Det har tatt litt tid å skrive denne siste bloggen fra ferieturen vår. Merkelig nok så kan man bli veldig sliten av ferie kombinert med litt lang kjørevei. Ikke veldig lang kjørevei, men litt. Vi er da ikke søringer……
I dag er det også slik at vi må advare om at denne episoden av bloggen har 18 års aldersgrense. Det måtte bare bli slik…. Derfor – er du under 18 år, så slutt å lese umiddelbart!
Fikk klage fra dama mi om at jeg hadde glemt å ta med disse bildene fra Buktafestivalen. Som den HMS-elskede risikodemperen dama mi er, så holdt hun seg alltid i nærheten av enten Røde Kors, godt merkede nødutganger og også politiet – bare sånn i tilfelle hun skulle trenge hjelp eller håndjern… Man vet aldri når man kan få bruk for det 😉
Uansett så begynte vi dagen med frokost. Jeg var litt sen ned til frokost, så dama mi rakk akkurat klage på at hun måtte spise alene igjen. Hun fant et hjerte i kaffekoppen sin, og ble raskt glad igjen. Under frokosten rakk hun også angre på at hun ikke hadde rukket å prøve Husholdningsvodka på Delicatessen på fredagen…. Mest sannsynlig kommer hun til å insistere på en tur tilbake til Tromsø kun for dette…..
Vi tok en taxi til Trine og Jan Ove som hadde passet på bilen min. Taxisjåføren var opprinnelig fra Tana, så det ble en fin taxitur.
Bilen ble pakket. Som vanlig, så reiser vi lett………
Vi sa hadet til Trine og Jan Ove, og kjørte avgårde. Klokkeslettene stemmer virkelig ikke på bildene. Klokka var sånn ca. 1 da vi kjørte.
I løpet av kjøreturen så fant dama mi ut at hun som vanlig skulle holde et par foredrag. Først fikk jeg vite navn på alle stort sett alle fjell vi kjørte forbi… Husker jeg noen? Nei……
Vi kjørte ofte forbi et skilt som så ut som en vaffel. Dama mi måtte bare finne ut hva det betydde og googlet og googlet. Stor ble gleden da hun fant det ut. Ja, ja da lærte vi noe nytt i dag også. Som jeg faktisk husker….
På veien var det også antydning til trafikkork og dama mi skulle ha meg til å kjøre forbi og på rødt lys…….. Det gjorde jeg ikke! Hvor er de risikoaverse tankene når man virkelig trenger dem??
Vi gjorde et stopp i Skibotn, og fikk da et bilde av tomme flasker fra Tor Arne som takket for besøket på fredagen. Det var da et merkelig bilde å sende, og enda til oss….. Vi som ikke rakk smake Husholdningsvodka…. 😉 Men det var hyggelig å være på besøk, så høflig som vi er, så takket vi.
Dama mi sov stort sett hele veien fra Skibotn til Karesuando, så jeg fikk høre på litt countrymusikk og slapp høre på flere foredrag. Ganske så fredelig egentlig.
I Karesuando var vi sultne og fant frem til deres beste restaurant. Maten var god og vi ble mette. Etter Karesuando var det min tur til å sove, mens dama mi hørte på erotiske podcaster……… Mer om det senere…..
Heldigvis fant vi også bygave til felleskjæresten på den fine restauranten…..
Fin innpakning fikk gaven også…..
Vel fremme i Kautokeino, så stoppet vi for å fylle bensin, og jammen kom ikke dama mi ut med en hel dunk med spylevæske til bilen min. Den hadde jo bare vært nesten helt tom hele turen. I følge henne hadde jeg oppført meg så bra at jeg fortjente påfyll av spylevæske. Jeg fant faktisk ut hvordan man åpnet panseret, og var fornøyd med egen innsats. I følge dama mi var det bare flaks. Dama mi prøvde på en pedagogisk måte å forklare meg hvordan jeg skulle fylle spylevæske selv neste gang. Heldigvis husker jeg ikke noen ting av det…..
Er litt usikker på om jeg ble lurt og fikk grønnsåpe istedenfor….
Vi kjørte videre og da kommer vi tilbake til de erotiske novellene. De dama mi hadde hørt på var veldig dårlige, og hun bestemte derfor raskt at her var vårt snitt til å redde verden, så vi skulle skrive bedre selv.
Vi har en stund også vurdert å skrive en kokebok, basert på alle middagene til Tana Event, der vi lager ganske mye god mat basert på lokale råvarer. Kokebok skal vi faktisk skrive, sa jeg til dama mi. Da kom hun med det geniale forslaget om at vi kombinerer kokebok med erotiske noveller…. Fellesnevneren her er krydder….
Så hva mener folket der ute – er kokebok krydret med både erotiske noveller og annet krydder noe vi bør satse på?? Vi skal jo tross alt selge et par millioner bøker….
Vi kjørte videre og etter at dama mi fornøyd hadde landet på erotikk og oppskrifter på annen hver side, så begynte hun å fabulere om alt vi skulle gjøre resten av sommeren.
Det blir oppsummert sånn omtrent dette: Padle ned Iešjohka, dra på hyttetur på hytta til mora hennes i Karasjok, hjelpe tanta med å selge hytta i Karasjok, overnatte på Engholm husky, overnatte i Levajok, dra på ishotellet i Kirkenes, kjøre til Havøysund og sikkert et par tusen ting til jeg har glemt…. Ikke spesielt realistiske planer, men greit å ha dem klare hvis sjansen byr seg….. Inni mellom dette skal vi da også ha tid til å skrive erotisk kokebok….
Sendte melding hjem om at vi nærmet oss, og fikk da snap fra ungen min, dvs. dama mi sin stesønn, holdt på å flytte hjem igjen, etter å ha vært på hotell Besto i fire netter… Servicen var visstnok upåklagelig der denne gangen også… Nussi og Sussi hadde også nytt godt av servicen.
Sånn ca. kl.23 kjørte vi opp bakken til huset mitt. Det er mao. helt slutt på Buktafestivalen, kjøretur, diverse foredrag og planlegging av fremtidige bøker.
Det var godt å komme hjem, selv om jeg måtte fyre i ovnen fordi det var kaldt…… Det var en smule godt å få hvilt hodet også….
Man jammen sliten av å være på ferietur med dama si….. Man bør nok tenke seg om før man går til anskaffelse av en dame, det er nå mitt råd i alle fall…..
Med dette avslutter jeg årets ferieblogg, og mange av dere stiller dere nok en rekke spørsmål…
Blir det ny ferieblogg neste sommer?
Blir det ferie med dama eller ex-dama da? Får kanskje noen andre også være med? Vil de være ex’er eller nåværende?? Er den erotiske kokeboka ferdig til da? Har vi rukket å padle ned Iešjohka?? Enn Havøysund – kom vi oss dit?
Dette og mange andre spørsmål får den som følger med fremover, kanskje eller kanskje ikke svar på. Hvem vet…..
Når jeg skriver dette, så er Buktafestivalen 2023 historie. Det har vært en fin, men slitsom festival. Når jeg skriver dette, så ligger også dama mi og sover, mens jeg må blogge….
Det skal innrømmes at vi begge, og i hvert fall jeg var en smule redusert etter gårsdagen med alle hyggelige hendelser. Det ble derfor en særdeles treg start på dagen for mitt vedkommende.
Bingo frista dama mi mer, enn fest og festival, og jeg må si meg delvis enig. Har bare spilt bingo engang de siste 20 årene, og da var jeg så stresset som jeg aldri har vært før, så tror ikke jeg hadde klart noe bingo i dag heller….
Heldigvis har hotellet en god seng, så den fikk jeg virkelig testet i dag. Dama mi måtte igjen spise frokost alene. I 12 tiden kreket jeg meg i dusjen, og kom meg ut for å kjøpe litt mat. Så var det bare å hive seg i blogginga for andre festivaldag, som dessverre var kraftig forsinket.
Har disse torskene under skjegg eller ikke? En diskusjon jeg og dama mi har hatt…
Fikk også studert utsikten fra hotellrommet.
Igjen gjorde jeg den store ultratabben… Dama mi som enda ikke har fått fratatt kortene sine, dro ut på handletur alene, og kom hjem med sjokolade for over tusen kroner…. Det haster virkelig å iverksette «frivillig» forvaltning.
Etter bloggingen måtte jeg legge meg litt igjen, så dama mi måtte spise middag også alene.
Jeg kom meg endelig opp, og jeg og dama mi inntok en bedre cappuccino på Tøllefsen hjørnet.
Deretter gikk vi en tur på Helmersen og bestilte noen småretter. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å legge vinkarrieren på hylla, og kanskje bli brusekspert istedenfor, men det fristet veldig med et glass champagne på Helmersen. Dama mi var derimot mer på brusekspert kjøret, og bestilte noe brus med bergamott. Dette resulterte i et dertil tilhørende foredrag om bergamottens helsefremmende effekt……
Champagnen var god, det var også kamskjellene og fiskekrokettene.
Dama mi bestilte et ostefat, til bergamottbrusen sin….
Mens vi gikk fra Helmersen til bussen som skulle ta oss til Buktafestivalen, så ble jeg observert vandrende…. Overalt er det øyne som ser deg.
Denne gangen hadde vi tid til å fotografere litt på Bukta. Området er veldig fint, med mange større og mindre detaljer.
Dama mi sjekket selvsagt hvor nærmeste nødutgang var, og kunne fornøyd konstatere at sikkerheten var vektlagt. Hun måtte derfor ta noen bilder for å dokumentere.
I denne båten fikk man kjøpt fiskekaker.
Masse folk og liv i Bukta i år også.
Jammen meg hadde de flere miljøstasjoner også her, noe dama mi også var veldig fornøyd med. Man får kanskje litt sære interesser når man jobber i avfallsbransjen.
Pynt i trærne også.
Vi fikk med oss litt av Shame og deres sceneantrekk.
Dama mi var raskt på pletten da det eventuelt kunne være branntilløp på en av scenene…..
Vi fikk med oss Honningbarna også.
For å finne hverandre, sto vi alltid ved denne gule stripa.
Så var det klart for kveldens headliner Madrugada.
Yrende folkeliv i Bukta under Magrudaga.
Dama mi holdt seg av sikkerhetsmessige hensyn litt i bakgrunnen…..
Tilbake på hotellet spiste dama mi litt av den dyre sjokoladen hun ikke burde ha kjøpt. Jeg ventet på de andre og dro ut på byen med dem.
Thomas og Jonny diskuterer viktige ting på Amtmandens. Selvsagt over noe godt å drikke.
Nydelig sol da jeg endelig gikk tilbake på hotellet.
