgen har jeg lovt dama mi at jeg faktisk skal dukke opp til frokost. Etter det må vi pakke ned alle de tusen antrekkene vi hadde med oss, de fleste er ubrukte og starte hjemover.

Det kommer til å bli nok en hard dag, men heldigvis har jeg ferie en stund til.

Tromsø er en fin by. Buktafestivalen er en utrolig fin og velorganisert festival, så disse dagene har vært verdt alt slitet…. Det anbefales å ta seg en tur, både for å oppleve festivalliv, men også bylivet i Tromsø.

Det gjenstår med dette kun en blogg igjen. Siden vi har en lang kjøretur foran oss i morgen, så er det mulig at dette blogginnlegget blir noe forsinket det også. Håper jeg kan tilgis for det. Uansett – lettere å tilgivelse enn tillatelse.

Nå er det natt, før frokost med dama mi. Ikke i morgen, men senere i dag…..

20. juli 202321. juli 2023

Ferietur til Buktafestivalen med dama mi – Dag 2: Første festivaldag

Dag 2 begynte med frokost i en noe overfylt spisesal på Scandic Grand i Tromsø. Vi fikk etter hvert kjempet til oss et bord. Hotellet burde kanskje tatt hintet og endret noe på frokosttidene i feriesesongen…. Det og andre ting skal de forresten få høre.

Dama mi spiste og var fornøyd, og mente det var noen fine lakser på veggene i frokostsalen…..

Som dere ser så har disse laksene litt skjegg…. 😉

I tillegg til at frokostsalen var overfylt, og hadde laks med skjegg på veggene, så driver hotellet med feil info om parkering. Det koster verken kr 190 eller kr 290 å parkere per døgn, men sånn ca. kr 380 eller noe sånt. Når jeg gjorde dem oppmerksom på det, så fikk jeg bare et trekk på skuldrene til svar. Gjorde dem oppmerksom på at de i det minste kunne si beklager…. Dette blir slakt. Scandic Grand taper seg for vært opphold, og er nok ikke lenger yndlingshotellet mitt i Tromsø. Må finne et nytt et! Vi parkerte derfor bilen hos Trine i Rypevegen, og Jan Ove var kjempesnill og kjørte oss tilbake til byen.

Selv om det er sånn ca. 20 år siden sist jeg kjørte i Tromsø, så klarte vi å finne veien til Jekta for å handle litt. Selvinnsikten til dama mi fikk satt seg på prøve….. Da hun mente at det var jeg som kom til å handle mest, og at hun skulle sitte på cafe og vente. Sånn ble det ikke, og hun måtte ty til gelenderet for å klare å bære alt. Selv kjøpte jeg bare litt nervøs fløyel som skal brukes som duker på bursdagen min.

Det var mange ting å se på Jekta for dama mi, her sushi som kjører rundt… Rart hun ikke krevde å få vite hvordan det hele funket, og demonterte hele anlegget. Men hun tenkte nok på det!

Hadde vi hatt med våre barn, dvs. min sønn, dama mi sin stesønn, og dama mi sine barn, dvs. mine stebarn, så hadde vi kunnet plassere dem her for en billig penge 😉 Ingen av dem er kanskje helt i målgruppen aldersmessig, men vi skulle nok fått kranglet dem inn…..

Før vi dro til Jekta, så byttet vi billett til armbånd, sånn at vi faktisk slipper inn på Buktafestivalen, som tross alt var grunnen til at vi dro til Tromsø 😉

Bildet under sier vel sitt. Dama mi er frisk! Og seg selv lik……

Når man har sjansen til å gå innom Nord-Norges eneste spesialpol, så MÅ man bare ta en tur innom svalrommet. Selvsagt hadde jeg et mål med besøket.

Jeg samler nemlig på champagne fra 2008. 2008 er et meget godt år i Champagne, og tilfeldigvis også det året min sønn, dvs. dama mi sin stesønn ble født. Jeg oppdaga at Langnes hadde inne en flaske av denne champagnen fra 2008, og at de hadde akkurat en flaske igjen. Den måtte jeg sikre meg, og heldigvis så lyktes jeg. Gleder meg stort til å engang smake på denne.

Når man skal ha cowboyfest når man fyller 50, så er det selvsagt mange effekter man trenger. Heldigvis kom vi over Partyland på Jekta, og fikk kjøpt det aller nødvendigste!

På Jekta gjorde jeg selvsagt generaltabben og lot dama mi gå alene…. Det er ikke lurt å gjøre med damer, ta mitt råd på det! Første meldingen inneholdt dette bildet, med beskjed om at Balder (dama mi sin gamle, noe overvektige hannkatt) ønsket seg dette huset fra Nussi, Sussi og Pussi…. Pussi det er meg….

Så kom dette bildet……

Etter en hard shoppeøkt, så måtte vi hvile litt på hotellet. Heldigvis er vi alene i bilen, så vi har plass til alt som ble shoppa, og dama mi kjøpte mest!

Etter at vi hadde hvilt, så jeg frem til en romantisk middag for to…. Sånn ble det ikke. Dama mi, brukte 100 år på å finne ut hva hun skulle ha på seg, så jeg måtte bare gå alene og spise noe for ikke å sulte ihjel….. Det er sikkelig slitsomt å ha dame altså!

Etter den uromantiske middagen for en, så bar det rett til fetteren til dama mi, for litt vin på terrassen. Dvs. jeg drakk ikke vinen fordi den var for søt, så jeg drakk to Underberger……

Det ble et hyggelig gjensyn mellom dama mi og hennes hyggelige fetter.

Her får dama mi prøve cowboyhatten hans, som er kjøpt i Las Vegas.

Det visste seg raskt at cowboyhatten ikke var den eneste hatten han hadde…….

Etter prøving av diverse hatter, var vi selvsagt sultne så Seranoskinke, Manchego ost og honning ble servert.

Så bar det endelig på Buktafestivalen, som tross alt var både mål og formål med denne såkalte ferien….

Første band ble «The Good the Bad and the Zugly» etter råd fra tante Guri. Det var rock med skikkelig trøkk. Her står resten av gjengen som består av Trine, Ann-Kristin, Elin, Vigdis og Karina og lytter oppmerksomt. Så hyggelig å treffe dem igjen!

Etter at Troms og Finnmark ble sammenslått har man fått mange nye venner fra Troms. En adoptivdatter også. Her er min adoptivdatter Maren, Gaute (som for øvrig er veldig glad i bjørnekjøtt….), Marta og meg.

Viktig med mor og datter tid <3

Buktafestivalen blir arrangert i nydelige omgivelser <3

Bukta er rock, øl og fesk. Dama mi som droppa den uromantiske middagen med meg, fikk testet mattilbudet og inntok en bedre «Fesk og potedes».

Disse to har jeg kjent i 30 år nå! Trine og Karina. Begge to hater å snakke i telefon, og da blir det ekstra hyggelig når man faktisk treffes <3

Aurora hadde vi hørt om og bestemt at vi måtte vi med oss. Bevares hun har nydelig stemme og er flink, men ble kanskje litt malplassert som avslutning på første dag av en rockefestival…. Hun burde heller ha spilt kl.19. Det ble for rolig etter rocketrøkket.

På veien ut av festivalområdet, så måtte vi hilse på min vinvenn Jonny, som denne gangen hadde servert øl, ikke vin, til fornøyde festivaldeltakere. Han ville egentlig ikke på bloggen, men det er misforstått at dette er frivillig 😉 I morgen er han også vanlig festivaldeltaker, så håper han fortsatt vil snakke til meg da……

Bussen tilbake til byen var gratis. Det var dama mi veldig fornøyd med helt til hun oppdaga at de stoppe ved fylkeshuset og vi måtte gå resten…..

