Borte bra, men hjemme best! Særlig når hjemme er i samme fylke, som ferien var i 😉
Siste dag av ferieturen ble imidlertid særdeles godt utnyttet.
Etter en bedre koronafrokost, der bare dama mi huska å ta bilde, så var vi klar for litt panikkshopping. I tillegg må man jo ha litt niste på veien.
Etter effektiv panikkshopping, sjekket vi ut fra Scandic Alta, og la ut på landeveien igjen.
Vi skulle egentlig kjøre gjennom Kløfta og via Karasjok, for å se Liverpoolkamp med vår venn Tom som tilhører samme supporterkrets, som vi nå gjør….. Når vi møtte han i Karasjok i begynnelsen av ferieturen, var vi bare ikke klar over vår felles interesse…. Men da vi hadde noe ugjort i Porsanger, så fant vi ut at Tom kunne sende oss oppdateringer fra kampen, mens vi tok turen over Sennalandet og Hatter for å dra på sightseeing.
På turen hjem skulle vi da passere mange finnmarkskommuner. Her får dere derfor et «sneak-peak» på hva dere kan forvente dere i denne siste bloggen fra finnmarksferieturneen til meg og dama mi 😉
Selv om det igjen var grått og litt trått, var Sennalandet like vakkert, som da vi kjørte motsatt vei. Vi måtte derfor stoppe å ta litt bilder nå igjen. I tillegg fant dama mi ut at hun skulle skifte til turklær. Jeg var selvsagt allerede riktig antrukket 😉
Første stopp ble i begynnelsen av Indre Billefjord ved Kaavensteinen. For øvrig et under at vi fant den, da det ikke er noe skilting, dårlig kartreferanser og mer til. Kaavensteinen var Porsanger sitt tusenårssted, og hadde derfor fortjent et lite skilt eller to. Steinen er visst et sted for geocatching, så vi klarte derfor å finne den, enda vi aldri har drevet med slikt. Dama mi er forøvrig i slekt med Johan Kaaven, noe jeg fant helt naturlig, da han også ble kalt for «Trollkaaven»… Selv om troll nok ble brukt i en litt annen betydning om han, enn man kan bruke om henne…… 😉
På wikipedia kan vi lese følgende om denne steinen: «Et av de mest kjente kulturminner i Porsanger er Kaavensteinen, en stor, hvit dolomittstein som ligger i fjæra nedenfor Johan Kaavens eiendom. Her ble folk som var plaget av dauingeånder og sykdom helbredet. Ved fjære sjø gikk de tørrskodde ut til steinen hvor ble hjulpet opp av Kaaven selv. Der måtte de sitte til det ble flo, så kom Kaaven ut på trammen og kommanderte de syke i land. Pasientene måtte vasse tilbake med vann til livet. Dauingeånden tålte ikke vann ettersom dette var velsignet av Jesus ved dåpen. Dermed ble de værende igjen på steinen til de ved neste lavvann kunne flykte unna, men de syke var fridd fra sine plagånder. Kaavensteienen ble valgt til Porsangers tusenårssted i 2000″
Riktignok var det fjære da vi var der. Jeg gikk helt bort til steinen og fikk tatt bilde av den fra alle sider. Da det ikke var noen noaidi i sikte, så tenkte jeg det ikke var noen vits å vente på flo, da ingen ville kommandert meg til land……
På sjøsiden av steinen var det også tangroser på den 🙂
Fra land er det vanskelig å forstå hvor stor steinen er. Hvis dere ser godt etter på bildet under, så ser dere en svartkledd skikkelse foran steinen. Det er meg. Dama mi orket ikke skli på tangen for å komme ut til steinen, så hun tok heller bilde av meg….
Anbefaler dere å sjekke opp Johan Kaaven, eller Trollkaaven på det store internettet, da det er fasinerende lesning. Han er nok også kjent for mange som mannen som stoppet hurtigruta.
Jeg syntes det var morsomt å vandre på dette stedet som er en del av vår egen nærliggende historie 🙂
På det store internettet står det at steinen ligger rett nedenfor hjemstedet til Trollkaaven. Dette var eneste hus man kunne se, så kanskje dette er hjemstedet? Eller er dette et hus som er bygget på samme plass. Noen som vet?
Nydelig gammelt steingjerde ved siden av huset er det også 🙂
Etter en vellykket tur på historisk grunn, var det tid for en et annet mytisk sted. Dette var også grunnen til at vi tok denne veien tilbake. Vi skulle egentlig gå hit da vi kjørte til Honningsvåg, men da plasket det ned.
Etter å ha studert kart nøye, og tatt på oss enda litt mer klær, la vi i vei. Et fantastisk vakkert område, så må legge ved mange bilder.