I morgen har jeg lovt dama mi at jeg faktisk skal dukke opp til frokost. Etter det må vi pakke ned alle de tusen antrekkene vi hadde med oss, de fleste er ubrukte og starte hjemover.
Det kommer til å bli nok en hard dag, men heldigvis har jeg ferie en stund til.
Tromsø er en fin by. Buktafestivalen er en utrolig fin og velorganisert festival, så disse dagene har vært verdt alt slitet…. Det anbefales å ta seg en tur, både for å oppleve festivalliv, men også bylivet i Tromsø.
Det gjenstår med dette kun en blogg igjen. Siden vi har en lang kjøretur foran oss i morgen, så er det mulig at dette blogginnlegget blir noe forsinket det også. Håper jeg kan tilgis for det. Uansett – lettere å tilgivelse enn tillatelse.
Nå er det natt, før frokost med dama mi. Ikke i morgen, men senere i dag…..
Jeg beklager på det sterkeste at bloggen er særdeles sen med rapport fra dag 3 av ferien og andre festivaldag. Det ble så mange bilder som bare måtte med, så hele appen på mobilen gikk amok, og alt var ikke synkronisert på iCloud. I tillegg kom jeg ganske sent på rommet, og var veldig, veldig sliten og trøtt. Selv om man kun er i 40 årene så merker man dette kjøret – ferie tar virkelig på!
Dama mi våknet som vanlig før meg, og siden jeg måtte spise en uromantisk middag alene i går, så hadde jeg ingen dårlig samvittighet når jeg hoppet over frokosten, og lot henne spise alene. Dama mi har rom på en annen side av hotellet enn meg, vi er jo ikke gift, så da kan vi selvsagt ikke dele rom! Under hennes rom er det et diskotek, så skrittelleren på klokka visste 563 skritt da hun våknet…. Er jo ingen sak å trene da.
Når jeg endelig våknet i 12 tiden, så fant jeg ut at det hadde vært hyggelig å ta en kaffe med Robert. Han er en sosialtype, og hadde heldigvis tid, så vi møttes på Stortorget for en kaffe og en veldig hyggelig prat. Det er en av de tingene som er så fint med Tromsø, alltid veldig mange hyggelige folk som enten bor her, eller er her, som man kan møte, og slå av en prat med.
Mens vi satt der å drakk kaffe, så kom det inn en melding fra en ordfører som vil være anonym. Hun ville ha tips til en god vin til en samler. Sånn uten å tenke meg om, måtte jeg bare anbefale en Ch. Musar. Så får håpe den vil falle i smak, det er i hvert fall en av mine absolutt favorittviner!
Vi fikk løst noen verdensproblemer i dag også, og Robert var smart og hadde på mørke solbriller… så smart var ikke jeg, enda det er jeg som er på 3 dagers festival….
Etter den hyggelige kaffepraten, så vandret jeg over til Vervet bydel. Skulle møte dama mi og resten av Buktajentene på Delicatessen for tapas kl.15:30. Det var mao. akkurat tid til et lite glass Burgund på Vinsmak før tapas. Drakk et nydelig glass Pommard 1er Cru, en litt mørkere Burgund enn andre, men veldig god! Vinsmak er en utrolig bra vinbar, men bra utvalg og flinke ansatte. I tillegg har de en veldig fin uteservering. I forfjamselsen så glemte jeg å betale vinglasset mitt, så han som jobbet der måtte løpe etter meg…. ikke helt bra for en økonomisk rådgiver…. Men jeg fikk gjort opp for meg, og skal skjerpe meg kraftig til neste besøk! Tapasen på Delicatessen var god, og selskapet var selvsagt hyggelig. Jeg drakk et glass Cava og et glass Albarino. Dama mi drakk en del drinker. Vi vet å kose oss på byen.
Tromsø har som sagt mange kjentfolk, så etter tapas gikk turen til Juldagan, der Tor Arne hadde invitert på vin. Sånt kan man jo ikke si nei til.
Ferden gikk helt opp til øverste etasje, nemlig 10.ende. Dama mi som har litt høydeskrekk, nektet først å gå inn i heisen, men fikk hun med meg, og hun turte tom. å gå en tur ut på balkongen for å nyte den fine utsikta. Å det enda hun ikke hadde en 100 meter strømledning seg, som hun mener passer fint å bruke til branntau….
Det var selvbetjening hos Tor Arne, så jeg åpnet en Chenin Blanc dra Sør-Afrika. Veldig god!
Engelsk musserende er jo populært for tiden, så da jeg fant denne Blanc de Noirs flaska på polet på Langnes, så måtte jeg ta den med. Den ble da med til Tor Arne og drukket der.
Det visste seg fort at Tor Arne er en skikkelig nerd på duppeditter. Han har blant annet kamera i kjøleskapet, som han støtt og stadig titter på. I tillegg har han en fancy badevekt, som måler fettprosent og mer til. I tillegg sender den beskjed om vekta til alle som veier seg… Bare en liten advarsel hvis du er på besøk der, og får lyst å veie deg 😉
Mens vi var der, så sendte Odne hilsen fra Bukta.
Tor Arnes venninne, Birgitte, har en hund som heter Håkon. Han skulle egentlig hete Håkan, men det ble Håkon etter protester fra Birgittes mor. Håkon sliter litt med å skille mellom mennesker og koteletter, og tok derfor en bit av fingeren til Birgitte, da hun holdt i en kotelett. Heldigvis er kjæresten til Birgitte operasjonssykepleier, så han lappet henne profesjonelt sammen….. Så møter du Birgitte og Håkon, så er det best å være forsiktig med hvor du setter hendene dine….. Mange sikkerhetshensyn å ta i verden i dag!
Siden det var selvbetjening, tok jeg en titt i vinskapet til Tor Arne. Mener også å huske at vi gjorde en avtale om å møtes i 2035 og 2045, for å drikke noen av flaskene. Best å notere det ned i kalenderen, så det ikke blir glemt!
Girl power. Meg, dama mi og Birgitte uten Håkon.
Meg og Tor Arne og noen tilfeldige linselus i bakgrunnen.
Birgitte og Eirik gjør seg klar i fine ullgensere til å dra til Bukta.
Heldigvis fikk vi påminnelse om at Moillrock spilte snart, så det var på tide å takke for seg, og dra på festivalen, som vi tross alt var her pga. av.
Først var den en heistur ned 10 etasjer.
Dama mi ser noen sikkerhetsgreier på veggene og blir veldig oppspilt…
Ikke bare Vardø som har gatekunst, Tromsø har også litt.
Tone ble god venn med Ubersjåføren vår. Det viser seg faktisk at vi generelt har lett for å få venner….
Vi fikk heldigvis med oss slutten på Moillrock konserten. Flinke gutter fra Honningsvåg.
Deretter ble det litt roligere musikk med Susanne Sundfør. Men bra det også.
Odne kom å hilste på live også 🙂
Deretter var det klart for litt tyngre musikk igjen med Drug Church….
I Tromsø, så lever det rosa flamingo i trærne.
Her ser dere Jonny, Dag, meg og Trine og Stine i bakgrunnen. Dag var litt uheldig og sto tilfeldigvis mellom Jonny og meg og Trine og Stine. Og vipps så måtte han også bli med på bloggen. «Æ sto bare her» sa han, noe som var helt sant. Dag var blitt 50 for noen måneder siden, men fikk dessverre ikke noen spesielt verdifulle tips om livet som 50 åring av han. Kanskje han er uheldig og står på feil plass i dag igjen… Som sagt, så sliter vi ikke veldig med å få nye venner og bekjente.
Avslutningsbandet denne dagen var Rival Sons, noe som var en veldig bra avslutning på en bra festivaldag. Å denne dagen vant jeg. Alle de andre Buktavenninnen dro lenge før meg, men jeg holdt ut til the bitter end.
Dama mi sendte bare disse snappene og borte var hun… Tenk å bare dra fra dama si på den måten….
Jonny og jeg havnet på bussen med Renate og Odne, så vi dro på Amtmandens for en hyggelig prat og et glass vin eller to. Klokka gikk fort og serveringen stengte. Det var en nydelig Tromsønatt, og jeg kom meg på rommet i halv fire tiden og skulle da skrive blogg….. Det gikk ikke så bra. Alt bare hengte seg opp, og kombinasjonen trøtt, sliten, et glass vin eller to innabords sammen med tekniske problemer, ble for mye å hanskes med der og da.
Nå skal vi snart på vorspiel med gryterett og quiz til Stine. Dama mi er dratt en tur til tante Guri. Jeg er sliten, å må se hva jeg klarer, men en tur på Bukta må man jo, siden det tross alt er derfor vi er her.
Når det er sagt, så har ikke dette akkurat vært en særlig romantisk ferie med dama mi. Vi har en tendens til å miste hverandre ganske raskt inne på Buktaområde, og sover til litt ulike tider.. Jaja, vi får vel kvalitetstid i bilen på vei hjem i morgen…. Det blir en hard tur.
Før jeg kommer på hotellrommet i kveld, skal jeg også passe på at iCloud er synkronisert, så jeg får ut bildene på PCen min, og forhindre en ny katastrofe med sen blogg….
Dag 2 begynte med frokost i en noe overfylt spisesal på Scandic Grand i Tromsø. Vi fikk etter hvert kjempet til oss et bord. Hotellet burde kanskje tatt hintet og endret noe på frokosttidene i feriesesongen…. Det og andre ting skal de forresten få høre.
Dama mi spiste og var fornøyd, og mente det var noen fine lakser på veggene i frokostsalen…..
Som dere ser så har disse laksene litt skjegg…. 😉
I tillegg til at frokostsalen var overfylt, og hadde laks med skjegg på veggene, så driver hotellet med feil info om parkering. Det koster verken kr 190 eller kr 290 å parkere per døgn, men sånn ca. kr 380 eller noe sånt. Når jeg gjorde dem oppmerksom på det, så fikk jeg bare et trekk på skuldrene til svar. Gjorde dem oppmerksom på at de i det minste kunne si beklager…. Dette blir slakt. Scandic Grand taper seg for vært opphold, og er nok ikke lenger yndlingshotellet mitt i Tromsø. Må finne et nytt et! Vi parkerte derfor bilen hos Trine i Rypevegen, og Jan Ove var kjempesnill og kjørte oss tilbake til byen.
Selv om det er sånn ca. 20 år siden sist jeg kjørte i Tromsø, så klarte vi å finne veien til Jekta for å handle litt. Selvinnsikten til dama mi fikk satt seg på prøve….. Da hun mente at det var jeg som kom til å handle mest, og at hun skulle sitte på cafe og vente. Sånn ble det ikke, og hun måtte ty til gelenderet for å klare å bære alt. Selv kjøpte jeg bare litt nervøs fløyel som skal brukes som duker på bursdagen min.