Festivalen ble avsluttet tidlig, så det ble raskt besluttet at vi måtte ta en tur på byen. Vi dro derfor til Balthazar. Jeg drakk vin, dama mi drakk whisky og fetteren hennes kom også å drakk vin.

Jeg begynte med litt lett oransjevin, før jeg tok et glass Syrah fra Sør-Rhône.

Min datter kom også for å få et glass vin og hilse på. Hun fikk smake en nydelig spansk Chardonnay med ferskensmak. Hun fikk også hilse på sin passelig onde stemor, dvs. dama mi. De to fant raskt tonen….. Jeg kan dessverre ikke gjengi alt som ble snakket om…. Bloggen ville blitt gjenstand for sensur da… 😉

Alle lamme alle…. Det er valg snart. Jeg har gjort mitt valg allerede 😉

Kvelden ble, som seg hør og bør, avsluttet med en kebab på byen.

En meget vellykket første dag på Buktafestivalen med tilbehør.

Veldig mange hyggelig folk i Troms, men for å komme hit så krysset vi først grensen fra Norge til Finland i Nuorgam. Fra Finland til Norge i Utsjok. Fra Norge til Finland i Hætta. Fra Finland til Sverige i Karesuando. Fra Sverige i Finland igjen i Karesuando. Fra Finland til Norge i Kilpis, og etter alt dette var vi fremdeles i samme fylke som vi begynte i…… Dette hadde jeg ikke tenkt på, men ble poengtert av en venn av meg på Facebook.

Det er langt dette landet, det meste er nord, og det blir litt for mye og litt for langt i Troms og Finnmark. Men det er likevel lov å være veldig glad i Troms.

Nå er det senga, før nye opplevelser på festivaldag 2.

2. mai 202331. juli 2023

Test av Il Mimo 2022 versus Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Rusin 2022

Begge rosévinene kommer fra Piemonte I Italia, og er laget kun av druen Nebbiolo. Denne druen kjenner mange fra rødvinen Barolo, men druen egner seg også veldig godt til produksjon av rosévin.

Min mor ble innkalt for å skjenke, så jeg ikke visste hvilken som var hva. Det ene glasset hadde et rødt strikk, og min mor satt strikk på flaska som var helt i glasset og gjemte unna flaskene. Mer komplisert enn dette trenger ikke merkingen være.

Vin uten strikk

Aroma: Overmodne jordbær, litt bringebær, rips, litt fersken, en anelse akasie, grapefrukt, noe gress

Medium intensitet

Smak: Jordbær – litt friskere enn i aromaen, fersken, sitron, grapefrukt, litt rips og bringebær.

Litt svakere smak enn aromabilde, men annerledes. Ble først oppmerksom på at det er sitrus i vinen på smak.

Medium intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med (Good)
2. Kompleksitet: Med (Good)
3. Balanse: Good
4. Lengde: Med
—————————————–
Konklusjon: Good
Har litt lavere fruktkonsentrasjon enn foregående år.
Fortsatt en god rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 212

Alkohol: 13%

Jeg gir denne vinen 87 poeng

Hvilken vin jeg gjettet at det var: Il Mimo

Rett svar: Il Mimo – hurra jeg gjettet rett.

Mer struktur ved at man en opplever tanninger bedre i Il Mimo. Syren er veldig bra. Burde hatt høyere fruktkonsentrasjon. Fruktkonsentrasjon av overmodne jordbær og manglende frisk frukt trekker ned denne årgangen. Veldig god fruktkonsentrasjon av frisk frukt er årsaken til at jeg hvert år gleder meg til årets utgave av Il Mimo, når den ikke leverer på dette, så svarer ikke vinen til forventningene.

Det er selvsagt ikke mye tanniner i en slik rosevin, men de er merkbare. Tror det er derfor jeg liker rosevin laget av Nebbiolodruen så godt.

De to foregående årgangene til Il Mimo hadde høyere fruktkonsentrasjon og var bedre enn 2022. Alkoholen bør ned og frukten må opp, evt. så kan mer frukt også maskere alkoholen. 13% kan bli i overkant for en rosévin.

Vin med strikk

Aroma: Frisk smak av røde bær – Jordbær, bringebær, rips, en anelse kirsebær, anelse akasie, grapefrukt, noe gress.

Medium + intensitet, men svak M+

Smak: Bringebær, jordbær, fersken, klar sitrus med sitron og grapefrukt, anelse honning,

Medium + intensitet

Konklusjon:

1. Intensitet: Med +
2. Kompleksitet: Med + (VG)
3. Balanse: VG
4. Lengde: Med +
—————————————–
Konklusjon: Very good
Har veldig god fruktkonsentrasjon, men den er en anelse lavere enn tidligere 2020 og 2021.

En meget god, frisk og tiltalende rosévin.

Pris for 2022 årgangen: kr 179,90

Alkohol: 12%

Jeg gir denne vinen 89 poeng

Hvilken vin tror jeg det er: Ioppa – Når den ene var Il Mimo så måtte denne være Ioppa 😊 Men den var gjenkjennelig sammenliknet med de to foregående årgangene.

Ioppa holder stand mellom årgangene, og den har bare bittelitt mindre frukt enn de to foregående årene, men den kunne hatt litt mer struktur med litt mer merkbare tanniner. Syren er veldig bra. Bra at produsenten har klart å holde alkoholen på 12%. Ioppa er rett og slett en mer behagelig drikkeopplevelse denne årgangen, og den svarer til forventningene – i hvert fall mine.

Roseviner laget av Nebbiolodruen er godt, og fremdeles min favorittrose!

Se også tidligere blogginnlegg der jeg og to andre fra Polmak Vinklubb, sammenlikner fire ulike Nebbiolo roséviner fra Piemonte. Kan røpe at Ioppa kom best ut i den blindtesten også 😊

Viktig å smake blindt så man ikke blir blendet av produsent og vinryktebørsen 😊

Jeg prøvde også begge vinene til pasta med fløte og røkt reinkjøtt. Hadde selvsagt en mistanke om at det mektige kjøttet kunne bli for mye for disse vinene, og det ble det også. Med kylling i denne retten, så hadde matchen blitt perfekt. Uansett, det var faktisk ingen krise pairing. Pga. Litt tydeligere tanniner, så kom Il Mimo litt bedre ut enn Ioppa til maten. Man lærer mye også av å smake på noe som ikke passer helt perfekt sammen 😊

Man må gå vitenskapelig til verks 🙂

Nussi og Sussi tar det hele med knusende ro 🙂

Ioppa er å få tak i på mange pol og kan også bestilles. Il Mimo er inne på noen pol, og skal vel også lanseres igjen på slippet i morgen tidlig. Du bør prøve begge to mot hverandre – husk å få noen andre til å skjenke til deg 😊

1. mai 20231. mai 2023

1.mai 2023 i Vardø

I år var jeg så heldig å bli invitert til å holde hovedtalen på 1.mai feiringen i Vardø.

Ingenting gleder et politikerhjerte mer enn lang taletid og møte med hyggelige mennesker.

Førsteveskebærer Tone ble innkalt til turen og av sted til Vardø bar det. Nydelig kjøretur i fint vær.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3806-1-768x1024.jpg

Fremme i Vardø ble vi ønsket velkommen av masse hyggelige folk. Vardø Arbeiderpartis ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin ønsket velkommen og holdt også en veldig god appell der hovedfokus var inkludering av alle i arbeidslivet. Et viktig og riktig budskap.

