Publisert

En saksgang – kamper som dette! Slik kan vi ikke ha det!

Jeg liker tabeller…..

Jeg må skrive dette blogginnlegget slik, i en tabell. Ellers hadde jeg ikke visst hvor jeg skulle begynt.

Dette er vår kamp. Vår kamp for at ungdomsskolen skal bli en lærerik og fin tid. En lærerik og fin tid, også for en gutt på 13 år som har Tourette og ADHD. En gutt som har mål og vil på videregående også.

Vår kamp, som vi håper skal være til lærdom for andre!

Jeg skal allerede nå røpe konklusjonen:

Vi vant! Vi slo faktisk knockout på de som var våre motstandere, men ikke før etter 10 lange runder…. Rundene i dette tilfellet var måneder……

Etter å ha lest dette, håper jeg du også sier:

«En saksgang – en kamp som dette! Slik kan vi ikke ha det!»

De mest sårbare barna våre må sikres bedre gjennom lovverket enn dette!

Jeg har under forsøkt å skrive en kronologi over saken vår, men jeg vil understreke at det som står omtalt under, kun er en brøkdel av alle de telefoner, e-post, møter og annet vi har gjort og vært gjennom i denne saken.

Det har vært kamper om ressurser før 2021 også, men ikke så ille som denne.

Kronologien i vår kamp – versjon 2021:

