Chablis smaking – fokus på kvalitetshierarkiet.

Klar for ny blindsmaking i Polmak Vinklubb.

Tema denne gangen var Chablis, og kvalitetshierarkiet der. Vi visste alle hvilke viner vi hadde i glassene, men ikke hvilken vin som var plassert hvor.

Vi skulle dermed smake en Petit Chablis, Chablis, Chablis Premier Cru og Chablis Grand Cru. Alle fra produsenten Dom. Laroche.

Vindistriktet Chablis ligger helt nord i Burgund, nærmere Champagne enn Burgund, så langt nord i Frankrike. Hvis noen er i tvil, så er Chablis alltid laget på druen Chardonnay

Vinene vi smakte var:

Laroche Petit Chablis 2021

Varenummer: 3041301

Laroche Chablis 2021

Varenummer: 668001

Dom. Laroche Chablis Premier Cru Les

Varenummer: 11311901

Laroche Chablis Grand Cru Les Blanchots 2020

Varenummer: 5150101

Testen ble dessverre litt ødelagt med at vi med engang oppdaget at den ene vinen var ødelagt. All frukten var borte. Den luktet litt papp kombinert med fjøs, mest mot fjøs. Smaken var dominert av syre uten frukt, med en litt fæl ettersmak. Vi tror det er brettanomyces som er en gjærsopp, som gir volatile smaker til vinen. Det kan også være at vinen er korket, kalt TCA (Trichloroanisole). Korkfeil kan stamme fra mikroorganismer som får tilgang til klorforbindelser, og lager da et aromastoff som påvirker lukt og smak i vinen. Dette kan være fra selve korken, men også fra eikefat eller andre ting brukt i produksjonen av vin, derfor kan også viner med skrukorker ha korkfeil. Jeg har tidligere smakt akkurat samme vin, og da smakte den ikke slik.

Vi måtte derfor ta den ut av testen og sto da igjen med tre viner. Av disse tre plukket jeg raskt ut Grand Cruen. Denne var helt klart mer kompleks, og hadde mer fylde og munnfølelse enn de to andre. Den luktet klassisk av sitron og grønt eple, men også noe mineralsk, samt helt klar lukt av nøtt. Smakten fulgte nesen, men mineraliteten og saltsmaken kommer mer fram. Mer fyldig munnfølelse gjør også vinen, som har høy syre, mer behagelig å drikke. Denne kunne enda vært lagret lenge, men er nå snart drukket opp….

Så gjensto å skille Petit Chablis fra Chablis. Begge er like på smak og lukt, og hadde klassiske lukt av eple og sitron. Smaken fulgte nesen. Det var også noe mineralsk over begge. Det som skilte dem var at Chablisen var bitte litt mer mineralsk, og i tillegg hadde litt lukt av brent smør. Full pott med andre ord. Når man nå klarer kjenne forskjell på kvalitet, så kan man lettere rettferdiggjøre det å kjøpe dyrere viner 😉

Siden vi allerede hadde åpnet fire flasker, så hadde jeg to andre flasker klar for å kunne sammenlikne. Dette var to hvite sentralburgundere.

Disse to var:

Rijckaert Meursault Blagny 1er Cru Vielles Vignes 2018

Varenummer: 13337501

Girardin Bourgogne Terroir Noble Chardonnay 2020

Varenummer: 1049901

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_0905-1-1024x768.jpg

Vi startet kvelden med et teoristrekk om Chablis, kjennetegn på jordsmonn, kjennetegn på de ulike kvalitetsnivåene, hva malo og lagring på bunnfall betyr. Vi var også innom det faktum at Chablis Grand Cru og kanskje også Premier Cru, noen ganger likner med på andre hvite burgundere, ved at de ofte fermenteres på eik, og er lagret på bunnfall.

For meg ble dette da ikke blindt, men de andre fikk da følgende beskjed fra meg. «Utfra det dere har lært i dag, hva tror dere dette er?»