Det var mange ting å se på Jekta for dama mi, her sushi som kjører rundt… Rart hun ikke krevde å få vite hvordan det hele funket, og demonterte hele anlegget. Men hun tenkte nok på det!
Hadde vi hatt med våre barn, dvs. min sønn, dama mi sin stesønn, og dama mi sine barn, dvs. mine stebarn, så hadde vi kunnet plassere dem her for en billig penge 😉 Ingen av dem er kanskje helt i målgruppen aldersmessig, men vi skulle nok fått kranglet dem inn…..
Før vi dro til Jekta, så byttet vi billett til armbånd, sånn at vi faktisk slipper inn på Buktafestivalen, som tross alt var grunnen til at vi dro til Tromsø 😉
Bildet under sier vel sitt. Dama mi er frisk! Og seg selv lik……
Når man har sjansen til å gå innom Nord-Norges eneste spesialpol, så MÅ man bare ta en tur innom svalrommet. Selvsagt hadde jeg et mål med besøket.
Jeg samler nemlig på champagne fra 2008. 2008 er et meget godt år i Champagne, og tilfeldigvis også det året min sønn, dvs. dama mi sin stesønn ble født. Jeg oppdaga at Langnes hadde inne en flaske av denne champagnen fra 2008, og at de hadde akkurat en flaske igjen. Den måtte jeg sikre meg, og heldigvis så lyktes jeg. Gleder meg stort til å engang smake på denne.
Når man skal ha cowboyfest når man fyller 50, så er det selvsagt mange effekter man trenger. Heldigvis kom vi over Partyland på Jekta, og fikk kjøpt det aller nødvendigste!
På Jekta gjorde jeg selvsagt generaltabben og lot dama mi gå alene…. Det er ikke lurt å gjøre med damer, ta mitt råd på det! Første meldingen inneholdt dette bildet, med beskjed om at Balder (dama mi sin gamle, noe overvektige hannkatt) ønsket seg dette huset fra Nussi, Sussi og Pussi…. Pussi det er meg….
Så kom dette bildet……
Etter en hard shoppeøkt, så måtte vi hvile litt på hotellet. Heldigvis er vi alene i bilen, så vi har plass til alt som ble shoppa, og dama mi kjøpte mest!
Etter at vi hadde hvilt, så jeg frem til en romantisk middag for to…. Sånn ble det ikke. Dama mi, brukte 100 år på å finne ut hva hun skulle ha på seg, så jeg måtte bare gå alene og spise noe for ikke å sulte ihjel….. Det er sikkelig slitsomt å ha dame altså!
Etter den uromantiske middagen for en, så bar det rett til fetteren til dama mi, for litt vin på terrassen. Dvs. jeg drakk ikke vinen fordi den var for søt, så jeg drakk to Underberger……
Det ble et hyggelig gjensyn mellom dama mi og hennes hyggelige fetter.
Her får dama mi prøve cowboyhatten hans, som er kjøpt i Las Vegas.
Det visste seg raskt at cowboyhatten ikke var den eneste hatten han hadde…….
Etter prøving av diverse hatter, var vi selvsagt sultne så Seranoskinke, Manchego ost og honning ble servert.
Så bar det endelig på Buktafestivalen, som tross alt var både mål og formål med denne såkalte ferien….
Første band ble «The Good the Bad and the Zugly» etter råd fra tante Guri. Det var rock med skikkelig trøkk. Her står resten av gjengen som består av Trine, Ann-Kristin, Elin, Vigdis og Karina og lytter oppmerksomt. Så hyggelig å treffe dem igjen!
Etter at Troms og Finnmark ble sammenslått har man fått mange nye venner fra Troms. En adoptivdatter også. Her er min adoptivdatter Maren, Gaute (som for øvrig er veldig glad i bjørnekjøtt….), Marta og meg.
Viktig med mor og datter tid <3
Buktafestivalen blir arrangert i nydelige omgivelser <3
Bukta er rock, øl og fesk. Dama mi som droppa den uromantiske middagen med meg, fikk testet mattilbudet og inntok en bedre «Fesk og potedes».
Disse to har jeg kjent i 30 år nå! Trine og Karina. Begge to hater å snakke i telefon, og da blir det ekstra hyggelig når man faktisk treffes <3
Aurora hadde vi hørt om og bestemt at vi måtte vi med oss. Bevares hun har nydelig stemme og er flink, men ble kanskje litt malplassert som avslutning på første dag av en rockefestival…. Hun burde heller ha spilt kl.19. Det ble for rolig etter rocketrøkket.
På veien ut av festivalområdet, så måtte vi hilse på min vinvenn Jonny, som denne gangen hadde servert øl, ikke vin, til fornøyde festivaldeltakere. Han ville egentlig ikke på bloggen, men det er misforstått at dette er frivillig 😉 I morgen er han også vanlig festivaldeltaker, så håper han fortsatt vil snakke til meg da……
Bussen tilbake til byen var gratis. Det var dama mi veldig fornøyd med helt til hun oppdaga at de stoppe ved fylkeshuset og vi måtte gå resten…..
Festivalen ble avsluttet tidlig, så det ble raskt besluttet at vi måtte ta en tur på byen. Vi dro derfor til Balthazar. Jeg drakk vin, dama mi drakk whisky og fetteren hennes kom også å drakk vin.
Jeg begynte med litt lett oransjevin, før jeg tok et glass Syrah fra Sør-Rhône.
Min datter kom også for å få et glass vin og hilse på. Hun fikk smake en nydelig spansk Chardonnay med ferskensmak. Hun fikk også hilse på sin passelig onde stemor, dvs. dama mi. De to fant raskt tonen….. Jeg kan dessverre ikke gjengi alt som ble snakket om…. Bloggen ville blitt gjenstand for sensur da… 😉
Alle lamme alle…. Det er valg snart. Jeg har gjort mitt valg allerede 😉
Kvelden ble, som seg hør og bør, avsluttet med en kebab på byen.
En meget vellykket første dag på Buktafestivalen med tilbehør.
Veldig mange hyggelig folk i Troms, men for å komme hit så krysset vi først grensen fra Norge til Finland i Nuorgam. Fra Finland til Norge i Utsjok. Fra Norge til Finland i Hætta. Fra Finland til Sverige i Karesuando. Fra Sverige i Finland igjen i Karesuando. Fra Finland til Norge i Kilpis, og etter alt dette var vi fremdeles i samme fylke som vi begynte i…… Dette hadde jeg ikke tenkt på, men ble poengtert av en venn av meg på Facebook.
Det er langt dette landet, det meste er nord, og det blir litt for mye og litt for langt i Troms og Finnmark. Men det er likevel lov å være veldig glad i Troms.
Nå er det senga, før nye opplevelser på festivaldag 2.
Den observante leser husker kanskje at tittelen på fjorårets ferieblogg, hadde ex-dame i tittelen….
Jeg har nemlig bestemt at vi har begynt i lag igjen.
Jeg trengte nemlig å få ryddet og vasket en garasje på sånn ca. 200 kvm, siden storgarasjen skal være festlokale for 50 årsfeiringen min. Bilen min trenger også å få påfylt spylervæske. I tillegg har jeg enda ikke fått hengt opp alle lampene jeg kjøpte for nesten kr 10.000. Så da trengte jeg rett og slett en praktisk anlagt dame. Man er jo praktisk anlagt i å tenke sånn, om ikke praktisk anlagt på andre måter….
I år har vi også latt barn, stebarn, svigerbarn, stesvigerbarn, ekser, felleskjærester, han som ikke er typen min, hundebarnebarn, stehundebarnebarn, katter, stekatter og vinklubben bli igjen hjemme.
Vi trenger rett og slett til kvalitetstid alene sammen. For å få skikkelig kvalitetstid sammen, bare vi to, så har vi også bestemt oss for å kjøre bil sammen til Tromsø…….
Etter rydding i garasjen så er det et nytt HMS-emne som har opptatt dama mi veldig… Nemlig farene ved museskit, andre mer eller mindre lugubre basselusker og rust. Siden vi hadde det veldig travelt de dagene vi ryddet garasjen, så fikk hun nemlig ikke foredratt nok om dette, selv om hun prøvde… Jeg regner derfor med at hun har mye oppsamlet HMS-stoff til den sånn 10-12 timer lange kjøreturen… Hver vei…..
Bortsett fra under garasjeryddingen, så har vi faktisk nesten ikke sett hverandre siden dama mi var veskebærer da jeg holdt 1.mai tale i Vardø. Byen vi ferierte i i 2021. En fin og minneverdig ferie.
Alle 1.mai talere må selvsagt ha en veskebærer…..
Turen starter onsdag morgen, dvs. 19.juli 2023, og pakking er selvsagt under planlegging.
Foreløpig har dama mi sagt at hun skal ta med følgende: Paraply, brannslukker, røyk- og gassvarsler, branntau og champagne.
Jeg svarte at av dette, så er kun champagne nødvendig, men at de nok har en del av den sorten i Tromsø også 😉
Stakkars hotellet i Tromsø hvis de prøver å plassere henne litt høyere opp i etasjene…… Da krever hun nok å få utlevert eget brann- og redningshelikopter også….. 😉
I år er det altså bilferie, byliv i Tromsø, musikk og folkeliv på Buktafestivalen som er mål og formål med årets ferie, og dertil tilhørende ferieblogg. Vi tror ikke vi blir å skuffe dere lesere i år heller….
Med unntak av alle HMS-foredragene, så skal nok bilturen gå bra. Bylivet i Tromsø med litt shopping, restauranter og barer skal nok også gå veldig bra, da vi er drevet på slikt. Verre er det kanskje med musikkinteressen og kunnskapen, men vi vet da hvem noen av årets artister er. Uheldigvis skal verken Kari Bremnes eller Bruce Springsteen spille på Bukta i år, da både dama mi og jeg foretrekker slik musikk…. Mulig jeg husker litt feil når det gjelder musikksmaken til dama mi, men man kan jo ikke få med seg alt heller….
Jeg har riktignok vært på Buktafestivalen en del ganger før, men husker mest solfylte kvelder på harde steiner ved sjøen og hyggelige folk, enn musikken…. For dama mi, blir dette første gang på Buktafestivalen. Tror ikke hun har vært i Bukta i andre ærende heller.
Uansett, så skal vi møte og være sammen med en gjeng med garvede Buktadeltakere, som det blir veldig hyggelig å treffe igjen. Hvis ikke de vil være anonyme, så vil dere nok treffe dem i kommende blogginnlegg.
