Studie-gourmet-ferietur med hemmelig date til Inari

Selv om ex-dama mi nylig feiret bursdagen sin med meg, ex-dama hennes, ex-mannen og far til hennes barn, og vår fremdeles felleskjæreste, hennes datter, dvs. min ex-stedatter og noen andre venner, så er det jo tross alt slutt mellom oss. Jeg fant derfor ut at det var på tide å teste ut hvordan det var å dra på en liten ferietur uten henne, men heller ta med en hemmelig beundrer. Han er så hemmelig, at det neimen ikke er sikkert at han selv vet at han er en hemmelig beundrer……. For å gjøre ting litt lettere, så er han selvsagt en hemmelig beundrer både av meg og ex-dama mi, og god kompis med vår fremdeles felleskjæreste, felleskjæresten som forøvrig går meget godt overens med ex-dama mi sin ex-mann, som hun har barn med. Dvs. mine ex-stebarn……

Henger du enda med? Javel, da kommer jeg straks til ferieturen uten ex-dama mi.

Jeg ble hentet presis kl.11 som avtalt hjemme hos meg. Den hemmelige beundreren hadde tom. ryddet bilen sin, og den stinket verken våt hund eller var full av sand og rot. Han bærte også bagasjen min inn i bilen. So far, so good!

Alle vet jo at mat og vin hører sammen som hånd i hanske! Som leder av Polmak Vinklubb ofret jeg derfor siste dag av høstferien min til å dra på studietur til en restaurant i Inari som fokuserer på lokal mat. Hard jobb, men noen må jo gjøre den!

Hotel Kultahovi og restaurant Aanaar var målet for denne studieturen, men først en liten avstikker…

Av sted kjørte min hemmelige date og meg. Som leder av Polmak Vinklubb ser jeg det også som min plikt å smake på masse ulike viner, for å kunne øse av min kunnskap til de andre medlemmene.

Turen gikk derfor først 4 mil forbi Inari, til Ivalo og Alko der, som har et mye større utvalg enn Alko i Nourgam. Her fant jeg heldigvis noen flasker jeg ikke hadde smakt før (merkelignok var det en del i hyllene jeg allerede hadde smakt også…).

Jeg har aldri smakt sprudlevann laget på Sauvignon Blanc, så måtte selvsagt slå til. En litt artig historie bak denne vinen også, så en kan jo si at dette også er et lokalt produkt 😉 Denne koster 14,98 euro på Alko og har varenummer 928587, for dem som har tilgang til Alko og selv vil sjekke ut. Det kommer selvsagt rapport på Instagramsiden til Polmak Vinklubb etter at den er smakt.

Jeg fikk faktisk en hvitvin i feriegave fra ex-dama mi og mine to ex-stebarn i sommer, i samme merke og med samme drue, da de dro på ferietur til Rovaniemi uten meg…….. #littbitter

Estland er et land som kanskje ikke akkurat kan kalles et vinland, de satser nok mest på øl. Fant likevel denne rabarbravinen fra Estland. Klart den måtte med hjem. Denne koster 13,90 euro og har varenummer 956111. Skal selvsagt anmelde denne også på insta, men lista for viner som skal smakes begynner å bli lengre enn lengst….

Jeg kjøpte også en rødvin fra Georgia fordi det tror jeg ikke jeg har smakt før. Nå er det nok kanskje greit å innføre vinkjøpestopp…. må bare få de to kassene som er på tur i posten fra Vinmonopolet i hus…….

Turen til Ivalo innebar kun shopping på Alko og lunsj. Min hemmelige date slapp derfor lide seg gjennom utallige timer med butikker. Når jeg tenker etter så må jeg faktisk være en skikkelig drømmedame, liker sjelden å shoppe på utenlandsturer, men unntak av vin og sånt da…. 😉

Etter å ha sjekket inn på hotellet, så gikk vi en romantisktur i de finske skoger ved en finsk elv.

Glemte å si at vi i Ivalo også var innom en matbutikk, da min hemmelige date absolutt skulle kjøpe noen drinkbokser….. Søtt skvip er vel en bra oppsummering, og det kommer ingen anmeldelse av denne på Polmak Vinklubb….