De forsto raskt at dette var vin fra litt varmere områder. De var innom kaldere strøk i California, også Mâcon i Burgund, og kom ikke lenger enn det. De klarte også å forstå at vinen fra Meursault var av høyere kvalitet enn den andre. Meget bra, med andre ord.

Begge disse hvite burgunderen var veldig gode, og Girardin var en veldig god vin til den prisen. Men Meursaulten den var himmelsk! For en kompleks vin. Har tidligere smakt Chardonnay fra Mâcon fra samme produsent, dvs. Rijckaert. Den var også veldig god. Rijckaert lager vinen fra både Burgund og fra Jura, og anbefaler virkelig å følge med denne produsenten. Jeg skal helt klart kjøpe mer!

Så tilbake til Meursaulten. Vi ble alle helt forelsket. Når den fikk litt luft, så kom den virkelig frem. I nesen kjente jeg først og fremst hvite blomster, fersken, røde epler, nøtter og litt vanilje fra fat. Det er sikkert hundre andre lukter i denne også. I munnen følger den nesen, men det er litt sitron og lime også, samtidig som blomstersmaken er mer dempet. Syren er der, men mer dempet og vinen er særdeles godt integrert med lukt og smak fra fat. Trenger kanskje ikke opplyse om at denne nesten ble drukket helt opp. Berget bare en liten slamp til meg selv, så jeg fikk skrevet dette smaksnotatet. Hvis jeg skulle gitt denne vinen poeng, ville jeg gitt 91p etter Parker skalaen.

En fantastisk lærerik kveld! Det koster litt å åpne slike flasker, men jeg synes det er mer verdifullt å få åpne dem mot andre viner, så man kan sammenlikne, da lærer man mer.

Anbefaler alle vinklubber å gjøre slike smakinger!

Etter smakingen tok vi frem Mont d’Or, parmesan, Morbiere, trøffelpølse, ulike syltetøy, frukt, focaccia og annet godt, og koste oss skikkelig. Vinene fra smakingen passet kanskje ikke supergodt, men jeg hadde en del ulike typer Sauvignon Blanc, Tokaji og Sauternes, så vi smakte i vei. Var vel innom sånn ca. 15 viner i løpet av kvelden. Husk at man også lærer masse av det som ikke passer også.

Dyp konsentrasjon blant deltakerne.

Repetisjon og nærmere analyse dagen derpå 🙂

Det er gøy å holde på med vin. En kjempehyggelig kveld med gode venner, og flinke vinsmakere – synes vi selv i hvert fall.

Fra Polmak Vinklubb deltok Ragnhild Rajala Lautz, Erlend Eide, Bente Rajala Granerud og meg Kristin Rajala.

Barna våre måtte stå for merking av flasker og karafler, slik at testen ble blind for oss. Dette begynner alle tre barn etter hvert å få trening i 😉

Gleder meg til å lære enda mer i løpet av WSET level 3 kurset, som jeg nå tar gjennom Oslo Wine School. En ting er i hvert fall sikkert – holder du på med vin, så blir du ALDRI utlært!

Chilenske røde endrueviner – ny vinkunnskap!

Jeg har tenkt å gå litt mer systematisk til verks for å øke min vinkunnskap. Hvert fall prøve å gå mer systematisk til verks for å øke min kunnskap. Målet er rett å slett å lære noe nytt, og finne ut hvordan viner jeg liker for å bygge opp et spennende vinlager.

Jeg har derfor bestemt meg for å drikke en del endrueviner fremover. Endrueviner er laget av bare en vindrue, mens de aller fleste viner nok er blandinger av to eller flere druer. Druene blandes ofte, for å kunne utnytte det beste ved hver drue og få harmoniske viner. Med bare en vindrue, er det vanskeligere å skjule svakheter ved hver drue.

Alko Nourgam ligger under 1 mil hjemmefra, mens nærmeste Vinmonopol ligger i Vadsø nesten 8 mil unna. Valget en lørdagsformiddag falt derfor på Alko Nuorgam. Forresten fint å kunne handle i begge land, da utvalget blir større. Likevel er det ingen som slår Vinmonopolet i Norge – for et utvalg, for noen dyktige ansatte Vinmonopolet i Norge har! Man kan selvsagt klage på at man ikke får vin i matbutikker, men kunnskapen til de ansatte på Vinmonopolet er virkelig noe å ta vare på!