Fra onsdag stater altså årets ferieblogg – det er bare å forberede seg. Finn frem popkorn og følg med! Om ikke bloggen kommer hver kveld før midnatt, så kommer den etter midnatt eller neste morgen.
Her er et lite tilbakeblikk fra sommerferien til Oulu i fjor, da vi prøvde elsparkesykler. Dattera til dama mi, dvs. min stedatter, og han som ikke er typen min, får ikke være med i år. De er nok veldig lei seg for det… 😉
Ønsk oss lykke til og god tur på årets ferietur og ferieblogging😉
Vi nyter solnedgangen over vinmarkene til Popova Kula på 400 moh. Foto: Lene Wikander – Zanzibility.
Siden vin er min hoved-hobby for tiden, så måtte selvsagt ferien ha et vintema. Turen gikk dermed til Nord-Makedonia. Kanskje ikke akkurat et land folk flest tenker på når de skal på vinferie, men jeg hadde ikke lyst å tenke som folk flest i år. Det bruker ofte lønne seg 😉
Nord-Makedonia ligger i en overgangssone mellom middelhavsklima og kontinentalt klima. Det er varmt og tørt om sommeren, mens høst og vinter er moderat kald med mye snø. Det kan også være stor forskjell i temperatur på dagen og natta i vekstsesongen. Høyden er også med på å bevare syrenivået i druene.
For de som ikke er så kjent med klimabegrepene innen vin, så skal jeg liste opp en del kjennetegn på klimatypene:
Først – kontinentalitet er forskjellen mellom de kaldeste og varmeste månedene.
Middelhavsklima: Lav kontinentalitet, sommermånedene er varme og tørre, nye varme og sol, lite regn som gir druer uten diverse muggsykdommer, tørke kan være et problem.
Kontinentalt klima: Høy kontinentalitet, korte, varme, ganske tørre somre, raskt temperaturfall om høsten, det er risiko for vårfrost og det kan også være lave temperaturer gjennom vekstsesongen.
Da har vi disse begrepene på plass, og i Nord-Makedonia kan du ha litt av begge deler. Det avhenger av landskapets geografi, og høyde kan selvsagt spille en stor rolle.
Lørdag 24.juni var det en haggelskur som varte 45 min. Mye vinmark ble ødelagt der dette traff. Trist! Slike ting kan skje i et kontinentalt klima. Bildet fikk jeg av vår lokale guide.
Historie er ikke mitt sterkeste fag, men mens Nord-Makedonia har vært underlagt andre land, og i Jugoslaviatiden, så var de også underlagt kommunismen og statlige eierskap av eiendom. Dette påvirket selvsagt også vinproduksjonen.
Tidligere diktator Tito fra Jugoslavia tiden. Denne statuen var på hotellet vårt i Skopje
Tikves Winery, som er det største i Nord-Makedonia ble etablert allerede i 1885. I deres historie, så står det at i perioden 1946-1948 så laget staten en lov om nasjonalisering av privat eiendom. For å øke produksjonen av druer, vin og brandy, etablerte staten et selskap som involverte alle nasjonaliserte eiendommer, vingårder og vinkjellere fra kjente familier. Dette statseide selskapet het Tikvesh. Det var først i 2003 at en investeringsgruppe som het «M6», kjøpte vineriet og moderniserte det. Kilde: https://tikves.com.mk/en/mission/#History
Nord-Makedonia fikk sin løsrivelse og selvstendighet i 1991. Det store statlige vinselskapet Tikvesh og nasjonaliseringen av privat eiendom, er nok en årsak til at få vinprodusenter fikk bygget seg opp, og mitt inntrykk er nå at landet har mange unge og ganske nylig etablerte vingårder.
Koronapandemien kan derfor ha rammet vinlandet Nord-Makedonia ekstra hardt. Det siste man trenger når man holder på å utvikle og bygge opp en virksomhet, er nedstenging og fullstendig stopp i turismen og dermed vinsalg. Dette innslaget på Dagsrevyen i september 2020 illustrerer situasjonen svært godt: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202009/NNFA03090620/avspiller
Dette er den største vinregionen. Den har selvsagt sitt navn etter elva Vardar som er 388 km lang, og er den lengste elva i Nord-Makedonia og en stor elv i Hellas. Enkelt kan man si at elva går fra Skopje og sørøst over Nord-Makedonia, før den går inn i Hellas. Dvs. midt gjennom landet, litt på skrått. Vardardalen ligger fra 50 til 600 moh. og ligger i en overgangssone mellom middelhavs- og kontinentalt klima. I denne vinregionen produseres det meste av vinen i Nord-Makedonia, opp mot 85%.
Det er i denne vinregionen at Tikves winery ligger. Herfra finner du også viner på Vinmonopolet vårt.
Ganske langt sør i landet, i denne vinregionen, ligger vingården Popova Kula som ligger i Demir Kapija, som tilhører den større regionen Vardar. Vi bodde på denne vingården i to netter.
De dyrker de blå druene rett utenfor huset på vingården, mens de grønne druene dyrkes høyere oppe i fjellene på ca. 400 moh. Jordsmonnet for både de blå- og grønne druene er kalkholdig (lime soil).
Hvis du skal til Nord-Makedonia, så anbefales et besøk på Popova Kula vingård. Å bestille traktortur til vinmarkene for å se solnedgangen er da et must, men også en skikkelig vinsmaking i restauranten på vingården. Her må du bare ta med deg en flaske av deres Temjanikavin, og drikke den i vinåkeren druen ble dyrket i, mens du nyter den vakre utsikten og solnedgangen. En uforglemmelig opplevelse!
Druen TemjanikaVakthunden som aldri var langt unna
I Norge er vi vant til at viner på muskatdruer er søte, men i Nord-Makedonia er det vanlig å lage tørre hvitviner på muskatdruen. En av disse druene er Temjanika. Temjanika er en veldig floral, fruktig og frisk drue, der nok aroma og smak av hylleblomst dominerer. Vinene har kun primære aromaer, så de passer godt til sommervarmen.
Kongen av druer i Nord-Makedonia er den blå druen Vranec. Vranec betyr vill hest, så det sier noe om hvor kraftig druen kan være. Druen kommer fra Montenegro, men er også veldig utbredt i Nord-Makedonia. Druen har smak og aroma av mørke bær, og er som oftest lagret på eik. Rødvinen Vranec Barrique fra Popova Kula er lagret på fire typer eik, fransk, amerikansk, hungarsk og makedonsk. Vinen fra de ulike eiketønnene blandes etterpå. Resultatet er en kraftig rødvin med mørke bær, krydder, vanilje, litt røk og eiken er svært godt integrert.
Vi fikk også smake en halvsøt dessertvin og en rosévin av denne druen. Veldig interessant.
Veldig artig når vingårdene tar vare på de gamle regionale druesortene – det liker vi!
Flere bilder fra Popova Kula
Lazar Winery tilhører samme vinregion og regionen Vardar, men ligger rett utenfor byen Stobi, litt lengre nord-vest for Popova Kula. Vi var på dagstur til denne vingården og spiste lunsj her.
Lazar Winery ble etablert i begynnelsen av 2000-tallet. Lazar Winery finner du i nærheten av byen Stobi, ca. 80 km fra hovedstaden Skopje.
De produserer blant annet musserende viner laget på Charmatmetoden (Proseccometoden), med bruk av internasjonale druesorter som Chardonnay og Pinot Noir.
Vi fikk omvisning i vineriet, og deretter servert viner og en nydelig lunsj i restauranten tilknyttet vingården.
Vinen tappes på flasker
Vi fikk servert to musserende laget på hhv. Chardonnay og Pinot Noir. Dette var veldig fruktige, florale og lettdrikkelige musserende viner. Disse slo godt an blant turfølget mitt, og mange kjøpte med seg disse hjem. Jeg tipper disse ville blitt en suksess for store deler av det norske vinmarkedet.
Vi fikk også smake to hvitviner på hhv. Chardonnay og Sauvignon Blanc, samt en rødvin som var en blend av Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Det var interessant å smake disse internasjonale druene laget i Makedonia. Hovedsakelig vil jeg si at disse internasjonale druene er mer florale enn det jeg har smakt før fra andre steder i verden.
Mest interessant var det å smake Sauvignon Blanc (SB). Jeg vil si at SB fra Nord-Makedonia er en blanding av SB fra Frankrike og New Zealand, med litt mer likhet med New Zealand. De har en grønn touch, men fullstendig fravær av solbærblad. I hvert fall de jeg smakte. Man har også en klar smak av tropiske frukter. Hadde vært artig å se hvordan SB fra Nord-Makedonia ville slått an i det norske markedet.
Til slutt fikk jeg smake en oransjevin laget på den regionale druen Smederveka. Denne ble med meg hjem! Klar smak av appelsin og appelsinskall – nam! Gleder meg til å nyte denne hjemme.
Vi fikk også servert musserende fra Lazar på båttur på Ohrid innsjøen.Skål for livet og vintur til Nord-Makedonia
2. Pelagonia-Polog
Denne vinregionen er oppkalt etter to store sletter, og ligger sør og sørvest, dvs. til venstre for vinregionen Vardardalen. Vindruene vokser på platåer og små fjell 600 til 680 moh. Her produseres ca. 11% av makedonsk vin.
I denne vinregionen lå Monastery Winery, nærmere bestemt Ohrid regionen.
De neste dagene skulle tilbringes ved den nydelige innsjøen Ohrid. Rett utenfor Ohrid skulle vi ha vinsmaking og lunsj på Monastery Winery.
Dette er en liten vingård som ble etablert så sent som i 2019, som produserer ca. 10.000 flasker per år.
Vi fikk først omvisning i den lille vinkjelleren. Her legger man stor vekt på bærekraft, så i vineriet var det kanaler i gulvet. Når de trenger kjøle ned inne i vineriet, så går det kaldt vann gjennom kanalene, og hele rommet kjøles ned. Varmt vann ble brukt hvis man måtte øke temperaturen. Smart og bærekraftig.
Etter omvisningen var det klart for lunsj med vinsmaking og levende musikk.
Først fikk vi servert Rakia, som er en druebrennevin og nasjonaldrikken i Nord-Makedonia. Jeg er ingen ekspert på sprit, men dette minte meg om Cognac.
Den første vinen var en blend Ohrid White Cuvee, som var en blend.
Den andre vinen var en tørr Muscat Blanc. Vinen var floral, frisk og god.
Deretter fikk vi smake på Wild Rose, en rosévin laget på blåe Muscat druer. Frisk og fruktig rosévin.