En ting som kan tyde på at min hemmelige date hadde uedle hensikter var at jeg etter gåturen ble trukket rett i baren….. Huff, livet er hardt!

Målet for studieturen var jo å teste lokaleprodukter, og vi kunne jo bare ikke la være å teste drinkene som inneholdt både bjørn, gran, furu, tyttebær, blåbær, krøkebær osv. osv.

Denne bloggen ville blitt milelang hvis jeg skulle kommet inn på alt som var i de lokale drinkene. Legger derfor ved bilder av drikkemenyen.

De tre drinkene på bildet under er de tre du ser på menyen over. Når det gjelder drinken i midten, så inneholder den noen bær som jeg aldri hadde hørt om.

Disse heter Sea-buckthorm Berry. Du kan lese mer om bærene på linken under. Min hemmelige date syntes de smakte surt. Jeg syntes de smakte en blanding mellom pasjonsfrukt og lime. Helt nydelige <3

Sea-buckthorn Berry: Finland’s ‘liquid gold’ being rediscovered (helsinkitimes.fi)

At en drink som inneholder dill, som den grønne til høyre, kunne være så god, det ante jeg ikke!

Jammen meg, så rakk vi å dele tre drinker til før middag. De tre øverste her også. Mielikki er nærmere omtalt på Instaen til Polmak Vinklubb, en helt fantastisk drink!

Etter en rask oppfriskning så var det tid for selve målet med studieturen, nemlig middag på restaurant Aanaar.

«Vil dere ha en forfriskning før middag» spurte den hyggelige damen….. Det var jo tross alt to lokale drinker vi enda ikke hadde smakt. Den siste på menyen hadde de ikke, da det finnes lite bjørkesævje ute i skogen nå. Vi tok derfor en reprise på den med dill. Viktig å repetere kunnskap for at en skal huske bedre 😉

Mens vi studerte drinkene videre, så kunne vi også nyte utsikten fra restauranten.

Maten vi hadde bestilt var Inari Menu 5. Les nøye på den, og det som står i faktaboksene. Vi hadde store forventninger til maten. Ville de bli innfridd?

Den første retten var en hilsen fra kjøkkenet som ikke sto på menyen. Fritert reinlav, drysset med tørket røkt reinkjøtt og fetaostkrem under….. Himmel og hav! Det var så godt at det var til å gråte av lykke av. Forventningene steg nå i taket….

Min hemmelige date var innom ord som oral orgasme og diverse andre ting som ikke egner seg på trykk…..

Så kom forretten….. røkt inarisik med sikrogn og syltet rødløk. En saus av dill med finsk surmelk. «Oral orgasme» ble nevnt fra andre siden av bordet igjen…. At sik kan smake så godt! Til denne retten ble det servert en tørr og mindre floral Prosecco. Jeg ville nok byttet dette med en Riesling med høy syre. Men det er pirk!

Rett nummer to var tørket og moset gjedde med tørket nestle, svart hvitløk og agurksaus. Du vet hvordan en gjedde ser ut? Ikke akkurat appetittlig, men dette er den vakreste og beste gjedda jeg har smakt! Her ville jeg nok heller servert Cremante eller Champagne. Chablisen var alldeles nydelig, men smaken druknet mot gjedda. Vi ba derfor om å få et til glass Prosecco, og det funket mye bedre! Igjen – pirk!

Så var vi kommet til selveste hovedretten. Denne besto av reinkjøtt som kom i en egen skål røkt med furu. Her har jeg lagt kjøttet på tallerkenen. Det var også blodpudding, potetpurre, reinlav som var kokt i tyttebærsaft så tørket og en saus laget på balsamico. Her passet den spanske rødvinen, med franske toner, veldig godt! Denne retten var om mulig, enda bedre enn de forrige. Her burde man utdelt et par Michelin stjerner straks! Det var så godt at tårene presset på……

Etter at lykken av hovedretten hadde lagt seg, fikk vi servert en oppfriskende mellomrett med is med smak av granskudd (tror jeg), det finske bæret som smaker pasjonsfrukt og lime, som omtalt over og gulrotskum. Helt nydelig denne også!