Alle rødvinshyllene ble nøye studert. Fordelen med Alko er at det står på hylleetiketten hvilken drue vinene inneholder. Dette bør Vinmonopolet også innføre! Etter å ha lest på sikkert 200 viner, kom en av de faste ansatte ved Alko Nuorgam bort til meg for å høre om hvilke planer jeg hadde i dag – de er vant med at jeg holder på med diverse eksperiment. Jeg sa at jeg ville ha rødviner laget med en drue fra et land. Samme hvilket land. Hun fant da raskt frem fire ulike chilenske endrueviner til meg. De ansatte på Alko Nuorgam er også dyktige! At Chile ble første rødvinsland ut for meg, er derfor helt tilfeldig.

De druene den hyggelige damen på Alko plukket ut til meg var disse:

Malbec:

«Malbec er en rødvinsdrue som tidligere var svært utbredt i Bordeaux. Nå er det Argentine og Cahors i Frankrike som er de viktigste dyrkningsområdene.» Kilde: malbec – Store norske leksikon (snl.no)

«Rødvinsdrue som dyrkes mye i Bordeaux-regionen, California, Australia og New Zealand, men er kanskje mest kjent i viner fra Argentina. Argentinsk vin av Malbec får mye snerp, med aroma av mørke bær, krydder og blomster. Brukes også i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon.» Kilde: Vindrueleksikon | Vi kan vin (vinskolan.com)

Andre navn på Malbec:

«Malbec antas det at har sitt opphav i nordlige Burgund og synonymet druen har i mange deler av de tredve departementene hvor den dyrkes i Frankrike, tyder nettopp på dette. Den kalles her auxerrois. Også cot er ett vanlig synonym. I Bordeaux brukes navnet malbec på vestsiden og pressac enkelte steder på østsiden.» Kilde: Malbec | Magasinet Vin&Brennevin (vinbrennevin.no)

Cabernet Sauvignon:

«Cabernet sauvignon er en rødvinsdrue som dyrkes i mange land, men utmerker seg best i litt kjølig klima og mager jord som i Frankrike, Italia og delvis i California. Druen har sitt opphav i Bordeaux i Frankrike, hvor den gjerne blandes med andre druetyper for å gi mer balanse og komplekse viner. » Kilde: Cabernet sauvignon – Wikipedia

«Cabernet sauvignon er en fransk rødvinsdrue som opprinnelig er en krysning av rødvinsdruen cabernet franc og hvitvinsdruen sauvignon blanc. Druen cabernet sauvignon har tykt skal, den er rik på fargestoffer og tanniner. Dette gir viner som er godt egnet for lagring. Aromaer fra cabernet sauvignon er solbær, sedertre, sigar boks og tobakk.»Kilde: Cabernet Sauvignon | Rødvinsdrue fra Frankrike | Tax-free.no

Andre navn på Cabernet Sauvignon:

Bouchet, Bouche, Vidure og Sauvignon Rouge.

Syrah:

«Syrah er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes spesielt i Rhône-regionen. Den gir kraftige viner med forholdsvis høye verdier av syre. Druen kalles syrah i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada, Australia og Sør-Afrika er druen kjent under navnet Shiraz. Druen dyrkes også i regionen Languedoc-Roussillon i Sør-Frankrike og i land utenfor Europa, først og fremst Australia.