Her ser vi trollene mot havet 🙂
Ser du Tone her et sted? 🙂
Trollselfie – Da jeg vet at det vil komme spørsmål….. Det er da jeg som er i forkant til venstre med trollene bak til høyre…… 😉 Alle vet at jeg er snill som et lam 🙂
Måtte selvsagt ta fellesselfie her også. Heldigvis slapp jeg unna solhatt i dag…. Dama mi hadde derimot mista lua si, så ho måtte ha buff og sydvest 😉
På bildene er det vanskelig å forstå hvor store steintrollene er, men de er store. Glemte å ta bilde av TrollTone ved siden av Trollsteinene…. 😉
Det vokser også små rosenrot (eller noe sånt) på trollsteinene 🙂
Man må først kjøre noen km fra hovedveien til en godt merket parkeringsplass. Herfra må man ta beina fatt. Stien er lett å gå, og det tar ca. 20 min i rolig tempo, hver vei.
Etter trollsafari, var det tid for medbrakt lunsj. Her anbefaler vi å ha med en kjøleboks, man kan koble til sigarettenneren i bilen 🙂 Sushi er den perfekte veimat, og det smakte utmerket. Sushien ble forøvrig kjøpt inn på Sushi Point på Amfi Alta, og var ikke en del av panikkshoppingen der 😉
Fornøyd med sightseeingen og gode og mette, bar det ut på landeveien igjen. Ble kun et kort stopp i Lakselv, for å fylle bensin, og panikkshoppe litt igjen. Da dama mi er en storforbruker av lesebriller, måtte hun kjøpe inn noen nye 😉 Jeg fikk en boks Pepsi Max, så jeg skulle klare å holde meg våken mens jeg kjørte og dama mi sov. Helt grei ordning det, da jeg var litt sliten av åtte dager med diverse foredrag og fokus på HMS…… 😉
Jeg fikk kjøre i nesten fred og ro, helt til Ifjord…. Ble kun et kort stopp her for å bytte sjåfør for den siste etappen. Ble selvsagt ikke noe søvn på meg, da jeg fikk et foredrag om fiberkabel, som de holdt på å grave ned langs veien…. Det ble også spekulert om denne fiberutbygging kan ha noe med skjulte vindkraftplaner å gjøre, og diverse andre ting også….. Interesserte kan bare kontakte ho som kjørte denne etappen….. 😉
Siden Ifjordfjellet også er veldig vakkert, ba jeg dama mi stoppe fordi jeg skulle ta et bilde. Det skulle jeg aldri ha gjort….. Trøtt og sliten etter «ferien», ble jeg kommandert ut i grøfta for å lage snømann……………….
Litt uvant å lage snømann med mens et par mygg, surret rundt hode…. Faktisk litt uvanlig å lage snømann i det hele tatt, da jeg er 46 år, og dama mi 49………
Måtte lage forskjellige varianter av snømannen…..
Da dama mi dro fram både gulrøtter og tomater, skjønte jeg plutselig bakgrunnen for det hele…. Hun var livende redd for å faktisk måtte spise helsekost etter hjemkomst, så fant det vel tryggest i å la helsekosten bli igjen på Ifjordfjellet….. Avslørt der gitt 😉
Snømannen fikk navnet Jul, som i God Jul. Dette etter diverse Juleinspirasjon som vi fikk på Magerøya…… 😉
Hvis du kjører over Ifjordfjellet treffer du kanskje på snømannen Jul i denne snøhaugen, rett før Storelva 😉 Hvis du kommer fra Tana da.
Etter å ha kjørt over det vakre Ifjordfjellet, nå også med tilhørende helsekost, ankom vi Helga sitt rike, og vår egen vakre hjemkommune. Her fant vi endelig en rasteplass på et bra utsiktspunkt, så vi kunne ta noen bilder. Vi er altfor lite flink til å lage rasteplasser på slike utsiktspunkt, noe vi må bli bedre til. Det er ikke like spennende å stoppe nede i en dal! Slike småting må man tenke gjennom hvis man skal tiltrekke seg turister. Både fra eget fylke, eget land og utlandet (selvsagt etter korona da!).
Etter å ha lastet av dama mi hjemme hos henne i Tanabru, så var det bare litt saker igjen i bilen… Noen vil nok si at dette også er ganske mye saker og ting, men jeg kan forsikre dere om at dette kun er litt av det som var i bilen, så kan dere tenke dere hvor mye saker som ble lastet av i Tanabru. Etter en ferie, der vi har vært ganske så tett på hverandre, fant jeg ut at nå måtte vi ha pause fra hverandre hvertfall til helga. Kun en liten stund etter at jeg var kommet hjem, så kom første melding på messenger, der dama mi foreslo nye felles aktiviteter….