August 2020 til januar 2021BUP v/ ambulant team er innom skolen 5-6 ganger og observerer Heike. Jeg har mye kontakt med BUP ved psykologspesialist og ansatt fra ambulant team. Samarbeidet er veldig bra.
Januar 2021Jeg tar kontakt med rektor og spør når vi skal ha møte for å skrive søknaden til PPT som skal skrive sakkyndig vurdering angående spesialundervisning for skoleåret 2021-2022.
Februar 2021BUP skriver en anbefaling om at Heike skal ha assistent neste skoleår, og de mener også at det bør være samme assistent, og navngir nåværende assistent. Vi har et møte i slutten av februar 2021, der følgende personer deltar: rektor, inspektør, assistent, daværende kontaktlærer for 7.klasse (den andre kontaktlæreren dette skoleåret), saksbehandler i PPT, psykologspesialist fra BUP Karasjok, deltar på telefon og meg. BUP sier da at de anbefaler assistent. Det kan ikke misforstås.
Fredag 26.mars – siste skoledag før påskeferienHeike har med hjem en kopi av søknaden til PPT, skrevet av den andre kontaktlæreren, der skolen anbefaler at Heike skal ha assistent. Det skal imidlertid ikke skal være nåværende assistent, men en assistent som har vært på ungdomstrinnet før, som kan fagene, men ingenting om Tourette. Jeg skriver til skolen at det er bra at de anbefaler assistent, men at det viktigste er at assistenten har kunnskap om Tourette og at det er samme assistent og at hun ikke vil ha utfordringer med nivået på ungdomsskolen. Jeg gir skriftlig beskjed om at jeg ikke underskriver søknaden før dette er endret. Påska går og jeg er engstelig.
I begynnelsen av april 2021Jeg mottar ny kopi av søknaden til PPT, der skolen har totalt endret anbefaling til PPT, og nå skriver at Heike skal hjelpes gjennom to-lærersystemet. Denne er skrevet av ny kontaktlærer, som nylig har overtatt klassen og er klassens tredje kontaktlærer i 7.klasse. Jeg tar kontakt med skolen både skriftlig og muntlig, og sier at jeg er helt uenig i dette og poengterer at dette ikke er i tråd med det BUP anbefaler og stiller meg undrende til at de totalt har endret mening i løpet av påsken. Assisten har ikke vært med på å utforme noen av søknadene, enda det har vært tre kontaktlærere i løpet av et skoleår, og en periode uten kontaktlærer. I tillegg har klassen hatt ulike kontaktlærere i både 5. og 6.klasse, men hele tre kontaktlærere i 7.klasse og en periode uten kontaktlærer. Jeg er kjempestresset og sliter med søvn.
22. april 2021Jeg blir innkalt til et møte på skolen der tema er søknaden til PPT. Tilstede på møtet er rektor, inspektør, assistenten, ny kontaktlærer nr.3, saksbehandler i PPT og meg. Der sier ikke assistenten noe, og alle de andre sier at to-lærersystem er best. Vi blir på møtet enig om at vi ikke blir enig, og jeg underskriver søknaden som skal til PPT, men understreker at jeg kun underskriver på at denne er sett, og legger ved et skriv på 3-4 sider der jeg begrunner hvorfor jeg er uenig med skolen og PPT. PPT virker helt klart å ha bestemt seg allerede selv om de ikke har observert Heike, snakket med han eller skrevet sakkyndig vurdering. Etter dette møtet skriver BUP et nytt brev til kommunen der de igjen sier at han skal ha assistent, og at dette må være en person han er trygg på. Møtet er rett og slett fælt, og «alle mot en»-følelsen sitter dypt i meg.
Mai 2021PPT ved saksbehandler er på skolen et par ganger og observerer Heike og snakker med han. Heike sier at han vil at samme assistent skal være med han videre.
11.juni 2021Jeg blir innkalt til et møte med saksbehandler i PPT for å gjennomgå sakkyndig vurdering. Der skriver saksbehandler at Heike skal hjelpes gjennom to-lærersystemet. Jeg sier at jeg ikke er enig, men saksbehandler sier at jeg bare skal gjøres klar over sakkyndig vurdering og ikke har noe innflytelse på denne. Jeg får ikke lov å legge inn en skriftlig innsigelse.
Tiden mellom 11.juni 2021 og 22.juni 2021Mailutveksling mellom meg og rektor der jeg sier at jeg ikke er enig i sakkyndig vurdering. Rektor må ha min tillatelse om at enkeltvedtak skal fattes på bakgrunn av sakkyndig vurdering. Jeg sier at hun kan fatte enkeltvedtak med betingelsen at hun skriver at jeg er uenig med sakkyndig vurdering. Dette med tanke på at jeg skal klage, og regner med at klagen går til statsforvalteren.
22. juni 2021Jeg mottar enkeltvedtak fra rektor der skolen anbefaler to-lærersystem som spesialundervisning for Heike. Jeg er nå livredd for hvordan neste skoleår skal gå.
24.juni 2021Jeg skriver en klage på enkeltvedtaket der jeg skriver at skolen og PPT, verken har hørt på BUP, Heike eller meg.
Noen dager etter 24.juni 2021Jeg mottar beskjed fra rektor om at hun opprettholder enkeltvedtaket, og at saken går videre til statsforvalteren
14.juliKommunen og jeg mottar brev fra statsforvalteren om at de opphever enkeltvedtaket, og at kommunen må se på saken på nytt. PPT må skrive ny sakkyndig vurdering og rektor må fatte enkeltvedtak på nytt. Frist for dette er 1.september 2021. Hele 7 uker!!!
23.juli 2021Jeg blir innkalt til et møte med rektor og sjef for PPT for å diskutere brevet fra statsforvalteren. Der sier sjef for PPT at den sakkyndige vurderingen ikke var ment for uinnvidde som statsforvalteren, og at de derfor ikke hadde forstått hvorfor to-lærersystemet er så bra for Heike. PPT skulle skrive ny sakkyndig vurdering som kom til å være veldig lang, og at da ville statsforvalteren skjønne at to-lærersystemet var best for Heike. Sjef for PPT mente også at de hadde hørt på BUP, og at når BUP anbefaler assistent, så er to-læresystemet like bra. Sjef for PPT sier at dette arbeidet skal begynne 23.august fordi da er saksbehandler tilbake fra ferie. Når jeg spør både sjef for PPT og rektor hvordan Heike skal bli mottatt på skolen 23.august, så sier de at han skal bli mottatt i henhold til det enkeltvedtaket som statsforvalteren har opphevet. Jeg sier at da kommer ikke Heike på skolen. Sjef for PPT og rektor tar ikke det statsforvalteren skriver til seg eller på alvor. Møtet er grusomt! Jeg er nå direkte redd! Klarer ikke å slappe av i ferien.
Rett etter møtet 23.juli 2021Jeg tar kontakt med statsforvalteren og spør hva jeg skal gjøre og at jeg ikke kan sende Heike på skolen 23.august. Jeg får da beskjed om at jeg må melde inn en 9a sak så fort som mulig til skolen og statsforvalteren.
24.juli 2021Jeg melder inn 9a sak på at Heike har en utrygg skolehverdag, til både skolen og statsforvalteren. En stund etter dette får jeg beskjed fra statsforvalteren at de tar hensyn til rektors ferie og gir henne frist til 13.august 2021 med å svare. Vanlig frist er 5 virkedager.
11.august 2021Jeg mottar forslag til aktivitetsplan i 9a saken fra rektor med invitasjon til møte på skolen 12.august. I aktivitetsplanen står det fremdeles av Heike skal avhjelpes med to-lærersystemet. Etter avtale med statsforvalteren deltar jeg ikke på møte, men skriver et skriftlig tilsvar igjen om at jeg ikke kan sende Heike på skolen. Jeg er så sliten at jeg rett og slett ikke klarer dra på møte, for å si det samme som jeg har sagt mange ganger før. Det blir en god del mailutvekslinger mellom meg og rektor etter dette. Jeg sender alltid kopi av mine svar til statsforvalteren.
16.august 2021Jeg mottar ny aktivitetsplan fra rektor der det står at assistenten nå skal være tilgjengelig for Heike, men at hun ikke får være med i klasserommet, men at hun skal sitte alene på et grupperom og at Heike kan gå dit hver gang han trenger henne. Rektor inviterer meg og Heike på et møte på skolen torsdag 19.august for å snakke med henne og hilse på ny kontaktlærer og kanskje også andre lærere. Jeg sier at vi kommer på møte, men sier til henne at jeg ønsker assistent inne i klasserommet.
17.august 2021Heike og jeg intervjues av iFinnmark om saken.
18.august 2021Jeg ringer statsforvalteren og si at jeg kommer til å kreve at assistent er inne på klasserommet. Heike sier selv at han ikke forstår hvorfor hun må sitte på grupperom.
19.august 2021Møte på skolen kl.14. Heike ber om å få møte rektor selv, for å få en begrunnelse på hvorfor assistent ikke får være med i klasserommet. Rektor kan ikke da hun sitter i et møte. Hun svarer verken på SMS eller mail angående Heikes ønske om møte. Noen dager senere har rektor møte med Heike alene, Heike gråter hele tiden, men rektor avbryter ikke møtet. Heike vil etter dette ikke snakke mer med rektor.
20.august 2021Skolen skal begynne mandag 23.august 2021, og det er enda ikke avklart om assistenten skal være inne i klasserommet med Heike ved skolestart. Jeg mailer og melder frem og tilbake med rektor. Hun går ca. kl.13 denne dagen med på at assistenten skal være med Heike når skolen begynner, inne i klasserommet. Jeg sier at da kommer Heike på skolen til skolestart.
25.august 2021Jeg har et møte med ny kommunedirektør, der jeg forklarer saken, både når det gjelder Tana kommunes behandling av meg, og når det gjelder saken til Heike. Jeg sier at jeg vil ha settekommune. Jeg får den 26.august en e-post fra kommunedirektør som sier at jeg må fremme dette kravet skriftlig, noe jeg sier jeg vil gjøre etter at ressurs for dette skoleåret er avgjort. Jeg ønsker settekommune for de fremtidige skoleårene. Jeg får også beskjed om å ikke kontakte henne direkte, men sende mail via postmottak. Rart at ikke denne infoen ligger på kommunes hjemmesider og gjelder alle.
26.august 2021Statsforvalteren kommer på Tanabru skole for å snakke med Heike selv og rektor om 9a saken. Assistenten er med, da Heike ikke vil møte dem alene. Jeg ringer også statsforvalteren for å høre om den videre saksgangen i saken til Heike.   PPT sender meg en SMS for å høre om jeg kan ha et møte med dem i morgen kl.9 om ny sakkyndig vurdering. Jeg svarer at det kan jeg ikke da vi reiser sørover i en konfirmasjon i ettermiddag, og er ikke tilbake før mandag ettermiddag. PPT skal da sende meg den nye sakkyndige vurderingen via Altinn. Dette fungerer ikke. Jeg gir beskjed om at jeg mener at de har brutt opplæringsloven ved at jeg ikke ble hørt. De sender da den nye sakkyndige vurderingen med taxi. Jeg har tillatt dem å sende det med vanlig mail. Ekstrem sløsing av kommunale ressurser.
27.august 2021Vi er sørpå i konfirmasjon i familien og har søkt permisjon fra skolen både denne fredagen og påfølgende mandag. Kommunen har frist til onsdag 01.09.21 med å sende inn nytt enkeltvedtak. Jeg får da en SMS fra rektor som vet at vi er bortreist, om at Heike og jeg må komme på møte med henne på tirdag 31.08.21 kl.08:30 der vi skal informeres om det nye enkeltvedtaket. Klassen til Heike skal på overnattingstur i telt i to dager samme dag kl.9. Jeg sier til henne at hun ikke kan mene at vi skal ha møte 30 min før Heike skal på overnatting med klassen, da Heike vil bli veldig opprørt av å høre at han skal miste assistenten, og at hvis vi kommer på møte så kan ikke Heike dra på tur med klassen. Jeg sier derfor at vi ikke kommer. Jeg informerer statsforvalteren om dette, og de sier at det er ok at jeg igjen bare skriver en skriftlig innsigelse, siden jeg får urimelig korte frister for innkalling til møte.
29.august 2021Saken er på trykk i iFinnmark og jeg legger ut følgende melding på Facebook: «Tusen takk for alle støttende meldinger på SMS, Snap og Messenger – det betyr mye ❤ Det både Heike og jeg ønsker, er at PPT og rektor på Tanabru skole hører på BUP og tar brevet fra statsforvalteren på alvor. Heike tåler endringer svært dårlig, og trenger sin faste assistent, som i 7 år, har gjort en uvurderlig jobb, sånn at han kan få en god start på ungdomstrinnet. Dessverre blir verken BUP, Heike eller jeg hørt. Istedenfor blir både det BUP skriver til kommunen, og det Heike selv har sagt, vridd til det ugjenkjennelige. Det kjennes sårt, veldig sårt! Samtidig blir man sint, veldig sint! Det jeg ønsker med å stå frem slik, er å hjelpe de som kjemper samme kamp som oss. Jeg kan ikke hjelpe alle med å skrive klager, men jeg gir gjerne råd. Det viktigste rådet jeg kan gi, er å be statsforvalteren om hjelp! Jeg vet at vi dessverre ikke er alene, og føler nå at jeg ikke har noe annet valg enn å bruke stemmen min. Den eneste jeg angrer på, er at jeg ikke har tatt bladet fra munnen offentlig før. Jeg ber om unnskyldning for det ❤ Barna våre er det viktigste vi har ❤»   Link til saken: Tana, Politikk og samfunn | Tourette-rammede Heike (13) nektes å beholde assistenten som betyr alt for ham: – Det er ikke bare for meg hun er viktig (ifinnmark.no)  