Så var vi kommet til selve desserten. Denne besto av en sorbet av bjørkeløv og en panna cotta med diverse smaker. Bjørkesorbeten ble løftet av og under kom det frem røyk med granskudd…… Magisk! Jeg tuller ikke når jeg sier at dette er den beste sorbeten jeg har smakt i hele mitt liv! Jeg måtte derfor bestille en kule ekstra! Kunne spist enda flere! Til denne ble det servert tyttebærvin. Vi bestilte også blåbærvin for å teste. Begge passet veldig bra!

Til dette måltidet av ren og skjær lokal lykke fikk vi også et hjemmelaget surdeigsbrød. Glemte dessverre å ta bilde av det.

Selv om vi var mette, så var vi overhodet ikke klar for å legge vekk studiene…….

«Har dere ikke flere lokale drinker vi ikke har smakt» spurte min hemmelige date…. «Dere har prøvd alle» sa den hyggelige damen, med trykk på ALLE….. «Men jeg kan selvsagt lage en til dere som ikke står på menyen» sa hun så….

Denne var med noe tyttebær og bør få plass på menyen den også!

For en mat, for en kveld, for en studietur, for en tilegnet kunnskap! Det er nok ingen tvil om at vi må studere videre….. De får ny meny i november. I januar er det jo ikke så mye som skjer, så da kan man fortsette studiene i lokalmat…… Noen må jo som sagt gjøre den jobben!

Neste morgen våknet jeg til denne utsikten. Etter frokost ble det mer lokal shopping.

For å kunne fortsette studiene hjemme så måtte vi kjøpe med oss drinkmiksene med lokale smaker og også litt tyttebær- og blåbærpulver. Vi skulle også kjøpe granskuddpulver på boks, men det var de utsolgt for på K-marked i Inari. Granskuddpulver på boks! Finland altså <3 Nå et matland av høy klasse!!

Min hemmelige date sørget for at jeg kom meg trygt hjem, bærte inn bagasjen min, og jeg kunne gå ut å ta noen bilder av høsten. Rognetrærne er så nydelige nå, uten løv, bare med masser av røde rognebær….. Et bær vi nok må studere videre, så håper rognebærdrammen jeg holder på å lage blir god!

Ex-dama mi kan nå angre på at hun ikke ble med på dobbeldate! Siden hun holder på å sy en samisk kofteveske av skinn til meg, så blir hun foreløpig ikke strøket av lista for fremtidige feriepartnere, men min hemmelige date ligger også godt an til å få være med på ny tur 😉

Seriøst: Ta med deg dama, typen, naboen, ex-en, barna dine, stebarna dine, ex-stebarna dine, vennene dine, uvennene dine og fyll en buss og kom dere til restaurant Aanaar i Inari. Lokal mat i særklasse med meget hyggelig betjening! Kun to timers kjøring med bil (eller buss) fra Tana – denne restauranten er ren lokal lykke!

P.S.: Husk å bestill bord i god tid. I turistsesongen, både den travleste sommersesongen og vintersesongen, er de ofte bortbestilt 1 år i forveien. Pga. korona kan man nå likevel ha flaks noen måneder fremover, men mot jul blir den nok travel igjen!

P.S.S.: Følg gjerne Polmak Vinklubb på Instagram!

Husmordag med dama mi – del 2 :)

Etter en meget vellykket husmordag med dama mi for en stund siden, så fant vi ut at det var på tide å perfeksjonere kokkekunstene ytterligere.

Det passet også godt, da vi hadde besøk av noen sultne karer. Det virket ikke som om spesielt én av disse hadde spist på minst et par dager…. eller så var maten veldig god da 😉

Helga begynte stille og fredelig med en scootertur i minus 27, for å se på den vakre solnedgangen ved Polmakvann <3 En smule kaldt, men vindstille og friskt.