Når syrah er best, smaker og lukter den av nelliker, fioler og eksotiske blomster, med alderen utvikler den en smak av lær, sjokolade og tobakk. I Australia er vinene ofte kraftigere, men smakene er mykere, med toner av søt lakris og brent gummi. De har ofte mer smak av frukt, som kirsebær og svarte vinbær.I Sør-Afrika forekommer både fransk stil og australsk stil på syrah-vinene. Ofte staves de også etter karakteren: «syrah» om vinen er i fransk stil, «shiraz» om vinen er av australsk stil.» Kilde: Syrah – Wikipedia

Andre navn på Syrah:

Shiraz og Hermitage

Pinot Noir:

«Pinot noir, eller Spätburgunder på tysk, er en blå vindrue. Den benyttes først og fremst i produksjon av rødvin. Pinot noir kommer opprinnelig fra Burgunderdistriktet i Frankrike. Den er Cote d’Ors store drue med særegen duft, smak og struktur. Den gir ofte lette viner med mindre karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Den har imidlertid gitt svært gode resultater i California og New Zealand. Pinot noir regnes som en mer krevende drue å dyrke og kan være nokså utsatt for edelråte og sykdommer. Druen benyttes også som en viktig basis i champagne, og den inneholder lite tannin. Dette gjør at den ikke egner seg så godt til lagring, selv om det finnes unntak fra denne regelen. Kilde: Pinot noir – Wikipedia

Andre navn på Pinot Noir:

Spätburgunder

Jeg har skrevet om hver vin på Instagramsiden til Polmak Vinklubb, så sjekk ut @polmakvinklubb på Instagram – følg oss også gjerne <3

Fire veldig ulike druer, men også med likheter.

Når man skal lære noe om vin, så må man blindsmake. Jeg var alene hjemme, men kan ingenting om chilenske viner, så satt dem bare i en sokk og skjenket meg selv halvveis i blinde. Da dette var første gangen jeg blindsmakte på rødviner, så visste jeg ikke helt hva jeg skulle lukte og smake etter. Jeg klarte da bare å kjenne igjen Pinot Noir. Jeg syntes at Pinot Noir og Cabernet Sauvignon hadde noen likheter, mens Malbec og Syrah på en måte liknet litt, samtidig ikke. Det som var likt var at de begge er kraftige rødviner.

Jeg smakte på vinene gjennom uka, og tok en siste blindsmaking i dag igjen. Da var mamma hjemme og kom og skjenket til meg.

Vinene hadde da vært åpne i kjøleskap i en uke. Det jeg fant ut først var at Pinot Noir hadde mistet mye av sine særegenheter. Malbec var også endret. Cabernet Sauvignon og Syrah kjente jeg igjen med engang. På blindsmaking av hvite viner bruker jeg kjenne igjen druene bare på lukt, når det gjelder røde viner, så må jeg bruke begge sansene, både lukt og smak. Jeg klarte altså Syrah lett, Cabernet Sauvignon også. Det var Pinot Noir og Malbec som ble forvekslet. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort for en uke siden. Men hvem vet. Har hvert fall lært tre ting etter mange blindsmakinger:

  1. Vinene må ha riktig temperatur. Heller for varme, enn for kalde
  2. Vinene endrer smak når de står åpne, eller for lenge i glass. Du bør derfor ha blindsmaking samme dag eller dagen etter at du åpner flaskene. Ta gjerne to blindsmakinger, to dager etter hverandre.
  3. Blindsmaking er utrolig gøy og lærerikt, men jeg synes rødviner er vanskeligere enn hvitviner.

Kan uansett trygt anbefale alle disse fire rødvinene, veldig gode alle sammen. Min favorittdrue av disse fire er nok likevel Cabernet Sauvignon. Den er utrolig bæraktig og fruktig, samtidig passe fyldig, mye av dette synes jeg ofte forsvinner når druen blandes med andre.

Disse fire vinene koster tilsammen 53,05 euro, noe som slett ikke er verst for en fin og interessant vinerfaring og vinopplevelse 🙂

Har allerede vært på Vinmonopolet i Kirkenes og fått god hjelp til å plukke ut to nye land, og nye viner, så følg med, følg med 🙂

Har også blitt spurt om å ta vinsmakinger på vårt lokale utested i Tana – er det noe interesse for det?

I tillegg skal hele Polmak Vinklubb samles snart til blindsmaking – krysser fingre og tær for at ikke korona setter stopper for dette <3

Stiftelsesmøte i Polmak Vinklubb

Etter at jeg var au-pair i Frankrike på 90-tallet og bodde på et vinslott i Entre-Deux-Mers i Bordeaux distriktet, så har jeg hatt lyst til å bli med i en vinklubb. Nå var det på tide, og selvgjort er som oftest velgjort.