Veldig fint å holde et slikt arrangement i Glasshuset i Vardø.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3895-2-1024x768.jpg

I tillegg til å være førsteveskebærer så måtte Tone også være førstefotograf av meg når jeg holdt min lange tale. Slitsom dag for henne, så da sover hun nok godt og rolig i natt 😉

I talen min var jeg selvsagt innom velferdssamfunnet og velferdsgodene som fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen sammen har sørget for. Vi er heldige som kan feire 1.mai i trygge og fredelige omgivelser. Så heldig er ikke befolkningen i Ukraina, og det er med stor sorg vi ser at nabolandet vårt gå løs på sitt broderfolk i Ukraina. Det er også spesielt å både snakke om å tenke på krigen mellom Russland og Ukraina når man befinner seg i Vardø, som er kun 56 km i luftlinje fra fastlandet i Russland.

Krigen fører også til at vi igjen må bruke uttrykk som krigsøkonomi og dyrtid.

I Vardø er de selvsagt opptatt av videregående skole og utdanning, og jeg brukte derfor mye av talen min på akkurat dette.

Vi vet at vi har store demografiske utfordringer i Finnmark med befolkningsnedgang og da synkende elevtall.

I dag ser vi en begynnelse i Finnmark på at det betyr noe hvem som styrer landet vårt. Det hjelper en god del med gratis barnehager, økt nedskriving på studielån og billigere FOT ruter, for å nevne noe. Jeg tror likevel at dette ikke er nok til å snu befolkningsutviklingen. Vi må ha mer drahjelp fra sentrale hold, men også selv bidra og finne smartere og nye løsninger, blant annet for videregående utdanning.

I hele Finnmark hadde vi i 2016 1027 elever som hadde rett til videregående skole. I 2023 er tallet sunket til 827, og det er beregnet å synke videre til 716 i 2030.Det er en nedgang på 311 elever på 14 år.

For Øst-Finnmark går vi fra 344 elever i 2016 til 276 i 2023, med beregnet elevtall på 189 i 2030. Det er en nedgang på 155 elever på 14 år.

Det sier seg selv at det da blir vanskelig å opprettholde samme skoletilbud på samme måte som før.

Gitt de utfordringene vi har, så må vi sammen tørre tenke litt annerledes om videregående skole og utdanning, samtidig som vi har elevens beste i fokus.

Finnmark Arbeiderparti har derfor følgende i sitt partiprogram:

«Det må igangsettes et prosjekt for å identifisere hvilke tiltak som må til for å ha en desentralisert skolestruktur, samtidig må det kunne tilbys fleksible
opplæringsmodeller. Målet med dette prosjektet må være å ivareta et bredt tilbud, ivareta fagmiljø, kvalitet og smart administrativ organisering innenfor utdanning. I dette arbeidet må en dra erfaringer fra den kompetansen skolene i Finnmark har fra digital læring og vurdere muligheten for opplæringssentre i kommunene for å gi elevene mulighet til sosial omgang med andre elever, og mulighet for et godt læringsmiljø.

Hovedmålet for den videregående skolen i Finnmark må være å ha utdanning tilpasset demografi og næringslivets behov, og jobbe for å motvirke økning i andelen borteboende elever. Her må en se på muligheter og insentiver, f.eks. gjennom stipendordninger for å motivere elever til å ta utdanning som næringslivet i Finnmark trenger.»

En mulig løsning kan være samarbeid mellom våre videregående skoler for å kunne opprettholde et bredt linjetilbud, ved at man deler på lærerressurser og samarbeider bredt, for å kunne gi elevene et skolemiljø med medelever de kan samarbeide med, og generelt gode fagmiljø. Det betyr at skolene må gi og ta, og også at det må være et utstrakt samarbeid med lokalt næringsliv.

Det er stort behov for blant annet kokker i Finnmark og hele resten av landet. Samtidig ser vi at det er svært få søkere til disse linjene over hele fylket. Det gjør det vanskelig å opprettholde et bredt tilbud over hele fylket, som ivaretar alle kompetansemål.

Jeg vil gratulere Skagenjentan UB ved Vardø vgs. som dobbelte norgesmestre av mange tusen ungdomsbedrifter landet rundt. De har med sin kraft av kongekrabbe lansert et helt fantastisk produkt og vant da velfortjent tittelen «Beste yrkesfaglige bedrift» og «Jord-Fjord-Bord prisen». Mange gratulasjoner til Henriette, Kim, Marina og Liv og hele Vardø vgs.

Vardø er også heldig som har en så enorm ressurs som Varangerkokken, som jeg vet tar et stort ansvar for lærlinger.

Sammen med næringslivet og gjennom et samarbeid mellom de videregående skolene i Finnmark, så håper jeg at vi skal klare å ha et bredt tilbud på våres videregående skoler i mange år fremover i Finnmark. Dette må også sees i sammenheng med den nye opplæringsloven som kommer og også det faktum at retten til videregående skole utvides. Med det forventes også at det kommer midler fra staten. Vi må også se på insentiver sånn at våre elever faktisk velger det arbeidslivet i Finnmark trenger.

Vardø har mange muligheter i fremtiden, og jeg avsluttet talen min med å komme med gode råd til utvikling av fremtidige muligheter innen turisme siden jeg i 2021 var på ferie i Vardø.

Tursimerådene jeg ga var som følger:

For det første så er det svært lite mygg i Vardø. Vardø kan derfor tilby myggfrie-retreater for oss som kommer fra indre strøk. Man kan til og med sove med vinduet åpent uten myggnetting.

I tillegg er Vardø helt fantastisk spesielt for oss vininteresserte B-mennesker, siden polet ikke åpner før kl.12, så det passer perfekt.

Vardø er også tilrettelagt særskilt for oss B-mennesker siden de aller fleste turistattraksjoner er døgnåpne. Man kan besøke Heksemonumentet, Festningen, Drakkar, Ørneredet og street-arten til alle døgnets tider. Det er faktisk helt fantastisk. I tillegg er det mange muligheter for god mat og hyggelige samtaler her i Vardø.

Trenger Vardø flere tips til markedsføring av turisme, så henviste jeg videre til feriebloggen jeg skrev fra oppholdet her i byen i 2021. Kan også røpe at bloggen min aldri har hatt så mange daglige lesere som da vi var her på ferie, og jeg begynte et angstfylt øyeblikk å lure på hva jeg nå hadde stelt i stand…..

Etter at jeg hadde holdt talen fikk jeg også beskjed om at jeg burde trukket fram at Vardø så og si er pollenfritt, så enda et godt argument for å legge sommerferien til Vardø.

Vi går spennende tider i møte med valget til kommune og fylke til høsten. Jeg håper derfor på flere anledninger til å komme tilbake til Vardø i valgkampen for å fronte Finnmark Ap sin politikk, og for å støtte de flinke lokale kandidatene, og møte hyggelige folk igjen.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_3905-1-768x1024.jpg

Fikk fine blomster av Vardø Aps utsendte blomsterpike Monica, og 9.klasse hadde kafe og loddsalg for å tjene penger til skoletur. Sånt må man jo bare støtte opp om.

Arrangementet ble avsluttet med at vi sang Internasjonalen, mens Mikkelsen spilte.

Her står jeg med Vardø Aps ordførerkandidat Nicklas Kofoed Malin.

Da vi var på ferie i Vardø sommeren 2021, så fikk vi også låne hunder av Lotta til å gå tur med. Måtte selvsagt hilse pent på Maja, som fremdeles liker å gå på tur <3

Etter arrangementet så ble det litt indisk mat.

