Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer Vini Veri hjem til deg ;)

Her helt nord i landet ser vi ikke noe til vinmesser og har også et svært, svært begrenset utvalg av vinbarer – for å si det mildt…..

Det kan derfor bli vanskelig å få mengdetrening, noe man trenger uansett hva man vil bli god på. Så vil nok mange si at mengdetrening med å smake vin, neppe kan være det verste man blir utsatt for…. Vi blir riktignok utsatt for «mengdetrening» når vi ser alle bildene på Instagram av alle andre vinkontoer som er på diverse vinmesser, men det blir liksom ikke helt det samme…..

Kan ikke du komme til vinmessen, så kommer vinmessen hjem til deg…. 15 viner fra importør Vini Veri AS skulle smakes, og notater skulle lages.

Det var strenge krav for å få delta fra Polmak Vinklubb, så kun de med WSET eksamen fikk være med – det er nøyaktig to stykker – meg selv og Ragnhild Lautz.

Vi ga «streng» beskjed om at vi kan til å være brutalt ærlige, og med vinene i hus gikk vi i gang.

Det var fem hvitviner, seks rødviner, to musserende og to dessertviner som skulle smakes.

Dette er hvitvinene vi smakte.

Dette er rødvinene vi smakte.

Dette er de to musserende vi smakte.

Dette var de to dessertvinene vi smakte.

For at ikke blogginnlegget skal bli milelangt, så skal jeg skrive litt om de vinene vi så absolutt kan anbefale og hvorfor.

Vigneti Massa Terra Piccolo Derthona 2021

Dette er en hvitvin fra Italia, laget på den for meg ukjente druen Timorasso. Spennende! Vinen har aroma av sitron, gule epler, litt fersken, grønn urt og brøddeig med M+ intensitet. I munnen finner vi sitron, gule epler, honningmelon, litt sitrusskall, gul grapefrukt, litt grønne epler og ananas. M+ intensitet.
Den er tørr, har M+ syre, lengde og kropp og 13% alkohol.
Vinen har veldig god balanse og vil passe godt til stekt kylling, laks, rød fisk generelt og kveite med urter. Et meget godt og allsidig kjøp! I tillegg blir mest sannsynlig du også kjent med en ny drue 🙂

Manincor Réserve della Contessa 2022

Her snakker vi italiensk hvitvin med stor H!
Den har en nydelig aroma av sitron, fersken, eple, krem, litt brent smør, ananas, mango, litt nøtt og urt. Høy intensitet.
Munnen følger nesten, men litt mer utpreget solmoden sitron i munnen. Høy intensitet her også.
Vinen er tørr, meget godt balansert og med lang ettersmak. Den har høy syre og 13% alkohol, begge meget godt integrert.
En svært god vin som har mange lag av frukt med høy konsentrasjon, samtidig som den er kremete og behagelig å drikke. Den passer derfor som aperitiff i tillegg til mat som laks, stekt kylling og skalldyr. Vinen er en blend av 60% Pinot Bianco, 30% Chardonnay og 10% Sauvignon Blanc. Og det er nok en genistrek og blende inn litt Sauvignon Blanc her for å få litt grønn og crispy touch!

Har du ikke prøvd denne vinen, så er det jammen på tide!

Briziarelli Montefalco Rosso 2020

En god italiensk rødvin med aroma av mørke bær, krydder, lakris og med hint av kanel. Smak av mørke bær, blåbær og litt lakris.
Den er tørr med medium syre, høye tanniner og medium lengde. Høy alkohol med 14%, men denne er godt integrert.
Uten mat og drikke duger helten ikke, så etter smakingen hadde vi lammestek som vi testet alle rødvinene mot. Denne var den beste til lammesteken.
Et trygt valg, som nok vil falle i smak hos mange.

Briziarelli Montefalco Rosso 2020 – nydelig til lammestek – kr 282,30 – 86 poeng.
Rosa saftig lammestek med ovnsbakte rotgrønnsaker, helstekte poteter, nyrørte tyttebær og en saus med løk, rødvin, sjyen fra steken og en liten dæsj portvin. Nam! Stek steken til den har en kjernetemperatur på 55 grader, og la den hvile på benken innpakket i folie, i litt over 1 time – da blir den saftig!

Manincor Réserve del Conte 2020

Her har vi en god italiensk rødvin med nydelige røde frukter. Aroma av bringebær, jordbær, morell, blåbær med hint av vanilje.
Smak av godt solmodne bringebær og jordbær, blåbær, noen krydder, vanilje, nellik og paprika. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med medium syre, alkohol (13%) og kropp. M+ lengde. Den har veldig god balanse og kompleksitet.
En nydelig rødvin som passer til svin, kylling og kanskje også kokt torsk.