31.august 2021Rektor fatter nytt enkeltvedtak og lover at jeg skal få det tilsendt samme dag elektronisk. Det får jeg ikke. Rektor bare skylder på arkiv, og tar ingen ansvar selv. Jeg mottar vedtaket først ved midnatt. Rektor har igjen fattet samme vedtak som sist, dvs. tolærersystem. Jeg sitter oppe om natten og skriver klagen, og ber kommunen avgjøre klagen min raskt, og sier at jeg regner med at den må til statsforvalteren igjen. Jeg er så redd og så sliten at jeg føler at jeg snart bryter sammen.
1.september 2021Rektor sender mail om at enkeltvedtaket hun har skrevet opprettholdes. Saken sendes nå videre til Statsforvalteren som er klageinstans for endelig avgjørelse av saken. Rektor skriver ingen begrunnelse på hvorfor enkeltvedtaket opprettholdes, og kommenterer ingenting av det jeg har påpekt i min klage. Kanskje klagen min ikke er lest? Det er mye kommunikasjon med rektor i tiden fremover om Heike får beholde assistenten til klagen er avgjort. Rektor går med på at han skal få beholde assistenten til klagen er avgjort av statsforvalteren.  
4.september 2021Jeg skriver blogginnlegget: Spesialundervisningsspesial: Spesialundervisningsspesial – Kristin Rajala Denne saken og min kjennskap til regelverket må kunne hjelpe andre, da jeg vet at vi ikke er alene.
9.september 2021Saken omtales på nytt i iFinnmark, og jeg legger ut dette på Facebook: «Så er det bare å prøve å leve mest mulig normalt, mens vi venter på den endelige avgjørelsen hos statsforvalteren 🤞 I det siste enkeltvedtaket skriver rektor at enkeltvedtaket er fattet på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen ble som den ble fordi assistenten som kjenner Heike best på skolen, ikke ble involvert i grunnarbeidene og rapportene som ble sendt fra skolen til PPT. Heike eller jeg ble heller ikke hørt i disse grunnarbeidene. Enkeltvedtaket preges derfor av følgefeil, etter følgefeil. Tidligere når jeg jobbet som mattelærer, så trakk jeg ikke poeng for følgefeil i besvarelsene. Dette prinsippet kommer jeg ikke til å legge til grunn i denne saken! Jeg har lest mye i mitt liv, og vært ute en vinternatt før. Likevel ble jeg helt satt ut av det siste enkeltvedtaket fra skolen…. Det varte riktignok bare fem minutter til jeg fikk samlet meg…. Hele denne prosessen kjennes som et overgrep og enkeltvedtaket bar mer preg av å være en krigserklæring enn et vedtak som skal hjelpe et barn med særskilte behov. I enkeltvedtaket står det blant annet dette: «Vi ser nå at mor og Heike ved starten av skoleåret fortsatt har forhåpninger om å få beholde assistenten. Det har vært mobilisert stort press på skole og PPT for å endre på sine vurderinger. Skolen har i oppstarten sett seg nødt til å omdisponere sine ressurser slik at assistenten blir frigjort til å følge Heike i en overgangsperiode. Vi registrerer at det har gitt forhåpninger om at skolen skal endre sitt vedtak» Er det mulig å være mer arrogant enn dette? Likevel er det ærlig og slår fast at de ikke kommer til å høre på noe av det verken Heike eller jeg sier i klageprosessen. Hvem har da brutt FNs barnekonvensjon?»   Link til saken: Tana, Politikk og samfunn | Nytt nei til Tourette-rammede Heike (13): – Vurderer å anmelde kommunen for trakassering (ifinnmark.no)  
10.september 2021Statsforvalteren har samtale med Heike over Teams. Heike vil ikke ha møte med dem alene, han er fremdeles redd etter møtet alene med rektor, og vil at assistent eller jeg skal være med. Jeg er med han. Heike svarer veldig godt på spørsmålene, og statsforvalteren er flink. Det kommer frem at jeg aldri har nektet Heike å snakke med noen alene, han vil ikke selv. Heike sier også at det er to lærere i klasserommet, men at de ikke underviser sammen. Han sier at han tror den andre læreren egentlig er en assistent.
Tiden mot 19.oktober 2021Jeg har mye kontakt med statsforvalteren angående saken. De ber også om tillatelse til å snakke med BUP. Jeg sender e-post til psykologspesialist ved BUP Karasjok om at hun har min tillatelse til å snakke med dem. Jeg etterlyser flere ganger svar på min klage, og forteller hvor tungt det er å vente. De sier at det tar tid, fordi flere må godkjenne svaret. Ventetiden er grusom og det er så vidt jeg klarer å fungere. Har heldigvis en veldig god sjef som forstår dette, og klarer derfor å gå på jobb kun med et par dager sykefravær. Skåner Heike i denne tiden. Han er fornøyd da han har assistenten på skolen.
19.oktober 2021Jeg sitter i fylkestingssalen på møte i fylkestinget da det tikker inn en melding om at det er kommet brev fra statsforvalteren. (Jeg er fylkestingspolitiker, og tidligere kommunepolitiker – til info). Jeg leser brevet. Jeg får medhold. De har omgjort vedtaket til Tana kommune, og innvilger Heike assistent i alle fag, 100% ut hele skoleåret. Jeg gråter! Må tørke tårene raskt da jeg har ansvar for mange saker denne dagen av møtet, og løper opp på talerstolen. Jeg trekker meg raskt tilbake om kvelden og leser hele vedtaket med 9 sider kritikk av Tana kommune. PPT får hardest medfart, men skolen slipper heller ikke fri. Jeg sender mail til rektor, der jeg ber om avklaring på hvordan hun tolker vedtaket.
20.oktober 2021Jeg får følgende svar fra rektor: «Skolen tar vedtaket til Statsforvalteren til etterretning, hvor kravet er spesialundervisning med assistent i alle fag. Retten gjelder fra kommunen får vedtaket og ut skoleåret 2021/2022. Tidligere assistent har vært inne med Heike siden skolestart, og vil nå fortsette resten av dette skoleåret.». Igjen, mens jeg sitter i fylkestingssalen. Jeg er veldig lettet, men samtidig redd! Vil de klare å ta dette nederlaget profesjonelt? Jeg er skjelven resten av dagen, og blir også intervjuet av iFinnmark.  
24.oktober 2021Saken kommer på trykk på iFinnmark. Jeg legger ut følgende lange Facebook-oppdatering: «Vi vant!   Det er en enorm lettelse å vite at 8.klasse kan komme til å bli et godt skoleår for Heike likevel, og at hans faste assistent som har gjort en fantastisk jobb siden 1.klasse, skal få fortsette denne jobben. Det vil komme hele klassen til gode!   Likevel føler jeg meg mest tom og veldig redd. Det jeg skal skrive videre nå, er akkurat slik jeg føler det, og det kan nok falle noen tungt…. Jeg begynte i januar 2021 med jobben for å få på plass Heikes ressurs for skoleåret 2021-2022. Nå i slutten av oktober 2021 er saken først avgjort! Sånn kan vi ikke ha det! 10 måneder med kamp, to måneder med fri før neste kamp….   Jeg er redd at de jeg har «sloss» mot ikke klarer å ta nederlaget profesjonelt. Tana er et lite sted. Jeg må også være ærlig på at tilliten til ledelsen på skolen, til PPT, til administrativ ledelse i Tana kommune ikke lenger er til stede. Jeg tror heller ikke disse kommer til å gjøre noe for å opprette denne tilliten. Verken mot Heike eller mot meg. Det er også tungt å vite at noen av dokumentene i denne saken inneholder direkte løgn, der det står at jeg ikke ville komme på møter med PPT og skolen. Da er det godt at statsforvalteren slår fast, svart på hvitt, at jeg ikke fikk rimelig tid til å uttale meg. Vanskelig å komme på et møte i Tanabru, når man er sørpå i en lenge planlagt konfirmasjon i nær familie.   Pga. denne saken ble det ikke noen sommerferie i år, og Heike hadde ferie med en mor som rett og slett ikke var tilstede. Jeg var hele tiden inne i denne saken, og alltid klar til å svare på neste mail, neste telefon, og hele tiden etterlyse svar på henvendelser. Jeg var stresset og livredd hele sommeren! Jeg prøvde alt for å få saken avgjort til skolestart i august. Det gikk ikke.   I denne kampen har jeg ofte følt meg alene, men det er likevel noen andre som også må takkes!   Jeg vil spesielt takke BUP ved SANKS i Karasjok. Uten deres fantastiske psykologspesialist som har fulgt Heike siden han var 4 år, så hadde ikke utfallet vært slik det er i dag. Hun har hele tiden skrevet klare anbefalinger til kommunen, og uttalt seg klokkeklart til statsforvalteren. Jeg vil også takke ambulant team ved BUP som var på skolen og gjorde gode observasjoner, noe som dannet grunnlag for anbefalingene fra psykologspesialisten. Takk ❤   Jeg vil også takke statsforvalteren som virkelig hørte på både Heike og meg. De var kjempeflinke når de snakket med Heike, og har hele tiden tatt saken på høyeste alvor. Det føltes godt! Det endelige vedtaket de har skrevet er bra, svært bra, og brevet burde frigis som en del av opplæringen av PPT ansatte. Likevel burde de også ha klare tidsfrister å forholde seg til.   Jeg vil også takke noen anonyme rådgivere der ute…. Dere vet hvem dere er, og dere har hjerte på rett sted ❤   Jeg kommer til å bruke denne saken, alle artiklene i iFinnmark, tidslinjen og kronologien i saken til å levere et privat høringssvar til Opplæringsloven som er ute på høring nå. Opplæringslovens §5 om spesialundervisning, må strammes inn gjennom en forskrift, som også sier noe om tidsfrister, og klarere slår fast hvordan barnet selv og de foresatte skal involveres. Det må også komme frem om det er lov å gi flere barn samme vedtak og ressurs, uten at vi foresatte vet om dette. En delt ressurs, er noe helt annet, enn en personlig tildelt ressurs. Det kan ikke være slik at barn og foresatte må kjempe i årevis for barn med alvorlige diagnoser, der ekstra hjelp på skolen er være eller ikke være. Resultat av at man ikke får riktig hjelp kan være utenforskap, mobbing, ingen mestringsfølelse, ingen fullført utdanning og et uselvstendig liv!   Jeg er fullstendig klar over at Heikes sak overhodet ikke er den verste! Det er mange der ute, med historier som er til å få krampegråt over. Tilslutt, innså jeg at jeg ikke hadde noe annet valg, enn å stå frem i håp om å hjelpe andre. Heike sier også at han synes det er mye bedre at alle vet at han har Tourette, og hvorfor han av og til sier litt rare ting eller lager lyder. Dere skal likevel vite at dette koster! Det koster mye!   Jeg er ikke noe supermenneske, og klandrer INGEN som ikke klarer denne kampen! Det skulle vært et helt uavhengig organ der ute, som hjalp dere i denne papirmølla. Det skal også med i mitt private høringssvar. Jeg er så sliten og så tom at jeg rett og slett ikke vet om jeg klarer stå opp av senga i morgen…. Det er den ærlige sannhet! Kanskje hadde både Heike og jeg fortjent en unnskyldning fra de som ikke hørte på oss……????»   Link til saken: Tana, Tourettes syndrom | Skal ha personlig assistent i alle fag: Fullt medhold for Heike (13), som synes det har tatt for lang tid (ifinnmark.no)   Jeg mottar mange, mange støtteerklæringer! Takk <3
2.november 2021Jeg legger ut følgende oppdatering med link til den siste saken i iFinnmark i gruppa «Løvemammaens kamp»: «Hei. Min sønn har Tourette og ADHD. Kommunen skulle ved overgangen til ungdomsskolen fjerne hans faste assistent, mot råd fra BUP. Etter to runder med klager i Tana kommune, og to runder hos statsforvalteren så vant vi frem 🙂Men det tok tid….. Begynte å etterlyse ressurser for dette skoleåret i januar 2021. Fikk første enkeltvedtak fra rektor rundt 20.juni 2021, så begynte klagene. 20.oktober 2021 var saken avgjort av statsforvalteren, etter klage nr.2. De omgjorde vedtaket fra rektor på Tanabru skole, og min sønn skal ha assistent i alle fag hele skoleåret. Det har vært en hard kamp, men jeg håper flere tar denne kampen og klager på enkeltvedtak om spesialundervisning til statsforvalteren hvis man ikke har et tilfredsstillende tilbud. Hvis man enda har et skriv fra spesialisthelsetjenesten, så skal det mye til for at kommunene kan gå i mot dette. Opplæringsloven er under revidert, og den er ute på høring nå. Jeg kommer til å levere et privat høringssvar med bakgrunn i denne saken, der jeg skriver at §5 om spesialundervisning må strammes inn. Dette så ikke rektorer kan trenere saker, og fatte vedtak, så man må sloss hele sommeren og høsten før endelig vedtak er fattet. Vil oppfordre flere til å gjøre det samme. Barns rettigheter til spesialundervisning må skjerpes inn, og lovverket klarere ❤»   Jeg mottar mange tilbakemeldinger og heiarop. Noen takker for tips! Da har jeg oppnådd noe.  