Omvisning på ambulanse fikk vi også. Det kan jo være greit å vite hvor nødetatene holder til, spesielt for førsteveskebærer og fotograf Tone, som er in overkant opptatt av HMS….

Siden jeg jobber i NAV, og vi også besøkte Hege på NAV da vi var på ferie, så måtte jeg ta et bilde av NAV Vardø.

Etter mat og omvisning på ambulansen, så måtte vi ut på sightseeing. Ikke ofte flaggene henger sånn noenlunde ned i Vardø.

Det er så fint i havna 🙂

Vi måtte selvsagt se etter ny street-art, og denne var faktisk helt ny. «In cod we trust» heter denne fantastiske kunsten av Pøbel. Street-arten alene er verdt turen til Vardø.

Enda mer street-art som vi ikke fant forrige gang.

«Everything is a story» – så sant, så sant.

Vi måtte også dra å ta et bilde av det gamle huset til Hege. På verandaen på andre siden av huset hadde vi flere fine stunder i midnattssola med utsikt over havet.

Vardø er så absolutt en plass som kan anbefales som sted for 1.mai feiring. Så fint å se at det flagges fra både private og offentlige bygninger over hele byen. Mens vi var på sightseeing, så snakket hyggelige folk til oss, og noen som hadde vært til stede på arrangementet takket også for talen jeg holdt. Det er skikkelig hyggelig 🙂

Jeg ble også booket til å komme tilbake til Vardø for å holde vinkurs. Det gjør jeg selvsagt svært gjerne, og det må det nesten bli et eget blogginnlegg av når den tid kommer.

På turen hjem, så oppdaget Tone en fjellgeit i fjellsiden på Domen….. for meg så det riktignok ut som en helt vanlig rein….. Mulig noen trenger en ny synsundersøkelse snart 😉

Gratulerer med dagen – håper du har hatt en like fin feiring av 1.mai som meg <3

8. juli 20229. juli 2022

På ferietur til Oulu med ex-dama mi, min ex-stedatter og han som ikke er typen min – Dag 4 – siste episode

På denne siste dagen, fikk jeg selskap av hele to andre til frokosten. Ex-dama mi og min ex-stedatter satt i frokostsalen da jeg kom. Han som ikke er typen min sendte en melding og påsto at han hadde spist for 2,5 timer siden. Det har vi ingen bevis på.

Når vi dro avgårde på ferie så var vi litt usikre på om vi skulle bli til torsdagen eller fredagen. «Vi blir bare en dag lengre hvis vil vil» sa han som ikke er typen min. En stund etterpå bestilte han seg billett til Gardermoen, for å være sikker på at vi måtte avslutte ferien på torsdagen…… Mannfolk!

Så kom flystreiken i SAS, som enda ikke er over, og han som ikke er typen min endret planer nok engang. Tror dere har involverte meg, som tross alt var på ferie med han, og kjørte i samme bil som han? Svaret på det er et bittert nei!

Tror dere han la planer for meg uten å spørre meg? Svaret på det er et like bittert ja!

Ex-dama mi startet allerede ved frokosten med å få i seg sine 10 om dagen…..

Ex-dama mi og min ex-stedatter var ikke helt sikker på om de skulle hjem i dag, og lot derfor tannkremtuben avgjøre det hele…. de skulle bli en dag til, men visste ikke helt hvor.

Alle fire pakket og startet avgårde. Ex-dama mi og min ex-stedatter i egen bil, og jeg kjørte sammen med han som ikke er typen min, som altså hadde lagt planer for meg uten å spørre meg……

Ex-dama mi og min ex-stedatter hadde som mål å kjøpe hele Sverige denne torsdagen. Siden det bare er en liten omvei på turen fra Oulu til Rovaniemi å kjøre innom Sverige, så gjorde jeg og han som ikke er typen min det også. Jeg ville nemlig se om Systembolaget hadde noen gobiter. Utrolig mye billig vin der, men også skuffende lite årgangsvin og vin med en del høyere kvalitet. Jada, kall meg bare vinsnobb! Det er uansett ikke det verste som skjedde denne dagen……

Ex-dama mi derimot, hun trivdes svært godt på Systembolaget og kjøpte de flaskene som glitret litt. I tillegg hadde hun fått smaken på rørleggervinen fra kvelden før, og kjøpte en flaske Sauternes. Blir spennende å høre hvilken rørlegger denne vinen smaker, kanskje det er Ståle Henriksen rørlegger denne gangen??

Min ex-stedatter lot seg dessverre påvirke av sin mor hun også…. Hun tok flasker som glitret. Jeg har sviktet totalt i barneoppdragelsen, og lurer på om det er for sent nå……

Jeg gikk for champagne! To flakser med vintage champagne fra 2015 og 2016. I tillegg fant jeg en rosé crémant fra Burgund.

Jeg har aldri i mitt liv sett så billig dessertvin som i Sverige, så tok med meg hele tre flasker. En Sauternes, heretter kalt rørleggervinen….. En Riesling Beerenauslese og en dessertvin fra Sør-Afrika på blant annet Chenin Blanc. Etter denne dagen vil jeg si at han som ikke er typen min, skylder meg en bedre treretters der kan få bruk for en eller to av disse til desserten.

Etter å ha handlet ferdig på Systembolaget, skiltes våre veier og jeg sa hadet til ex-dama mi og min ex-stedatter….. Som ikke visste hvor de skulle videre, men så var de jo heller ikke ferdig med å handle hele Sverige.

Jeg og han som ikke er typen min kjørte videre til en ICA butikk.

Måtte selvsagt også kjøpe noen Ramlösa. Er man på svenskehandel, så er man på svenskehandel.

Ex-dama mi skulle virkelig vært med til denne butikken, fordi der hadde de masse godteri tilpasset ex-damer på 51,5 år……

Riktignok fant de andre butikker i samme genre….. Så de fikk nok i seg sin daglige overdose med sukker….

Etter ICA butikken inviterte han som ikke er typen min, meg på lunsj med denne vakre utsikten….. Lunsjen besto av en salat som jeg hadde fått beskjed om å kjøpe selv på ICA……

Mens vi spiste fortsatte de andre å shoppe……

Etter den fantastiske lunsjen kjøre jeg og han som ikke er typen min videre. Da vi nærmet oss Rovaniemi, så ville han ha en pause på en bensinstasjon……

De to andre fortsatte å kose seg, og sendte mange snapper…..

Man vet ikke hva man trenger før etter at man har kommet inn på IKEA……

Etter at han hadde spandert vann på meg, så hoppet han som ikke er typen ut av bilen i Rovaniemi og sa «Nå kjører du bare bilen min hjem alene, som jeg planla uten å spørre deg»…. Det er i hvert fall det JEG husker han sa……. Selv tok han fly derfra til Gardermoen dagen etterpå….

Noen fordeler (ganske mange faktisk 😉 ) er det med oss damer fra Finnmark…. En biltur på 502 km alene, det har de aller fleste av oss gjort ganske mange ganger før… Vil ikke anbefale noen å forsøke dette med damer vokst opp i nærheten av Sinsenkrysset….. Da bør du i så fall kjenne dem godt……

Hadde ikke noe annet valg, så ut på landeveien bar det.

Herlighet hvor mange tullinger det er som kjører i 70-80 km/t i 100 km sonen….. Måtte vise fingeren til et par stykker….. Det var også noen tullinger som tok bilder av reinsdyr langs veien, og stoppet all trafikk…. Hvilket tegn jeg visste disse egner seg ikke på trykk……

Størstedelen av turen gikk heldigvis fint, og jeg ankom Polmak sånn ca. 6,5 timer etter at han som ikke er typen min hoppet ut av bilen….. Måtte stoppe å tisse i Ivalo, så derfor ble siste etappe 214 km.