Tom sendte som avtalt meldinger fra Liverpoolkampen, og da jeg kom hjem å skulle slå på TVen, så oppdaget jeg at jeg selvsagt ikke hadde tilgang til noe særlig sport på TVen…… Ikke lett å ha blitt Liverpoolfan, sånn plutselig….. Noen som har en god fotballpakke å anbefale? Evt. har man tilgang hvis man abonnerer på TV2 Sumo?? Mye å sette seg inn i når man helt uventet får en ny hobby 😉 Må jo få brukt det fine nye skjerfet mitt, som har så fin rødfarge og alt.
Heldigvis gikk kampen bra, og jeg kunne helt utslitt etter «ferieturen» legge meg med god samvittighet 😉
Etter en god natts søvn i egen seng, er det selvsagt også tid for refleksjon og oppsummering av finnmarksferieturneen, der vi også tok en liten avstikker til Finland og Troms.
Først vil jeg bare si: Finnmark, Finnmark, Finnmark – for et folk, for en natur, for noen muligheter, for noen opplevelser <3
Dårlig vær ingen hindring, aktivitetene må bare tilpasses vær og vind. Og som alle vet: Det finnes ikke dårlig vær, kun dårlige klær. Det er derfor viktig å være beredt til alt fra sånn omtrent null grader til +25….. Det er selvsagt ikke artig at det regner hver dag, noe det nok gjorde på vår tur, men det vil alltid være opphold og solgløtt innimellom – gjør det meste ut av dem!
Det er heller ikke til å stikke under en stol at det er en fordel å ha bil. Man kan da stoppe hvor man vil, eller ikke vil, men må, fordi dama di vil lage snømann….. I tillegg er man med bil, ikke så avhengig i gå etter klokka hele tida, noe som kan være slitsomt når man tross alt har ferie.
Et annet godt tips er: «Join a local»! Ta kontakt med de du kjenner langs veien. Da man ferierer i eget fylke er det alltid noen du kjenner her og der. Snakk med folk du møter langs veien, ikke vær sjenert! Det blir bare kjedelig da……
Finnmark er fantastisk vakkert, men ville ikke vært noe uten folkene! Mange vestpå har ikke vært så mye østpå i eget fylke, så inviter de du møter på besøk hjem til deg også. Vi forventer å få besøk tilbake!
Siden jeg elsker tabeller, så avsluttes denne bloggrekken med en liten hovedoppsummering:
OPPSUMMERING AV FINNMARKSFERIETURNEEN 2020:
| Antall hotell bodd på: | 4 – Scandic i Kirkenes, Honningsvåg, Hammerfest og Alta |
| Antall mest minneverdige måltid: | 1- Boknafisken hos Ruth og Roger i Skarsvåg – men ikke si dette til noen 😉 |
| Antall steder vi har stoppet på: | Mange – Kirkenes, Russegrena, Bjørnevatn, Näätämö, Karasjok, Honningsvåg, Kamøyvær, Skarsvåg, Nordkapp, Ytre Nordmannseth, Hammerfest, Sennalandet, Alta, Talvik, Øksfjord, Jøkelfjorden i Kvænangen, Trollholmsund, Indre Billefjord, Lakselv, Ifjordfjellet, Vestertana og sikkert mange, mange flere plasser… |
| Antall pumpehus vi har sett: | 3 |
| Antall lunsjer på leirgrunn ved kloakkutløp: | ½ ……. |
| Antall foredrag jeg har fått fra dama mi: | ∞ – For de uinnvidde betyr dette tallet uendelig….. De mest gjennomgående tema har likevel vært følgende: HMS, rasfare, kvikkleire, pumpehus, turorientering, vann og vindkraft….. |
| Antall ganger jeg har fått beskjed om at jeg kjører for fort: | Ca. 1000 – Vil også poengtere at jeg flere av disse gangene kjørte i under 50km/t i 80 sonen…. |
| Antall krangler vi har hatt: | 0 – Faktisk helt utrolig. Dette bør holde til en nominasjon til Nobels Fredspris – for meg selvsagt…. 😉 |
| Antall fotballfester: | 1 – som også kom litt overraskende på… |
| Antall truser shoppet: | 12….. Alle jeg har prøvd til nå, har passet veldig godt! |
| Antall km tilbakelagt: | Ca. 1700 km…. |
| Antall dager med kortbukse: | 0…… |
| Antall dager med regn: | 10…. selv om det har vært perioder med opphold nesten hver dag |
| Antall minner i minneboka: | Kan ikke tallfestes, og ligger nok tett opp mot ∞ <3 |
Takk til dama mi for en fin ferie, takk til alle som har fulgt bloggen og takk til Finnmark <3 Det kommer nok sikkert flere kortere eventyr i sommer også 🙂
Riktig god sommer til alle – ingen grunn til å reise langt bort på ferie <3