Manincor Réserve del Conte 2020- en veldig god rødvin fra en solid produsent – kr 320,20 – 89-90 poeng (vi strides litt 😉 )

Linaje Garsea Selected Harvest 2021

Her får vi en nydelig spansk rødvin fra Ribera del Duero til en meget bra pris.
Den har aroma av mørke skogsbær, blåbær, vanilje, bjørnebær og pepper. I munnen følger den nesen med ettersmak av vanilje. M+ intensitet både i nese og munn.
Vinen er tørr med høy syre, M+ tanniner og lengde. Alkoholen er høy med 14%. Både syre, fat og tanniner er godt integrert.
Denne passer nesten til alle typer kjøtt, men kanskje spesielt storfe. Den passet helt greit til lammesteken også, men var kanskje i kraftigste laget.

Linaje Garsea Selected Harvest 2021 – mye vin for pengene – 90 poeng.

«Champagne, champagne. I love those little bubbles» – Jeg elsker champagne! Og denne ble en favoritt.

Fam. Delouvin Meunier Perpetuel

Deilig aroma av røde epler, sitron, brioche, Cognac, kalk og litt rips. Høy intensitet.
Smaken følger nesa, men mindre Cognac i smak. M+ intensitet.
M+ syre, medium alkohol med 12%. Lang ettersmak.

Denne champagnen er laget på Solera metoden, der man blander flere årganger. Soleraen ble startet i 1992 og vinen inneholder mer enn 20 årganger. 5 år i kjeller. Dette er en meget god champagne til denne prisen, fordi champagne er blitt dyrt. Det er også veldig artig at denne er laget av 100% Pinot Meunier. De fleste champagner er en blend av Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay, der Meunier ofte spiller siste fiolin. Jeg har smakt noen champagner av Pinot Meunier nå, og jeg må si at jeg liker det godt! Dette blir uten tvil den nye huschampagnen!

Denne vil nok også de som mener champagne er for skarpt, like godt!
Den er såpass kraftig i smak at den nok kan tåle både kokt reinkjøtt, røkt reinkjøtt og selvsagt fårikål! Passer nok også godt til diverse sjømat.
Jeg foreslår at du river i og serverer fårikål med champagne neste søndag 😉

Sist, men ikke minst så skal vi til en dessertvin! Å for en vin!!!

Manincor Le Petit 2019

Bare den gylne fargen gjør meg lykkelig!
Aroma av tørket aprikos, fersken, honning og mango. Smaken følger nesen, men smaker enda mer enn den lukter. Og den lukter mye! Den har en fantastisk kompleksitet og balanse mellom M+ syre, lav alkohol med 8,5% og fruktkonsentrasjon. Det er vel egentlig unødvendig å si det, men lengden er laaaaaang. Dette er en helt fantastisk vin som har likheter med både isvin og Sauternes/Tokaji, og smaker som en blanding. Den er laget av botrytisinfiserte druer (råtne druer på godt norsk 😉 ), noe som tørker druene ut, slik at sukkerinnholdet er høyt og druesaften svært konsentrert.
2019 var et meget godt år for denne vinen, men volumet var lavt, så derav prisen på hele 643,40 for 37,5 cl. Det er dyre dråper, men til en spesiell anledning, så er det så verdt det! En opplevelse!

Den passet utmerket til dessert med multer med krem av fløte og Sæterrømme (selvsagt fra TINE). Kremen er smakt til med limeskall og saft. Den passet også godt til ost!

Samlet sett må vi si at Vini Veri AS har mange gode viner. De har også et bredt utvalg!

Vi må også trekke frem Manincor som imponerer som produsent, og anbefaler vinene deres på det sterkeste. Vingården ligger i Alto Adige/Südtirol på grensen mot Østerrike og har en 400 år lang historie. Biodynamisk vinproduksjon.

Vinmesse hjemme er absolutt å anbefale! Så får du sjansen – grip den! Eneste ulempen er alle glassene som må vaskes etterpå…..

Som vanlig har jeg litt glass å vaske – begynner å bli profesjonell 😉

Etter en fin lørdag med privat vinmesse, så kan man gå ut dagen derpå og ta bilder av fargene høsten gir oss.

Vi har skrevet fullstendige smaksnotater av alle vinene vi smakte. Vil du ha de tilsendt, så send en e-post til kristin_rajala@hotmail.com – deler gjerne!

Chablis smaking – fokus på kvalitetshierarkiet.

Klar for ny blindsmaking i Polmak Vinklubb.