Fikk også hørt ferdig lydboka mi som hadde ca. 5 timer igjen…. Bare for å oppdage at dette ikke var siste bok i serien om de syv søstre likevel….. Hulk, bulk, lenge å vente på den åttende og siste boken.

Da jeg kom hjem visste det seg at ex-dama mi og min ex-stedatter havnet i Rovaniemi likevel.

De fortsatte sitt daglige inntak av 10 om dagen…..

De gjorde sitt aller beste med å kjøpe hele Finland også……

Mange gode visdomsord fikk de også med seg….

Dagen derpå fant jeg ut at det ikke var så verst likevel, at jeg var blitt sendt alene hjem, uten å bli spurt først. Nå har jeg to biler å velge mellom 😉

Da dette er siste ferieblogginnlegg, så er det på sin plass å komme med en oppsummering av turen:

Det ble ingen bading, fordi hotellet hadde ikke basseng likevel. Han som ikke er typen min hadde sett på feil Scandic hotell. Man kunne ikke bade i sjøen heller, fordi det var noen farlige alger der. I tillegg var det også for kaldt.
Man trenger ikke stråhatt verken i Nordkapp eller i Oulu…
Etter å ha traktert både Alko og Systembolaget, så er jeg ultratakknemlig for det norske Vinmonopolet <3
Det er veldig fint å sykle i Oulu, så det vil jeg gjøre mer av.
Det er artig å kjøre rundt på el-sparkesykkel.
Det er for kort å være fra en mandag til en torsdag i Oulu, når det også regner hele tirsdagen, og man bruker mandagen og torsdagen til å kjøre.
Det er flere gode restauranter i Oulu, men man bør gjøre noen googlesøk før man drar og bestille bord på de man velger.
Det er en god del vinbarer i Oulu, så må tilbake dit å prøve de jeg ikke rakk denne gangen.
Mange restauranter og vinbarer stenger ganske tidlig, dvs. ved midnatt eller enda tidligere.
Det hadde ikke vært så mye å skrive om hvis ikke ex-dama mi hadde vært med…..
Det begynte heldigvis ikke å brenne på hotellet i Oulu………., så ingen evakuering med hjemmelaget tau ble nødvendig….
Det er ganske fint å kjøre bil alene å høre på lydbok.
Lusekjørere……. %¤»<o>##»%
Han som ikke er typen min kom seg med flyet sørover
Ex-dama mi og min ex-stedatter måtte kjøre hjem på fredagen, da det rett og slett ikke var plass til mer i bilen deres……..
I ettertid har jeg litt på følelsen av å ha vært på ferie med to duracellkaniner på helt ferske batteri kombinert med et stort inntak av sukker og andre raske karbohydrater. Den tredje feriedeltakeren var som kommet rett ut av en scene fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og ikke var så glad i å omgås andre folk i mer en dag av gangen….. Følte meg litt som «dritten i midten»……. 😉

Når det gjaldt quizen som var på bloggen tidligere, så måtte jeg forresten selv kjøpe mer bruspulver til premie, da ex-dama mi og min ex-stedatter hadde spist opp den siste posen også……. Etter en høytidelig trekning her hjemme, er Marianne den heldige vinner 😉

7. juli 2022

På ferietur til Oulu med ex-dama mi, min ex-stedatter og han som ikke er typen min – dag 3

Det er sikkert mange som er spente på hva som er riktig svar på konkurransen på feriebloggen fra dag 2.

Svaret var selvsagt alternativ c: Ex-dama mi Tone på 51,5 år…

Da det bare er en pose med bruspulver igjen, av årsaker som jeg straks skal komme inn på, så må vi trekke en vinner av de som svarte riktig. Så dere som har deltatt må nok dessverre vente i spenning litt til.

I tillegg er det sånn at gjeldsrådgiveren i Tana må avbryte ferien sin i neste uke, da jeg må ta en hastesak… Ex-dama mi må nemlig legge alle kontoutskrifter fra ferien på bordet, og jeg skal regne ut og skrive på sånne store tavler hvor mye hun har brukt på bruspulver og andre fullstendig unyttige ting i ferien. Vi burde nok i beste Luksusfellen stil, filme seansen også 😉

Uansett, så må jeg jo starte der vi slapp i går. Etter at jeg gikk hjem fra pub i går, ble ex-dama mi igjen for å passe på hennes datter, min ex-stedatter. Sånn er det å være på ferie med barn, de må passes på hele tiden! Dag og natt!

I løpet av natta fikk jeg tilsendt diverse snapper. Blant annet den du ser under…. Mye nytt å lære i storbyen for bygdejenter. I tillegg fikk jeg et par snapper der ex-dama mi var oppriktig bekymret for hvem som liksom har mynter på seg når nøden blir størst….

Langt utpå natten mens jeg sov min søteste søvn, hørte jeg fra gangen i hotellet «Vi kan kjøpe hele Sverige hvis vi vil……». Det var ingen tvil, det var mor og datter som ankom hotellet etter en vellykket kveld på pub. Godt å vite at de var trygt på hotellrommet 😉

Gjennom natten fortsatte snappene å strømme inn… Ex-dama mi, dvs. hun som må til gjeldsrådgivning hadde kjøpt seg det hun trodde var Jelly Beans…. I virkeligheten var det et spill med Jelly Beans med noe spesielle lukter og smaker….

Her kommer vi også til hva som skjedde med en del av bruspulveret… Joda, det ble spist på nachspiel på hotellrommet deres…. Og jeg var heldig å fikk tilsendt lekre bilder som det under, mens det skjedde…

Her kan vi se at det har gått skikkelig hardt for deg på nachspielet…. 😉

I frokostsalen neste dag, så jeg ingen i mitt reisefølge og inntok derfor halve frosten alene, før jeg fant ex-dama mi noe trøtt og sliten ved et bord.

Hun fortalte at de hadde havnet på finskkurs i går. De to ordene under betyr visstnok skål av noe slag…. Håper i hvert fall at det er det det står, og ingen blir fornærmet…. Det skulle gå fortere å si ordene utover kvelden etter at man hadde skålt ganske mye… Det har jeg ingen problem med å forstå.

Etter at jeg fikk bildet under av ex-dama mi, så vil jeg advare alle mot å skrive en slik ferieblogg. Alle vet nemlig nå at jeg er bortreist, og kan planlegge både invasjon, innovasjon og andre aksjoner rundt huset mitt….. En del praktiske årsaker er det selvsagt, ingen går oppe på bakken og leiter etter meg, da alle vet at jeg er på ferie.

Som det gamle jungelordtaket sier «Man kan se på reisetannkremtuben når det er tid for å reise hjem igjen»… eller noe sånt!

Etter frokost slappet jeg av, stelte meg og prøvde å ringe og sende meldinger til de andre. Ex-dama mi og min ex-stedatter svarte verken på mobil eller messenger. Prøvde da å ringe han som ikke er typen min. Fikk da følgende SMS: «Jeg sitter i et møte. Jeg tar kontakt med deg snart.»…… Ikke bare vil han ha ferien fort unna, men han har også tenkt å jobbe mens det skjer…. Dumme mannfolk! Anbefaler ingen å reise på ferie med noen mannfolk i det hele tatt. Å jeg kan allerede nå opplyse at hele situasjonen blir enda verre i morgen! Vent å les!

Jeg gikk meg derfor en tur i sentrum helt alene, i mitt eget hyggelige selskap! Så det så!

Fant f.eks. denne fine døren å ta bilde av.