Før scooterturen hadde jeg vært en liten tur over Seidafjellet i et nødvendig ærend. På hjemveien i kulda begynte bilen å tulle. Slo øyeblikkelig på tråden til Morten på Normaskin, som sa at jeg bare skulle komme med bilen. Når jeg kom dit, sto en lånebil til oppvarming og ventet på meg, så jeg kom meg hjem og fikk jobbet ferdig (hadde hjemmekontor). Deretter kom Morten hjem til meg og byttet bil, etter at min var reparert. For en service!!! Fint å handle lokalt!

Som seg hør og bør når man inviterer til middag, så sender man selvsagt ut en invitasjon til gjestene 🙂

Foto med frøstrøyk er tatt av Frank M. Ingilæ. Reinen er fra Tana Gull og Sølv AS. Resten av bildene er tatt av meg selv 🙂

Dama mi brukte mange, mange dager på å utvikle ulike drinker til et cocktailparty vi hadde tidligere, så vi fant ut av det var på tide å børste støv av den ene av dem. Pre-velkomstdrinken ble derfor «Lilla toner av Finlandia» som består av hjemmelaget geitramssaft, Finlandia vodka, sitronbrus og isbiter. Er det minus 30 ute, så kan også glassene med saft, vodka og isbiter settes ut på verandaen for å få frosteffekten og holde drinken skikkelig kald. Den smakte helt utmerket 🙂

Det er kanskje ikke alle som vet det, men Finlandia er ikke bare en vodka. På wikipedia kan vi lese følgende:

Finlandia er et tonedikt komponert i 1899 og 1900 av Jean Sibelius. Stykket er skrevet for orkester og varer i ca. 8 min. Gjennom dette verket ville Sibelius vise hvor praktfull, vill, uberegnelig og vakker naturen i Finland var. Men da det ble uroppført under navnet Finland vaknar med tekst skrevet av V. A. Koskenniemi, viste det seg også å ha politisk sprengkraft. Finland var under russisk overherredømme og verket ble oppfattet som et utslag av finsk separatisme, så for å unngå tsarens sensur ble navnet endret til Finlandia.

Finlandia – Wikipedia

På enhver god restaurant, så får man alltid flere retter enn det som står på menyen. Capri i Nesseby hadde re-opening på fredag, og der måtte vi kjøpe med oss en deilig trøffelpølse, som vi serverte som «mis-en-bouche», dvs. en munnfull til pre-velkomstdrinken. Da vi skulle ha focaccia til forretten, så fant vi ut at vi måtte bruke litt av den som pre-forrett også. Med en liten bit brie under pølsa, så smakte det veldig godt.

Det må alltid være bobler til velkomstdrink, så etter pre-velkomstdrink og pre-forrett, måtte alle få et glass med bobler og et hint av Finnmark. Dvs. crémant med litt hjemmelaget krøkebærsaft. Denne lagde vi på forrige husmordag også, og kommer nok til å fortsette med det.

Selv om vi presset inn litt trøffelpølse, så er varemerket til husmordagene våre, lokale råvarer som hovedelement. Forretten var derfor røkt reinkjøtt. Denne forretten er inspirert av «Pust fra indre strøk» som man kan bestille på Elvekanten Spiseri. Pga. temperaturen ute, så valgte vi å kalle vår versjon for «FrostRØYKen siver inn over isen i minus 30». Denne retten består av hjemmebakt focaccia, dekket med fetaostkrem. Deretter hadde vi på stekte grønnsaker som var rødløk, gulrøtter og brokkoli. Dette ble toppet av hovedingrediensen, røkt reinkjøtt, som så vidt må røre stekepanna. Her hører også tyttebærrømme med hjemmelaget syltetøy til! Ikke noe kjøpte løsninger her! Vi er da tross alt ganske gode husmødre!