I ettertid er jeg selvsagt glad, men enda fryktelig, fryktelig sliten! Og redd….. redd for framtiden og de siste skoleårene til Heike på ungdomsskolen. Jeg vet ikke om jeg klarer slike kamper fremover, men jeg vet også at jeg kommer til å gjøre det hvis det blir nødvendig. Jeg vet også at jeg da skal be om advokatbistand. Om ikke annet, så for å ha noen til å være med meg på møter og ha noen å diskutere med. Skrive klager og brev, det kan jeg selv! Det kan jeg selv, veldig godt!! Det sier jeg i alle beskjedenhet! Denne kronologien vil også bli en del av mitt private høringssvar til opplæringslovens §5 om spesialundervisning.

Jeg kommer nok også til å skrive mer, og frigi mer av innholdet i dokumentene i denne saken. Det er nok av allmennhetens interesse å lese både de to sakkyndige vurderingene og svaret på de to klagebehandlingene fra statsforvalteren.

Heike eller jeg har ikke mottatt noen form for beklagelse eller unnskyldning for det kommunen har utsatt oss for. Denne saken blir jeg aldri ferdig med! Vår kamp skal brukes til noe mer!

Heike er nå 13 år. Det må legges til at han de første ti årene av hans liv ikke sov noe særlig. Verst var nok de 6-7 første årene, og de første tre helt ekstreme. Det er med andre ord en mor som kanskje nettopp har kommet seg litt som har vært i kamp….

Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg. I meg er det overhodet ikke synd i. Jeg har vært lærer i 14 år, selv drevet med spesialundervisning, skrevet mange IOPer, jeg har vært politiker med ansvar for oppvekst i kommunen, jeg er politiker med ansvar for utdanning på fylket, jeg har høy utdannelse og jeg kan systemet. Og ikke minst: Jeg har kontakter jeg kan be om råd. Jeg skal nok klare å skaffe min sønn det han trenger for å fullføre sin utdannelse. Jeg har bare vært redd for å blande inn mine personlige erfaringer i politikken. Det kan jeg forsikre alle om at jeg ikke er mer!!!

Hva med alle dem som ikke kan systemet? Som har multihandikappede barn og kanskje ikke har sovet de siste 15 år. De som ikke har så mye skrivetrening og de som ikke kan reglene og vet hvordan de skal gripe an en slik sak. Du skal også være ganske hardnakket for å «overleve» slike møter, der det er «alle mot en», og kunne fagspråket for å kunne argumentere overfor PPT og rektor.

Det er derfor jeg skriver dette. Det er min plikt å hjelpe!

Opplæringslovens § 5 om spesialundervisning må endres gjennom en forskrift som sier noe om tidsfrister akkurat som opplæringslovens §9a som gir skolen 5 dager på å agere når barn har utrygt skolemiljø, f.eks. etter mobbing. Kampen mot krenkelser og mobbing er selvsagt viktig, men rettighetene til de aller mest sårbare barna våre med særskilte behov er i høyeste grad også viktig. Veldig viktig! Riktig hjelp er være eller ikke være for disse barna! Riktig hjelpe er være eller ikke være for disse familiene!

En saksgang – kamper som dette! Slik kan vi ikke ha det!

Publisert

Husmordag med dama mi – del 2 :)

Etter en meget vellykket husmordag med dama mi for en stund siden, så fant vi ut at det var på tide å perfeksjonere kokkekunstene ytterligere.

Det passet også godt, da vi hadde besøk av noen sultne karer. Det virket ikke som om spesielt én av disse hadde spist på minst et par dager…. eller så var maten veldig god da 😉

Helga begynte stille og fredelig med en scootertur i minus 27, for å se på den vakre solnedgangen ved Polmakvann <3 En smule kaldt, men vindstille og friskt.