Til hovedretten fikk vi smake King David som er en kraftig rødvin laget på den regionale druen Vranec. Her var det mye mørk frukt, og klar smak av eik. Denne var god, men burde helt klart vært lagret lenger.
Den siste vinen var en blend av Vranec, Cabernet Sauvignon og Merlot. Denne var virkelig mørk, fruktig og god, og eiken var bedre integrert enn den forrige. Denne vinen falt i smak.
Til slutt fikk vi smake en dessertlikør laget på aronia.
Etter maten ble det lokal dans. En skikkelig lang og vellykket lunsj.
Ved omvisningen så jeg noe oransjevin. Denne hadde de ikke rukket ha etikk på enda, men jeg måtte selvsagt kjøpe en flaske og smake. En mild oransjevin med 3 uker skallkontakt, laget på druen Sémillon. Denne var veldig god!
Veldig artig å besøke slike mindre vingårder, så en tur til Monastery anbefales.
3. Ptchinya-Osogovo
Denne vinregionen er den minste og er oppkalt etter elven Pchinya og Osogovo-massivet. Regionen ligger nord- og østover fra Skopje, mot grensen til Bulgaria. Dvs. til høyre for vinregionen Vardardalen. Denne regionen er den tørreste og mest fjellrike, og vinplantene vokser på mellom 440 til 850 moh. Klima er naturlig nok kaldere, og her produseres kun 4% av makedonsk vin. For det meste regionale røde varianter, men også noen internasjonale varianter og hvitvin. Vi besøkte ingen vingårder, eller drakk viner fra denne regionen – dessverre.
Nord-Makedonia er et spennende land, og jeg håper de vil lykkes videre og vokse som vinnasjon. For å lykkes med det, og for å skille seg ut, så tror jeg det kan være lurt å satse på regionale druesorter, gjerne med noen innslag av internasjonale druesorter, men det er nok smart å satse på sitt eget særpreg. I hvert fall var det druene Vranec og Temjanika som sitter sterkest igjen i mitt minne. I tillegg til vinen, så huskes maten! Utrolig god mat, og mye av den. Kanskje en smule for mye. De er ikke gjerrige med porsjonene. Prisnivået er også svært budsjettvennlig. Vinene var billigst på vingårdene, men unngår du de største turistfellene, så vil jeg si at en flaske vin på restaurant koster ca. kr 2-300. Dvs. det samme som vi kan betale for en normal flaske på Vinmonopolet. Maten kostet ofte det samme, eller mindre. Spørs hvor mange retter du har. Det er vanlig med mange ulike forretter, og jeg syntes disse forrettene, som gjerne er grønnsaker, ost og spekemat, også ofte var det beste. Del med en venn eller to, så får du smake på flere.
Selskapet jeg reiste på tur med var Zanzibility, som er et lite reiseselskap som arrangerer turer for damer. De har spesialisert seg på turer til Zanzibar, men arrangerer også turer til Nord-Makedonia. Merete og Lene som driver Zanzibility er også med på reisen, i tillegg til en lokal guide. De var alle tre et meget hyggelig bekjentskap og selskap.
Vi var som sagt først to netter på vingården Popova Kula, og hadde utflukter derfra. Deretter var vi fire dager i byen Ohrid. Ohrid er på UNESCOs verdensarvliste, både byen og innsjøen med samme navn. Innsjøen Ohrid deler Nord-Makedonia med Albania.
Turen vår ble avsluttet med en natt i hovedstaden Skopje, der vi fikk et uforglemmelig måltid på byens beste restaurant Skopski Merak. Restauranten hadde selvsagt et bra vinkart!
Ellers var besøket i hovedstaden det jeg vil karakterisere som merkelig…. I 2014 bestemte den daværende regjeringen at de ville gi byen et mer klassisk utsende. Mange, mange penger ble brukt til å forskjønne fasader og til å bygge statuer. Det er helt sikkert noe annet pengene heller burde vært brukt til. Man føler seg rett og slett litt lurt når man får høre at statuen som ser gammel ut er bygget etter 2014…. Det virker som at regjeringen trodde at det var lurt å likne på mange andre byer. De har derfor noe ala Triumfbuen, og på taket av hotellet vårt var det statue av Frihetsgudinnen. På nabohotellet kunne vi se Eiffeltårnet….. Tja, hva skal man si.
En autentisk ting i Skopje er rådhuset. Skopje ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1963, og denne klokka stoppet når skjelvet kom og har aldri vært startet siden.
Jeg håper, og tror at vinbøndene i Nord-Makedonia er smartere enn den forrige regjeringen, og tør satse på sitt særpreg. Virkelig utvikle sine regionale druer og stole på egne valg innen vinmaking.
Jeg håper vi snart ser mer Nord-Makedonsk vin på det norske markedet. Hvis så skjer, ta vinen vel imot!
På denne siste dagen, fikk jeg selskap av hele to andre til frokosten. Ex-dama mi og min ex-stedatter satt i frokostsalen da jeg kom. Han som ikke er typen min sendte en melding og påsto at han hadde spist for 2,5 timer siden. Det har vi ingen bevis på.
Når vi dro avgårde på ferie så var vi litt usikre på om vi skulle bli til torsdagen eller fredagen. «Vi blir bare en dag lengre hvis vil vil» sa han som ikke er typen min. En stund etterpå bestilte han seg billett til Gardermoen, for å være sikker på at vi måtte avslutte ferien på torsdagen…… Mannfolk!
Så kom flystreiken i SAS, som enda ikke er over, og han som ikke er typen min endret planer nok engang. Tror dere har involverte meg, som tross alt var på ferie med han, og kjørte i samme bil som han? Svaret på det er et bittert nei!
Tror dere han la planer for meg uten å spørre meg? Svaret på det er et like bittert ja!
Ex-dama mi startet allerede ved frokosten med å få i seg sine 10 om dagen…..
Ex-dama mi og min ex-stedatter var ikke helt sikker på om de skulle hjem i dag, og lot derfor tannkremtuben avgjøre det hele…. de skulle bli en dag til, men visste ikke helt hvor.
Alle fire pakket og startet avgårde. Ex-dama mi og min ex-stedatter i egen bil, og jeg kjørte sammen med han som ikke er typen min, som altså hadde lagt planer for meg uten å spørre meg……
Ex-dama mi og min ex-stedatter hadde som mål å kjøpe hele Sverige denne torsdagen. Siden det bare er en liten omvei på turen fra Oulu til Rovaniemi å kjøre innom Sverige, så gjorde jeg og han som ikke er typen min det også. Jeg ville nemlig se om Systembolaget hadde noen gobiter. Utrolig mye billig vin der, men også skuffende lite årgangsvin og vin med en del høyere kvalitet. Jada, kall meg bare vinsnobb! Det er uansett ikke det verste som skjedde denne dagen……
Ex-dama mi derimot, hun trivdes svært godt på Systembolaget og kjøpte de flaskene som glitret litt. I tillegg hadde hun fått smaken på rørleggervinen fra kvelden før, og kjøpte en flaske Sauternes. Blir spennende å høre hvilken rørlegger denne vinen smaker, kanskje det er Ståle Henriksen rørlegger denne gangen??
Min ex-stedatter lot seg dessverre påvirke av sin mor hun også…. Hun tok flasker som glitret. Jeg har sviktet totalt i barneoppdragelsen, og lurer på om det er for sent nå……
Jeg gikk for champagne! To flakser med vintage champagne fra 2015 og 2016. I tillegg fant jeg en rosé crémant fra Burgund.
Jeg har aldri i mitt liv sett så billig dessertvin som i Sverige, så tok med meg hele tre flasker. En Sauternes, heretter kalt rørleggervinen….. En Riesling Beerenauslese og en dessertvin fra Sør-Afrika på blant annet Chenin Blanc. Etter denne dagen vil jeg si at han som ikke er typen min, skylder meg en bedre treretters der kan få bruk for en eller to av disse til desserten.
Etter å ha handlet ferdig på Systembolaget, skiltes våre veier og jeg sa hadet til ex-dama mi og min ex-stedatter….. Som ikke visste hvor de skulle videre, men så var de jo heller ikke ferdig med å handle hele Sverige.
Jeg og han som ikke er typen min kjørte videre til en ICA butikk.
Måtte selvsagt også kjøpe noen Ramlösa. Er man på svenskehandel, så er man på svenskehandel.
Ex-dama mi skulle virkelig vært med til denne butikken, fordi der hadde de masse godteri tilpasset ex-damer på 51,5 år……
Riktignok fant de andre butikker i samme genre….. Så de fikk nok i seg sin daglige overdose med sukker….
Etter ICA butikken inviterte han som ikke er typen min, meg på lunsj med denne vakre utsikten….. Lunsjen besto av en salat som jeg hadde fått beskjed om å kjøpe selv på ICA……
Mens vi spiste fortsatte de andre å shoppe……
Etter den fantastiske lunsjen kjøre jeg og han som ikke er typen min videre. Da vi nærmet oss Rovaniemi, så ville han ha en pause på en bensinstasjon……
De to andre fortsatte å kose seg, og sendte mange snapper…..
Man vet ikke hva man trenger før etter at man har kommet inn på IKEA……
Etter at han hadde spandert vann på meg, så hoppet han som ikke er typen ut av bilen i Rovaniemi og sa «Nå kjører du bare bilen min hjem alene, som jeg planla uten å spørre deg»…. Det er i hvert fall det JEG husker han sa……. Selv tok han fly derfra til Gardermoen dagen etterpå….
Noen fordeler (ganske mange faktisk 😉 ) er det med oss damer fra Finnmark…. En biltur på 502 km alene, det har de aller fleste av oss gjort ganske mange ganger før… Vil ikke anbefale noen å forsøke dette med damer vokst opp i nærheten av Sinsenkrysset….. Da bør du i så fall kjenne dem godt……
Hadde ikke noe annet valg, så ut på landeveien bar det.
Herlighet hvor mange tullinger det er som kjører i 70-80 km/t i 100 km sonen….. Måtte vise fingeren til et par stykker….. Det var også noen tullinger som tok bilder av reinsdyr langs veien, og stoppet all trafikk…. Hvilket tegn jeg visste disse egner seg ikke på trykk……
Størstedelen av turen gikk heldigvis fint, og jeg ankom Polmak sånn ca. 6,5 timer etter at han som ikke er typen min hoppet ut av bilen….. Måtte stoppe å tisse i Ivalo, så derfor ble siste etappe 214 km.
Fikk også hørt ferdig lydboka mi som hadde ca. 5 timer igjen…. Bare for å oppdage at dette ikke var siste bok i serien om de syv søstre likevel….. Hulk, bulk, lenge å vente på den åttende og siste boken.