Gikk mot torget ved elva og inn i en markedshall. Koselig hall med noe å finne for en hver.

Utsiden av markedshallen.

Hvis man ikke orker å gå eller sykle selv, så kan man også i Oulu leie en slik.

Mange koselig kafeer og gamle hus nede ved elva.

Bårcruise er også en mulighet.

Ingen var hjemme i nummer 13…..

Tidligere, når jeg har vært i Oulu har vi alltid brukt å ha med sykkel. Det er milevis med sykkelstier og kjempefint å sykle der. Anbefaler derfor sterkt å ta med sykkel hvis du skal til Oulu.

På tur tilbake til hotellet, fikk jeg melding fra ex-dama mi. Hun må ha lest mine tanker om sykling, fordi hun spurte om vi skulle låne sykler på hotellet og ta oss en tur. Det ble jeg selvsagt med på. Vi spurte ikke han teite fyren som ikke er typen min, om han ville være med. Han fikk bare sitte der å jobbe, sånn at ferien blir overstått! Til pass for han! Min ex-stedatter var sliten etter all syngingen om natta, så hun ville bare hvile.

Ut på tur dro vi.

Hjelm må man selvsagt ha.

Nydelige parker å sykle gjennom 🙂

Etter hvert var den fine parken borte og dama vi hadde stø kurs mot målet for turen….

Nemlig det du ser på bildet under! Da ex-dama mi var på finskkurs kvelden i forveien hadde hun fått høre om saunabåtene på utsiden av byen. Ble ingen sauna på oss, men vi dro på kafe. Man blir da varm av å sykle i sommervarmen.

I tillegg var det tid for lunsj…..

Kjempekoselig kafe, med sitteplasser både inne og flere steder på utsiden.

Her er navnet på kafeen med åpningstider. Anbefaler en sykkeltur hit. Popcorn Mojito var helt topp til lunsj 😉

Mens vi spiste, eller for det meste drakk lunsjen vår, så googlet vi også andre ting man kan gjøre i Oulu.

For kun litt over 93 euro per person, må skjønne, kan man få en guidet gåtur i Oulu med steking av pølse på bål….. Som gitt for pengene. Vi kom da til å tenke på at dette kunne bli et stort satsningsområde for Viddas Sønn, Leif Jakobsen. Han har jo allerede hatt bålkurs med ex-dama mi, meg og noen andre, så han må bare legge til en gåtur, noen mer eller mindre sanne historier og slenge ut en pølsepakke til deltakerne, så er hele konseptet i boks. For at han skal få fyr på veden, må han kjøpe en god del tennveske, så prisen vil selvsagt måtte økes noe….. Men markedet vil garantert være stort. Han kan jo bare stå langt veien i Polmak og plukke opp alle som har tatt helgehandelen på Alko.

Du kan takke oss senere for denne gode ideen, Leif 😉

Vel fremme ved hotellet igjen, ble det dusjing. Vi hadde bedt han som ikke er typen min, bestille bord på restaurant i 19 tiden. Han fikk to restauranter å velge mellom.

Valget falt på restaurant Hugo, som ligger i gata over torget ved elva. Dvs. sentralt i Oulu sentrum. Der begynte vi med en liten drink. Jeg tok selvsagt et glass champagne. Ex-dama mi valgte en multesider. Den hadde en veldig god og frisk, både lukt og smak av multer, og var veldig god. Man skal visstnok få kjøpt denne på matbutikker her i området. Anbefaler virkelig å prøve denne.

Til forrett valgte jeg fritert gjedde og fikk anbefalt en hvitvin fra Østerrikske Meinklang. Vinen var laget på druene Grüner Veltliner, Riesling og Moscato. Vinen var frisk og syrlig og løftet maten.

Min ex-stedatter valgte diverse oster til forrett.

Til hovedrett hadde jeg villaks med diverse grønnsaker. Her fikk jeg anbefalt en hvitvin på Pinot Gris fra Alsace i Frankrike. En innertier til fersk, lettrøkt og grillet havlaks!

Ex-dama mi og min ex-stedatter spiste noe kjøtt og fikk anbefalt gode rødviner til.

Som dessert hadde jeg yoghurt sorbet med marinerte jordbær og marengs. Her fikk jeg anbefalt en nydelig Moscato d’Asti til! Denne er faktisk en av de beste dessertene jeg har smakt og vinen passet utmerket til her også.

Ex-dama mi valgte en mandelkake med sorbet og fikk servert en Sauternes til denne. I følge henne luktet vinen rørlegger, men ikke sånn Ståle Henriksen rørlegger….. Dette er en unik beskrivelse som ikke har vært i noen vinbok jeg har lest…… 😉 Men vinen var god og passet til mandelkaka.

Kunst tilpasset område var det også i restauranten… Her ser vi never og myggnetting.

Veldig koselig restaurant med utrolig god mat, utmerket service og akkurat passe store porsjoner. I tillegg var vinkunnskapen hos servitørene veldig bra! Da er det artig å være på restaurant.

Vinene som ble servert var helt vanlige viner, som alle kan få tak i, men vinene trenger ikke være spesielle og dyre, bare de løfter maten og gjør hele smaksopplevelsen bedre. Porsjonene på denne restauranten var ikke så store, så hvis du er veldig sulten bør du i hvert fall gå for to retter. Hvis jeg var deg, ville jeg slått til med full pakke og gått for både forrett, hovedrett og dessert og fått de til å anbefale viner til alle. Det koster deg ca. 1000 kr, litt etter hvor mye vin du velger til hver rett. Det er så absolutt verdt det, hvis feriebudsjettet ditt tillater det. Hugo er uten tvil ferien beste restaurant til nå!

Mens vi var på restauranten fikk vi også litt tid til å velge ut bilder til dagens blogg…..

Etter en god middag, anbefaler vi en tur på el-sparkesykkel for å se på kveldssola som en ekstra dessert. Har ikke prøvd el-sparkesykkel før, men det var lett og utrolig artig. Alle fire suste rundt.

«Riders in the sunset»…..

Etter en vellykket sightseeing var det rett ut for å få oppfylt dagens rasjon av frukt og grønt. Skikkelig helseferie, kaller ex-dama mi dette…..

Etter at alt frukt og grønt var inntatt måtte vi la barnet vårt få leke litt før leggetid…….

Mora er forresten ganske barnslig hun også, da dette blir neste års feriekoffert.

En ferie kan ikke vare evig, så i morgen setter vi kurset hjemover. Om det blir helt hjem gjenstår enda å se….. Om det blir en eller to blogger til vites enda ikke, men den som lever får se 😉

6. juli 20226. juli 2022

På ferietur til Oulu med ex-dama mi, min ex-stedatter og han som ikke er typen min – dag 2

Mens noen ligger å sover og noen fortsatt er på pub, så sitter jeg på hotellrommet i min nye deilige nattskjorte og skriver reiseblogg… Det er jammen hardt med ferie!

Vi får begynne der vi avsluttet i går. Ex-dama mi og min ex-stedatter ble nemlig litt igjen ute på byen i går, mens jeg skrev blogg og han som ikke er typen min sov.

Det er helt klart en veldig fugleinteressert gjeng jeg er på ferie med, fordi disse to tydeligvis fant seg en måkevenn i går kveld….

Den observante leser husker kanskje at han som ikke er typen min så stork langs veien i går. Fant derfor ut at det var best å finne ut om han så en fugl som den på øverste bilde, eller en som den på nederste bildet. Selv etter å ha sett bildene + gjort noen googlesøk, så påstår han at han så storken i går, og at det skal finnes hvite stork i nord-Finland… Her må gjerne noen ordentlige fugleeksperter uttale seg……

Kanskje han ser flamingoer på hjemveien… Best å holde alle muligheter åpne…….