Før scooterturen hadde jeg vært en liten tur over Seidafjellet i et nødvendig ærend. På hjemveien i kulda begynte bilen å tulle. Slo øyeblikkelig på tråden til Morten på Normaskin, som sa at jeg bare skulle komme med bilen. Når jeg kom dit, sto en lånebil til oppvarming og ventet på meg, så jeg kom meg hjem og fikk jobbet ferdig (hadde hjemmekontor). Deretter kom Morten hjem til meg og byttet bil, etter at min var reparert. For en service!!! Fint å handle lokalt!

Som seg hør og bør når man inviterer til middag, så sender man selvsagt ut en invitasjon til gjestene 🙂

Foto med frøstrøyk er tatt av Frank M. Ingilæ. Reinen er fra Tana Gull og Sølv AS. Resten av bildene er tatt av meg selv 🙂

Dama mi brukte mange, mange dager på å utvikle ulike drinker til et cocktailparty vi hadde tidligere, så vi fant ut av det var på tide å børste støv av den ene av dem. Pre-velkomstdrinken ble derfor «Lilla toner av Finlandia» som består av hjemmelaget geitramssaft, Finlandia vodka, sitronbrus og isbiter. Er det minus 30 ute, så kan også glassene med saft, vodka og isbiter settes ut på verandaen for å få frosteffekten og holde drinken skikkelig kald. Den smakte helt utmerket 🙂

Det er kanskje ikke alle som vet det, men Finlandia er ikke bare en vodka. På wikipedia kan vi lese følgende:

Finlandia er et tonedikt komponert i 1899 og 1900 av Jean Sibelius. Stykket er skrevet for orkester og varer i ca. 8 min. Gjennom dette verket ville Sibelius vise hvor praktfull, vill, uberegnelig og vakker naturen i Finland var. Men da det ble uroppført under navnet Finland vaknar med tekst skrevet av V. A. Koskenniemi, viste det seg også å ha politisk sprengkraft. Finland var under russisk overherredømme og verket ble oppfattet som et utslag av finsk separatisme, så for å unngå tsarens sensur ble navnet endret til Finlandia.

Finlandia – Wikipedia

På enhver god restaurant, så får man alltid flere retter enn det som står på menyen. Capri i Nesseby hadde re-opening på fredag, og der måtte vi kjøpe med oss en deilig trøffelpølse, som vi serverte som «mis-en-bouche», dvs. en munnfull til pre-velkomstdrinken. Da vi skulle ha focaccia til forretten, så fant vi ut at vi måtte bruke litt av den som pre-forrett også. Med en liten bit brie under pølsa, så smakte det veldig godt.

Det må alltid være bobler til velkomstdrink, så etter pre-velkomstdrink og pre-forrett, måtte alle få et glass med bobler og et hint av Finnmark. Dvs. crémant med litt hjemmelaget krøkebærsaft. Denne lagde vi på forrige husmordag også, og kommer nok til å fortsette med det.

Selv om vi presset inn litt trøffelpølse, så er varemerket til husmordagene våre, lokale råvarer som hovedelement. Forretten var derfor røkt reinkjøtt. Denne forretten er inspirert av «Pust fra indre strøk» som man kan bestille på Elvekanten Spiseri. Pga. temperaturen ute, så valgte vi å kalle vår versjon for «FrostRØYKen siver inn over isen i minus 30». Denne retten består av hjemmebakt focaccia, dekket med fetaostkrem. Deretter hadde vi på stekte grønnsaker som var rødløk, gulrøtter og brokkoli. Dette ble toppet av hovedingrediensen, røkt reinkjøtt, som så vidt må røre stekepanna. Her hører også tyttebærrømme med hjemmelaget syltetøy til! Ikke noe kjøpte løsninger her! Vi er da tross alt ganske gode husmødre!

Hovedretten var en mer perfeksjonert utgave av forretten fra forrige husmordag. Denne gangen brukte vi ekte portvin i sausen, og vi hadde selvlaget redusert kraft, etter buljongrester fra 6.februar. Mao. denne gangen fulgte vi oppskriften 😉

Reinsdyrfilet med stekt sopp og småløk | Oppskrift – MatPrat

Sausen var god forrige gang også, selv om vi brukte solbærlikør og juksekraft, men den ble hakket bedre denne gangen med ekte kraft! Derfor: Kast ALDRI buljong! Reduser den og frys ned i begre til neste gang du skal ha reinstek eller reinfilet, så får du en utmerket saus. Vi burde kanskje slicet kjøttet på fatet, men vi ville servere filetbitene hele. Dette er filet 2, som er tuppen av indrefileten. Kjøttet kommer fra Finnmark Rein. Helt fantastisk kjøtt, og det gjør ingenting at bitene ikke er like store. En må bare passe på å legge like store biter i stekepanna samtidig. Kun krydret med salt og pepper! Kjøttet ble servert med grønnsakene i oppskriften over, helstekte småpoteter, ekte portvinssaus og hjemmelaget «Ahkkusyltetøy», som er syltetøy med tyttebær, rips og epler, etter min Ahkku – Bestemor <3

Jeg hadde vært litt klosset og bare kjøpt en av hver rødvin jeg hadde, men hadde heldigvis tre stykker som passet til vilt, og da vi var seks stykker til middag, så var en flaske nok per servering. Den første ble servert til forretten, den andre til hovedretten og den siste til siste rest av hovedretten. Jeg hadde fullstendig glemt hvor godt Amarone er til reinkjøtt, så i dag måtte jeg gå inn på Vinmonopolet å bestille fire flasker Amarone, så man har på lur. Det kan jo plutselig bli en ny husmordag, siden dama mi og jeg er i siget for tiden. De andre vinene var heller ikke å forakte 😉

Dama mi hadde ansvar for desserten, akkurat som sist, og hun hadde laget både pavlova og ostekake med multer. Vi fant derfor ut at vi måtte ha to desserter. Til pre-dessert ble det derfor servert et lite stykke ostekake med multer og Lakka multelikør. Servert på arvegodt fra min Ahkku <3

Til dessert ble det minipavola med selvplukkede bær og krem. Kremen besto av pisket TINE creme fraiche med litt melis. Oppå kremen hadde vi multer fra store Skaidi, rips fra hagen og blåbær fra Gavesluft. Litt melis og limeskall rundet det hele av. Her skulle vi også hatt på litt krøkebærsirup, men det glemte vi dessverre….. Denne kunne vi servert med et lite glass med blåbærlikør, men da vi hadde en åpnet flaske portvin, så valgte vi den.

En hyggelig kveld, med hyggelig sultent selskap og tydeligvis god mat. Det var nemlig ikke mye rester igjen…..Ikke hadde vi fulgt porsjonsberegningene i oppskriftene heller 😉 Det har faktisk ALDRI skjedd at det har blitt så lite rester igjen når jeg har stått for mengdeberegningen. De som har vært her og spist tidligere, skjønner da hvor mye mat som gikk med i går kveld… 😉 Men, det er utrolig hyggelig med gjester som virkelig setter pris på maten 🙂

Søndagen begynte med litt frokost med focaccia med mer trøffelpølse, med en scootertur til Polmakvann til dessert. Nærmere minus 30 var nå blitt erstattet med minus 18 og kald, kald vind. Har enda vondt i fingrene etter å ha tatt dette bildet. Vinden og kulda ser man ikke…..

Selv om det ikke var mye rester igjen fra i går, så var det litt tilbehør igjen som måtte brukes. Hadde heldigvis litt mer røkt reinkjøtt i fryseren, så jeg fikk brukt opp restene av tilbehøret. Like godt med vann til som med vin 😉

Til reste-dessert ble det TINE vanilje kesam, rips, blåbær og multer. Det hele ble søtet med krøkebærsirup og litt melis 🙂 NAM, NAM.

For et matfat vi her i Finnmark befinner oss i <3

Hva skal dama mi og jeg finne på til neste husmordag? Hvem blir de få utvalgte gjestene? Hvor mye krangel eh…. diskusjon blir det underveis i kokkeleringen? 😉

Den som lever får se. Vi tar også imot tips til god bruk av lokale råvarer <3

Publisert

Det er engang en ferietur – dag 7…..