Jeg trommet derfor sammen en 10 venner og innkalte til stiftelsesmøte i Polmak Vinklubb i går.

Mer generell info om Polmak Vinklubb ser dere på siden «Polmak Vinklubb» her på bloggen.

Som seg hør og bør når man feirer store ting, så var champagne første prøvesmaking 🙂

Jeg elsker champagne!

Bordet var dekket med corona-avstand, men likevel klart for en hyggelig kveld.

For å varme opp medlemmene fikk de servert lillesøsteren til champagne, nemlig Crémant. Dette var en Crémant som er laget på 100% Pinot Noir druer. Jeg tenkte at det var viktig å holde seg til champagne-druene, siden champagne var det egentlige tema.

Denne Crémanten heter: Delorme Crémant de Bourgogne Rosé Brut og du kan lese mer om denne her:

https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Delorme-Cr%C3%A9mant-de-Bourgogne-Ros%C3%A9-Brut/p/1282201

Bildene over vitner om den gode stemningen.

Kveldens hovedgjester var fire ulike champagner. Selvsagt svært tørre champagner. Vil ikke ha noe sukker for å skjule den fantastiske karakteren og smaken.

Tema var champagne og de ulike druene champagne lages av.

Champagne nr.1 var laget av 100% Pinot Meunier-drue og het Moutardier Meunier Brut Nature 2011. Du kan lese mer om denne her: https://www.vinmonopolet.no/Producenter/Moutardier/Moutardier-Meunier-Brut-Nature-2011/p/5462701

Champagne nr.2 var laget av 100% Pinot Noir-drue og het André Clouet V6 Expérience. Du kan lese mer om denne her: https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Andr%C3%A9-Clouet-V6-Exp%C3%A9rience/p/10901901

Champagne nr.3 var laget av 100% Chardonnay-drue og het Launois Veuve Clemence Grand Cru Brut. Du kan lese mer om denne her: https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Launois-Veuve-Clemence-Grand-Cru-Brut/p/2835101

Champagne nr.4 skulle være en blanding av alle tre, men pga. en liten feilbestilling ble det denne 25% Chardonnay og 75% Pinot Noir og het Camille Savès Carte d’Or Grand Cru Brut. Du kan lese mer om denne her: https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Camille-Sav%C3%A8s-Carte-d%27Or-Grand-Cru-Brut/p/4446201

Vi smakte en og en, og diskusjonen gikk livlig rundt bordet. Veldig lærerikt å sammenlikne de ulike druene. Personlig falt jeg for nr.1, da den hadde mer kraftig smak. De fleste derimot gikk for den tradisjonelle Blanc de blanc, som er laget av 100% Chardonnay.

Alle var enige om at det ble en verdig og lærerik start for Polmak Vinklubb. Når alle skal ha fire glass hver + vannglass, så ble det faktisk 50 glass som skulle vaskes opp 😉

I senere blogger skal vi også komme med en anmeldelse av hver vin!

Vi ønsker også flere vininteresserte venner til klubben. Alle som har interesse for vin kan melde seg inn. Ingen forkunnskaper er nødvendig, bare du er interessert i å lære. Kan du en del du vil dele med oss andre, er det selvsagt supert.

Meld din interesse til meg og betalt medlemskontingent. Medlemskontingenten koster kr 100 per år, per person og betales inn på konto 4612 36 78206. Når medlemskapet er betalt, så får du tilgang til en lukket Facebook-gruppe. Der kan du komme med ideer til neste prøvesmaking, og diskutere med de andre medlemmene. Alle som deltar på prøvesmakingene er også med å spleiser på vinen på hver smaking. Pga. korona kan vi selvsagt ikke samle så mange av gangen nå, men det kommer en dag…

BLI MED – VIN ER KULTUR, GEOGRAFI, SAMHOLD OG SMAK – MASSE SMAK 🙂