Tema denne gangen var Chablis, og kvalitetshierarkiet der. Vi visste alle hvilke viner vi hadde i glassene, men ikke hvilken vin som var plassert hvor.

Vi skulle dermed smake en Petit Chablis, Chablis, Chablis Premier Cru og Chablis Grand Cru. Alle fra produsenten Dom. Laroche.

Vindistriktet Chablis ligger helt nord i Burgund, nærmere Champagne enn Burgund, så langt nord i Frankrike. Hvis noen er i tvil, så er Chablis alltid laget på druen Chardonnay

Vinene vi smakte var:

Laroche Petit Chablis 2021

Varenummer: 3041301

Laroche Chablis 2021

Varenummer: 668001

Dom. Laroche Chablis Premier Cru Les

Varenummer: 11311901

Laroche Chablis Grand Cru Les Blanchots 2020

Varenummer: 5150101

Testen ble dessverre litt ødelagt med at vi med engang oppdaget at den ene vinen var ødelagt. All frukten var borte. Den luktet litt papp kombinert med fjøs, mest mot fjøs. Smaken var dominert av syre uten frukt, med en litt fæl ettersmak. Vi tror det er brettanomyces som er en gjærsopp, som gir volatile smaker til vinen. Det kan også være at vinen er korket, kalt TCA (Trichloroanisole). Korkfeil kan stamme fra mikroorganismer som får tilgang til klorforbindelser, og lager da et aromastoff som påvirker lukt og smak i vinen. Dette kan være fra selve korken, men også fra eikefat eller andre ting brukt i produksjonen av vin, derfor kan også viner med skrukorker ha korkfeil. Jeg har tidligere smakt akkurat samme vin, og da smakte den ikke slik.

Vi måtte derfor ta den ut av testen og sto da igjen med tre viner. Av disse tre plukket jeg raskt ut Grand Cruen. Denne var helt klart mer kompleks, og hadde mer fylde og munnfølelse enn de to andre. Den luktet klassisk av sitron og grønt eple, men også noe mineralsk, samt helt klar lukt av nøtt. Smakten fulgte nesen, men mineraliteten og saltsmaken kommer mer fram. Mer fyldig munnfølelse gjør også vinen, som har høy syre, mer behagelig å drikke. Denne kunne enda vært lagret lenge, men er nå snart drukket opp….

Så gjensto å skille Petit Chablis fra Chablis. Begge er like på smak og lukt, og hadde klassiske lukt av eple og sitron. Smaken fulgte nesen. Det var også noe mineralsk over begge. Det som skilte dem var at Chablisen var bitte litt mer mineralsk, og i tillegg hadde litt lukt av brent smør. Full pott med andre ord. Når man nå klarer kjenne forskjell på kvalitet, så kan man lettere rettferdiggjøre det å kjøpe dyrere viner 😉

Siden vi allerede hadde åpnet fire flasker, så hadde jeg to andre flasker klar for å kunne sammenlikne. Dette var to hvite sentralburgundere.

Disse to var:

Rijckaert Meursault Blagny 1er Cru Vielles Vignes 2018

Varenummer: 13337501

Girardin Bourgogne Terroir Noble Chardonnay 2020

Varenummer: 1049901

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er img_0905-1-1024x768.jpg

Vi startet kvelden med et teoristrekk om Chablis, kjennetegn på jordsmonn, kjennetegn på de ulike kvalitetsnivåene, hva malo og lagring på bunnfall betyr. Vi var også innom det faktum at Chablis Grand Cru og kanskje også Premier Cru, noen ganger likner med på andre hvite burgundere, ved at de ofte fermenteres på eik, og er lagret på bunnfall.

For meg ble dette da ikke blindt, men de andre fikk da følgende beskjed fra meg. «Utfra det dere har lært i dag, hva tror dere dette er?»

De forsto raskt at dette var vin fra litt varmere områder. De var innom kaldere strøk i California, også Mâcon i Burgund, og kom ikke lenger enn det. De klarte også å forstå at vinen fra Meursault var av høyere kvalitet enn den andre. Meget bra, med andre ord.

Begge disse hvite burgunderen var veldig gode, og Girardin var en veldig god vin til den prisen. Men Meursaulten den var himmelsk! For en kompleks vin. Har tidligere smakt Chardonnay fra Mâcon fra samme produsent, dvs. Rijckaert. Den var også veldig god. Rijckaert lager vinen fra både Burgund og fra Jura, og anbefaler virkelig å følge med denne produsenten. Jeg skal helt klart kjøpe mer!