Etter en god natts søvn er vi «still going strong»….. Vi har hatt det fint på ferie, men vi kan ikke akkurat skryte av at været har vært på vår side…. Kunne ikke en gang se Håja ut av vinduet da vi sto opp i morgen. Så den i går, så vet at den skal være der i tåkehavet.

Håja skal visstnok ha vært inspirasjon for Jan Inge Hovig (mannen til fjernsynskjøkkenet <3 ), da han tegnet Ishavskatedralen i Tromsø. Da vet dere det også. Kanskje det en gang blir et quizspørsmål? Hvem vet…

Prisen for mest tragiske koronafrokost går hittil til Scandic Hammerfest…… Både Scandic i Kirkenes og i Honningsvåg, har vært hakket mer fantasifulle når den vanlige frokostbuffeten ikke kan serveres. Pluss var at serveringsdama var veldig hyggelig – det skal hun ha. I tillegg hadde de store tekopper 🙂

Siden været virkelig ikke var på vår side, ble det ikke noe storstilt sightseeing i Hammerfest – får heller komme tilbake å utforske Hammerfest mer en annen gang 🙂 Et bilde av Isbjørnen måtte vi likevel ta. Etter at den har vært inne til reparasjon, ser det ut som den har spist litt for mye kull, men et fint symbol for byen.

Her ser vi først Isbjørnen med Melkøya i bakgrunnen. Ble et ganske fint bilde tross tåke og regn.

Foreslår at den ved neste reparasjon bytter ut kull med sel eller fisk….. Kanskje den kunne fått litt kobbe fra Tanamunningen, da vi har mer enn nok av det 😉

Dama mi tok også bilde av Isbjørnen (med stor I). Jeg fikk beskjed om å gå ut av bilen på passasjersiden, så hun kunne rulle ned vinduet å ta bilde inne fra bilen…….. Jeg valgte å ta litt mer nærbilder…. 😉

I et slikt ferievær, fant vi ut at det bare var en fornuftig ting å gjøre. Vi dro derfor ut på landeveien igjen for å kjøre til denne fornuftige aktiviteten…..

På Sennalandet måtte jeg igjen ut i regnet for å ta litt bilder. Snøen ligger mange steder helt ved siden av veien. Hadde det ikke regnet, hadde vi stoppet for å lage snømann….

Hvis man ikke hadde sett at kalenderen visste 6.juli, så hadde det neimen ikke vært lett å forstå hvilken årstid vi befinner oss i. Det kan være både vinter, vår og høst. Kanskje bare ikke sommer?? Uansett, så er det vakkert på Sennalandet.

Fremme på neste destinasjon – Alta, sjekket vi inn på Scandic, og var straks klar for den eneste fornuftige tingen man kan gjøre i dette været: nemlig shoppe! Det må være skjebnen som bestemte at shopping skulle overta for sightseeing i dag…? 😉

Vel fremme i Alta kunne vi også lese i iFinnmark at noen fikk seg en dyr kjøretur. En bil suste forbi oss, og ble stoppet av politiet litt senere. Vi ble selvsagt ikke stoppet, da vi kjørte det fartsgrensen tillot 🙂 Flinke damer på tur – cruisekontroll er også en nyttig ting å ha 😉

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_4712.jpg

På Amfi Alta er det tørt og godt 😉 Og vi dit!

Man blir selvsagt sulten av både kjøring og shopping, så etter å ha shoppet litt måtte vi ha lunsj 🙂 Godt med litt byliv og sushi av og til 🙂

Vi har, både på denne ferieturen, og i dag, bidratt til det lokale næringslivet alle steder vi har vært. Et av poengene med finnmarksferien vår. En kan likevel lure på hva butikkene tenker når de reklamerer med at egen nettbutikk har et bredere utvalg enn det finnes i butikken….. Det er vel noe en ser flere steder, at egen nettbutikk er den største konkurrenten til lokalbutikken. Skjønner ikke helt hvordan butikkene tenker??? Kanskje andre som gjør det? I såfall, opplys meg gjerne!

Siden det er begrensede feriemuligheter i år, og mange kanskje ikke kommer seg på ferie og får gjennomført litt ferieshopping i år, så tenkte jeg at dere kunne få delta på min ferieshopping. Jeg er en ganske effektiv shopper, så den var over på et par timer 🙂

Ok, da begynner vi ferieshoppingen 🙂

Da mine truser begynner å bli av det litt for luftige slaget, så var det på tide å kjøpe noen nye….. I anstendighets navn, så legger jeg kun ved litt blonder og mønster fra dette kjøpet. Må ikke bli for sterke scener i denne bloggen……. Da det var 3 for 2 overalt, så ble det hele 12 stk truser. Det bør derfor holde for en stund fremover!

Jeg kjøpte også to cardigans, en i sort og en i gult. Må bruke litt gult, så man hvertfall får en liten følelse av sola……

Jeg kjøpte også en sort jakke/skjortebluse. Kjøpte også to svarte enkle t-skjorter, men det får være måte på hvor mange bilder man skal legge ut…..

Trengte også en ny jeansbukse, og måtte ha denne, da den satt som støpt 🙂

Litt sånn små-shopping er også hyggelig. Kjøpte derfor en hårkur, tre av mine favorittdeodoranter, en grønn og skjønn neglelakk, et hårstrikk, en toalettmappe, hårbånd som kan brukes for å holde håret unna når jeg sminker meg og en ansiktsmaske UTEN bobler 😉

Da det var 3 for 2, også på sokker, måtte jeg slå til med 9 par sokker. Det bør også holde en stund 🙂

Dama mi shoppet også litt, men hun nekter å oppgi hvor mange truser hun kjøpte. Og dette er eneste bilde jeg fikk…… Vel, jeg fikk et bilde til, men velger å droppe det, da innholdet kan misforstås. Dette skal jo være en relativt barnevennlig blogg…… 😉

Hun kjøpte også en neglelakk, denne skal visst være lilla….. Hun vil nemlig ha likedan neglelakk, som jeg tilfeldigvis fant på et nachspill her en helg før ferien 😉 Mye en kan gjøre på nachspill, lakke negler er en ting 😉

Da har dere vært med meg og dama mi på dagens shopping – det gikk jo fort! Får se om man får plukket med seg litt mer i morgen også 😉

Skal vi ikke kjøpe bygaver, spør du kanskje om? Nei!!! Dattera til dama mi, dvs. min stedatter sier at hun skal skifte lås til vi kommer hjem, siden vi plutselig ble Liverpoolfans. Med en slik holdning, blir det selvsagt ingen bygave…….. 😉 Hilsen den passelig onde stemora….

Tilbake på hotellrommet, måtte jeg selvsagt prøve den grønne og skjønne neglelakken. Vet ikke helt om det er «sweater weather», da i såfall i vind og regntett genser, men fargen var fin likevel. Riktig lekkert om jeg skal si det selv.

Foruten om shopping, så er det akkurat som om dette ferieværet har skjebnebestemt at denne ferien blir på restauranter og puber. Hvis det ikke slutter å regne, så har vi vel ikke noe annet valg enn å gå på pub?? Eller? Kanskje derfor dama mi har kjøpt så mye sminke, så hun skal se riktig lekker ut på pub i kveld??

Ja, ja tiden vil vise hva det blir til i kveld, og i morgen…… Fordi ferien er enda ikke over, selv om slutten nærmer seg!

Publisert

Det er engang en ferietur – dag 6…..

Etter den sjokkerende tidlige publiseringen av bloggen i går, gikk vi rett til Havly for en bedre middag. Ble torsk der også, må benytte sjansen når man kan få fisk av topp kvalitet 🙂 Maten smakte nydelig, og en tur innom Havly kan anbefales alle som skal til Honningsvåg.

Når vi skulle til Havly påsto ho jeg deler rom med at det var altfor langt å gå, så vi måtte kjøre. Jeg prøvde å vise henne på Google maps at det kun var noen få minutter å gå, men hun stolte verken på meg eller google… Jeg var forsåvidt ikke så veldig overrasket, da slike ting har skjedd mange ganger før, det endte derfor med at jeg gikk, mens hun kjørte……. Bak det hvite bygget på bildet under, er det et annet hvitt bygg med rødt tak. Det er hotellet vårt. Bak dette gråe huset på det andre bildet, ligger Havly……….. Jeg har for øvrig ingen forhåpninger om at dama mi skal tro på verken meg eller google neste gang heller….