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_8375.png

Når man er på tur med ex-dama mi er alltid HMS og brannvern et stort fokus. Ex-dama mi fant derfor ut at hun ikke kunne stole helt på brannslangeteorien sin, og har derfor fått laget sitt eget tau……..

Jadda………..

Når jeg våknet i morges i 9 tiden, fant jeg ut at jeg måtte ta en titt utenfor vinduet på hotellrommet mitt for å inspisere om denne planen og tauet faktisk kunne være en redning. Jeg har nemlig rom rett ved siden av ex-dama og ex-stedattera mi. De har rommet rett til venstre for meg når jeg ser ut.

Rett nedenfor mitt rom ligger det en avsats som jeg kan hoppe ned på (hvis jeg får opp vinduet vel å merke, men ved nød kan det vel alltids knuses?) Ex-dama mi som har rom til venstre, har akkurat ikke en sånn avsats nedenfor sitt rom. Veldig amatørmessig av en som er så opptatt av HMS å ikke be om et rom rett over denne avsatsen….. Når jeg påpekte dette, så fikk jeg høre at planen var å svinge seg over til min avsats…..

Jeg skal avstå å komme med ytterligere kommentarer, men lar heller det være opp til hver enkelt leser å bedømme hva de synes om planen……. Se nøye på bildene nedenfor….

Denne la jeg ut på storyen min litt tidligere i kveld. Kan planen fungere???? Tror vi får satse på at det ikke blir brann…..

Sitatet nedenfor dukket plutselig opp i Facebook-feeden min i dag, og det passet rett og slett ekstremt bra…….

Man blir ikke ordentlig kjent med folk før man har delt hotellrom. I feriebloggen for 2 år siden, så er det kanskje noen som husker avsløringen om at ex-dama mi har hårnett med seg på tur… Selvsagt er hårnettet med på denne ferien også….

Ja, ja, etter å ha utforsket rømningsmulighetene i tilfelle brann, så var det på tide med frokost. Dagens viktigste måltid.

Ex-dama mi og min ex-stedatter var så trøtte etter å ha brukt natta på å lage branntau og planer i tilfelle brann, at de ikke kom seg opp til frokosten….

Istedenfor ble det frokost med en ganske grå og trøtt mann som ikke er typen min. Heldigvis var det en rød kopp til å lyse opp frokosten med.

Mens jeg og han som ikke var typen min var på tur til bilen for å dra å shoppe litt, så våknet ex-dama mi til liv og begynte å sende snap. I dag var det ikke brannvern som opptok henne, men å redde kloden….. Et bedre fokus, helt klart 😉

Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta en lang gåtur i byen i dag, men etter å ha studert værmeldingen fant vi ut at dette var dagen for en biltur……

Vi fant et kjøpesenter, fikk handlet det vi skulle og fant ut at vi skulle ta en tur til stranden i Nallikari. Jeg var ansvarlig for å programmere GPSen i bilen. Plutselig så han som ikke er typen min at det var 198 km til stranden. Det mente han ikke kunne stemme, og ba meg forsøke på nytt…. Neste forsøk visste seg at vi var på tur til Hvite-Russland… Sikkert fint der, men litt langt for en formiddagstur, og kanskje ikke akkurat stedet for ferie sommeren 2022….

Ved tredje forsøk virket målet på GPSen litt mer torverdig. Alle gode ting er tre, og det er jo ikke min skyld at jeg aldri har brukt GPSen i bilen hans før…. Ingen opplæring fulgte jo med!

Etter et kort stopp ved en regnfull strand, så bar det tilbake til hotellet i byen og snappene de strømmet inn….. Ikke bare kan fokus på brannvern glede en middelaldrende kvinne, men også litt lavere temperaturer enn forventet en sommerdag i juli….

Må også legge til at vi stoppet ved en XXL butikk på veien tilbake til hotellet, da jeg trengte noen nye gode joggesko i tilfelle trimrommet på hotellet skal besøkes. Dette bildet er kun med for å glede min tidligere private trener og arrangør av Polmak-triatlon, Ellen Njarga. Er disse skoene godkjente Ellen?

Etter å ha satt fra oss alt vi hadde handlet på hotellrommene, så bar det rett til Amarillo for å spise lunsj. Dit kom også ex-dama mi og nyoppstått ex-stedatter for å spise sammen med oss.

Selv om jeg hadde kjøpt både nattskjorte og joggesko på formiddagen, så måtte jeg gjøre unna enda litt helt nødvendig shopping….. Man må selvsagt utforske alle pol man kommer over, hvis man skal bli ekte vinekspert.

Koset meg lenge og vel og vandret lykkelig mellom hyllene. Flaskene under skal få bli med hjem.

På bildet under ser dere først en Chardonnay fra Burgund, så en italiensk hvitvin av druen Zibibbo. Til slutt en organsjevin fra Georgia. Sistnevnte var forøvrig den eneste organsjevinen jeg fant.

De hadde et veldig bra utvalg av dessertviner og små flasker også. Måtte derfor bare kjøpe med meg en liten flaske Pinot Noir og Chardonnay fra Burgund (flaskene til høyre og venstre). Flaskene i midten er dessertviner fra Frankrike og Tyskland, som jeg gleder meg stort til å prøve etter en bedre hjemmelaget treretters. Må nok få han som ikke er typen min i sving på kjøkkenet senere i sommer…

Denne fargerike cavaen har de også på Alko. Har smakt den mange ganger før, og tror jammen meg jeg skal bestille noen når jeg kommer hjem å ha på lur, i tilfelle en trangsynt stakkar forviller seg på besøk……

Han som ikke er typen min, er ikke så opptatt av å handle vin, men mente at noen av oss heller kunne kjøpt disse t-skjortene… Jeg forstår virkelig ikke hva han mener, men tror alle nå forstår hvorfor han omtales som han som ikke er typen min…….

Når man endelig har kommet seg avgårde på ferie, så er det jo mye nytt å se og oppleve. Det hender derfor at det blir et og annet på storyen min. Det har tydeligvis min sønn, heretter kaldt snørrungen, lagt merke til…… Han er nemlig på ferie med sin far, min helt ordentlige ex!

Etter at noen hadde shoppet litt mer, noen trimmet på trimrommet og noen hadde sovet litt, så bar det ut på middag. I dag var det den nepalske restauranten Sauraha som skulle utforskes. Maten likner veldig på indisk mat. Dette er en liten restaurant, som virker å være veldig populær, så det kan være lurt å bestille bord hvis man skal dit. Ikke la dere lure av eksteriør og interiør. Maten er god, men for meg som ikke liker spicy mat, så var den litt sterk. Ba om yoghurt til forretten og vår høflige kelner kom til bordet og sa at han skulle be kokken ikke ha noe krydder i hovedretten min……

Kylling til forrett. Til slik spicy mat er min erfaring at det er lurt å velge øl fra opprinnelseslandet til maten. Skal du velge vin til sterk mat, så ville jeg valgt en hvitvin med en god del restsødme. Ofte er en syrefrisk riesling med restsødme et godt alternativ. Men i dag ble det altså øl, selv på meg som skal bli vinekspert.

Hovedretten besto av både kylling, lam og scampi. Bedre krydret denne gangen. Dette er en restaurant med store porsjoner, så vær sulten hvis du skal hit!

Desserten.

Etter middagen lette vi etter en ny vinbar å prøve. Vi gikk ikke hit….