Da jeg kom hjem visste det seg at ex-dama mi og min ex-stedatter havnet i Rovaniemi likevel.
De fortsatte sitt daglige inntak av 10 om dagen…..
De gjorde sitt aller beste med å kjøpe hele Finland også……
Mange gode visdomsord fikk de også med seg….
Dagen derpå fant jeg ut at det ikke var så verst likevel, at jeg var blitt sendt alene hjem, uten å bli spurt først. Nå har jeg to biler å velge mellom 😉
Da dette er siste ferieblogginnlegg, så er det på sin plass å komme med en oppsummering av turen:
Det ble ingen bading, fordi hotellet hadde ikke basseng likevel. Han som ikke er typen min hadde sett på feil Scandic hotell. Man kunne ikke bade i sjøen heller, fordi det var noen farlige alger der. I tillegg var det også for kaldt.
Man trenger ikke stråhatt verken i Nordkapp eller i Oulu…
Etter å ha traktert både Alko og Systembolaget, så er jeg ultratakknemlig for det norske Vinmonopolet <3
Det er veldig fint å sykle i Oulu, så det vil jeg gjøre mer av.
Det er artig å kjøre rundt på el-sparkesykkel.
Det er for kort å være fra en mandag til en torsdag i Oulu, når det også regner hele tirsdagen, og man bruker mandagen og torsdagen til å kjøre.
Det er flere gode restauranter i Oulu, men man bør gjøre noen googlesøk før man drar og bestille bord på de man velger.
Det er en god del vinbarer i Oulu, så må tilbake dit å prøve de jeg ikke rakk denne gangen.
Mange restauranter og vinbarer stenger ganske tidlig, dvs. ved midnatt eller enda tidligere.
Det hadde ikke vært så mye å skrive om hvis ikke ex-dama mi hadde vært med…..
Det begynte heldigvis ikke å brenne på hotellet i Oulu………., så ingen evakuering med hjemmelaget tau ble nødvendig….
Det er ganske fint å kjøre bil alene å høre på lydbok.
Lusekjørere……. %¤»<o>##»%
Han som ikke er typen min kom seg med flyet sørover
Ex-dama mi og min ex-stedatter måtte kjøre hjem på fredagen, da det rett og slett ikke var plass til mer i bilen deres……..
I ettertid har jeg litt på følelsen av å ha vært på ferie med to duracellkaniner på helt ferske batteri kombinert med et stort inntak av sukker og andre raske karbohydrater. Den tredje feriedeltakeren var som kommet rett ut av en scene fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og ikke var så glad i å omgås andre folk i mer en dag av gangen….. Følte meg litt som «dritten i midten»……. 😉
Når det gjaldt quizen som var på bloggen tidligere, så måtte jeg forresten selv kjøpe mer bruspulver til premie, da ex-dama mi og min ex-stedatter hadde spist opp den siste posen også……. Etter en høytidelig trekning her hjemme, er Marianne den heldige vinner 😉
Det er sikkert mange som er spente på hva som er riktig svar på konkurransen på feriebloggen fra dag 2.
Svaret var selvsagt alternativ c: Ex-dama mi Tone på 51,5 år…
Da det bare er en pose med bruspulver igjen, av årsaker som jeg straks skal komme inn på, så må vi trekke en vinner av de som svarte riktig. Så dere som har deltatt må nok dessverre vente i spenning litt til.
I tillegg er det sånn at gjeldsrådgiveren i Tana må avbryte ferien sin i neste uke, da jeg må ta en hastesak… Ex-dama mi må nemlig legge alle kontoutskrifter fra ferien på bordet, og jeg skal regne ut og skrive på sånne store tavler hvor mye hun har brukt på bruspulver og andre fullstendig unyttige ting i ferien. Vi burde nok i beste Luksusfellen stil, filme seansen også 😉
Uansett, så må jeg jo starte der vi slapp i går. Etter at jeg gikk hjem fra pub i går, ble ex-dama mi igjen for å passe på hennes datter, min ex-stedatter. Sånn er det å være på ferie med barn, de må passes på hele tiden! Dag og natt!
I løpet av natta fikk jeg tilsendt diverse snapper. Blant annet den du ser under…. Mye nytt å lære i storbyen for bygdejenter. I tillegg fikk jeg et par snapper der ex-dama mi var oppriktig bekymret for hvem som liksom har mynter på seg når nøden blir størst….
Langt utpå natten mens jeg sov min søteste søvn, hørte jeg fra gangen i hotellet «Vi kan kjøpe hele Sverige hvis vi vil……». Det var ingen tvil, det var mor og datter som ankom hotellet etter en vellykket kveld på pub. Godt å vite at de var trygt på hotellrommet 😉
Gjennom natten fortsatte snappene å strømme inn… Ex-dama mi, dvs. hun som må til gjeldsrådgivning hadde kjøpt seg det hun trodde var Jelly Beans…. I virkeligheten var det et spill med Jelly Beans med noe spesielle lukter og smaker….
Her kommer vi også til hva som skjedde med en del av bruspulveret… Joda, det ble spist på nachspiel på hotellrommet deres…. Og jeg var heldig å fikk tilsendt lekre bilder som det under, mens det skjedde…
Her kan vi se at det har gått skikkelig hardt for deg på nachspielet…. 😉
I frokostsalen neste dag, så jeg ingen i mitt reisefølge og inntok derfor halve frosten alene, før jeg fant ex-dama mi noe trøtt og sliten ved et bord.
Hun fortalte at de hadde havnet på finskkurs i går. De to ordene under betyr visstnok skål av noe slag…. Håper i hvert fall at det er det det står, og ingen blir fornærmet…. Det skulle gå fortere å si ordene utover kvelden etter at man hadde skålt ganske mye… Det har jeg ingen problem med å forstå.
Etter at jeg fikk bildet under av ex-dama mi, så vil jeg advare alle mot å skrive en slik ferieblogg. Alle vet nemlig nå at jeg er bortreist, og kan planlegge både invasjon, innovasjon og andre aksjoner rundt huset mitt….. En del praktiske årsaker er det selvsagt, ingen går oppe på bakken og leiter etter meg, da alle vet at jeg er på ferie.
Som det gamle jungelordtaket sier «Man kan se på reisetannkremtuben når det er tid for å reise hjem igjen»… eller noe sånt!
Etter frokost slappet jeg av, stelte meg og prøvde å ringe og sende meldinger til de andre. Ex-dama mi og min ex-stedatter svarte verken på mobil eller messenger. Prøvde da å ringe han som ikke er typen min. Fikk da følgende SMS: «Jeg sitter i et møte. Jeg tar kontakt med deg snart.»…… Ikke bare vil han ha ferien fort unna, men han har også tenkt å jobbe mens det skjer…. Dumme mannfolk! Anbefaler ingen å reise på ferie med noen mannfolk i det hele tatt. Å jeg kan allerede nå opplyse at hele situasjonen blir enda verre i morgen! Vent å les!
Jeg gikk meg derfor en tur i sentrum helt alene, i mitt eget hyggelige selskap! Så det så!
Fant f.eks. denne fine døren å ta bilde av.
Gikk mot torget ved elva og inn i en markedshall. Koselig hall med noe å finne for en hver.
Utsiden av markedshallen.
Hvis man ikke orker å gå eller sykle selv, så kan man også i Oulu leie en slik.
Mange koselig kafeer og gamle hus nede ved elva.
Bårcruise er også en mulighet.
Ingen var hjemme i nummer 13…..
Tidligere, når jeg har vært i Oulu har vi alltid brukt å ha med sykkel. Det er milevis med sykkelstier og kjempefint å sykle der. Anbefaler derfor sterkt å ta med sykkel hvis du skal til Oulu.
På tur tilbake til hotellet, fikk jeg melding fra ex-dama mi. Hun må ha lest mine tanker om sykling, fordi hun spurte om vi skulle låne sykler på hotellet og ta oss en tur. Det ble jeg selvsagt med på. Vi spurte ikke han teite fyren som ikke er typen min, om han ville være med. Han fikk bare sitte der å jobbe, sånn at ferien blir overstått! Til pass for han! Min ex-stedatter var sliten etter all syngingen om natta, så hun ville bare hvile.
Ut på tur dro vi.
Hjelm må man selvsagt ha.
Nydelige parker å sykle gjennom 🙂
Etter hvert var den fine parken borte og dama vi hadde stø kurs mot målet for turen….
Nemlig det du ser på bildet under! Da ex-dama mi var på finskkurs kvelden i forveien hadde hun fått høre om saunabåtene på utsiden av byen. Ble ingen sauna på oss, men vi dro på kafe. Man blir da varm av å sykle i sommervarmen.
I tillegg var det tid for lunsj…..
Kjempekoselig kafe, med sitteplasser både inne og flere steder på utsiden.
Her er navnet på kafeen med åpningstider. Anbefaler en sykkeltur hit. Popcorn Mojito var helt topp til lunsj 😉
Mens vi spiste, eller for det meste drakk lunsjen vår, så googlet vi også andre ting man kan gjøre i Oulu.
For kun litt over 93 euro per person, må skjønne, kan man få en guidet gåtur i Oulu med steking av pølse på bål….. Som gitt for pengene. Vi kom da til å tenke på at dette kunne bli et stort satsningsområde for Viddas Sønn, Leif Jakobsen. Han har jo allerede hatt bålkurs med ex-dama mi, meg og noen andre, så han må bare legge til en gåtur, noen mer eller mindre sanne historier og slenge ut en pølsepakke til deltakerne, så er hele konseptet i boks. For at han skal få fyr på veden, må han kjøpe en god del tennveske, så prisen vil selvsagt måtte økes noe….. Men markedet vil garantert være stort. Han kan jo bare stå langt veien i Polmak og plukke opp alle som har tatt helgehandelen på Alko.
Du kan takke oss senere for denne gode ideen, Leif 😉
Vel fremme ved hotellet igjen, ble det dusjing. Vi hadde bedt han som ikke er typen min, bestille bord på restaurant i 19 tiden. Han fikk to restauranter å velge mellom.
Valget falt på restaurant Hugo, som ligger i gata over torget ved elva. Dvs. sentralt i Oulu sentrum. Der begynte vi med en liten drink. Jeg tok selvsagt et glass champagne. Ex-dama mi valgte en multesider. Den hadde en veldig god og frisk, både lukt og smak av multer, og var veldig god. Man skal visstnok få kjøpt denne på matbutikker her i området. Anbefaler virkelig å prøve denne.