Jeg gikk selvsagt tilbake til hotellet også, mens hun kjørte….. På vei tilbake fikk jeg tatt bilde av en fiskebåt med samme navn som katta til dama mi, det måtte jeg jo sende henne på snap. Fikk i tillegg tatt et fint bilde av hotellet og fjellet på andre siden av bukta. Det er slike rasfangere overalt i fjellsiden her i Honningsvåg – noe det nok også er en god grunn til!

Etter at vi var kommet tilbake til hotellet kom Kristina og hentet oss, da vi skulle på besøk til henne før vi skulle ut å sjekke livet i Honningsvåg en lørdagskveld. Kjempekoselig kveld i et nydelig hus, med fantastisk utsikt. Huset ligger høyt oppe i fjellsiden og det er selvsagt rasfangere rundt her også. Er forøvrig glad for at vi var her på sommeren, ikke vinteren. Vi i Tana tåler kulde godt, men er ikke fullt så vant til kraftig rokk og fokk.

Etter en hyggelig jentekveld, bar det ut på byen. Også nå fikk vi raskt nye venner. Først en tur på Sjøgata Pub/Perleporten, så Corner.

Kvelden fikk en litt uventet vending, da det plutselig visste seg at vi alle tre var Liverpoolfans. Vi ble først litt overrasket alle tre, men gikk deretter helhjertet inn i feiringen av Premier League seieren. Vi tilbrakte hele kvelden sammen med pokalen og mange ivrige fans. Sjefen for Liverpools supporterklubb i Norge hadde også tatt turne til Honningsvåg, for å delta i feiringen, som visstnok hadde vart siden torsdag……… Vi sang hjertelig med på flere omganger av «You’ll Never Walk Alone», og stemningen var meget god. Veldig hyggelige folk alle sammen. Jeg fikk til og med mitt eget Liverpoolskjerf av en hyggelig fisker fra Porsanger, og vi er blitt lovt guidet tur til Liverpool for å se kamp. Dermed har vi visstnok planlagt feriene våre for noen år fremover….. Det er jo sånt som plutselig kan skje en lørdagskveld i Honningsvåg. Må vel vurdere å begynne å se fotballkamper på TV også……

Etter at vi hadde vært på Corner til vi ble kastet ut, så måtte jeg ta noen bilder på turen tilbake til hotellet. Det var en nydelig sommernatt i nord. Har vært i Honningsvåg flere ganger da jeg jobbet for LOSA, så måtte ta noen bilder av Nordkapp vgs. som troner oppe på en høyde i byen. Veldig god skole med fantastisk dyktige ansatte. Fikk også beundret både fjell, sol, fiskebåter og statuer.

På turen hjem øvde dama mi seg igjen på å ta selfier – litt bedre resultat denne gangen…..

Akkurat når sola kom til syne ved fjelltoppen var det på tide å få litt sårt tiltrengt søvn…..

Måtte selvsagt beundre mitt første Liverpoolskjerf engang til før vi la oss…. 😉

Vi hadde heldigvis fått beholde hotellrommet litt lengre, så avreisen ble utsatt en god del timer. Etter en kveld på byen mente dama at det nå var på tide med helsekost, og gulrøtter og smudi ble funnet fram. Det varte vel kun til vi kom tilbake på Corner for å spise frokost/lunsj/tidlig middag…… Jeg spiste en burger med pommesfrites, og dama mi slo til med frityrstekte fisketunger…… Riktignok var det også råkost til.

Utpå landeveien bar det. Første stopp var Tana Gull og Sølvsmie, avdeling Nordkapp, der vi hentet noen postkort som skulle til butikken i Tanabru. Ble bare et raskt stopp denne gangen, før vi suste videre i regnværet.

Vi nærmer oss neste reisemål, og kjørte inn i Hammerfest kommune.

Måtte stoppe og ta bilde av den ruvende Kvalsundbrua 🙂 Herfra overtok også dama mi kjøringa, så jeg kunne få hvilt øynene litt.

Vi har nå tatt inn på Scandic Hammerfest. Denne gangen på hver vårt rom. Viktig at vi ikke blir lei av hverandre allerede nå, da vi først skal flytte sammen når vi blir 70….. Det er derfor mange sjanser til overnatting på dobbeltrom enda. Vet ikke helt hva dama mi synes om det, da jeg fikk tilsendt sangen «All by myself» på messenger……….

Ette en liten blund på hvert vårt hotellrom, var vi klar for litt mat. Det ble nesten antydning til dramatikk, da det var lettere sagt enn gjort å finne en åpen restaurant i Hammerfest kl.20 en søndagskveld. En stund så det ut til at pizza var eneste alternativ. Heldigvis var kinarestauranten åpen. Her slo vi til med dim sum til forrett. Dama mi spiste innbakt kylling i sursøtsaus, mens jeg spiste kinesisk pepperbiff til hovedrett. God mat, så vi ble både mette og fornøyde. Lykkekake fikk vi også 🙂

Etter denne bedre middagen, måtte vi kjøre på en liten sightseeing runde til Struves meridianbue. Om denne kan vi lese følgende på Wikipedia: «Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse». Så da vet vi det. Sist jeg sjekket var også jorda rund…..

Måtte også ta et bilde mot Melkøya – en del av grunnlaget for mye av velferdsstaten Norge! Det bør vi aldri glemme!

Nå kommer jeg til det punktet der jeg skal innrømme at ferie er harde greier……. Det tar på med farting og spesielt feiring av Ligagull! Men er man Liverpoolfan, så er man visstnok det….. 🙂 Resten av kvelden ble derfor tilbrakt i ro på fred på hotellrommet……

Blir bare et kort stopp her i Hammerfest, og i morgen bærer det allerede videre. Tar gjerne imot forslag til ferie etter ferien….. for det kjennes ut som om jeg kommer til å trenge det…… 😉

Publisert

Det er engang en ferietur – dag 5…..

Vi begynner igjen der vi sluttet bloggen i går. Helt uaffektert av kritikken om manglende kontroll på AKAN tiltakene påpekt av advokat Nysæther, tok dama mi på seg pubskoene og var klar til å menge seg med lokalbefolkninga. Før det googlet hun litt om hva «etiske retningslinjer» kunne være for noe, da dette var et forholdsvis nytt begrep, påpekt av meieribestyrer Utsi….. Det kunne neppe være noe som hastet ble det raskt konkludert med.

Etter bildefadesen med solhattene i går, insisterte dama mi på at jeg måtte legge ut et fint bilde av oss på bloggen i dag.. Vi fant ut at det var best at jeg tok bildet….. Mye finere uten solhatt, enn med 😉

På tur til nærmeste vannhull, fikk vi tatt nydelige bilder av fiskebåter i nesten midnattssol 🙂

Her prøver hun seg som fotograf igjen…. Eller er det kanskje noen kjekke fiskere hun speider etter? Vi skal jo tross alt ikke flytte i lag før hun blir 70……

Honningsvåg har ikke bare fiskebåter å by på, men også en del statuer i bybildet. Denne statuen her er nok en av de mest fotograferte……. Jeg velger å la hver og en av dere lesere, selv tolke hva denne symboliserer………..

Det er tydelig at julen er en viktig høytid i alle fiskevær her på øya, så jammen var det ikke pyntet klart her i sentrum også. Ikke bare i Skarsvåg.

Vel fremme ved det lokale vannhullet, tok det sånn omtrent nøyaktig 45 sekund, før vi hadde fått oss nye lokale venner. Og jammen meg holdt de ikke oss med selskap hele kvelden. En trenger nok derfor ikke være redd for å gå ut alene i Honningsvåg, da man tydeligvis raskt får seg nye venner her. Vi la også merke til at urbefolkningens uttrykksmåte var svært detaljert og direkte…… dette er noe en gjerne kan være litt forberedt på, spesielt hvis en er søring. Det kan nok være lurt å få med seg et par episoder av Honningsvågrevyen før en reiser hit for første gang. For oss som er nordfra, vil nok det meste gå veldig greit.