Så tilbake til Meursaulten. Vi ble alle helt forelsket. Når den fikk litt luft, så kom den virkelig frem. I nesen kjente jeg først og fremst hvite blomster, fersken, røde epler, nøtter og litt vanilje fra fat. Det er sikkert hundre andre lukter i denne også. I munnen følger den nesen, men det er litt sitron og lime også, samtidig som blomstersmaken er mer dempet. Syren er der, men mer dempet og vinen er særdeles godt integrert med lukt og smak fra fat. Trenger kanskje ikke opplyse om at denne nesten ble drukket helt opp. Berget bare en liten slamp til meg selv, så jeg fikk skrevet dette smaksnotatet. Hvis jeg skulle gitt denne vinen poeng, ville jeg gitt 91p etter Parker skalaen.

En fantastisk lærerik kveld! Det koster litt å åpne slike flasker, men jeg synes det er mer verdifullt å få åpne dem mot andre viner, så man kan sammenlikne, da lærer man mer.

Anbefaler alle vinklubber å gjøre slike smakinger!

Etter smakingen tok vi frem Mont d’Or, parmesan, Morbiere, trøffelpølse, ulike syltetøy, frukt, focaccia og annet godt, og koste oss skikkelig. Vinene fra smakingen passet kanskje ikke supergodt, men jeg hadde en del ulike typer Sauvignon Blanc, Tokaji og Sauternes, så vi smakte i vei. Var vel innom sånn ca. 15 viner i løpet av kvelden. Husk at man også lærer masse av det som ikke passer også.

Dyp konsentrasjon blant deltakerne.

Repetisjon og nærmere analyse dagen derpå 🙂

Det er gøy å holde på med vin. En kjempehyggelig kveld med gode venner, og flinke vinsmakere – synes vi selv i hvert fall.

Fra Polmak Vinklubb deltok Ragnhild Rajala Lautz, Erlend Eide, Bente Rajala Granerud og meg Kristin Rajala.

Barna våre måtte stå for merking av flasker og karafler, slik at testen ble blind for oss. Dette begynner alle tre barn etter hvert å få trening i 😉

Gleder meg til å lære enda mer i løpet av WSET level 3 kurset, som jeg nå tar gjennom Oslo Wine School. En ting er i hvert fall sikkert – holder du på med vin, så blir du ALDRI utlært!

Lammeskank hører høsten til!

Gikk tilfeldigvis innom REMA 1000 i går ettermiddag, og der lå det ferske lammeskanker og fristet. Måtte bare ta med meg noen hjem og vipps var planen for søndagsmiddagen klar.

Når man lager mat som tar litt tid, så er det hyggelig å invitere noen på middag også, så sendte melding til tre stykker, som alle takket ja.

Jeg bruker sjelden oppskrift når jeg lager mat, men ca. slik gjorde jeg det:

Skjær opp løk – jeg brukte både rødløk og gulløk. Rødløk gir en bra sødme, så synes dette passer bra til de fleste retter.

Jeg hakket også opp en fersk chili, et par gulrøtter, litt sellerirot og hvitløk.

Alt dette freste jeg i en kasserolle, en stund. Deretter helte jeg over ca. 1/2 flaske rødvin, og lot rødvinen koke inn til halv mengde. All alkoholen forsvinner da, og det er smaken, ikke alkoholen jeg er interessert i.

Deretter hadde jeg oppi to bokser med knuste tomater og en boks med cherrytomater. Bruk gode tomater, jeg brukte Petti fra Toscana 🙂 Etter dette hadde jeg oppi salt, pepper, litt sukker og tørket timian.

Deretter saltet og pepret jeg lammeskankene, brunet dem, og hadde de oppi gryta.

Satt hele gryta i stekeovnen på 180 grader, og lot det putre der 3 timer. Da så jeg at kjøttet så smått begynte å løsne fra beinet.

Jeg liker grønnsakene al dente, så hadde oppi noen gulrøtter, kålrot og sellerirot og lot den putre i stekeovnen 1 time til. Alt i samme gryte. Skrudde opp ovnen til 220 grader til jeg så at det boblet litt i gryta, da slo jeg den ned til 180 grader igjen.

Så «vipps» etter fire timer har du nydelig mat, der kjøttet er så mørt at det slipper beina og du nesten bare trenger gaffel for å spise. Jeg serverte ris til, hjemmelaget potetmos er også godt.

Til god mat, hører et lite glass god rødvin. Valget falt denne gangen på en rødvin fra Sør-Afrika, laget på druen Pinotage. Dette er en drue jeg faktisk aldri hadde smakt før. Pinotage er en krysning av den mer kjente Pinot Noir og Cinsault. Vinen var absolutt nydelig! Denne vinen trengte litt luft, så jeg dekanterte den. Dvs. at jeg helte den i en karaffel. Vinen smaker bedre da, og frukten (bær) kommer mer tydelig frem.