Til forrett valgte jeg fritert gjedde og fikk anbefalt en hvitvin fra Østerrikske Meinklang. Vinen var laget på druene Grüner Veltliner, Riesling og Moscato. Vinen var frisk og syrlig og løftet maten.
Min ex-stedatter valgte diverse oster til forrett.
Til hovedrett hadde jeg villaks med diverse grønnsaker. Her fikk jeg anbefalt en hvitvin på Pinot Gris fra Alsace i Frankrike. En innertier til fersk, lettrøkt og grillet havlaks!
Ex-dama mi og min ex-stedatter spiste noe kjøtt og fikk anbefalt gode rødviner til.
Som dessert hadde jeg yoghurt sorbet med marinerte jordbær og marengs. Her fikk jeg anbefalt en nydelig Moscato d’Asti til! Denne er faktisk en av de beste dessertene jeg har smakt og vinen passet utmerket til her også.
Ex-dama mi valgte en mandelkake med sorbet og fikk servert en Sauternes til denne. I følge henne luktet vinen rørlegger, men ikke sånn Ståle Henriksen rørlegger….. Dette er en unik beskrivelse som ikke har vært i noen vinbok jeg har lest…… 😉 Men vinen var god og passet til mandelkaka.
Kunst tilpasset område var det også i restauranten… Her ser vi never og myggnetting.
Veldig koselig restaurant med utrolig god mat, utmerket service og akkurat passe store porsjoner. I tillegg var vinkunnskapen hos servitørene veldig bra! Da er det artig å være på restaurant.
Vinene som ble servert var helt vanlige viner, som alle kan få tak i, men vinene trenger ikke være spesielle og dyre, bare de løfter maten og gjør hele smaksopplevelsen bedre. Porsjonene på denne restauranten var ikke så store, så hvis du er veldig sulten bør du i hvert fall gå for to retter. Hvis jeg var deg, ville jeg slått til med full pakke og gått for både forrett, hovedrett og dessert og fått de til å anbefale viner til alle. Det koster deg ca. 1000 kr, litt etter hvor mye vin du velger til hver rett. Det er så absolutt verdt det, hvis feriebudsjettet ditt tillater det. Hugo er uten tvil ferien beste restaurant til nå!
Mens vi var på restauranten fikk vi også litt tid til å velge ut bilder til dagens blogg…..
Etter en god middag, anbefaler vi en tur på el-sparkesykkel for å se på kveldssola som en ekstra dessert. Har ikke prøvd el-sparkesykkel før, men det var lett og utrolig artig. Alle fire suste rundt.
«Riders in the sunset»…..
Etter en vellykket sightseeing var det rett ut for å få oppfylt dagens rasjon av frukt og grønt. Skikkelig helseferie, kaller ex-dama mi dette…..
Etter at alt frukt og grønt var inntatt måtte vi la barnet vårt få leke litt før leggetid…….
Mora er forresten ganske barnslig hun også, da dette blir neste års feriekoffert.
En ferie kan ikke vare evig, så i morgen setter vi kurset hjemover. Om det blir helt hjem gjenstår enda å se….. Om det blir en eller to blogger til vites enda ikke, men den som lever får se 😉
Mens noen ligger å sover og noen fortsatt er på pub, så sitter jeg på hotellrommet i min nye deilige nattskjorte og skriver reiseblogg… Det er jammen hardt med ferie!
Vi får begynne der vi avsluttet i går. Ex-dama mi og min ex-stedatter ble nemlig litt igjen ute på byen i går, mens jeg skrev blogg og han som ikke er typen min sov.
Det er helt klart en veldig fugleinteressert gjeng jeg er på ferie med, fordi disse to tydeligvis fant seg en måkevenn i går kveld….
Den observante leser husker kanskje at han som ikke er typen min så stork langs veien i går. Fant derfor ut at det var best å finne ut om han så en fugl som den på øverste bilde, eller en som den på nederste bildet. Selv etter å ha sett bildene + gjort noen googlesøk, så påstår han at han så storken i går, og at det skal finnes hvite stork i nord-Finland… Her må gjerne noen ordentlige fugleeksperter uttale seg……
Kanskje han ser flamingoer på hjemveien… Best å holde alle muligheter åpne…….
Når man er på tur med ex-dama mi er alltid HMS og brannvern et stort fokus. Ex-dama mi fant derfor ut at hun ikke kunne stole helt på brannslangeteorien sin, og har derfor fått laget sitt eget tau……..
Jadda………..
Når jeg våknet i morges i 9 tiden, fant jeg ut at jeg måtte ta en titt utenfor vinduet på hotellrommet mitt for å inspisere om denne planen og tauet faktisk kunne være en redning. Jeg har nemlig rom rett ved siden av ex-dama og ex-stedattera mi. De har rommet rett til venstre for meg når jeg ser ut.
Rett nedenfor mitt rom ligger det en avsats som jeg kan hoppe ned på (hvis jeg får opp vinduet vel å merke, men ved nød kan det vel alltids knuses?) Ex-dama mi som har rom til venstre, har akkurat ikke en sånn avsats nedenfor sitt rom. Veldig amatørmessig av en som er så opptatt av HMS å ikke be om et rom rett over denne avsatsen….. Når jeg påpekte dette, så fikk jeg høre at planen var å svinge seg over til min avsats…..
Jeg skal avstå å komme med ytterligere kommentarer, men lar heller det være opp til hver enkelt leser å bedømme hva de synes om planen……. Se nøye på bildene nedenfor….
Denne la jeg ut på storyen min litt tidligere i kveld. Kan planen fungere???? Tror vi får satse på at det ikke blir brann…..
Sitatet nedenfor dukket plutselig opp i Facebook-feeden min i dag, og det passet rett og slett ekstremt bra…….
Man blir ikke ordentlig kjent med folk før man har delt hotellrom. I feriebloggen for 2 år siden, så er det kanskje noen som husker avsløringen om at ex-dama mi har hårnett med seg på tur… Selvsagt er hårnettet med på denne ferien også….
Ja, ja, etter å ha utforsket rømningsmulighetene i tilfelle brann, så var det på tide med frokost. Dagens viktigste måltid.
Ex-dama mi og min ex-stedatter var så trøtte etter å ha brukt natta på å lage branntau og planer i tilfelle brann, at de ikke kom seg opp til frokosten….
Istedenfor ble det frokost med en ganske grå og trøtt mann som ikke er typen min. Heldigvis var det en rød kopp til å lyse opp frokosten med.
Mens jeg og han som ikke var typen min var på tur til bilen for å dra å shoppe litt, så våknet ex-dama mi til liv og begynte å sende snap. I dag var det ikke brannvern som opptok henne, men å redde kloden….. Et bedre fokus, helt klart 😉
Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta en lang gåtur i byen i dag, men etter å ha studert værmeldingen fant vi ut at dette var dagen for en biltur……
Vi fant et kjøpesenter, fikk handlet det vi skulle og fant ut at vi skulle ta en tur til stranden i Nallikari. Jeg var ansvarlig for å programmere GPSen i bilen. Plutselig så han som ikke er typen min at det var 198 km til stranden. Det mente han ikke kunne stemme, og ba meg forsøke på nytt…. Neste forsøk visste seg at vi var på tur til Hvite-Russland… Sikkert fint der, men litt langt for en formiddagstur, og kanskje ikke akkurat stedet for ferie sommeren 2022….
Ved tredje forsøk virket målet på GPSen litt mer torverdig. Alle gode ting er tre, og det er jo ikke min skyld at jeg aldri har brukt GPSen i bilen hans før…. Ingen opplæring fulgte jo med!
Etter et kort stopp ved en regnfull strand, så bar det tilbake til hotellet i byen og snappene de strømmet inn….. Ikke bare kan fokus på brannvern glede en middelaldrende kvinne, men også litt lavere temperaturer enn forventet en sommerdag i juli….
Må også legge til at vi stoppet ved en XXL butikk på veien tilbake til hotellet, da jeg trengte noen nye gode joggesko i tilfelle trimrommet på hotellet skal besøkes. Dette bildet er kun med for å glede min tidligere private trener og arrangør av Polmak-triatlon, Ellen Njarga. Er disse skoene godkjente Ellen?
Etter å ha satt fra oss alt vi hadde handlet på hotellrommene, så bar det rett til Amarillo for å spise lunsj. Dit kom også ex-dama mi og nyoppstått ex-stedatter for å spise sammen med oss.
Selv om jeg hadde kjøpt både nattskjorte og joggesko på formiddagen, så måtte jeg gjøre unna enda litt helt nødvendig shopping….. Man må selvsagt utforske alle pol man kommer over, hvis man skal bli ekte vinekspert.
Koset meg lenge og vel og vandret lykkelig mellom hyllene. Flaskene under skal få bli med hjem.
På bildet under ser dere først en Chardonnay fra Burgund, så en italiensk hvitvin av druen Zibibbo. Til slutt en organsjevin fra Georgia. Sistnevnte var forøvrig den eneste organsjevinen jeg fant.
De hadde et veldig bra utvalg av dessertviner og små flasker også. Måtte derfor bare kjøpe med meg en liten flaske Pinot Noir og Chardonnay fra Burgund (flaskene til høyre og venstre). Flaskene i midten er dessertviner fra Frankrike og Tyskland, som jeg gleder meg stort til å prøve etter en bedre hjemmelaget treretters. Må nok få han som ikke er typen min i sving på kjøkkenet senere i sommer…
Denne fargerike cavaen har de også på Alko. Har smakt den mange ganger før, og tror jammen meg jeg skal bestille noen når jeg kommer hjem å ha på lur, i tilfelle en trangsynt stakkar forviller seg på besøk……
Han som ikke er typen min, er ikke så opptatt av å handle vin, men mente at noen av oss heller kunne kjøpt disse t-skjortene… Jeg forstår virkelig ikke hva han mener, men tror alle nå forstår hvorfor han omtales som han som ikke er typen min…….
Når man endelig har kommet seg avgårde på ferie, så er det jo mye nytt å se og oppleve. Det hender derfor at det blir et og annet på storyen min. Det har tydeligvis min sønn, heretter kaldt snørrungen, lagt merke til…… Han er nemlig på ferie med sin far, min helt ordentlige ex!
Etter at noen hadde shoppet litt mer, noen trimmet på trimrommet og noen hadde sovet litt, så bar det ut på middag. I dag var det den nepalske restauranten Sauraha som skulle utforskes. Maten likner veldig på indisk mat. Dette er en liten restaurant, som virker å være veldig populær, så det kan være lurt å bestille bord hvis man skal dit. Ikke la dere lure av eksteriør og interiør. Maten er god, men for meg som ikke liker spicy mat, så var den litt sterk. Ba om yoghurt til forretten og vår høflige kelner kom til bordet og sa at han skulle be kokken ikke ha noe krydder i hovedretten min……
Kylling til forrett. Til slik spicy mat er min erfaring at det er lurt å velge øl fra opprinnelseslandet til maten. Skal du velge vin til sterk mat, så ville jeg valgt en hvitvin med en god del restsødme. Ofte er en syrefrisk riesling med restsødme et godt alternativ. Men i dag ble det altså øl, selv på meg som skal bli vinekspert.