Kunst og blomster på utsiden av lokalet var det også.

Denne puben har også et nanobryggeri, så dama mi fant raskt ut at hun skulle støtte denne virksomheten og prøvde øl brygget på tang og multer. Det er ikke meningen å drive med alkoholreklame her, men små lokale bedrifter er det alltid viktig å støtte. Dette passer også svært godt inn i ferien vår, som handler om å utforske muligheter i eget fylke.

I andre etasje på Sjøgata Pub, er det også et kulturhus – Perleporten. Det var dessverre ikke noe underholdning der nå. Vi vurderte å tilby oss å ta noen karaokelåter, men det ble med tanken -det var nok likegreit det.

Etter endt pubbesøk, der vi også fikk sang av lokale som avskjed – vi tør ikke legge inn den filmen her, da vi er redd det kan bli uenigheter til opphavet – gikk vi samme vei tilbake til hotellet, og fikk oss en god natts søvn.

Allerede kl.13 neste dag, frisk og opplagt……. gikk jeg til Corner for å spise lunsj, egentlig frokost, sammen med Kristina Hansen. Dama mi hadde spist frokost på hotellet tidligere, så hun valgte å stå over og heller ordne med noen praktiske gjøremål.

Corner er et annet lokalt vannhull og spisested, som holder til i tidsriktige nyoppussede lokaler. Der inntok jeg en deilig kyllingsalat i veldig hyggelig selskap.

Etter lunsjen, eller frokosten, skulle jeg spasere tilbake på hotellet, men siden det striregnet fikk jeg tilbud om skyss og sightseeing av Kristina. Vi kjørte gjennom nesten alle delene av Honningsvåg og Nordvågen. Her pratet jeg meg nok litt bort og glemte å ta bilder. Jeg må bare beklage dette på det sterkeste, men til gjengjeld var det mange fine bilder i går da.

Bloggen i dag kommer veldig tidlig, da vi skal på besøk og har planer for resten av kvelden. Planene for kvelden står forøvrig i dusjen for å kjøles ned….. Selv om jeg ikke er spesielt praktisk anlagt, så kan jeg være veldig løsningsorientert når det virkelig gjelder……. Legg også merke til at ekte champagnebøtte er medbrakt, forøvrig mot min vilje – en vaskebøtte hadde nok gjort samme nytten 😉

Det er flere som har måttet holde seg våken flere kvelder på rad nå, mens de ventet på reisebloggen. Jeg vil bare advare alle som trenger sin skjønnhetssøvn om at morgendagens blogg nok kommer til å bli publisert sent, så det kan være lurt å benytte muligheten til å få seg sårt tiltrengt søvn i kveld 😉

Publisert

Det er engang en ferietur – dag 4……

Natten forløp også nå uten problemer, det er kun en veldig høy terskel inn til badet, så vi håper at vi kommer oss helskinnet gjennom tre dager på dette hotellrommet…… Men vi vet at de har en god sykestue her i fiskeværret….. Dit har vi likevel ikke spesielt lyst til å dra…

Dagens plan ble lagt ved frokostbordet og den så slik ut, med adskillig flere stopp altså. Scandic frokosten ble inntatt og avsted la vi.

Siden vi hadde lest i avisa at folk kaster både det ene og det andre i Nordkapp tunnelen, fant vi ut at vi skulle dra å se på søppelsorteringstilbudet her på øya. Vi regner med at mange som leser denne bloggen kunne lære et og annet…

Har denne nissen egentlig vært kassert og plukket opp under sortering, eller er den bare glemt ryddet vekk etter jul??

Synes jeg kler Masterneshjelmen skikkelig godt, vurderer å søke jobb her da de visstnok trenger ekstra folk.

Her ser man rett sted for elektrisk avfall….

Mye rart som er kastet her, også Nord-Norge…… Kanskje det er nye regionreformer under planlegging hos de mørkeblå??

Sånn i tilfelle jeg skulle komme tilbake for å jobbe, så besto opplæringen i dag av hvordan en går inn og ut av en kjempestor gravemaskin….. Klarte det skikkelig godt, så jeg er nok mer eller mindre født til denne jobben 😉 Espen var også en skikkelig dyktig lærer!

På Masternes tar de korona og desinfisering så alvorlig, at de alltid er beredt med klorflaska….

Sunn mat verdsettes også 😉

Etter at jeg hadde bestått inn- og utgåing av skikkelig stor gravemaskin, bar det avgårde til Kamøyvær på sightseeing. Her lette vi etter bussen, da vi hadde noe vi skulle sende hjem i dag også, men vi ventet forgjeves. Ingen pausebuss å finne her…..

Et lite tilfluktssted i fjæra?

Fint å besøke levende fiskevær 🙂

Hele veien var ho der dama mi ganske så redd både sjø og høyder, og når man prøver å parkere sånn at man ikke triller i sjøen, så tar ho bilde av det, og krever det med i bloggen…… I tillegg sier ho at det å være på tur med en toppblogger betyr at jeg har nesa i mobilen eller tar bilder hele tiden…. Det kan umulig være sant! Da jeg stort sett på kjøre alle stedene….

Viktig med farge på tilværelsen…..

Utsikt ned mot Kamøyvær. Dama mi nektet her å bli i bilen mens jeg gikk ut for å ta bilde, i tilfelle håndbrekket sluttet å virke og bilen ville trille avgårde……..

Etter Kamøyvær bar det videre til Skarsvåg. Der traff vi blant annet på Julenissen…. Ikke helt han vi hadde ventet å møte her…., da vi faktisk hadde en avtale med Roger Hansen om kaffebesøk.

Tilslutt fant vi Roger kjørende på en ATV, og fikk hanket han inn, så vi kunne dra på besøk. Kona hans hadde sagt at han måtte støvsuge før vi kom, men det hadde han ikke hatt tid til….. Vi fikk derfor lov til å hjelpe han med det….. Riktignok var vi blitt lovet hyre på fiskebåten hans, så litt skuffet var vi da det ble støvsuging istedenfor fisking…. Men kanskje like greit siden vi begge blir så sjøsyke.

Slik er det å komme på besøk til Skarsvåg 😉

Siden vi var så flink til å støvsuge så ble vi invitert på middag, men først til sightseeing i Skarsvåg og til Nordkapp 🙂

Tone hadde før ferien gått til innkjøp av noen riktig så fine solhatter, som kunne knytes fast, og derfor passet perfekt på Nordkapp…. Denne ble jeg tvunget til å ha på meg på Nordkapplatået. Vi så nok skikkelig glupe ut der vi vandret omkring…. Klage på at jeg tar mange bilder gjør hun, men når de bildene hun selv tar blir slik de dette, så er det kanskje best jeg står for bildene…..

Vakkert er det, men de andre turistene lurte nok på hvilken planet vi var falt ned fra…..

Det var til og med sol – dog ikke midnattssol, men sol 🙂

Vi måtte inn en liten tur å kjøpe suvenirer….. Jeg kjøpte multebærte – riktignok var det bare 2% multebær i den, men, men…

Mens vi hadde vært og spradet rundt med solhatt, så sto Roger hjemme og slavet ved kjøkkenbenken, så tilbake til Skarsvåg bar det.

Tone forsøker igjen å ta bilde, håper hun fikk med Nordkapphornet……

Vel hjemme hos Roger fikk vi servert nydelig boknafisk, men vi fikk ikke lov å fortelle alle hvilken glimrende kokk han er….. Så ikke si det til noen 😉 Skikkelig hyggelig selskap er både han og kona også. De har lovet å komme på besøk til Tana senere i sommer.

Tilbake i Norges Sommerby, var det tid for en dusj og litt forfriskninger. Dama mi hadde mao. funnet frem helsekosten sin……

Kanskje blir det en tur ut å se på livet også, hvem vet. I morgen er vi hvertfall lovet pub-til-pub-runde av Kristina 😉 Håper vi slipper å støvsuge hos henne også…..