Men hit til «Venn». Ikke så bra vinkart som den vi var på i går, men fikk meg et glass med meget god Riesling. De andre drakk noe søtt skvip…. Neida, de hadde noen veldig gode cocktails. En veldig hyggelig vinbar med hyggelig betjening. Anbefales hvis du er i Oulu.

Etter denne vinbaren kastet han som ikke er typen min inn håndkleet og sendte tre uskyldige bondepiker alene ut i natten….. Først var vi på litt sightseeing. Denne statuen har jeg sett en del ganger før. Torg-politiet heter den.

Nydelig kveldssol.

Veldig mange av restaurantene stenger matserveringen kl.21 og flere av vinbarene stengte mellom kl.22-24. Heldigvis fant vi et sted som ikke stengte tidlig. Der var det tom. en god del folk.

Ex-dama mi mente at vi kanskje ikke hadde fått i oss alle fem om dagen, så vi kjøpte sunn drikke så dagens kvote også ville bli oppfylt.

Mens vi satt der og drakk grønnsaker, så kom en nydelig regnbue over oss <3

Etter dette gikk bloggeren hjem, mens hvor ex-dama mi og min ex-stedatter er nå, vites ikke….

Bloggen i dag avsluttes med en quiz:

Hvem tror dere har shoppet innholdet på bildet under? Siden det tross alt er ferie og jeg har sluttet som quizvertinne, skal dere selvsagt få alternativer.

Alternativ 1: En 10-åring jente som har sendt oss bilder av ferieshoppingen sin?

Alternativ 2: Min ex-stedatter Mira på 28 år?

Alternativ 3: Ex-dama mi Tone på 51,5 år???

Den som gjetter riktig vinner en pose av bruspulveret dere ser på bildet…….

Nå må en sliten blogger sove, så får dere alle vite hva morgendagen bringer om sånn ca. 24 timer 😉

22. desember 2021

SU-HJELP-LAVVOEN

Da er det endelig på tide å avsløre årets tema for pepperkakelavvoen.

Taadaaa….. Verdens første SU-HJELP-LAVVO ser dagens lys.

SU er den forkortelsen lærere og andre fagfolk bruker om spesialundervisning.

Årets lavvotema er med andre ord blodig alvor!!!

Flere har kanskje fått meg seg at dette året har vært preget av kamp for oss, en hard kamp, som tok hele 10 måneder. Les mer i tidligere blogginnlegg:

Spesialundervisningsspesial – Kristin Rajala

En saksgang – kamper som dette! Slik kan vi ikke ha det! – Kristin Rajala

Selv om vi fikk hjelp fra BUP og statsforvalteren, så føles dette likevel som en ensom kamp. All skrivingen, alle telefonsamtalene og alle møtene måtte jeg ta alene. Helt alene mot resten. Sånn føltes møtene på skolen. Der satt jeg alene mot PPT og skolen som hadde dannet en felles front. Av og til var det fem mot en! Fem fagfolk mot en mor!

Det var grusomme møter. En skulle tro at nettopp disse fagfolkene skulle ha alle forutsetninger for å forstå at dette ikke var rett. Mange fagfolk mot en mor. De har alle pedagogisk utdanning, og burde faktisk klart å tenke at slik kan ikke slike møter være. Det gjorde de ikke. Så der satt jeg da, alene mot verden. Sånn føltes det faktisk.

Jeg kjenner at jeg puster raskere og får vondt inni meg når jeg tenker på disse møtene…. Heldigvis kjente jeg til lovverket, er pedagog med mange års erfaring selv, og ikke minst – Det er jeg som kjenner min sønn best! Ingen andre! Tenker med gru på hvordan slike møter må være for dem som ikke kjenner lovverket, som ikke er pedagoger…. De blir overkjørt med bulldoser.

Det er selvsagt lov å ta med noen på slike møter, men hvem skal man ta med? En venninne? Naboen? En tante? Jeg dro alene, fordi jeg ikke ville blande noen andre inn i dette som føltes som en krig. Likevel: De som satt ved den andre siden av bordet burde tenkt at her er makten faktisk skjevt fordelt! De gjorde de ikke! Jeg alene mot dem! De som visste alt bedre enn meg selv, som kjenner min sønn best.

Vår kamp tok 10 måneder. Etter jul vet jeg at det bare er å brette opp armene og starte på nytt….

Denne kampen har fått meg til å tenke på flere ting. Det bør faktisk være et lovverk som sier hvor lang tid slike kamper kan ta. Det bør også stå noe om at kommunen må høre på spesialisthelsetjenesten når de skriver sakkyndige vurderinger og fatter vedtak. Jeg valgte derfor å levere et privat høringssvar til ny opplæringsloven som sier noe om dette. Jeg fremmet også dette forslaget i fylkestinget til Troms og Finnmark, så dette står i høringssvaret fra fylkeskommunen også. Du kan lese mitt høringssvar ved å trykke på linken under, og gå til høringssvar. Du vil da finne mitt navn på listen. Det kan ikke være slik at den eneste forvaltningsloven gjelder for er foresatte, som faktisk er den svake part i slike saker! Alle andre skal nesten få bruke så mye tid de vil.

Høyring Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova – regjeringen.no

Det som også slo meg når jeg satt alene på alle disse møtene, og var alene mot verden, var at det burde vært noen profesjonelle som kunne hjelpe. Alle fylker burde hatt et kompetansesenter som kunne hjulpet til i slike saker. Hjulpet til med alt som skal skrives. Hjulpet til med alle telefoner som må tas. Hjulpet til på møter der foresatte er alene mot verden. Hjulpet til med å forklare lovverk og fortelle om muligheter og rettigheter. Jeg er sikker på at et slikt senter ville hatt nok å gjøre.

SU-HJELP-LAVVOEN er nettopp et slikt kompetansesenter. Her får slitne foresatte hjelp til å få det deres barn har krav på. Det deres barn trenger for å kunne klare skolegangen på lik linje med elever uten ekstra utfordringer.

Denne SU-HJELP-LAVVOEN er godt bemannet.

Her jobber spesialpedagogen Petra Pepperkake (med tre oransje non-stoper), pedagogen Petrus Pepperkake (med brun non-stop), barnevernsterapeut Risten Pepperkake (med kofte og rød non-stop) og psykologen Peder Pepperkake (med kofte og rød non-stop). De to sistnevnte har hovedansvaret for å ivareta det samiske pepperkakeperspektivet.

Akkurat nå er fortvilet mor Petronella Pepperkake (med tre gule non-stoper) der for å få hjelp til sine to barn. Fortvilet far Per Pepperkake (med en sort non-stop) er også der for å få hjelp til sine barn. Som dere ser så smiler alle barna, da de nok merker at sine fortvilte foreldre er lettet over at de faktisk får hjelp, og ikke bare møter noen som mener at de vet bedre enn dem. Barna er også glade fordi noen hører på dem også, og ikke bare vrir på det de sier. Barna har nettopp lært at FNs barnekonvensjon sier at de har rett til å bli hørt!

Et slikt kompetansesenter må selvsagt også ha en vaktbikkje eller to. En av vaktbikkjene heter forresten Bolfy. En vaktrein er også på plass.

Lavvoen kan pakkes sammen, og vaktbikkjene og vaktreinen trekker den dit det er barn som trenger hjelp….

Jeg gjentar: Dette er blodig alvor! Pepperkake er kanskje ikke rett byggemateriale, men et slikt kompetansesenter trengs! Dessverre – må jeg legge til til slutt!

Ønsker alle en god jul! Vær snill med hverandre <3 Det er tross alt det viktigste!

Spis gjerne en pepperkake eller to også <3