Hovedretten besto av både kylling, lam og scampi. Bedre krydret denne gangen. Dette er en restaurant med store porsjoner, så vær sulten hvis du skal hit!
Desserten.
Etter middagen lette vi etter en ny vinbar å prøve. Vi gikk ikke hit….
Men hit til «Venn». Ikke så bra vinkart som den vi var på i går, men fikk meg et glass med meget god Riesling. De andre drakk noe søtt skvip…. Neida, de hadde noen veldig gode cocktails. En veldig hyggelig vinbar med hyggelig betjening. Anbefales hvis du er i Oulu.
Etter denne vinbaren kastet han som ikke er typen min inn håndkleet og sendte tre uskyldige bondepiker alene ut i natten….. Først var vi på litt sightseeing. Denne statuen har jeg sett en del ganger før. Torg-politiet heter den.
Nydelig kveldssol.
Veldig mange av restaurantene stenger matserveringen kl.21 og flere av vinbarene stengte mellom kl.22-24. Heldigvis fant vi et sted som ikke stengte tidlig. Der var det tom. en god del folk.
Ex-dama mi mente at vi kanskje ikke hadde fått i oss alle fem om dagen, så vi kjøpte sunn drikke så dagens kvote også ville bli oppfylt.
Mens vi satt der og drakk grønnsaker, så kom en nydelig regnbue over oss <3
Etter dette gikk bloggeren hjem, mens hvor ex-dama mi og min ex-stedatter er nå, vites ikke….
Bloggen i dag avsluttes med en quiz:
Hvem tror dere har shoppet innholdet på bildet under? Siden det tross alt er ferie og jeg har sluttet som quizvertinne, skal dere selvsagt få alternativer.
Alternativ 1: En 10-åring jente som har sendt oss bilder av ferieshoppingen sin?
Alternativ 2: Min ex-stedatter Mira på 28 år?
Alternativ 3: Ex-dama mi Tone på 51,5 år???
Den som gjetter riktig vinner en pose av bruspulveret dere ser på bildet…….
Nå må en sliten blogger sove, så får dere alle vite hva morgendagen bringer om sånn ca. 24 timer 😉
Vi håper den kan innfri i år også, og inspirere store og små til både korte og lengre turer. I og med at det ble flystreik i SAS i dag, så passer det jo godt at denne ferieturen er til Oulu med bil.
Når man skal på ferie, så er det jo ikke bare å starte avgårde. Nei, det må jo selvsagt også planlegges.
Som reiseleder (selvutnevnt riktignok….) har man et særdeles stort ansvar og det er viktig å holde alle informert.
Formiddagen før avreise sendte jeg derfor ut denne SMSen:
Ex-dama mi gikk da inn i en dyp diskusjon med seg selv, etter hvert dessverre også meg, om hun skulle ta en mellomstor eller to små kofferter. Da jeg kjenner henne ganske godt, så vet jeg at definisjonen av «små kofferter» er ganske ymse, «mellomstore» også. Jeg var derfor raskt ute med rådet om én mellomstor koffert. Logikken bak dette ble at det var bedre med en stor koffert, enn to store som hun da mest sannsynlig hadde kommet drassende med……
Det ble også diskusjon om vi skulle kjøre i en eller to biler….
For at han som ikke er typen min ikke skulle føle seg utenfor, fant jeg ut at det var best å ringe å involvere han også i diskusjon både om kofferter og antall biler… Han ble veldig glad da jeg ringte…. 😉 I løpet av samtalen kom det frem at han også måtte pakke til turen til Oslo og Tønsberg. «Oslo og Tønsberg» svarte jeg forundret. «Når skal du dit?». På fredag kunne han fortelle…. «Men hva hvis du vil være lengre på tur med meg?»
«Jeg vil få unna all reisingen, så jeg blir ferdig med den, og bare kan fiske» svarte han.
Jeg la på, og satt dypt sjokkert tilbake… Turen med meg var altså bare noe han «ville få unna» og han hadde bestilt flybillett til Gardermoen uten å spørre meg. Jeg som tross alt ikke dama hans….. Tenk det, ikke spurt meg som ikke er dama hans. Livet tar mange rare vendinger, det er sikkert.
For de som fulgte feriebloggen for to år siden, så husker kanskje dere denne stråhatten…. Denne ble jeg tvunget til å gå med på Nordkapp i liten orkan… Takk og pris at den kan knytes under…. Eller, kanskje det hadde vært best at den blåste på havet? I hvert fall så kom det spørsmål og jeg hadde den pakket til turen. Stråhatten er med. Ex-dama mi kunne opplyse at hun hadde pakket den samme fantastiske stråhatten pluss badehetta dere ser to bilder under…. Dette må jo bare bli en bra tur??
Natten før avreise forløp dog ikke uten dramatikk. Holdt endelig på å sovne i 2 tiden om natten da jeg ble klar over at det var en mygg i rommet. Dette er et godt eksempel på at det ikke er størrelsen det kommer an på…… Å sove på et rom med selv en liten mygg, vet alle er umulig. Etter en intens jakt på over 30 min, kunne jeg endelig gå seirende ut av kampen! Etter det var jeg så oppglødd at jeg i hvert fall ikke fikk sove…
Når det gjaldt diskusjonen om en eller to biler ble ikke denne avsluttet før kl.07:46 samme morgenen som avreise. Det ble to biler! To av deltakerne visste ikke om de ville hjem på torsdag allerede…… To biler ble det, og endelig kunne ferien begynne.
Han som ikke er typen min hadde ordnet masse bra musikk med fengende titler til kjøreturen…..
Når han enda rett etterpå utbryter «Så du den storken?», så kan jo en hver dame bli bekymret….. Heldigvis fikk vi raskt oppklart at den såkalte storken, var en trane….. Ikke akkurat villmarkens sønn dette???
Han som ikke er typen min prøvde riktignok å rette opp inntrykket med å kjøpe denne innbydende lunsjen til meg….
De som kjørte i den andre bilen sendte ofte slike eplekjekke kommentarer, selv om de bare var foran oss når vi var absolutt nødt til å stoppe…
I vår bil gikk det i rugbrød, i den andre bilen var det andre boller….
Her har de klart å snike seg forbi oss igjen…. De hadde stoppet og tisset i et grustak. Han som ikke er typen min ville heller at vi skulle stoppe på en bensinstasjon. I følge han var vi altfor sofistikerte til å tisse i et grustak….. Rart at han hjemme hos meg til stadighet skal tisse på trærne i hagen min…….
Turen gikk likevel stillferdig og overraskende bra….. Både jeg og han som ikke er typen min mimret tilbake til en tidligere tur med ex-dama mi og felleskjæresten, der ex-dama mi stolt kunne proklamere at hun kunne alt om gullgraving, fordi hun tidligere hadde datet en gullgraver. I løpet av denne tidligere kjøreturen kom det etter hvert frem at han nok egentlig jobbet i en ametyst gruve….. Når hun tenkte enda mer på det, så jobbet han vel heller ikke akkurat i ametystgruven, men var kokk for de som jobbet der…… Ex-dama mi mente likevel at hun selvsagt kunne alt om gullgraving etter å ha datet en kokk som jobbet for et ametystselskap……….. Dette fikk meg som tidligere lærer og pedagog til å tenke at dette jo faktisk er en helt ny læringsteori….. Kunnskap overføres helt automatisk mellom de du dater og deg selv. Kanskje denne kan kalles transcendental læringsteori? Mye mulig at denne vil revolusjonere all læring, og også være en viktig motivator til all fremtidig læring??
Etter å ha utviklet ny læringsteori ankom vi selvsagt Scandic Oulu City «lenge» før de i den andre bilen……
Vi sjekket alle inn og rett etterpå kom følgende melding fra ex-dama mi: «Kan du spørre om æ kan få et rom lavere ned….. æ kjenner æ e utrygg så høyt som i 5….. om du står i resepsjonen»…….
Svaret mitt var: «Æ e på rommet….. du tuller?». «Nope» var det korte svaret jeg fikk tilbake….. Logikken var nemlig slik at brannslanger er 25 meter, og at det da ikke ville være mulig å fire seg ned fra 5.etasje…… Logikk og logikk fru Blom…..
Ja, ja….. de femten minuttene vi måtte vente før ex-dama mi var klar til å gå ut å spise, ble til litt mer, men hun kom triumferende og kjempelykkelig ut over å ha fått rom i 3.etasje, rett ved en av nødutgangene…. Ikke mange menn som hadde tenkt på at slikt kan gjøre en godt voksen dame lykkelig….. Alle menn der ute med middelaldrende kvinner kan gjerne takke meg for dette tipset senere…… 😉
Det ble sushibuffet til middag i dag på Luckiefun’s. Helt ok, men passer kanskje bedre til barnefamilier, enn en moderne familie bestående av en ex-dame, en ex-stedatter og en som ikke er typen min…
Hadde ikke rukket å gjøre så mye research før denne ferieturen, men hadde klart å finne ut at den var en vinbar i sentrum. Rett etter middag bar det derfor rett dit <3
Vinbaren hadde et bra vinkart med et godt utvalg både på glass og på flaske. I tillegg var det god service. At man har kommet seg av gårde på ferietur med sin ex-dame, sin ex-stedatter og han som ikke er typen min, er i seg selv noe å feire…. Tror det er svært få som kan skryte på seg et slikt feriefølge…. Det måtte derfor skåles i ekte champagne.
Dette er en særdeles god champagne laget kun av Pinot Noir. Ettersmaken av jordbær var lang og himmelsk. Ferie er jammen ikke verst <3
For de som nettopp har hatt korona, så ble det etter søknad gitt helt ekstra ordinære dispensasjoner…….
Gjengen på tur <3 Det ble utvekslet mange gode historier rundt dette bordet…..Ingen av dem egner seg imidlertid på trykk…..
Vi måtte teste ut et ølsted også. Heldigvis hadde de noe spansk rosévin også der.
Etter en ganske lang kjøretur, som egentlig gikk ganske fort, så varte ikke partyet særlig lenge…..
Nå er det natt for hele gjengen. I morgen står byvandring i Oulu, svømming i hotellets basseng og god restaurant på planen.