Lukt av mørke bær og grønne urter, samt litt godt integrert eik.

På smak var det også mørke bær og grønne urter, samt lakris og svak smak av vanilje fra eik.

Denne passet utrolig godt til maten 🙂

Som jeg skrev, så hadde jeg rødvin i maten også. Til dette brukte jeg en Pinot Noir fra New Zealand, med masse smak av røde bær. Det er ofte lurt å bruke vin i maten og til maten, som harmonerer. Det gjør disse to vinene.

I tillegg: Hvis man skal lære noe om vin, så må man sammenlikne viner direkte med hverandre.

Etter middagen helte jeg derfor opp to små glass av begge vinene, og lukte og smakte dem mot hverandre. Når jeg gjorde dette, så fikk jeg virkelig frem ulikheten mellom vinene, med mørke bær fra Pinotage og røde bær fra Pinot Noir. Artig!

Her ser dere fargeforskjellen også. Pinotage er mye mørkere enn Pinot Noir. Farge kan selvsagt også gi en indikasjon på hvilken vin du har i glasset.

Det ble mao. både en vellykket søndagsmiddag, og en lærerik vinsmaking.

Sursøt….

En person jeg kjenner vil nok mene at det er helt naturlig at Sursøta – som han kaller meg – ville lære seg mer om syre og sødme i vin… 😉

Vinmonopolet har et et hefte som heter «Bli en vinsmaker». Dette heftet finner du her: Vinklubb_Notathefte_A5_010813.pdf (vinmonopolet.no)

Som leder av Polmak vinklubb fant jeg ut at å følge dette heftet burde vært en god begynnelse. Pga. av korona har det selvsagt blitt lite vinsmaking på Polmak vinklubb, men man kan jo danne små kohorter av vinklubben. Samla derfor sammen lillesøs og dama mi og innkalte til vinsmaking.

Vi fulgte oppskriften nøye, og begynte med sukkervann og sitronvann. Vi smakte og noterte hvor på tungen vi kjente det søte og det sure. Vi dokumenterte også det meste grundig med bilder 🙂

De tre vinene vi valgte ser du presentert under her. Vi fulgte selvsagt anbefalingene og valgte vinene de hadde inne på Vinmonopolet i Kirkenes siden lillesøs hadde en planlagt tur innom der. Disse vinene var helt i ytterkantene på surt og søtt, og den halvtørre passet godt i midten 🙂

Selv om vi ikke klarte å tømme de tre flaskene, så glemt vi av steg nummer 3 som var å spytte… 😉

Det var nyttig å smake på sukkervann og sitronvann først, og vi lærte fort å kjenne igjen syren og sødmen. Vi klarte også lett å tippe sukkermengden i vinene, men det var verre å merke av friskheten på «kakestykkene», så det må vi nok lære mer om senere.

Vi avsluttet også med en blindtest, og vi klarte alle tre lett å kjenne igjen de tre ulike vinene.

Kvelden ble avsluttet med å smake vinene til ulike oster. Selv om den søte dessertvinen ikke falt i smak under selve smakingen, så passet den perfekt til osten, og erstattet syltetøy eller druer man ofte har til ost og kjeks.

Det er skikkelig artig å lære om vin, så jeg anbefaler alle å ta en titt på dette heftet til Vinmonopolet 🙂

Denne helga var det også morsdag, og jeg fikk blomster av min passelig onde stedatter Mira…. Hun har dessverre ikke så god humor…..

Min snille sønn, måtte tråkke spor til mora på en liten topptur på morsdagen. I tillegg hentet han inn ved til både Besto, tante Bente og meg <3

Kake hadde han også valgt ut på Coop Extra <3

Til min egen mor og lillesøster lagde jeg reinstek med potetmos, regnbuegulrøtter og hjemmelaget fløtesaus 🙂 Lillesøs fikk ovnsbakt kveite, da hun ikke spiser kjøtt. Heike fikk også velge middag, og det ble Grandiosa….. Med andre ord, treretters middag….;)

Alt i alt har dette vært en fin helg. Hadde ikke engang behov for verken politi, ambulanse eller brannvesen…… Helga ble derfor betraktelig bedre enn forrige helg, da jeg lå å plaska i en råk i Tanaelva….. 😉 Ble litt våt av å vasse i snøen på toppturen, men klærne måtte ikke vris opp engang…. 😉