Hovedretten var en mer perfeksjonert utgave av forretten fra forrige husmordag. Denne gangen brukte vi ekte portvin i sausen, og vi hadde selvlaget redusert kraft, etter buljongrester fra 6.februar. Mao. denne gangen fulgte vi oppskriften 😉

Reinsdyrfilet med stekt sopp og småløk | Oppskrift – MatPrat

Sausen var god forrige gang også, selv om vi brukte solbærlikør og juksekraft, men den ble hakket bedre denne gangen med ekte kraft! Derfor: Kast ALDRI buljong! Reduser den og frys ned i begre til neste gang du skal ha reinstek eller reinfilet, så får du en utmerket saus. Vi burde kanskje slicet kjøttet på fatet, men vi ville servere filetbitene hele. Dette er filet 2, som er tuppen av indrefileten. Kjøttet kommer fra Finnmark Rein. Helt fantastisk kjøtt, og det gjør ingenting at bitene ikke er like store. En må bare passe på å legge like store biter i stekepanna samtidig. Kun krydret med salt og pepper! Kjøttet ble servert med grønnsakene i oppskriften over, helstekte småpoteter, ekte portvinssaus og hjemmelaget «Ahkkusyltetøy», som er syltetøy med tyttebær, rips og epler, etter min Ahkku – Bestemor <3

Jeg hadde vært litt klosset og bare kjøpt en av hver rødvin jeg hadde, men hadde heldigvis tre stykker som passet til vilt, og da vi var seks stykker til middag, så var en flaske nok per servering. Den første ble servert til forretten, den andre til hovedretten og den siste til siste rest av hovedretten. Jeg hadde fullstendig glemt hvor godt Amarone er til reinkjøtt, så i dag måtte jeg gå inn på Vinmonopolet å bestille fire flasker Amarone, så man har på lur. Det kan jo plutselig bli en ny husmordag, siden dama mi og jeg er i siget for tiden. De andre vinene var heller ikke å forakte 😉

Dama mi hadde ansvar for desserten, akkurat som sist, og hun hadde laget både pavlova og ostekake med multer. Vi fant derfor ut at vi måtte ha to desserter. Til pre-dessert ble det derfor servert et lite stykke ostekake med multer og Lakka multelikør. Servert på arvegodt fra min Ahkku <3

Til dessert ble det minipavola med selvplukkede bær og krem. Kremen besto av pisket TINE creme fraiche med litt melis. Oppå kremen hadde vi multer fra store Skaidi, rips fra hagen og blåbær fra Gavesluft. Litt melis og limeskall rundet det hele av. Her skulle vi også hatt på litt krøkebærsirup, men det glemte vi dessverre….. Denne kunne vi servert med et lite glass med blåbærlikør, men da vi hadde en åpnet flaske portvin, så valgte vi den.

En hyggelig kveld, med hyggelig sultent selskap og tydeligvis god mat. Det var nemlig ikke mye rester igjen…..Ikke hadde vi fulgt porsjonsberegningene i oppskriftene heller 😉 Det har faktisk ALDRI skjedd at det har blitt så lite rester igjen når jeg har stått for mengdeberegningen. De som har vært her og spist tidligere, skjønner da hvor mye mat som gikk med i går kveld… 😉 Men, det er utrolig hyggelig med gjester som virkelig setter pris på maten 🙂

Søndagen begynte med litt frokost med focaccia med mer trøffelpølse, med en scootertur til Polmakvann til dessert. Nærmere minus 30 var nå blitt erstattet med minus 18 og kald, kald vind. Har enda vondt i fingrene etter å ha tatt dette bildet. Vinden og kulda ser man ikke…..

Selv om det ikke var mye rester igjen fra i går, så var det litt tilbehør igjen som måtte brukes. Hadde heldigvis litt mer røkt reinkjøtt i fryseren, så jeg fikk brukt opp restene av tilbehøret. Like godt med vann til som med vin 😉

Til reste-dessert ble det TINE vanilje kesam, rips, blåbær og multer. Det hele ble søtet med krøkebærsirup og litt melis 🙂 NAM, NAM.

For et matfat vi her i Finnmark befinner oss i <3

Hva skal dama mi og jeg finne på til neste husmordag? Hvem blir de få utvalgte gjestene? Hvor mye krangel eh…. diskusjon blir det underveis i kokkeleringen? 😉

Den som lever får se. Vi tar også imot tips til god bruk av lokale råvarer <3